Dette nettforumet er viet temaer relatert til kultur, politikk, vitenskap og filosofi. Vi fokuserer særlig på demokrati og menneskerettigheter, og spesielt vestens forhold til islam, men se også stikkordene i venstremargen. For en forståelse av grunnholdningen bak HonestThinking, se vårt generelle manifest. Se dessuten vårt innvandringspolitiske manifest.

De som har fremtiden bak seg

14.11.2006. Professor Thomas Hylland Eriksen er ikke snau. Han har lenge vært en av de fremste representanter i Norge for en bestemt type elite som finnes i alle europeiske land, og som litt forenklet kan sies å ha vært arkitektene bak det multikulturelle prosjektet.

Dette prosjektet har aldri har hatt bred støtte i det norske folk, var allerede i utgangspunktet uhyre dristig, og viser seg nå mer og mer som en fiasko. Som Morten A. Strøksnes skriver i Ny Tid 3. november:

Det er offisielt nå: Integreringspolitikken har feilet.

Hylland Eriksen er enkelt sagt i ferd med å bli innhentet av virkeligheten, og har snart ikke andre argumenter igjen enn de som er basert på sinnelagsetikk, men er aldeles ikke villig til å innrømme nederlaget. Og hva er det vanligste knepet å ty til når man har forårsaket problemer for folk, men ikke er voksen nok til å ta ansvar for egne feilvurderinger? Jo, man skylder på andre.

Og vi har sett en rekke indisier den siste tiden på at Hylland Eriksen og andre bevisst går inn for å legge skylden på andre for de svært alvorlige etnisk-religiøse motsetningene som nå vokser seg sterkere over hele Europa for hver dag som går. Helt konkret er Hege Storhaug fra Human Rights Service, Hans Rustad fra document.no, og undertegnede gjentatte ganger blitt fremstilt som folk som hisser opp stemningen eller på andre måter skaper motsetninger.

Hadde det bare ikke vært for innvandringsskeptikerne, så hadde det multikulturelle prosjektet gått så mye bedre, er det underforståtte budskapet. Men det kan umulig stemme. Det er bare å se til Sverige, der har man knapt hatt den type debatt både Hylland Eriksen og andre er så bekymret for. Til gjengjeld har landet enda større problemer enn Norge.

Men ordbruken skal nå trappes kraftig opp, ser det ut til, og Hylland Eriksens store artikkel i Agderposten 1. november er noe av det drøyeste hittil. Les hele vårt innlegg i Agderposten.

Hvit for å være norsk

14.11.2006. Språkrådets famøse e-post og senere språkråddirektør Sylfest Lomheims uttalelser har satt i gang et ordskifte som ikke må stoppes til tross for Språkrådets rettelse og beklagelse. Dette skriver Arezo Naghavian, tidligere fotballtrener i Holmlia Sportsklubb, i et innlegg i Aftenposten i dag.

Norsk Folkehjelps ubehjelpelige generalsekretær

12.11.2006. I en kronikk i Dagbladet 11. november går Norsk Folkehjelps generalsekretær Finn Erik Thoresen friskt ut mot det han mener er en bekymringsfull utvikling hva angår debattklimaet i Norge. Ingress og innledning lyder slik:

Fiendtlige holdninger overfor innbyggere med mørk hudfarge er blitt legitime, advarer Norsk Folkehjelps generalsekretær. I høst har Hege Storhaug fått åpen mikrofon i media med sine dommedagsprofetier knyttet til muslimer i Norge. Det er blitt legitimt blant mange, også intellektuelle, å vise økt skepsis til muslimer og forherlige vestlige verdier. Vårt anliggende er hvordan den endeløse hamringen på muslimer bidrar sterkt til fiendtliggjøring og rasisme.

Javel, tonen er satt, vi skjønner hvor Thoresen vil. Hver eneste setning i ovenstående sitat kunne ha vært gjort til gjenstand for problematiserende analyse (les dem gjerne om igjen, og tenk nøye over hva som sies), men vi nøyer oss med en liten titt på denne:

Det er blitt legitimt blant mange, også intellektuelle, å […] forherlige vestlige verdier.

Thoresen mener formodentlig at det ikke burde ha vært ”legitimt å forherlige vestlige verdier”. Nå er ”forherlige” selvsagt et litt vel sterkt ord, og derfor en smule tendensiøst fra Thoresens side, men mener han på ramme alvor at det heller ikke skulle være legitimt å forsvare vestlige verdier, eller argumentere for at det er en rekke sider ved våre vestlige verdier som vi for all del ikke bør kaste vrak på? Vi synes han burde gjøre rede for hvor han selv står i forhold til vestlige verdier, og har skrevet en kommentar til hans kronikk.

Angsten for kritikk

12.11.2006. Enhver som har tilgang på Klassekampen for lørdag 11. november bør få med seg Jon Hustads kommentarartikkel Angsten for kritikk (side 14). Det er bare å ta av seg hatten, for her leverer Hustad kommentarjournalistikk av en kaliber vi gjerne skulle ha sett mer av i norsk presse.

Med utgangspunkt i Jon Elsters kronikk i Aftenposten 2/11 skriver Hustad, etter noen innledende bemerkninger, følgende:

Men kva skjer i etterkant av Elsters innlegg, som vart trykt i ein forkorta versjon i Aftenposten den 2. november? Får vi ein diskusjon om manglande kritiske sans i norsk akademia? Nei, vi får indignerte lesarinnlegg i Aftenposten retta mot stråmenn.

Et av innleggene kommer fra Jorunn Økland, førsteamanuensis, Universitetet i Sheffield. Vi festet oss særlig ved at Eivind Røssaak, stipendiat ved Universitetet i Oslo, som har skrevet bøker om bl.a. fransk filosofi, litteratur, film og kunst, skrev følgende i ett av de innleggene Hustad sikter til:

Det å skjære alle over én kam, som Elster gjør, er helt absurd. Hvilket vitenskapssyn er det som gjør Elster i stand til å komme med slike useriøse generaliseringer? Han kommer med ett belegg for sin påstand i kronikken, nemlig den kontroversielle boken av fysikerne Alan Sokal og Jean Bricmont.

Sokal og Bricmont gjennomgikk bruken av naturvitenskapelig terminologi i enkelte tekster av de nevnte franske tenkerne, og kom frem til at den enkelte steder var basert på misforståelser. Dette er en legitim kritikk, men ...

Som enhver som klikker på den lenken vi har lagt inn i ovenstående sitat vil kunne forvisse seg om, er det ikke snakk om at de aktuelle tenkerne har kommet i skade for skrive ting som "enkelte steder var basert på misforståelser", slik Røssaak formulerer det. Dette er helt åpenbart langt mer alvorlig enn som så.

Og det faktum at ikke bare redaktøren av det prestisjetunge, postmodernistiske, amerikanske tidskriftet Social Text, men også Julia Kristeva (i følge Hustad), og helt sikker mange andre også, gikk fullstendig i baret da Sokal gjennomførte sin test, taler sitt tydelige språk om hvor ille forholdene har vært. Røssaak burde holdt seg for god til å bagatellisere denslags.

Hustad fortsetter:

I går kom høgdepunktet så langt: antropologen Thomas Hylland Eriksen fortel at Jon Elster står for det same som Språkrådet og genetikaren Richard Dawkins. I Eriksens verd tyder dette fundamentalisme og rigiditet. Ikkje på eit einaste punkt prøver Eriksen å vise at Elster deler synspunkt med Språkrådet eller Dawkins. [...]

Dawkins på si side har gjeve ut ei bok der han gjev religionar det mest av skulda for det som går gale i verda. Boka er vulgær og full [av] overforenklingar. Eg er trygg på at Elster vil gå god for svært lite av det som står der. Elster avviser religion som ein allmenngyldig forklaringsmodell for både krig og fred.

Kva meiner så Eriksen om Elsters kritikk av samansettinga av Holberg-komiteen? Ingenting. Kva seier Eriksen om Sokals kritikk, som Elster støttar? Ingenting. Kva meiner Eriksen om påstanden om at norske akademikarar er for lite flinke til å kritisere kvarandre? Ingenting. [...]

Thomas Hylland Eriksen er ein Noregs mest omtalte og omtykte akademikarar. Med andre ord: Elster har rett, det er ròte i norsk akademia.

Våre uthevelser. Se også neste sak nedenfor, samt vår kommentar Intellektuelle posører.

Frykten for pluralismen

12.11.2006. Thomas Hylland Eriksen har en kronikk i Aftenposten 10. november der han kaster seg på den pågående debatten om intellektuelle posører med mere. Hylland Eriksen skriver:

Kanskje er det Eisenstadts pluralisme som er vanskelig å svelge for Elster, det er vanskelig å si. Når det gjelder "franske obskurantister" som Kristeva og Derrida, er det Elsters syn at de er tåkefyrster og sjarlataner.

Dette er ikke nye synspunkter, hverken fra Elster eller andre som tilhører samme kunnskapstradisjon. For dem er det et vesentlig mål for både filosofi og vitenskap å oppnå størst mulig presisjon, logisk konsistens og entydighet.

HonestThinking kommenterer: Selvsagt er det situasjoner der man ikke kan oppnå høy grad av presisjon, logisk konsistens og entydighet, og det finnes sikkert også situasjoner der andre ting bør ha høyere prioritet enn de nevnte egenskapene. Men som en hovedregel burde vel presisjon og logisk konsistens være bra, eller hva?

Hylland Eriksen skriver mot slutten av sin kronikk:

Det finnes minst to typer intellektuelle "spill" i den akademiske verden. Det ene spillet søker enkelhet og klarhet; det andre søker nyanserikdom og kompleksitet. Innenfor det analytiske spillet finnes det sanne svar på alle spørsmål det kan forskes på, fortrinnsvis ett svar pr. spørsmål.

Innenfor det fortolkende spillet kan det finnes mange svar. Hvilke spørsmål som stilles kan være viktigere enn hvilke svar som gis, og hvordan man sier det er like viktig som hva man sier. [...]

Hva skyldes denne trangen etter entydighet og faste grenser? Kanskje etterspørselen etter enkle svar på kompliserte spørsmål har vokst proporsjonalt med omgivelsenes tiltagende kompleksitet?

Så det finnes altså to grøfter å falle i. Den ene grøften handler om at man insisterer på klare og enkle svar der virkeligheten er mer kompleks enn hva svarene kan oppfange. Greit, vi er enige med Hylland Eriksen så langt. Men den andre grøften handler om at man bruker sin intellektuelle kraft på å vanskeliggjøre og tåkelegge forhold som egentlig ikke er fullt så kompliserte som man vil ha det til.

Dette siste er en uting, helt uavhengig av om Dawkins eller andre har det med å gå i den første grøften rett som det er. Det er dette Elster, slik vi oppfatter ham, har kritisert. Og den kritikken er høyst berettiget. Hylland Eriksens kronikk lykkes ikke i å rokke ved dette.

Se også Angsten for kritikk, samt vår kommentar Intellektuelle posører.

Negeren og nordmannen

12.11.2006. Det er den siste tiden blitt sparket igang nok en debatt om ord og ordbruk. Ved å ta utgangspunkt i Knut Olav Åmås sin kommentarartikkel Negeren og nordmannen, samt Kven bestemmer over orda?, av Sylfest Lomheim, direktør i Språkrådet, og så følge lenker videre derfra (som finnes under "Les også"), får man med det viktigste som har stått i Aftenposten.

HonestThinking kommenterer: Vi har blandede følelser i forhold til denne typen debatter. På den ene siden skjønner vi godt at ord er viktige, at det betyr mye for dem det gjelder hva slags betegnelser som brukes om dem, og vi er enige med Lomheim i at vanlig folkeskikk tilsier at man unngår ord og uttrykk som er sårende eller på andre måter oppfattes som negative av dem som omtales.

På den annen side blir vi sittende igjen med en følelse av at vi nå nok en gang skal oppleve at deler språket blir tatt fra oss, ved at ord og uttrykk som tidligere var helt ok, nå plutselig blir ubrukelige.

For en stund siden var det ordet neger det gjaldt. I motsetning til ordet nigger, som blir brukt for å såre, krenke og stigmatisere afro-amerikanere, er neger i utgangspunktet et nøytralt ord som betyr svart. Men, av grunner vi bare delvis forstår, ble det plutselig til at dette skulle være et negativt ladet ord.

Det er bare å se til USA, så forstår man hvorfor dette ikke bare er enkelt. NIgger har altså alltid vært et skjellsord, men negro var tidligere ok. Så ble ble det også galt, og man har i tur og orden brukt ord som afro-american/african-american, blacks, people of color, americans of african descent, osv. Det ser ut til at alle nye ord og uttrykk som blir tatt i bruk for å erstatte de som er blitt stemplet som uakseptable (politisk ukorrekte), selv blir uakseptable etter en tid, så da må man finne på noe nytt. Og slik fortsetter det. Er dette virkelig ønskelig?

I Storbritannia ser man noe lignende. Før var asian et greit ord for folk fra (visse deler av) Asia. Slik er det visst ikke lenger. Man blir sittende igjen med en følelse av at det er noe som ikke stemmer.

Her hjemme i Norge har vi i løpet av de siste tiårene opplevd at ordene kvinnfolk, homo og homse er blitt "tatt tilbake" av dem det gjelder. Alle ordene hadde i sin tid en viss odiøs klang, men henholdsvis kvinnebevegelsen (i generell forstand) og de homofiles organisasjoner valgte en strategi som gikk ut på å gjøre disse ordene gangbare, derfor gikk man inn for å bruke disse ordene om seg selv, og da selvsagt med et positivt fortegn. Det tok, så vidt vi kan huske, ikke lang tid før den kampen var vunnet.

Så da kan man jo lure: Hvorfor er det ingen mennesker bosatt i Norge, men som i historisk tid utvandret fra Afrika, som står frem i media og sier noe slikt som "jeg er neger og stolt av det"? Muligens er det gode grunner til man ikke valgte en slik strategi, vi vet ikke, og det er uansett ikke vår oppgave å fortelle de menneskene det gjelder hvordan saken skal håndteres. Men vi lurer altså på hvor denne runddansen skal ende.

Neger var ok for noen år siden. Svart var en gei betegnelse i går, er det fortsatt ok i dag? Hvor lenge vil det vare? Hva blir det neste ordet? Og når det neste ordet også er brukt opp, hva skal vi da finne på?

Etter vår mening burde noen for lengst ha stått frem og sagt noe a la følgende:

Cut the crap! Vi trenger presise ord og uttrykk som beskriver den virkeligheten vi alle lever i. Neger har hittil vært en nøytral betegnelse på en person med negroide trekk, og normann har hittil vært en kurant betegnelse på en etnisk norsk person. Det vil være en fordel om det kan fortsette å være slik, og derfor bør alle som har et ansvar for å påvirke hvordan språket forvaltes og brukes i det daglige (hvilket jo i det lange  løp avgjør ordenes valør og betydning), ikke minst media, bruke ordene på denne måten.

Slik vi oppfatter situasjonen, var det noe slikt Lomheim forsøkte å gjøre. Vi synes det er både trist og unødvendig at Åmås og andre valgte å sable ham ned. Hva har man egentlig oppnådd med det?

Og nå er det altså begrepet nordmann som skal til pers. Mens ordet neger har vært unngått her på HonestThinking (av nøyaktig samme grunn som Lomheim anfører i Aftenposten), så har vi mange ganger brukt ordene nordmann eller nordmenn. Vår forståelse har hele tiden vært at nordmenn er betegnelsen på en etnisk gruppe, og at nordmann brukes om folk som er medlemmer av denne gruppen (i utvidet forstand har nordmann vært brukt om enhver som har norsk statsborgerskap).

På samme måte som pakistaner, iraker eller somalier er betegnelser på folk som tilhører andre etniske grupper (og norsk-pakistaner, norsk-iraker eller norsk-somalier er betegnelse på folk som bor i Norge men har røtter i de aktuelle landene). Vi har forøvrig ikke registrert at noen vil frata disse retten til å omtale seg selv med ovennevnte ord, og dermed implisitt ekskludere alle andre fra sin egen etniske gruppe.

At en slik begrepsbruk skulle være tvilsomt, stigmatiserende eller unødig ekskluderende, er ikke innlysende. Så sent som oktober 2006 var det nok heller ikke så veldig mange som oppfattet dette som problematisk, men noen få store oppslag i media har altså snudd dette på hodet i løpet av få dager. I seg selv en meget interessant observasjon hva angår medias innflytelse, men vi føler oss ikke ovebevist om at Norge er blitt et bedre land å bo i på grunn av den "språklige uviklingen" som brått og plutselig har funnet sted.

Religion og ytringsfrihet

København: Seminar i Landtingssalen på Christiansborg

12.11.2006. Nordboerne tror at ytringsfrihet og religionsfrihet er faste størrelser, fordi de vokste frem av deres egen historie. De virker selvinnlysende. Men det er de ikke. I møte med en annen religion blir de plutselig til noe helt annet. Da kan rettighetene brukes til å kvele andres frihet.

Denne erkjennelsen ligger snublende nær når man tenker etter, men sitter likevel langt inne. Hvorfor? Fordi vi kjenner en uvilje mot å erkjenne at det flerkulturelle samfunnet rommer dype konflikter. Vi vil helst leve i fred med naboen, og holder kjeft.

Men det kan vi ikke hvis vi vil bevare freden på litt lengre sikt. Dette skriver document.no.

Nye nyanser om Nederland

12.11.2006. Vi har flere ganger den siste tiden skrevet om de økende problemene i Nederland, som har fått mer enn 100 000 etniske nederlendere til å forlate landet hvert år de siste årene.

For to dager siden kom Expatica med en reportasje som forteller at det ligger an til ny rekord i år, med mer enn 130 000. Om vi forstår reportasjen riktig, er det imidlertid også slik at en del etniske nederlendere kommer hjem igjen:

The number of former Dutch emigrants returning to their country of birth is also growing.

Dette hører altså også med til bildet. Se forøvrig Spiegel-reportasjen More and More Leave Germany Behind.

Buddhistene flykter fra muslimsk-dominerte Syd-Tailand

11.11.2006. Hele den buddhistiske befolkningen fra to landsbyer i den muslimsk-dominerte Yala-provinsen i Syd-Tailand, har nå forlatt sine hjem og flyktet fra regionen. Årsaken er at buddhistene er særlig utsatt for trakkasering og forfølgelse fra den islamistiske opprørsbevegelsen, som har drept mer enn 1700 personer siden opprøret skjøt fart i januar 2004. Les mer i Adnkronos International.

Vill vest på Metroen i Paris

10.11.2006. For kort tid siden opplevde passasjerene på Metroen i Paris at 100 "ungdommer" fra de "vanskelige forstedene" gjennomførte et godt organisert masseran. Mange flyktet i panikk, og politiet måtte stenge av Chateau-Rouge-stasjonen.

HonestThinking kommenterer: Dette er kanskje ikke så oppsiktsvekkende, og vi kommer nok til å høre flere og verre historiere fra Paris enn dette (med mindre de blir holdt skjult). Det var, etter det vi kjenner til, tross alt ingen som ble drept, påtent eller mishandlet denne gangen.

Det som imidlertid er oppsiktsvekkende, er at MSM (mainstream media), med unntak av Le Parisien, har unnlatt å rapportere om saken. Det sier ganske mye om hvor fortvilet situasjonen er i Frankrike, og om hvor underkuet franskmenn er blitt.

Rasismen gror i Europa

09.11.2006. Det multikulturelle eksperimentets fiasko viser seg på mange måter, blant annet ved at det får rasismen til å gro over alt i Europa, på kryss og tvers av ulike etniske skillelinjer. "Intellektuelle" som har gått rundt og innbilt seg at rasisme kun var noe som hvite utøvde mot svarte, har problemer med å orientere seg i terrenget (ref Dagbladets kommentator som tilsynelatende var overrasket over å oppdage at det kan finnes sterke motsetninger mellom f.eks. pakistanere og somaliere).

Vi anbefaler at man merker seg historien om den 15 år gamle skolegutten som ble bortført i Pollokshields, knivstukket og senere påtent i mars 2004. Den døde kroppen ble senere funnet øst i Glasgow, og han var da stukket med kniv 13 ganger. 70 prosent av kroppen var brannskadet.

Han ble torturert og drept ene og alene fordi han var hvit. En av gjerningsmennene viste fingeren til retten i går. Se omtale på VG Nett.

Innvandringen og fremtidens Norge

09.11.2006. I 1999 stakk den ledende danske professoren i demografi Poul Chr Mathiessen, hull på den multikulturelle byllen da han formulerte disse i dag historiske setningene:

«Aldri tidligere har en innvandring som den nåværende medført så historiske og revolusjonerende skred i befolkningens sammensetning (...) Den aktuelle innvandringen vil endre Danmark for alltid (...) Ved utgangen av dette årtusenet er nasjonen i ferd med å skifte avgjørende karakter. I løpet av få årtier vil danskene opphøre med å være en ensartet befolkning med røtter i samme religion, kultur, språk, tradisjoner og verdinormer (...) Innvandringen (...) får noen konsekvenser som ingen synes å ville diskutere, men som vil ramme midt i den danske befolkningens kultur, religion og levevis». (Jyllands-Posten 29.8 1999).

To år senere måtte sosialdemokratene forlate regjeringskontorene grunnet den feilslåtte multikulturelle ideologien og masseinnvandringen. Folkets tillit til venstresiden var filleristet i tusen biter og de konservative tok over skuta som mer og mer liknet en Titanic. Les Hege Storhaugs kronikk i BT.

Nederland mot stupet

09.11.2006. Det interessante med det som skjer i Nederland om dagen, er at dette scenariet hittil har tilhørt fremtiden. Derfor kunne det neglisjeres. Nå er det dokumenterbar virkelighet: Nederlendere vil bort. En tredel vil flytte hvis de kan. Det er sjokkerende tall.

Statistikere og forståsegpåere kan tolke tallene: Det er komplekse årsaker bak utflyttingen. Sikkert. Men hovedtendensen er klar og temmelig entydig. Det er de sosiale, kulturelle, religiøse, politiske og kriminelle problemene som tilsammen får folk til å forlate landet sitt. De gjør det neppe med lett hjerte.

Vokterne av norsk offentlighet har holdt disse opplysningene borte fra folket, og kommer sikkert til å fortsette med det, selv om tvilen har begynt å melde seg. Hos noen fører dette pardoksalt nok til grove beskyldninger mot de som forsøker å skape en åpen debatt. Les mer på document.no. Se også Historien om to land.

Eurabia-koden

06.11.2006. Den jødiske forfatteren Bat Ye'or har lenge nytt anerkjennelse som en historiker spesialisert på islamsk ekspansjonisme og dhimmi-borgerskap. Det er likevel først med hennes siste bok, Eurabia:The Euro-Arab Axis (Fairleigh Dickinson University Press, 2005), at Bat Ye'or er blitt et kjent navn for brede lag av offentligheten.

Eurabia handler om den sivilisatoriske forvandlingen av Europa (den vestlige sivilisasjonens moder) fra å være et kontinent med en judeo-kristen kulturforankring til å bli et kulturelt og politisk anheng til den arabisk-muslimske verden. Det nye Europa, Eurabia, er fundamentalt anti-kristelig, anti-amerikansk og antisemittisk.

At en slik sivilisatorisk forvandling faktisk er iferd med å finne sted, lar seg neppe avvise kategorisk. Men det som gjør Ye'ors bok spesiell og kontroversiell, er at hun mener å kunne belegge at denne forvandlingen representerer en villet utvikling. Nærmere bestemt, en utvikling som er villet og planlagt av EUs politiske lederskap og byråkrater, og drevet frem av politiske beslutninger som har vært trygt skjermet fra vanlige demokratiske prosesser.

En ren konspirasjonsteori, uten faktisk belegg? Neppe! Bat Ye'ors Eurabia anfører et vell av dokumentasjon for at helt grunnleggende betingelser for eurabiseringen av Europa ble konsipert og besluttet innenfor rammene av et bestemt samarbeidsforum for EU og Den arabiske liga, nemlig The Euro-Arab Dialogue.

Grovt beskrevet er Ye'ors tese denne, at araberstatene gikk med på å oppheve olje-embargoen av 1973 samt garantere fremtidig leveranse av olje til Europa, mot at EU forpliktet seg til å (1) importere arbeidskraft fra de samme landene, dette gjennom avtaler om immigrasjon, fribevegelse og familiegjenforening, (2) legge forholdene til rette for islamsk religionsutfoldelse i Europa, (3) lansere holdningsskapende tiltak for å fremme et positivt bilde av arabisk kultur, bl.a. ved å inkorporere undervisning om Europas "kulturelle gjeld" til islam i skoleverket og ved å fjerne henvisning til "negative" historiske hendelser, (4) støtte Den arabiske ligas samtlige krav knyttet til Palestinakonflikten.

I sum er resultatet av denne utviklingen, ifølge Ye'or, at Europa forkaster sin egen kultur og underkaster seg araberstatene. Og i praksis er resultatet av dette at Europa nå er på vei bort fra den trans-atlantiske alliansen med USA, forråder Europas jøder og Israel, alt mens Europa selv inntar rollen som dhimmi-borger i islams hus.

Eurabia er ingen lettvint pamflett; det er et 384-siders verk med nitidig dokumentasjon. Men den som vil spare seg arbeidet med å lese hele boken, har nå et alternativ. Den internasjonalt kjente, norske bloggeren Fjordman har skrevet en meget grundig bloggpost/artikkel der han, foruten å oppsummere sentrale deler av Ye'ors egen forskning, bl.a. tilbyr leseren hyperlenker til en del av den dokumentasjonen Ye'or bygger på, herunder ofisielle EU-dokumenter som trekker opp retningslinjene for en politisk utvikling som tar sikte på å gjøre Europa, det arabiske Nord-Afrika og Midtøsten til en kulturell, politisk og økonomisk enhet!

Fjordman har skrevet et norsk, innledende resymé til den aktuelle artikkelen. Selve artikkelen bærer tittelen The Eurabia Code. Anbefalt lesning!

Amerika blir stående alene

05.11.2006. Journalisten og skribenten Mark Steyn, mannen bak must-read-artikkelen It's the Demography, Stupid, har kommet med en ny bok med den megetsigende tittelen America Alone - the end of the world as we know it. Se omtale av saken på vår engelske forside.

Blanke løgner - skitne sannheter

HonestThinking svarer Sultan i Klassekampen

04.11.2006 (oppdatert 05.11.2006). Shoaib Sultan kommenterte 28/10 debatten mellom Walid al-Kubaisi og HonestThinking. Vårt svar sto på trykk i Klassekampen lørdag 4/11. Sultan har ment at vi leker med ilden når vi hevder at etnisitet er en viktig faktor i samfunnet. Vårt svar avsluttes slik:

Saken er den at virkeligheten ikke ser ut slik en rekke forståsegpåere forsøker å få den til å se ut, og det er på tide å foreta en realitetsorientering. De som skaper problemer på dette området, er ikke oss som slår alarm. De som virkelig leker med ilden, er de som foretrekker blanke løgner fremfor skitne sannheter.

I vårt KK-innlegg har vi med to forkortede sitater. Disse gjengis her i sin helhet:

• Definisjon av etnisk gruppe (Store Norske Leksikon fra Aschehoug og Gyldendal).
• Staten og folket (drøftelse av disse begrepene hentet fra boken "Statsforfatningen i Norge ", 10. utgave av Johs. Andenæs ved Arne Fliflet, Universitetsforlaget 2006).

NB: Uttrykket "Blanke løgner - skitne sannheter" er hentet fra tittelen på en bok av Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud.

Intellektuelle posører

03.11.2006 (utvidet og omarbeidet 04.11.2006). Vi ble begeistret da vi 2/11 leste kronikken i Aftenposten av Jon Elster, Professor ved Collège de France, Paris. Den handler nemlig om manglende redelighet blant visse "intellektuelle", noe som her i Norge viser seg ved at den nyopprettede Holberg-prisen allerede nå er i hardt vær.

HonestThinking kommenterer: Holberg-prisens dalende troverdighet henger dels sammen med at folk i bedømmelseskomiteen har habilitetsproblemer i forhold til to av de tre vinnere som hittil er kåret (prisen ble første gang utdelt i 2004), og henger dels sammen med at minst en av pristildelingene er en ren skandale bedømt i forhold til generelle kriterier for hva som kan kalles forskning. Vi siterer fra Elsters kronikk:

Tildelingen til Kristeva var spesielt skandaløs. Det er en åpen hemmelighet at mye franskinspirert forskning innenfor humaniora nærmest kommer i kategorien tull. Også i Norge har det vært adskillig av dette. Når jeg leser en bok eller artikkel og støter på en positiv henvisning til Kristeva, Derrida, Deleuze, Lacan, Irigaray osv. stopper jeg å lese. Alan Sokal og Jean Bricmont ga i sin bok "Intellectual Impostures" ugjendrivelig belegg for at disse keiserne var nakne.

Da Kristeva fikk Holberg-prisen sendte jeg en kopi av boken til statsminister Kjell Magne Bondevik, slik at han kunne se hva slags tull han hadde gått god for i sine offentlige uttalelser.

Og man kan jo lure på om Bondevik, en politiker som bare helt unntaksvis nedverdiger seg til å svare på konkrete utfordringer eller delta i vanlig debatt om problemer han selv er medskyldig i, har tatt seg bryet med å lese den boken han fikk tilsendt fra Elster. Vi tviler, for om Bondevik hadde lest den, og dessuten skjønt det som står der, da burde det ha begynt å demre for ham at ikke minst hans eget parti KrF, som har forandret seg dramatisk under hans ledelse, etterhvert har blitt blant de fremste representanter i norsk politikk (sammen med særlig SV) for den type intellektuell uredelighet og moralsk hykleri som Sokal og Bricmont stiller ut til spott og spe.

Se også følgende to kommentarer i Aftenposten: Holberg-prisen er død og Franske sjarlataner, samt den hos document.no.

Og for dem som ikke er klar over det: Når Sokal og Bricmont i følge Elster har gitt "ugjendrivelig belegg" for at en del "intellektuelle" i virkeligheten ikke er noe annet enn sjarlataner, så henger det blant annet sammen med at Sokal bestemte seg for å sette et prestisjetungt "fagtidsskrift" på en aldri så liten prøve. Han gjorde dette ved å sende inn en artikkel som han hadde kokt ihop ved å benytte den type sjargong og politisk korrekt svada som alltid slår an i slike kretser, samtidig som han også la inn en del komplett nonsens, og som enhver oppegående redaktør eller fagfelle ville være nødt til å oppdage. Men artikkelen ble antatt og publisert, hvilket jo beviser akkurat det som skulle bevises.

Richard Dawkins forteller følgende om hva som skjedde:

As is now rather well known, in 1996 Sokal submitted to the American journal Social Text a paper called ‘Transgressing the Boundaries: towards a transformative hermeneutics of quantum gravity.’ From start to finish the paper was nonsense. It was a carefully crafted parody of postmodern metatwaddle. Sokal was inspired to do this by Paul Gross and Normal Levitt’s Higher Superstition: the academic left and its quarrels with science (Johns Hopkins, 1994), an important book which deserves to become as well known in Britain as it already is in America. Hardly able to believe what he read in this book, Sokal followed up the references to postmodern literature, and found that Gross and Levitt did not exaggerate. He resolved to do something about it. In Gary Kamiya’s words:

Anyone who has spent much time wading through the pious, obscurantist, jargon-filled cant that now passes for ‘advanced’ thought in the humanities knew it was bound to happen sooner or later: some clever academic, armed with the not-so-secret passwords (‘hermeneutics,’ ‘transgressive,’ ‘Lacanian,’ ‘hegemony,’ to name but a few) would write a completely bogus paper, submit it to an au courant journal, and have it accepted . . . Sokal’s piece uses all the right terms. It cites all the best people. It whacks sinners (white men, the ‘real world’), applauds the virtuous (women, general metaphysical lunacy) . . . And it is complete, unadulterated bullshit – a fact that somehow escaped the attention of the high-powered editors of Social Text, who must now be experiencing that queasy sensation that afflicted the Trojans the morning after they pulled that nice big gift horse into their city.

Sokal’s paper must have seemed a gift to the editors because this was a physicist saying all the right-on things they wanted to hear, attacking the ‘post-Enlightenment hegemony’ and such uncool notions as the existence of the real world. They didn’t know that Sokal had also crammed his paper with egregious scientific howlers, of a kind that any referee with an undergraduate degree in physics would instantly have detected. It was sent to no such referee. The editors, Andrew Ross and others, were satisfied that its ideology conformed to their own, and were perhaps flattered by references to their own works. This ignominious piece of editing rightly earned them the 1996 Ig Nobel Prize for literature.

Og vi anbefaler selfølgelig (nok en gang) at enhver som ikke har tatt seg tid til det, leser Richard Dawkins legendariske (og meget morsomme) anmeldelse av Sokal og Bricmonts bok i sin helhet. Vi tar med ytterligere et sitat fra Dawkins:

Suppose you are an intellectual impostor with nothing to say, but with strong ambitions to succeed in academic life, collect a coterie of reverent disciples and have students around the world anoint your pages with respectful yellow highlighter. What kind of literary style would you cultivate? Not a lucid one, surely, for clarity would expose your lack of content. The chances are that you would produce something like the following:

We can clearly see that there is no bi-univocal correspondence between linear signifying links or archi-writing, depending on the author, and this multireferential, multi-dimensional machinic catalysis. The symmetry of scale, the transversality, the pathic non-discursive character of their expansion: all these dimensions remove us from the logic of the excluded middle and reinforce us in our dismissal of the ontological binarism we criticised previously.

Så skulle man kanskje tro at dette kun dreier seg om uskyldig sjarlateneri blant livsfjerne akademikere som spiller sine spill og klapper hverandre på skuldrene. Men slik er det ikke. Dette er dessverre blodig alvor, og det er nettopp inflytelsen fra intellektuelle posører som Kristeva, Derrida, Deleuze, Lacan og Irigaray (som listes opp i Elsters kronikk) som gjør at hele den vestlige sivilisasjon står i fare for å kollapse i vårt århundre.

Det er neppe noen tilfeldighet at nettopp Frankrike, som ser ut til å ha den høyeste produksjonen av denne typen "intellektuelle", ligger godt an til å kunne bli det første EU-landet som rives i filler av borgerkrig. Tanker teller!

Velstand og nasjonal IQ

04.11.2006. Hva kommer det av at noen land gjør det dårlig hele tiden, mens andre gjør det bra, og kommer raskt til hektene etter et evt tilbakeslag? Og hva kommer det av at visse folkegrupper har det med å falle utenfor nesten samme hvilket samfunn de lever i?

Årsakene er utvilsomt sammensatte og det foreligger neppe noen enkel og grei fasit. Psykolog Rolf Marvin Bøe Lindgren skriver om dette i forskning.no 3. november:

Dagens Næringsliv presenterte over ei forside at «nasjonal IQ» kan forklare nasjonale forskjeller i entreprenørskap. Det kan det ikke.

Ifølge Dagens Næringslivs kilder, professor Lars Kolvereid og doktorgradsstudent Evgueni Vinogradov, kan "nasjonal IQ" forklare nasjonale forskjeller i entreprenørskap.

Basert på den irske psykologiprofessoren Richard Lynn og den finske professoren i statsvitenskap Tatu Vanhanen, hevder de at forskjeller i nasjonal IQ kan forklare hvorfor kinesere gjør det godt som entreprenører og afrikanere gjør det dårlig. Det kan det ikke.

HonestThinking kommenterer: Det har i mange år vært internasjonal debatt om denne typen problemstillinger, og emnet har dukket opp noen ganger i norske medier hittil i år. Hva DN måtte ha skrevet, og som Lindgren altså argumenterer imot, kjenner vi ikke til, men vi har i hvert fall registrert følgende innspill tidligere i 2006:

• Rasen(de). Innlegg i Dagbladet 06.08.2006, av Stein Aabø.
• Intelligens og rare mennesker. Innlegg i Dagbladet 05.08.2006, av Rolf Lindgren.
• Rasen avgjør medisin. Reportasje i Aftenposten 04.08.2006.
• Raselære. Kommentarartikkel, forskning.no 05.01.2006, av Erik Tunstad, redaktør.

Wikipedia har omtale av IQ and the Wealth of Nations (den boken DN-oppslaget bygde på, og som Lindgren kritiserer ovenfor) samt Race Differences in Intelligence. Disse to wiki-sidene gir igjen en rekke ytterligere referanser. For å se begge siders argumenter i denne debatten, kan man for eksempel ta en titt på nedenstående artikler (de to første argumenterer for at raser egentlig ikke finnes, men kun er en sosial konstruksjon, mens de to siste argumenterer for det motsatte synet):

• Ethnicity, Race, and a Possible Humanity. By Arash Abizadeh. World Order 33.1 (2001): 23-34. Neither ethnicity nor race is genealogically or biologically determined; they are both social constructs. Shared genealogy cannot by itself determine ethnicity or race because one must arbitrarily choose which genealogical line to trace and how far back to locate the first ancestor. Similarly, shared biology must be arbitrarily fixed by picking out which particular traits are the relevant markers of difference. Racial categories are thus produced sociopolitically, via power-relations and social practices that offend human dignity. The transformation of these practices requires a positive anticipatory undertaking, centred on a vision of the oneness of humanity, that addresses the political, economic, and spiritual dynamics of racial production.
• What is Race?. By Ian F. Haney Lopez. When some people use the "race" they attach a biological meaning, still others use "race" as a socially constructed concept. It is clear that even though race does not have a biological meaning, it does have a social meaning which has been legally constructed.
• Studies contradict view that race doesn’t exist. By World Science. Racial differences among people are real, new studies suggest, contradicting claims by some of the world’s leading scientists and scientific institutions that race doesn’t exist. These experts had said race is merely a “social construct,” or a creation of society’s collective imagination. But the new studies, some of which come from Stanford University in Stanford, Calif., suggest that the way people classify themselves by race reflects real and clear genetic differences among them.
• Lynn's Race Differences in Intelligence: PC Won't Make Them Go Away. By Steve Sailer. Ever since the publication of Richard Lynn and Tatu Vanhanen's IQ and the Wealth of Nations more than four years ago, I've been beating the drums about how hugely important is their finding of a high correlation (r = 0.73) between average national per capita GDP and average national IQ.

Oppfordring til våre lesere: Vi er takknemlige for tips om kvalitetsartikler fra begge sider av denne debatten.

Tvang har tvunget mang en tvinger

04.11.2006. Gülay Kutal, landstyremedlem i SV, leder av SVs etniske likestillingsutvalg, hadde 2/11 et innlegg i Aftenposten der hun argumenterer i mot 21-årsregelen for henteekteskap. Hennes hovedpoeng er at "tvang kan ikke bekjempes med tvang". Men hun møter seg selv i døren når hun skriver:

Tvang forekommer i en god del religiøse sekter i Norge. Det faller ikke staten inn å introdusere spesielle lover for mennesker som sliter med tvang i disse miljøene. Tvang er ulovlig. Loven må gjelde alle! Staten må fortsatt kriminalisere tvang, evt. øke straffen og aller viktigst: Håndheve loven.

HonestThinking kommenterer: Om vi forstår Kutal riktig, mener hun at visse former for tvang faktisk bør kriminaliseres og rettsforfølges, mens hun altså klart gir uttrykk for at tvangsekteskap ikke kan forebygges på denne måten.

For det første er det vanskelig å se annet enn at hun her er inkonsekvent. For det andre er det klart at hun tar feil når hun uten forbehold hevder at tvang ikke kan bekjempes med tvang.

Vi har tidligere hatt en del former for tvang i Norge som nå ikke lenger er her, eller er sterkt redusert. Det kan være flere årsaker til dette, men for noen av disse forholdene er det slik at vi ved hjelp av tvang har tvunget tvingerne til å slutte å tvinge de tvungne. Foreldres reduserte makt over sine barn er ett eksempel.

Å hevde at "tvang kan ikke bekjempes med tvang", er tom retorikk.

Ytringsfriheten utvannes

04.11.2006. Etter at det ble kjent at den tyske innvandrerpolitikeren Ekin Deligöz fra partiet De Grønne trues på livet for sin kritikk av muslimske kvinners bruk av slør og hodetørkler, har flere kjente tyskere stått frem og fortalt at også de har mottatt drapstrusler for å ha kritisert islam. Det er Magazinet som forteller både dette og følgende:

• Den syriskfødte islam-forskeren Bassam Tibi, som har bodd i Tyskland i 32 år og har preget innvandrer- og integrasjonsdebatten i landet, sier at han vil forlate Tyskland på grunn av landets ettergivende holdning overfor muslimske innvandrere.
• Den kjente kvinnesaksadvokaten Seyran Ates, som arbeider med å hjelpe innvandrerkvinner med å komme ut av tvangsekteskap eller vekk fra voldelige ektemenn, har mottatt så alvorlige trusler mot sitt liv at hun ser seg tvunget til å legge ned sitt advokatkontor.
• Forfatteren Fatma Bläser, som har skrevet om sitt tvangsekteskap, ble reddet fra en bilulykke da hennes bil ikke kunne bremse. Politiet fastslår at bremseslangene var kuttet.

HonestThinking kommenterer: Denne rapporten fra Tyskland harmonerer med tilsvarende rapporter fra andre vest-europeiske land. Radikale islamister jobber målbevisst for å få bragt alle kritikere til taushet. Man begynner med de små (her i landet blinket man som kjent ut Magazinet, og ikke f.eks. Dagbladet, som også publiserte Muhammed-karikaturer), og arbeider seg oppover. Og siden myndighetene ikke er villige til å ta de nødvendige grep, kommer stort sett all islamdebatt, og innvandringsdebatt knyttet til muslimske land, til å opphøre i Europa om ikke så alt for lenge. Dette er noe av grunnen til at det snart vil bli for sent å snu. Noen mener det er for sent allerede.

For Norges del er det lite trolig at islamistisk trakkasering kommer til å begrense seg til familien Selbekk i årene som kommer. Vi anbefaler derfor norske intellektuelle å gjøre seg opp noen refleksjoner allerede nå, om hvilken side de har tenkt å stille seg på neste gang et frittenkende eller frittalende individ i landet vårt terroriseres for sine meningers skyld.

Forfeilet integreringspolitikk?

04.11.2006: Journalist Ole Jan Larsen hadde i går en kronikk i Aftenposten, der han drøfter enkelte talende symptomer på at integereringen av muslimske minoriteter i Norge, langt på vei har feilet.

HonestThinking kommenterer: Larsens kronikk er god for så vidt som den gir en interesant tilstandsbeskrivelse av enkelte av integreringens mest feilslåtte sider. Imidlertid stusser vi over at Larsen later til å mene at dette hovedsaklig er myndighetenes feil. -- Er myndighetenes støtte til leksehjelp for somaliske jenter en årsak til at muslimske fundamentalister forsøker å hindre jentene i å få en skikkelig skolegang? -- Myndighetene våre har riktignok vært ekstremt naive og feige med hensyn til visse overordnede problemstillinger knyttet til innvandring og hele det multikulturelle eksperimentet, og slik sett bærer de et enormt tungt ansvar for tingenes begredelige tilstand. Men vi kan ikke skjønne at det er myndighetenes skyld at mange islamister aktivt arbeider for å hindre at muslimer i Norge blir for sterkt preget av norske og vestlige verdier. Derimot er det myndighetenes skyld at de, tilsynelatende, nekter å ta inn over seg at det er slik det forholder seg.

Nilens grums

03.11.2006. En meningsmåling som nylig er foretatt av egyptiske myndigheter, viser at 60% av et tilfeldig utvalg på 1000 egyptere betrakter Danmark som en "fiendtlig" stat, mens 37% anser landet som "svært fiendlig". Dette melder Gulf-News.com.

Muslimer suspendert ved De Gaulle-flyplassen

02.11.2006. 72 muslimske ansatte ved Charles de Gaulle-flyplassen utenfor Paris, er suspendert. Etter lengre tids spaning av 122 mistenkte, er de 72 muslimene fratatt sikkerhetsklareringen som kreves for å arbeide ved flyplassen. Ifølge franske myndigheter, har de suspenderte arbeiderne enten frekventert militante islamistiske moskéer, hatt kontakt med lederskikkelser i Al-Qaida elller i enkelte tilfeller til og med besøkt islamistiske terrortreningslæire i Pakistan.

Rundt 17 000 av 83 000 arbeiderne ved Charles de Gaulle, er muslimer.

Saken er ofret små notiser i Dagbladet og Aftenposten i dag, men ble slått stort opp i International Herald Tribune.

HonestThinking kommenterer: Denne saken er både trist og opprørende, og illustrerer en livsfarlig dynamikk som vi tror kommer til å gjøre seg stadig sterkere gjeldende i europeisk terrorsimebekjempelse. På den ene siden kommer sikkerhetshensyn til å tvinge frem overvåkning og andre sikkerhetstiltak rettet mot islamistiske miljøer, med påfølgende arrestasjoner eller andre sanksjoner rettet mot radikale islamister. På den annen side vil dette da bidra til å underminere tilliten mellom ulike grupper i samfunnet, samt styrke muslimers følelse av å være allmennt forfulgt eller stigmatisert, hvilket igjen bidrar til radikaliseringen av muslimsk ungdom. Hvordan i all verden skal vi klare å bryte denne onde sirkelen?

Syria smugler våpen til Libanon

02.11.2006. FNs spesialutsending til Midtøsten, Terje Rød-Larsen, sier at Syria fortsetter å smugle våpen inn i Libanon. Rapporter fra libaneserne sier at det er vanskelig å kontrollere grensen mot regimet i øst. Dette melder Norge I Dag.

HonestThinking kommenterer: Det lå i kortene fra første stund at FN-resolusjon 1701 først og fremst kom i stand for å få stanset Israels krigføring i det sørlige Libanon, og altså slett ikke for å avvæpne Hizbollah, slik resolusjonsteksten gir inntrykk av. Til det er FN-mandatet altfor svakt. Dermed går det nå slik både HonestThinking og andre advarte om i tiden da denne "fredsavtalen" ble forhandlet frem: FNs nærvær i det sørlige Libanon kommer kun til å fungere som et menneskelig skjold for Hizbollahs gjennopprustning -- til glede for despotene i Damaskus og Teheran.

Den flyttende hollender

01.11.2006 (oppdatert samme dag). Klassekampens journalist Jon Hustad har i dagens avis en kommentarartikkel om hollendernes flukt fra sitt eget land. Ingressen lyder slik: "Få stadar er multikulturalismen meir død enn i Nederland".

Hustad forteller hvordan han gjennom mange år har pleid vennskap med en del nederlendere og blitt glad i kulturen og landet deres. Noen av hans bekjente er i ferd med å bli pensjonister, men de planlegger å forlate landet sitt:

«Eg ynskjer ikkje å verte gamal i Nederland», som ein av dei sa. «Noreg ligg heldigvis ein generasjon etter oss», la han til. Ein annan av dei synte til meiningsmålingar som viste at ein tredjedel av nederlendarane vil emigrere om det let seg gjere.

Bakgrunnen er at de store byene i landet i stadig større grad blir dominert av ikke-vestlige innvandrere.

Eg spurte om det ikkje var mogleg å få til ei endring. Dei svarte at dei ikkje trudde det. Og same kva, dei ynskte ikkje nokon dramatisk ny politikk. Det ville berre leie til ekstreme konfliktar, meinte dei.

Statistikken syner at dei ikkje er åleine. Nederland er det fyrste landet i Vest-Europa sidan andre verdskrigen som faktisk har fått ein nedgang i folkesetnaden. Milepålen vart passert i april 2005. Nederland er òg det fyrste landet i Vest-Europa sidan 1960-talet som har fått oppleve at utvandringa er større enn innvandringa. Det skjedde i 2003. Og utviklinga berre akselerer, syner statistikken frå Centraal Bureau voor de Statistiek. [Se også artikkel om emnet i The Brussels Journal]

I 2004 flytta 110.235 ut (langt dei fleste er etniske nederlendarar) medan 94.019 flytta inn (brorparten ved familieforeining frå den tredje verda). I 2005 var tala høvesvis 119.275 og 92.297. Så langt i 2006 ( per august) har 25.904 fleire utvandra enn innvandra. [...]

Ein kan meine mykje om desse tala. Men at dei er dramatiske, kan det vere liten tvil om. [...]

Men fakta ligg der, utvandringa berre aukar. Og det er altså dei mest ressurssterke som dreg. Få nederlendarar snakkar i dag om gleda ved det multikulturelle samfunnet.

HonestThinking kommenterer: Svært mange nederlendere har altså resignert allerede. De har gitt opp håpet om at det skal kunne gå an å snu den negative utviklingen. Det betyr at Nederland er på vei mot stupet i aksellererende tempo. Hva kommer det av at så mange norske politikere tilsynelatende stiller seg likegyldige til dette?

"Nederland er òg det fyrste landet i Vest-Europa sidan 1960-talet som har fått oppleve at utvandringa er større enn innvandringa", skriver Hustad. Men Nederland blir neppe det siste.

Arkiv over tidligere norske forsider

• oktober 2006 (del II)
• oktober 2006 (del I)
• september 2006 (del II)
• september 2006 (del I)
• august 2006
• juli 2006
• juni 2006
• mai 2006 (del II)
• mai 2006 (del I)
• april 2006
• mars 2006
• februar 2006
• januar 2006
• desember 2005
• november 2005
• ultimo september - primo november 2005
• tredje kvartal 2005
• første halvår 2005
  

Se også vårt arkiv fra 2002 - 2004.

Einiges Material ist auf Deutsch zugänglich gemacht worden.

Some material has been made available in English.

Sitat

"Danmark og Holland var inntil nylig kjent som de mest progressive og liberale landene i Europa. Karnevalet er definitivt over begge steder."

Kommentator Morten A. Strøksnes i Stavanger Aftenblad 14.10.2006 i anmeldelsen av Hege Storhaugs bok Men størst av alt er friheten

"Jeg husker fremdeles at det som drev meg til å fortsette å kritisere islam, er et mareritt om Norges framtid som jeg så i horisonten. Dette så jeg etter å ha lest den internasjonale islamistiske bevegelsens planer om framtiden: Jeg leste deres litteratur og fikk innsikt i deres planer og ideologier. Jeg følte at den islamistiske bevegelsen likner på en hær av zombier som marsjerer fra middelalderen, i rad og rekke, sakte, men sikkert, og målet er å overta makten i verden, og i Europa."

Walid al-Kubaisi
Agderposten 05.10.2006

"Det ubehagelige, men ubestridelige faktum, er at Europas islamisering er i ferd med å gjøre kontinentets storbyer mye farligere for homofile – punktum."

Bruce Bawer
HRS-artikkel om Homovold 25.09.2006

"Før eller senere vil høyresida innse at 'innvandrerspørsmålet' ikke kan løses på annet vis enn gjennom inklusjon"

Bendik Wold, kommentarartikkel i
Klassekampen, 07.10.2006

"Det er j... viktig å tilføre politikk litt konsekvensetikk"

KK-redaktør Bjørgulv Braanen
intervjuet i Minerva Nr 03 2006

"Tidas mest overvurderte problem er (nesten) kommet til Norge. [...] Og hysteriet vil øke ytterligere. [...] Og hva er årsaken til maset? En håndfull terrorangrep de siste åra. De er forferdelige og dramatiske, men sannsynligvis et av vår tids mer ubetydelige problemer. [...] De som ser at dette egentlig er en boble, finner det stort sett greiest å holde kjeft."

Stipendiat og forsker Paul Bjerke
under overskriften 'Terror' i Klassekampen 28.09.2006

"Iran er et stabilt land med like rasjonelle ledere som i de fleste andre land."

Bjørgulv Braanen på lederplass i Klassekampen 16.09.2006.

"De siste tjue årene er sannsynligvis de mest framgangsrike i menneskehetens historie. For verden går framover, og framtidspessimistene tar feil"

Statsminister Jens Stoltenberg
i artikkelen 'Tro på framtiden'
i tidsskriftet Samtiden
sitert i Aftenposten 07.09.2006

"Hizbollah [...] kan [kanskje mer] sammenlignes med den amerikanske civil rights bevegelsen på 60-tallet, enn med Taliban."

Einar Kringlen, professor i psykiatri

leserinnlegg i Dagsavisen 20.08.2006

"[M]an [kan ikke] si at det ligger religiøse og kulturelle trekk til grunn for konfliktene staten Israel har med sine naboland".

Kari Vogt, religionshistoriker, intervjuet av Klassekampen 11.08.2006.

"Det er vi som kommer til å endre dere."

Mulla Krekar, intervjuet av Aftenposten 22.06.2006.

"Jeg er ikke bekymret for at [muslimene] skal bli majoritet i løpet av 50 år, for folk tilpasser seg storsamfunnet."

Lars Gule, forsker
Klassekampen, 27.05.2006

"Den tredje kategorien [jihad] er å anstrenge for at [sic] den islamske staten blir opprettet og islam får en dominerende posisjon. Hvordan denne jihad skal utføres er mer komplisert og det er denne delen av jihad som skaper debatt i dag, fordi en slik jihad kan ende opp i konfrontasjon og krig. I den siste tiden har det vært diskusjoner om hvilke metoder man kan bruke for å opprette det rettferdige samfunnet."

Saleem R. Ahmed
cand. scient. i informatikk
Jihad - et misforstått begrep
Salam, nr 3, 2005

"Hamas er det nærmeste man kommer KrF og norsk lekmannsbevegelse."

Hilde Henriksen Waage,
Førsteamanuensis, UiO.
Til Søndagsavisa 07.05.2006, i samtale med Erna Solberg og Ågot Valle

Bildet: En ekstrem islamist kommenterer europeisk innvandringspolitikk ("dere gravde deres (egen) grav - ligg i den"). Jfr hva Statsråd Jens Orback sa til svensk P1 09.11.2004 ifm et integrasjonsministermøte i Holland: "Vi ska vara öppna och generösa mot islam och muslimerna för när vi blir i minoritet kommer de att göra likadant mot oss.”

Sitat hentet fra leserbrev i Världen i Dag 27.01.2006

"Et av de mer seriøse nettstedene i denne sammenhengen er «HonestThinking.org» [...] Det mest profesjonelle islamkritiske nettstedet er «Document.no»."

Sjefredaktør Bjørgulv Braanen

Islamfrykt på nett
Klassekampen 04.04.2006.

"De intellektuelles svik er en konsekvens av den akademiske sykdommen 'poststrukturalisme', der all referanse til virkeligheten har forsvunnet til fordel for en tro på at alt handler om å dekonstruere logosentrismen og om signifikantenes frie flyt. Venstresida, som man skulle tro ville være den fremste motstander av undertrykkende obskurantisme, lider av en kronisk frykt for å bli oppfattet som rasistisk hvis de[n] kritiserer islam."

Yngve Nordgård
Klassekampen, 05.05.2006

"Democracy go to hell "

"Freedom go to hell "

Tekster på plakater i et islamistisk demonstrasjonstog i London i februar.
Avbildet i for eksempel
Time Magazine, 20.02.2006, s 22.
Die Zeit, 16.02.2006, s 47.

BBC, 05.02.2006.

"Islam vil komme tilbake til Europa som seierherre"

Imam Yusuf al-Qaradawi
Sitert av MEMRI

"De mest ambisiøse beregningene fra Statistisk sentralbyrå viser at Norge om 50 år kan ha en muslimsk minoritet på under 20 prosent. Muslimene vil altså forbli en minoritet uten avgjørende politisk makt i overskuelig framtid. Men enkelte ønsker å framstille utviklingen annerledes og fremmer absurde framtidsscenarier som skremmer."

Islam-ekspert Kari Vogt, intervjuet av
Klassekampen 25.02.2006

"Snarere finnes det øyeblikk i historien da konfrontasjon er en nødvendig forutsetning for en ærlig dialog."

Harald Stanghelle

Aftenposten, 14.02.2006

"Som alle samfunn på randen av sammenbrudd, er det fokus på dekadanse og homofili. Det siste har jeg ikke noe problem med, men det første har jeg ganske mye imot."

Kristopher Schau
Dagbladet, 02.02.2006.

"Hvis religiøse grupper bedømmer hverandre etter en slik mistenkeliggjøring har vi bare en ting å vente, krig."
Basim Ghozlan
Anmeldelse av Mark Gabriels bok Islam og terrorisme

"Sivilisasjoner dør ikke fordi de blir drept, de dør på grunn av selvmord"

Arnold J. Toynbee

Britisk historiker (1889 - 1975)

"Dagens islamistiske fundamentalisme og den arabiske baathismen er arter av den samme totalitarismen som ødela Europa i det 20. århundre."

Kjersti M. Høgestøl og Martin E. Sandbu (Liberalt Laboratorium)

Aftenposten, 28.12.2005

"Ideen om Norge må dekonstrueres."
Halvor Finess Tretvoll, Samtiden 3/2005.

"Kritikk, diskusjon og dissens er det som kan gjøre et samfunn bedre. Skarp debatt gjør at vi kan bryte med konformitet og selvsensur, som det er så mye av i det norske samfunnet"
Knut Olav Åmås, uttalelse til MSE noe før han ble debattredaktør i Aftenposten 01.01.2006.

"Tenkende mennesker spør hvilke faktorer det er som hjelper til med å skape totalitære bevegelser. En av disse faktorene er de intellektuelles forræderi"
Paul Berman, Klassekampen 16.11.2005
(artikkelen er oversatt fra engelsk, og sto opprinnelig i Samtiden 4/2005)

"[D]et er konsekvensene av politiske tiltak som bestemmer hva slags samfunn vi skal få, ikke sinnelaget hos dem som går inn for tiltakene."

Ottar Brox, innlegg i Klassekampen, 26.09.2005

"Anfindsens tallmagi ble som ventet pulverisert enkelt og greit av SSB i Klassekampen 14. juni, og forsterker min analyse i forrige innlegg"

Henrik Lunde, Antirasistisk Senter, innlegg i Klassekampen, 22.06.2005

"Oppslagene med tallmagiker Anfindsen har skapt berettiget debatt, men forhåpentligvis har trollet og sola-taktikken fungert: Det meste av den ytterpunkts-argumentasjonen er uberettiget, ja, bent fram basert på gale premisser."

Hans Petter Sjøli, kommentarartikkel med ingressen "Heller naiv enn 'realistisk'", Klassekampen, 13.07.2005

"- Hva er du aller mest redd for?

- Dogmatiske og fundamentalistiske overbevisninger."

Dag Herbjørnsrud, i kort sommer-intervju med Klassekampen, 25.07.2005

"venstresiden [...] må ta opp kampen mot fundamentalisme i både religiøse og politiske forkledninger."

Halvor Finess Tretvoll, Dagbladet 01.09.2005

"Hva skal jeg med biskoper som ikke sier noe annet enn det jeg leser i Dagbladet."

Ole Paus

"Det individuelle rasist-stempelet har sittet altfor løst hos enkelte intellektuelle, [...]"
Anja Bredal, samfunnsforsker, til Klassekampen, 23.07.2005.

"Jeg vil fortsette å kjempe for et flerkulturelt samfunn hvor alle mennesker, kulturer og språk er likeverdige."
Athar Ali, Aftenposten 27.06.2005.

Andre sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Lukker øynene for muslimske overgrep

I en uttalelse som i begynnelsen av mai 2005 ble gitt til FNs menneskerettighetskommisjon, hevder Den internasjonale humanistorganisasjonen, International Humanist and Ethical Union, at myndigheter i vestlige land lukker øynene for muslimske brudd på menneskerettighetene, særlig overfor kvinner. Organisasjonen identifiserer to hovedgrunner for denne situasjonen. (1) Et engasjement for multikulturalisme som utarter til moralsk relativisme. (2) Prinsipiell motstand mot å kritisere religioner, spesielt islam. Les talen i sin helhet (på engelsk).

Walid al-Kubaisi

Forfatteren Walid al-Kubaisi er kontroversiell, men nyter likevel bred anerkjennelse som en viktig intellektuell, muslimsk stemme i den norske debatten. Vi er meget glade for å kunne presentere noen av hans mange kronikker og artikler på våre nettsider.

NB: Du kan også bestille to av hans bøker direkte her >>>

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.