Header image  
Kultur, politikk, vitenskap, filosofi  
  [ HJEM ]
 
 
Klipp fra norsk og skandinavisk skoledebatt

 

Vi har også en egen side med lenker til relevante nettsteder. I listen nedenfor er fokus på enkeltstående kronikker og artikler, ikke på nettstedene som sådan. Se også medieklipp om ulike emner.

Nedenfor gjengis en liten del av den omfattende skoledebatten som har funnet sted i Norge de siste årene. Først kommer noen henvisninger til personer (i alfabetisk rekkefølge) som etter min vurdering har gitt spesielt viktige bidrag i den sammenheng.

 


Jon Hustad er lektor, journalist og forfatter.

 


Atle Måseide er førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø, samt medlem i Fagrådet for skole og offentlig forvalting i språkrådet.

  • Kunnskapskrisa i skolen – kva gjekk gale, kven har skylda?. Foredrag ved Skjervheimseminaret 2008.
  • Individets rettar vs. fellesskapets krav – skolens problem. Når det gjeld skolens oppsedingsoppgåve, har ein mye å lære av Aristoteles sin dygdsetikk, som m.a. handlar om tileigning av moralsk karakter, slik at ein har sjølvdisiplin til å handle adekvat i ulike moralsk relevante og problematiske situasjonar. Manglar sjølvdisiplin, manglar vilkåret for å ta ansvar for eiga læring. Gransking viser at sjølvdisiplin spelar ei langt viktigare rolle for elevanes faglege utbytte enn intelligens aleine.
  • Norsk skole i hengemyra. Skal Kunnskapsløftet lykkas, må skolen atterreisas som arenaen der krav frå samfunn til individ har sin legitime og nødvendige plass. Kronikk i Aftenposten 11.11.2008.
  • Kan læraren vinna att sin posisjon?. Om skolen skal bli bedre, må læreren vinne tilbake sin posisjon i samfunnet og i klasserommet. Det greier læreren bare i kraft av en autoritet som er saklig og ikke påtvungen, og den oppnås gjennom kunnskap. Kronikk i Aftenposten 07.02.2005.
  • Kunnskapsløysa har fått grep om skolen. Etter nivået frå vidaregåande skole og dei pedagogiske høgskolane å døme, vil ein stor del av dei lærarane vi i dag sertifiserer for arbeidet med å formidle samfunnets nødvendige kunnskapsbasis, vere ute av stand til å greia dette. Fallet i nivå blir avslørt der eksakte krav er sette for opptak til lærestadene. Kronikk i Aftenposten 27.11.2003.
  • Skolen er for viktig til å bli overlaten pedagogane. Kampen mot autoritet i skolen har lykkes til de grader at mange lærere hverken våger eller makter å opptre som autoriteter. Dermed våger de heller ikke stille krav til elevene. Virkningen er et kunnskapsforfall blant dagens unge. Bakom ligger misforståtte pedagogiske teorier, som har vært på villspor i utgangspunktet. Kronikk i Aftenposten 11.10.2003.

 


Alfred Oftedal Telhaug er skolehistoriker og førsteamanuensis (emeritus) ved NTNU.

  • Krisen i den norske skolen i historisk perspektiv. Foredrag i Vitenskapsakademiet 12. januar 2006.
  • Historieløst om helten. Hvis det finnes noen helt i den norske skolen, ja, så er det læreren. Aftenposten 13.02.2009.
  • Hva er galt med norsk skole? Den norske skolens kvalitet i et kulturelt perspektiv. Foredrag på Høgskolen i Oslo, 01.02.2008.
  • Motsetningene svekkes. Jeg lar meg gjerne belære av lederen for Norsk Lektorlag, Gro E. Paulsen, når hun i Aftenposten den 18. desember hevder at jeg har gjort organisasjonen urett i min karakteristikk av den. Innlegg i Aftenposten 28.12.2007.
  • Skolens rådville vingling. Jeg tror at vi vil stå sterkere i fremtiden om vi gjeninnfører klasserommet og klassen. Kronikk i Aftenposten 08.12.2007.
  • Skole for overklassens barn. Må man få leksehjelp fra vellykkede foreldre for å klare seg i dagens norske skole? Kronikk i Dagbladet 13.08.2007.
  • Enhetsskolen og den bløte kynismen. Det er ikke godt å skyte seg selv i foten. Jeg vet det fordi jeg har prøvd det. Derfor har jeg en viss forståelse for at venstresiden og den såkalt sosiokonstruktivistiske pedagogikken ikke vil gå inn i den evig aktuelle debatten om de private skolene med den realisme og selvransakelse som motpartens argumentasjon krever. Men jeg tror det må til. Kronikk i Klassekampen 02.01.2007.
  • Kristin Clemet som skolepolitiker. NY KURS. Kristin Clemet har etterhvert inntatt plassen som en av de fremste utdanningsministrene i vår tid. Hennes opptreden er klar, men lavmælt. Hennes forsømmelse er at hun prøver å endre den norske skolen samtidig som hun sier lite om de ideer som ligger bak, skriver artikkelforfatteren. Kronikk, Aftenposten, 31.03.2005.
  • Skoleteorier: Farvel til virkeligheten. Vår tids toneangivende pedagogisk teori har meldt seg ut av virkelighetens verden. Innlegg i Aftenposten 25.01.2005.
  • Ideene som former dagens lærere. MIDDELMÅDIGHET. De mindre vellykkede resultater i norsk skole må sees i sammenheng med den særegne ideologi som lenge har preget utdanningen av våre lærere. Ideologien bærer nå sine frukter, konstaterer artikkelforfatteren.Kronikk i Aftenposten 14.01.2005.
  • Høyres skolerevolusjon. Kronikk i Dagbladet 29.09.2004.
  • Skolen og den individuelle skyld. Hvor har den progressive pedagogikken gjort skolen bedre, og hvor har den slått feil? Alfred Oftedal Telhaug, dr. philos. og førsteamanuensis ved universitetet i Trondheim, tar opp reaksjonene etter hans tidligere kritikk mot dagens skole i Aftenpostens spalter. Elevene kan ikke utvikle seg som selvstendige og skapende mennesker uten det slitsomme arbeid med å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter, påpeker han. Kronikk i Aftenposten 25.10.2003.
  • Hvor den norske skole slår feil. Den norske skolens svikt er målbar, og den skyldes ikke først og fremst mangel på penger, men gale pedagogiske prinsipper, som har ført til giddesløshet og ettergivenhet. Fremtredende politikere og fagforeningsledere blant lærerne har mye av ansvaret, fordi de fortier dette. Kronikk i Aftenposten 20.09.2003.
  • Skolen og fiendebildet. I lektor Jon Hustads nye bok «Skolen som forsvann» skildres fiendebildet reservasjonsløst og på et hverdagsspråk som er til å forstå også for de uinnvidde. Kronikk i Dagbladet 09.09.2002.

 


  • Utdanning, ikke oppbevaring. Skal vi få en kunnskapsskole, må vi akseptere at det er forskjell på folk, og slutte å bruke videregående skole som oppbevaringsplass. Espen Andersen, Førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI.
  • Lærarens ti bod. Eg vil med disse ti boda gjere eit forsøk på å hjelpe læraren til å rette ryggen. Erik Sølvberg.
  • Dagbladet, 29.03.2006. Skal norsk skole kopiere Singapore?. Det er kritisk for realfagene i norsk skole. Men er det viktig å være verdensmester i brøkregning som 12-åring, hvis man ender opp som en ignorant nerd som knapt kan kommunisere på noe språk? spør kronikkforfatterne med henvisning til Singapore. Av Svein Sjøberg, Professor, Universitetet i Oslo.
  • Klassekampen, 04.10.2005. Ein annan veg til kunnskap. Mykje er gale i skulen, men det er for snevert å mase om kompetanse og karakterar, meiner SV-ar og skulepolitikar Snorre Valen. Han ber kritikarane lese SV sitt program før dei fyrer laus på partiet.
  • Klassekampen, 01.10.2005. Må ta makta - SV gløymer skulens samfunnsansvar, meiner Alfred Oftedal Telhaug.
  • Kronikk, Aftenposten, 27.09.2005. Norsk skole i utforbakke. Norske elever tror de er flinke, men presterer dårlig. I matematikk på 4. trinn og 8. trinn ligger vi langt under internasjonalt gjennomsnitt. I 2003 lå våre elever omtrent et helt skoleår lavere i prestasjoner i forhold til 1995! Av BJØRN LJUNGMANN.
  • Kronikk, Aftenposten, 2005.08.25. Hva er rødgrønn skolepolitikk?
    KURSENDRING. Hva blir en rødgrønn skolepolitikk? Kunnskap og målstyring à la Gudmund Hernes? Trond Giskes nedbygging av lærerrollen? SVs eksamensfrie og karakterfrie skole? SV synes ivrigst etter å få styringen, i så fall med merkbare følger. Av Professor i pedagogikk, Universitetet i Tromsø, KAARE SKAGEN.
  • Innlegg, Aftenposten, 2005.03.30. Forvirrende angrep på pedagogikk. Førsteamanuensis Atle Måseide har kommentert mitt innlegg fra slutten av januar, der jeg kommer med noen bemerkninger til en kronikk av førsteamanuensis Alfred Oftedal Telhaug, hvor han besværer seg over fire forfattere i pedagogikk som han ikke liker, og som han hevder representerer en hegemonisk ideologi som former fremtidens lærere. Av professor Karl Øyvind Jordell, p.t. University of Wisconsin, Madison.
  • Kronikk, Aftenposten, 2005.03.21. Globaliseringens eliteskoler. Globaliseringen har skapt en voksende internasjonal elite som i stor grad flytter mellom ulike land. De utgjør en ressurssterk foreldregruppe, og et nettverk av eliteskoler med sine egne internasjonale standarder tar stadig oftere vare på deres barn. En utfordring for det nasjonale skoleverket? Norsk skole ligger nede for telling. Faglige resultater er elendige. Myndighetenes autoritet er så svekket at det synes vanskelig å få gjennomført nasjonale prøver på fornuftig vis.
  • Kronikk, Aftenposten, 2005.03.02. Elevene bedre enn mange tror. Jeg vet hvordan elevene skal bli gode i norsk skriftlig, skriver Vidar Lunde. Etter 35 år i skolen er han irritert over all prøvingen som ikke fører frem til noe, fordi det ikke følges opp med nok ressurser.
  • Innlegg, Aftenposten, 2005.02.23. Vi trodde norsk skole var best i verden. Norge taper. Hvorfor vinner Finland, mens Norge taper i internasjonale skoletester? Dette undrer finnene selv seg over. Men også vi undrer oss. For vi har trodd at vi har "verdens beste skole". Da vekker det uro at skolen vår kommer til kort når det gjelder kunnskapsformidlingen.
  • Kronikk, Aftenposten, 2005.02.20. En rektor i skoledebatten. Førstehånds erfaring? Skoledebatten monopoliseres av folk som knapt nok møter elever, som forskere, journalister eller andre samfunnssynsere. Ikke et vondt ord om dem, i og for seg. Jeg har forståelse for at avstand til virkeligheten gjør det lettere å mene sterkt, skriver artikkelforfatteren.
  • Innlegg, Aftenposten, 2005.02.20. Refleksjon og skoleforståelse. Artikkelen "Norsk skole på rått spor eller ville veier?" (Aftenposten 7. januar) har vakt oppmerksomhet. Statssekretær Ole Bergesen kommenterte den i et innlegg, "Ferdigheter og dannelse går hånd i hånd" (14. januar). Vår etterfølgende replikk (21. januar) ble fulgt opp av professor Arild Pedersen ved Filosofisk institutt med innlegget: "Ureflektert om skolen" (4. februar). Begge leder etter vårt skjønn oppmerksomheten bort fra de sentrale spørsmål i vårt innlegg: Hva for slags skoleforståelse ligger til grunn for den retningen norsk skole følger i dag? Hvilke virkninger vil de tiltak som settes i verk ha? Er det en fare for at PISA-resultatene vil spore til en "teach to test"-situasjon i skolen, en intellektualisering av skolens innhold og en avvikling av viktige sider ved vår enhetsskoletradisjon?
  • Kronikk, Aftenposten, 2005.02.12. Bråk og uro bryter ned skolen. En stor utfordring for norsk skole er å få bukt med bråk og uro blant elevene. Klarer vi ikke det, kan det bli vanskelig å heve det faglige nivået, for eksempel i matematikk og naturfag. Av YNGVE RUUD, Lærer, Lørenskog.
  • Kronikk, Dagbladet, 2005.02.05. Vitenskapens usynlighet, av Dag O. Hessen Professor i biologi, UiO. DET HAR NEPPE unngått noens oppmerksomhet at naturfagenes stilling i den norske skole er svak. Dette er resultat av en langvarig utvikling med mange selvforsterkende mekanismer. På universitetet ser vi resultatet som en påfallende forskyvning av studentmassen fra realfagene til samfunnsfag, det er tomme labber på kjemi og overfylte auditorier på sosialantropologi. Tomme kjemilabber gir ikke kjemilærere. Med den stykkprisbelønning per student det legges opp til blir også dette lett en selvforsterkende prosess, og det viser at vi her står overfor en trend som ikke lar seg snu over natten.
  • Kommentar, Aftenposten, 2005.01.04. Ghettoskoler. Politikere som mener det er greit at innvandrerbarn går på skoler i Oslo uten norske klassekamerater, snakker morsmålet i skolegården og i verste fall går ut av skolen uten å kunne lese og skrive godt nok, bør ta en tur til barnas hjemland. Av WASIM K. RIAZ.
  • Kronikk, Aftenposten, 2004.12.20. Hvorfor er norske elever svake i fag og på topp i bråk? Vi skoleelever blir brukt som prøvekaniner for reformer som ikke virker, mener Sindre Skrede. Han beskriver hvordan skolehverdagen erfares av dem som selv er elever. Et særskilt plagsomt problem er de mange yngre lærere som prøver å være kamerat med elevene uten å ta klar styring. En lærer må ta ansvaret for å være sjefen og holde orden i klassen, skriver den 16 år gamle artikkelforfatteren, som går på grunnkurs i allmenne økonomiske og administrative fag ved Sotra videregående skole.
  • Kronikk, Aftenposten, 2004.01.07. Til forsvar for den nye skolen. Mennesker lærer bedre av egen erfaring enn av teoretisk læring. En slik innsikt må skolen avspeile i sin undervisning, akkurat som skolen må forholde seg til sin samtid. Dette er blant hovedtankene bak reformene i skolen. PER ØSTERUD, tidligere rektor ved Sagene lærerhøgskole og leder for Forsøksrådet for skoleverket, er i dag seniorrådgiver ved Høgskolen i Oslo. JAN JOHNSENer førsteamanuensis ved lærerutdanningen samme sted. De to har spilt en sentral rolle i å utforme skolereformene, og forsvarer dem mot kritikk.
  • Kronikk, Aftenposten, 2004.01.01. Bedre norske lærere - hvorfor og hvordan? Dagens lærerutdannelse sliter med studentenes nivå når de begynner på høyskolen og deretter deres arbeidsinnsats mens de studerer. Men Høgskolen i Oslo kommer ikke til å fire på kvalitetskravene ved lærerutdannelsen, presiserer Sissel Østberg, dekan ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Oslo.
  • Kronikk, Aftenposten, 2003.12.11. Kampen for en bedre skole synes fåfengt. I debatten om skolen snakker partene forbi hverandre. Gudmund Hernes og andre skolepolitikere før og etter ham innførte systemer og læremetoder som føltes fremmed for de fleste lærere. De umyndiggjorte lærere skal gjennomføre en pedagogikk i skolehverdagen som de fleste av dem ikke tror på. Samtidig er Kristin Clemet blitt en ineffektiv statsråd i kampen om skolen, fordi hun har lagt seg grunnleggende ut med hele lærernes yrkesgruppe. De som kan identifisere ubehaget blir ikke hørt, skriver Svein Ove Olsen , lektor i Kristiansand.
  • Kronikk, Aftenposten, 2003.11.19. Skolens forfall avspeiler samfunnets forfall. Dersom et forfall har satt inn i dagens skole, slik kritikerne hevder, er det vel snarere slik at et forfall i samfunnet rundt presser seg inn i skolen. I så fall gir skolen et avtrykk av den utvikling og den tenkning som i dag er i ferd med å bryte ned sentrale verdier i vårt samfunn, skriver SIGURD HAGA, pedagog og forsker ved Høgskolen i Oslo.
  • Kronikk, Aftenposten, 2003.11.03. Svartmaling av den nye skolen: Blink eller bomskudd? Elendighetsbeskrivelsen av norsk skole den senere tid er ensidig og mangelfull, med ensidig søkelys på kunnskap og kunnskapsoverføring, skriver artikkelforfatterne, som imøtegår kritikk særlig i Aftenposten. Per Østerud (t.v.)er seniorrådgiver ved Høgskolen i Oslo, tidligere rektor ved Sagene lærerhøgskole og leder av Forsøksrådet for skoleverket. Jan Johnsener førsteamanuensis ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo.
  • Kronikk, Aftenposten, 2003.10.20. Skolens reformpedagogikk er kommet i vanry. Den reformpedagogikk som nå er under angrep fra flere hold, har sine røtter fra 1970-tallet, da pedagogikken ble politisert. En læringspsykologisk, observerende og evaluerende tilnærming, inspirert av et helhetlig syn på skolen og elevene, bør kunne utfylle visjonene om hva den norske skole bør være, skriver Kim Helsvig, historiker og forsker ved Forum for universitetshistorie, Universitetet i Oslo.
  • Artikkel, Aftenposten, 2000.03.15. Amanuensis: - Anarki og liten arbeidsinnsats i lærerutdanningen. Anarki, vilkårlighet og en dramatisk nedgang i arbeidsinnsatsen hos studentene preger lærerutdanningen i Norge, mener førsteamanuensis Alfred Oftedal Telhaug ved Pedagogisk institutt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim.

  • Vi er ikke prøvekaniner. Dagbladet 07.04.2008. Gunn Alvhild Hovland etterlyser bedre kvalitet i undervisningen. Kunnskapsløftet holder ikke mål.
  • SV-skolen. Aftenposten 07.04.2008. Mange har prøvd å sette navn på hva som er galt med norsk skole. Etter min mening kan hele nedturen kalles for "SV-skolen". Som på alle andre områder der SV har hatt stor innflytelse, vil det bestående og fungerende gå tapt.
  • Matematikk er makt. Dag og Tid 27.03.2008. Amerikansk rekneopplæring skal endrast radikalt. På nytt skal det handla om å læra dei fire rekneartane. Målet er å halda på stormaktsstatusen til USA. Av Jon Hustad.
  • Skifter skole for å lære bedre norsk. Drammens Tidende, 14.08.2005. Familien Kazemi flytter til andre siden av Drammen for at sønnen skal få klassekamerater som er etnisk norske og lære norsk bedre. [...] -Det var ikke en eneste etnisk norsk elev i Damons klasse.
  • Stäng skolor med bara invandrare. Expressen, 14.08.2005. Stäng skolor med bara invandrarbarn. Det är fel väg att låta invandrarbarn som inte klarar svenskan läsa sitt hemspråk. Språkläraren Catharina Ringer slänger in flera brandfacklor i debatten om de försämrade svensk-kunskaperna i skolan.

 


  • Innlegg, Morgenbladet, 2005.02.11. Intellektuell verktøykasse. Flere har i den pågående skoledebatten spurt om hvorfor i all verden det er så viktig at elever lærer matematikk og naturfag. Et grundig svar på det spørsmålet gis for eksempel i Carl Sagans bok The Demon-Haunted World: Science as a candle in the dark. [...] Sagans poeng er altså at realfaglig opplæring gir folk en intellektuell verktøykasse for å avsløre svada og humbug. Men det er kanskje nettopp derfor visse intellektuelle miljøer ønsker å svekke realfagenes stilling i skoleverket ytterligere?

 


 

 

Artikler du savner i ovenstående liste? Vi kan kontaktes via epostadressen postmaster at honestThinking.org (erstatt ' at ' med '@') .