Header image  
Kultur, politikk, vitenskap, filosofi  
 

 
 
Tanker teller
 

HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi
:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

 


Ønsker å styre hvem forskerne kan uttale seg til

25.09.2018 (oppdatert 28.09.2018). For om lag en uke siden rapporterte Resett om dobbeltdrapet i Trondheim, der to afghanske asylinnvandrere ble myrdet av en tredje afghaner. Alle skal de ha kommet til Norge som såkalte enslige, mindreårige asylsøkere. Resett intervjuet i den forbindelse en forsker ved NTNU, førsteamanuensis ved Institutt for sosialt arbeid, Øyvind Eikrem. Han understreket overfor Resett at slike hendelser er å forvente, da dette dreier seg om unge menn som kommer fra veldig voldelige forhold nordmenn flest sliter med å forstå, og dette preger afghanernes psykiske helse og deres adferd i Norge. Det at Øyvind Eikrem uttaler seg til Resett har ikke gått upåaktet hen i korridorene på NTNU, og det er tydelig at ikke alle ved Eikrems institutt er like begeistrede for artikkelen. Les mer i reportasjen Sterke reaksjoner på NTNU etter at forsker uttalte seg til Resett.

Se også:

 


Et mye misbrukt begrep

24.09.2018. Tilhører man automatisk ytre høyre og er det etisk riktig å kalle noen nazist dersom vedkommende er innvandringskritisk, uansett hvor demokratisk innstilt han eller hun ellers måtte være? Det er Øystein Steiro Sr. som på denne måten innleder sin artikkel Realister i alle leire, foren dere!:

Tilhører man ytre høyre dersom man mener det vestlige demokratiet bygger på nasjonalstaten og at internasjonale konføderasjoner som EU har bidratt til å undergrave selvråderetten og har en tilbøyelighet til å underminere demokratiet ved at avstanden mellom velgerne og beslutningstakerne blir for stor?

Er det riktig å kalle noen nazist fordi de er negative til at noen få skal bestemme hva som er politisk korrekt og fordi man er kritisk til de stadige innskrenkningene i ytringsfriheten?

Det som er klart er at vi er i en brytningstid hvor ord og språk blir brukt som våpen for å stigmatisere, kontrollere og nøytralisere innvandringskritikk og motforestillinger mot den multikulturelle agenda.

Det som også er klart er at høyre-/venstreaksen ikke lenger gir noen god beskrivelse av hovedskillelinjene verken i norsk eller europeisk politikk.

Det er mange på venstresiden som stiller seg kritisk til globaliseringspolitikken, EU og Schengen-avtalen, den liberale innvandringspolitikken, multikulturalismen og den mislykkede integreringspolitikken og til den stadige innsnevringen av ytringsfriheten.

Og det er mange på høyresiden, som Erna Solberg og store deler av Høyre og sentrum i norsk politikk, som stiller seg fult og helt bak den liberale innvandringspolitikken, et EU uten filter og til det vestlige multikulturelle prosjektet.

Dette er ingen ideologisk kamp mellom liberale og sosialdemokrater på den ene siden, og nasjonalister, høyrepopulister og nazister på den andre siden, slik det søkes fremstilt av establishment og etablerte media.

Dette er en kamp mellom verdipolitikken til globalistene og multikulturalistene mot den sunne fornuft til folk flest. Dette er en kamp mellom den sentrale urbane eliten og grasrota som stort sett består av realistiske vanlige folk med et demokratisk sinnelag.

Les artikkelen i sin helhet på Resett.

 


Opptrer inkonsekvent

24.09.2018. I sin begrunnelse for å avslå min medlemssøknad skriver Harald Stanghelle på vegne av Norsk Redaktørforening at en faktor var «formidling av tilbudet om et stort pengebeløp til et ønsket intervjuobjekt for at vedkommende skulle fortelle en ufordelaktig historie av privat karakter om en norsk politiker [min uthevelse].» [...] Men det er uansett interessant å se hvordan VG og NRK velger å dekke og beskrive «avsløringene» som kommer i USA om Brett Kavanaughs studenttid på 1980-tallet, for snart førti år siden. Kavanaugh er nominert av Donald Trump til Høyesterett og må gjennom en høring i senatet. Det er Helge Lurås som skriver dette i sin kommentarartikkel Kavanaughs penis, kulturminister Grande og norske mediers hykleri.

HonestThinking kommenterer: Det er vanskelig å se hvorfor Kavanaughs eventuelle grenseoverskridende adferd som tenåring på en studentfest for nærmere førti år siden skal være mer interessant enn den norske kulturministerens minst like grenseoverskridende adferd i godt voksen alder overfor en tenåringsgutt. Lurås har åpenbart rett i at mediene her opptrer inkonsekvent, og det er ikke bare enkelt å forstå hvordan dette kan være noe annet enn hykleri.

 


Genusteoretikerne er ikke fornøyd bare med «likestilling»

22.09.2018. Jeg har akkurat kommet tilbake fra foreldremøte i barnehagen der min sønn på 4 år går, og jeg sitter en smule lamslått. Mot slutten av agendaen som vi var igjennom har FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold (tidligere Landsforeningen for Lesbiske og Homofile) – satt igang et opplegg for å promotere transeksualitet og kjønnsnøytralitet ovenfor småungene. [...] Jeg sier at et sted må grensen gå. Hvis vi ikke skal ha svenske tilstander i Norge, så må vi stoppe galskapen der den finnes NÅ. Det er signaturen Tradisjonell småbarnsfar som skriver dette i sitt innlegg Lamslått fra møte i barnehagen.

Se f.eks. disse artiklene når det gjelder svenske tilstander innen genusteorityranni:

  • Ansatte i svenske barnehager tør ikke kritisere genusteoriene. Etter den mye omtalte artikkelen om genusteorier i svenske barnehager fulgte «Världen i dag» opp saken. De skriver at de har fått en del kritikk siden kilden var anonym og barnehagen ikke fikk mulighet til å komme med tilsvar. Av Erling Marthinsen.
  • Svensk barnehage presser gutter til å gå i kjole. Alle barn skal kalles for «hen», gutter presses til å gå i kjole og Astrid Lindgren-bøker kastes i normkritikkens navn. Av Erling Marthinsen.
  • Genusdagis slängde alla böcker om Pippi och Emil. Alla barn ska kallas för "hen", pojkar pressas att bära klänning och Astrid Lindgren-böcker har slängts i normkritikens namn. Det är verkligheten på en kommunal förskola i södra Sverige. – En dag viskade en flicka i mitt öra: "Är jag en pojke eller flicka?", berättar en av barnskötarna på förskolan. "Du får inte könsbestämma barnen. Vi säger hen", sade min kollega.
  • Många förskollärare rädda kritisera genuspedagogik. Att könsbaserade ord i barnsånger byts ut på förskolor är inte ovanligt, berättar flera pedagoger som Världen idag har talat med. Rädslan är dock stor för att kritisera genuspedagogiken offentligt. – Om man går ut offentligt med sin kritik är risken stor att man får problem, säger en förskollärare.
  • Genusförskola: Så här går det till hos oss. Att pressa barn till att göra könsöverskridande val är inget man gör på genusinriktade förskolan Egalia i Stockholm. Däremot undviker personalen att könsbenämna barnen och att säga "mamma" och "pappa" om föräldrarna. Det berättar förskolechefen Lotta Rajalin.
  • Föräldrar upprörs över "genusflum" i uppdaterad förskoleplan. Förskolepersonalen ska inspirera barnen att göra saker som "går utöver könsstereotypa val". Det är en av riktlinjerna i den uppdaterade läroplanen för förskolan. – Dumt. Det är bättre att låta barnen få vara sig själva, säger en 37-årig pappa.
  • Professor kalt inn på teppet i Sverige – siterte empirisk vitenskap om biologiske kjønnsforskjeller. En professor ved universitetet i Lund i Sverige anklages av sine studenter for å ha «forbrutt seg mot verdigrunnlaget». Studentene ønsker å skifte ut professoren, etter at han siterte vitenskapelige fakta om de biologiske forskjellene mellom kvinner og menn. Dette skriver Academic Rights Watch. Av Maria Zähler.

 

 


Styrer norske redaktører, journalister og kommentatorer

16.09.2018. I en mediedebatt under Arendal-dagene nylig stod avtroppende Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen oppsiktsvekkende fram som et vitnesbyrd om det politisk korrekte meningspresset som råder så steinhardt i norsk journalistikk. Å bryte med vedtatte sannheter i det norske kommentariatet, er farlig, påpekte han. Braanens uttalelser kom etter at redaktør og førstelektor ved Høyskolen i Oslo, Elin Ørjasæter, hadde sagt at norske kommentarjournalister skriver for hverandre, og etter at hun hadde gitt eksempler på hvilket press man utsettes for dersom man har meninger som avviker fra standarden hos norske kommentarjournalister. Det er Arnt Folgerø som skriver dette i sin artikkel Klassekampen-redaktør: Uhyggelig journalistisk meningspress.

Se også:

  • De tre apene. Joakim Møllersen, redaktør for nettstedet Radikal Portal, hevder i et innlegg at Klassekampen har gitt «fødselshjelp» til «det rasistiske ytre høyre». Intet mindre. Foranledningen til kraftsalven er et møte vi arrangerte under Arendalsuka, der et panel med Helge Lurås fra Resett, Elin Ørjasæter, aktuell med boka «Løsarbeidersamfunnet», politisk kommentator i Dagbladet, John Olav Egeland, og Klassekampens redaktør diskuterte «Motstrøms- og mainstream-media». Av Bjørgulv Braanen.
  • Ekte ledere kan ikke ledes, og går ikke i flokk. I en mediedebatt under Arendal-dagene nylig stod avtroppende Klassekampen-redaktør Bjørgulv Braanen med vitnesbyrd om det massivt politisk korrekte meningspresset som råder så steinhardt i norsk journalistikk, noe samtlige journalister i norske media benekter i flokk. Å bryte med vedtatte sannheter i det norske kommentariatet, er farlig, påpekte han og sa: «Jeg vet ikke hva som skjer, men det oppstår et psykologisk rom eller klima i forbindelse med visse saker, når man sier noe annet enn kommentariatet». M'Okay: La meg opplyse deg Braanen, for jeg vet godt hva som skjer. Av: Kent Andersen.

 

 


Hvem står egentlig bak?

16.09.2018. Forfatter og Dag og Tid-skribent Kaj Skagen har tatt en nærmere titt på den ideologiske antirasismens opphav og utbredelse i Norge, og resultatet kan leses i den glimrende artikkelserien Sekstiåtternes makt og avmakt. Der et lite mindretall dyrket et venstresosialistisk verdensbilde basert på marxistisk rasetenking – hvite er alltid rike utbyttere; fargede er alltid fattige utbyttede – før 1968, fikk de plutselig kraftig gjennomslag i samfunnet fra begynnelsen av 1980-tallet. Hva skjedde? Da verdenskommunismen begynte å rakne med Maos død i 1976 og kulminerte med Sovjetunionens endelikt i 1989-90, etterlot den seg en traumatisert europeisk venstreside. Troen på at kommunisme var praktisk gjennomførbar forduftet, og venstreradikaleres identitet fikk seg en grunnleggende knekk. Hva nå? Det marxist-leninistiske miljøet fant snart svaret. AKPs (m-l) leder i 1984-1988 Kjersti Ericsson gikk inn for et strategisk tilbaketog til «hverdagsperspektivet»: de måtte satse på kvinnekamp og antirasisme. Det er Nina Hjerpset-Østlie som skriver dette i sin artikkel Et strukturelt rasistisk Norge?.

 


Gjør seg stadig sterkere gjeldende i Sverige

09.09.2018. Miljöpartiets kommunestyrerepresentant i Botkyrka kommune, Ali Khalil har måttet frasi seg alle verv med øyeblikkelig virkning etter at SVTs Uppdrag Granskning (UG) avslørte at han forsøkte å hestehandle med stemmer til fordel for den lokale Alby moskè. Han og moskéens ledelse tilbød partiet Moderaterna så mange som 4500 stemmer i bytte for en sentral tomt med byggeløyve til å oppføre en ny moskè. Det er Nina Hjerpset-Østlie som på denne måten innleder sin artikkel Botkyrka - et dårlig omen:

Det politiske etablissementet er sjokkert som vanlig, og vil slett ikke ha noe med denne udemokratiske tilnærmingen til politikk å gjøre. Men med en nærmere titt på Botkyrka, spørs det om det i det hele tatt lar seg gjøre å stanse utviklingen og klanssamfunnets gjenkomst i politikken og dermed i samfunnet som helhet.

[...]

Europeisk innvandringspolitikk er ganske enkelt blitt historiens største pyramidespill.

Og asylinnvandrerne kan ikke betale det alt dette koster, for til det er arbeidsdeltagelsen altfor lav og avhengigheten av offentlige velferdsytelser altfor høy.

Det de imidlertid kan gjøre, er å utgjøre tungen på vektskålen i demokratiske valg. Botkyrka har Sveriges største andel stemmeberettigede innvandrere. Og mange av dem kommer fra dysfunksjonelle klansamfunn, og som vi ser, tar de med seg klanens måte å gjøre ting på hit. Og selvutnevnte ledere, kulturelle som religiøse, står klare til å utnytte det i politiske hestehandler. Som vi også ser, er denne stammementaliteten også representert i etablerte partier, selv om klanlederne nettopp har mistet sin helt egen miljöpartist.

Klanen er den viktigste sosiale enheten for flesteparten av innvandrerne som kommer til Europa fra Afrika og Midtøsten, og det lar seg ikke avlære i en fei. Med storstilt innvandring fra disse landene, følger klanmentaliteten selvfølgelig med på lasset, og det får omfattende konsekvenser for mottakslandene. Myndighetene hverken kan eller bør lukke øynene for dette faktum lenger.

For er det noen som i det hele tatt tror at utviklingen mot klansamfunnets korrupsjon, anarki og øvrige udemokratiske metoder lar seg stanse hvis ikke Europas politiske ledelse snart ser det som det det er: ikke enkelthendelser, men et strukturelt problem?

Les artikkelen i sin helhet på Gjenstridig.

 


Tonedøve eliter

09.09.2018. Dissonans er i musikkens verden en mislyd, i motsetning til konsonans som betyr vellyd. Ser vi på samfunnets utvikling kan vi snakke om en samfunnsmessig dissonans som ignoreres av eliten, som feberaktig ser på symptomene i stedet for årsakene til mislyden i samfunnet. Det er Tone Kroll som skriver dette i sin artikkel Global lammelse av tenkning og globalismens ignorering av dissonans:

Det er en vind av politisk revolt som blåser over den vestlige verden, hvor den politiske eliten synes tonedøv til det stadig større gapet mellom folket og den ledende klassen og en økende blindhet mot de på samfunnsbunnen – de som ikke kan reise fra problemene. Folket begynner å gå motstrøms – noe den politiske eliten ikke vil ha noe av.

I stedet for å korrigere politikken og forme en politisk respons til bekymringen som øker, retter de sin forakt mot folket, kveler nødvendige diskusjoner i samfunnet og setter merkelapper på de som våger å ta til motmæle. Hvilken arroganse og hvilken narsissistisk holdning er det vi ser? Sykdomsbildet er en global lammelse av tenkning, hvor de som tenker skal lobotomeres. Arnulf Øverland kunne skrevet diktet: «Du skal ikke tenke.»

[...]

Folket tenker: er dette Vestens skjebne? Når eliten ikke tar sitt ansvar på alvor – hvordan redder vi Vestens demokratier og arv?

Populismen og nasjonal tenkning er ikke generert av seg selv. Den er et resultat av det eksisterende politiske systemet, av fortvilelsen og noe iboende i oss. Den er også en advarsel. Jeg sier som Alexis de Tocqueville da han snakket til Nasjonalforsamlingen i Frankrike en måned før den franske revolusjonen i 1848: «vær forsiktig, revolusjonens vind blåser; føler du ikke det?» De i salen været ikke vinden. De enset heller ikke dissonansen eller mislyden.

Folket vil ikke spise kake.

Les artikkelen i sin helhet på Resett.

 


Nye varianter erstatter gamle

09.09.2018. Før i tiden risikerte man alt ved å kritisere den kristne tro i det offentlige rom – både jobb og legeme. I dag risikerer man alt – både psykisk helse og karriere – ved å kritisere noen aspekter av vestens nye kvasi-religion – asylretten, globalisme og troen på det flerkulturelle samfunn. Det er Henrik S. Werenskiold som på denne måten innleder sin artikkel Vår tids yppersteprester og moderne kjetteri.

 


Svensk dialogpoliti maktesløse mot gjengene

09.09.2018. Uppsala er Sveriges femte største by, beliggende ca. 70 km nord for Stockholm. Den tidligere så fredelige universitetsbyen, berømt for forskere som Carl von Linné og Anders Celsius, pluss 15 nobelprisvinnere, har ca. 185 000 innbyggere. Byen opplever nå en voldsutvikling som kunne ha vært tatt ut av en skrekkfilm. Mord, bilbranner, skyting, steinkasting mot politiet, granater mot politiets parkeringsplasser, molotovcocktails mot busser. Likheten med en krigssone skremmer befolkningen til å holde seg innendørs. Uppsala: Svensk dialogpoliti maktesløse mot gjengene.

 


Rystende og hjerteskjærende videoreportasje

05.09.2018. Kent Ekeroth har vært på et tettsted utenfor Örebro der svensk lokalbefolkning blir trakassert av innvandrerungdom. Det som beskrives er helt hinsides. Det er rett og slett terrorisering. Det later til å være en korrelasjon mellom ekstrem ettergivenhet og aggresjon mot vanlige svensker. En umulig situasjon. Svenskene er redde, for det som skjer og det som kommer. Sjokkerende videoreportasje fra det nye Sverige: Tryggheten som forsvant.

Se også del 2 av videoreportasjen: – Hvor [...] er Sverige på vei? Hvor har vi havnet?.

 


Er ikke basert på vitenskap

02.09.2018. Når man tar høyere utdannelse forventer man å komme til et universitet eller en høyskole, og bli presentert for fakta og empirisk vitenskap. Slik har det vært, og slik er det ennå, i det fleste studieretninger. Det finnes imidlertid studieretninger som åpent tar avstand fra vitenskap, og i stedet baserer seg på politiserte, ideologiske hypoteser. Går til sak mot UiB: – Kjønnsstudier er ikke basert på vitenskap (lenke i original):

Kristian Eik (31) fra Bergen karakteriserer seg selv som en vitenskapsentusiast, og han ønsket i utgangspunktet å studere biologi ved universitetet. Fordi karakterene ikke nådde helt opp, endte han i stedet opp med å studere filosofi i sitt første år ved Universitetet i Bergen. Det andre året valgte han i stedet å studere kjønn, seksualitet og mangfold, som tidligere ble kalt tverrfaglige kjønnsstudier. Han trodde dette kunne bli interessant, da han også tidligere hadde vurdert sexologi.

Å studere kjønn, seksualitet og mangfold ble ikke slik Kristian Eik hadde håpet. Etter å ha gitt studiet et forsøk har han nå bestemt seg for å anmelde Universitetet i Bergen, for brudd på Universitets- og høyskolelovens krav til vitenskapelig arbeid og opplæring. I kjønn, seksualitet og mangfold blir studenter regelrett feilinformert, og forelesere uttaler åpent at man «ikke har tradisjon for vitenskap» i studiet. Derfor har Eik besluttet å gå til sak, og har opprettet en folkefinansieringskampanje gjennom bidra.no, for å dekke utgiftene til advokat.

Les artikkelen i sin helhet hos Resett.

Se også Nina Hjerpset-Østlies ferske bidrag til denne debatten.

 


Alvorlige problemer

02.09.2018. Mange spør seg hvordan den svenske skolen takler at så mange «nyanlända» blir plassert i vanlige svenske gymnasklasser. Det handler for det meste om voksne, unge menn som tidligere er blitt omtalt som barn, men som har løyet seg ned i alder. Etter kort tid i skolen skiller disse nye elevene seg ut ved å fremstå som nettopp det de er – voksne menn. Det er Jan Schibbye Hervig som på denne måten innleder sin artikkel Hvordan den svenske skolen havarerer.

 


– Vi er strippet for all autoritet

02.09.2018. I en rapport som ble ferdigstilt i begynnelsen på sommeren fremkommer det at politiet tar mindre initiativ hva gjelder å avdekke kriminalitet, i stedet forholder de seg mer passive og reaktive. Politiet arbeider med andre ord stadig sjeldnere proaktivt. Politimann: – Vi er strippet for all autoritet.

 


Får store konsekvenser

26.08.2018. Splittelsen i befolkningen er stor og øker stadig i både Europa og USA, og mange teorier er blitt lansert. Særlig populær er teorien om folkeforførende høyrepopulister og en fremmedfryktende, insulær og følelsesstyrt befolkning som villig lar seg lure av emosjonelle årsaker, ikke rasjonelle. Det er Nina Hjerpset-Østlie som på denne måten innleder sin artikkel Elitens flukt fra nasjonen.

 


Hvorfor tier mediene når slikt blir dokumentert?

26.08.2018. Tidligere fiskeriminister Per Sandberg tabbet seg ut, og norsk presse gikk naturligvis på jakt. Dekningen har vært massiv og den etterlot ingen tvil om at presse-Norge mente at han burde gå av som følge av feilene han har gjort. Det samme gjaldt justisminister Sylvi Listhaug i mars. Statsminister Erna Solberg kom imidlertid i skade for å beskrive pressens jakt på svar i Sandberg-saken som «blodtørstig»: – Av hensyn til rikets sikkerhet og PSTs metodebruk er det PST som må vurdere hva vi kan si. Når norske journalister nå er så blodtørstige for å få svar, må vi sørge for at vi ikke offentliggjør ting som må holdes tilbake av hensyn til sikkerhetstjenestene, sa hun til Aftenposten tidligere i uken. Det ble det liv i leieren av! En rekke medieprofiler klaget på statsmininsterens ordbruk, og Aftenposten forlangte en beklagelse på lederplass. Senere samme dag måtte Solberg trekke uttalelsen. Når jakten på svar gjelder journalist-Norges egne, er derimot beskrivelsen «blodtørstig» helt på sin plass. Det er Nina Hjerpset-Østlie som på denne måten innleder sin artikkel Greit for meg, men ikke for deg?.

 


Et ord det har gått inflasjon i

26.08.2018. Jeg ble litt trett der jeg satt i lenestolen og kjente etter enda en gang: Var også jeg en av disse fæle haterne som alvorstunge journalister og politikere snakket om? Var min årelange, sterke uvilje mot Arbeiderpartiet og det meste av dets vesen lite mer enn irrasjonelt hat, en skammelig følelse som skulle bort, vekk, fjernes så grundig at den aldri dukket opp igjen? Var det i virkeligheten en slags antisemittismens moderne, men fremdeles like irrasjonelle, søster vi så manifestere seg gjennom Ap-hatet, en emosjonell perversjon drevet frem av feiloppfatninger, fremmedfrykt og komplett urimelige holdninger til den bevegelse og det parti som faktisk hadde skapt vårt flotte Samtids-Norge? Det er pseudonymet Mimisbrunnr som litt ut i sin artikkel Hat? skriver dette. Han fortsetter (lenker og kursiv i original):

Følelsen gikk fort over; jeg er tross alt blitt grundig lutret med årene, og klarer fint å sortere bakgrunnen for egen partianimositet uten å rammes av hysteri. Selv en meget kort gjennomgang av brennbart stoff fra vårt lands moderne historie kan bidra til realitetsorientering, inklusive en pekepinn om hva den politiske uviljen beror på.

Det norske Arbeiderparti førte for 80 år siden en naivistisk forsvarspolitikk som la landet åpent for invasjon. Nei, de var ikke alene om å ha svin på skogen i så måte, og nei, de var slett ikke de eneste som sviktet både før krigen, i 1940 og etter at invasjonen av landet var et faktum, men det var de som satt med makten. Etter krigen gav de seg selv med enestående suffisanse nærmest totalabsolusjon for den politisk-militære miseren; slikt er mulig når man har flertallsmakt.

Til det ovenstående vil noen si at herregud, slike historiske saker er da altfor gammel langhalm til å ha relevans i dag! I dette er jeg dypt uenig. Det går en påvirkningstråd gjennom tiden fra før til da til nå og det som komme skal; ting henger sammen og har både konsekvenser og læringsverdi.

Ap ryddet i etterkant aldri opp etter seg, som de heller aldri tok et oppgjør med behandlingen av krigsseilerne, den gruppen nordmenn som uten sammenligning gjorde den viktigste innsatsen under krigen, men som likevel ble dårligst belønnet. Å bruke sin makt til å male et vakrere bilde av egen historikk enn det finnes grunnlag for, er uanstendig, uverdig. Men det var dét de gjorde, og jeg holder det mot dem enn i dag.

Under min oppvekst i Etterkrigs-Norge så jeg hvordan Ap skam- og skånselløst brukte den politiske kjøttvekta for å tvinge sin vilje igjennom både nasjonalt og lokalt, uten hensyn til dem som var uenige eller tapte på det som skjedde. Man var så høy på egen politiske fortreffelighet som noen noen gang har vært Norge, riktig maktfullkomne. Men, kan man innvende, ville ikke andre opptrådt på akkurat samme måte i deres sted? Jo, det er godt mulig; makt korrumperer, og komplett flertallsmakt korrumperer fullstendig, men det var nå engang Ap som oppførte seg som de gjorde. De tok konsekvent æren for alt godt og frasa seg skylden for alt som gikk galt.

Jeg så etter hvert hvordan skadevirkningene av marxisme-light politikken med mer og mer postmoderne uthuling av tradisjonelle normer og verdier spredte seg i det norske samfunnet fra 60-tallet og fremover – ikke minst var utviklingen markant innen Kirken og skoleverket – og merket hvordan Ap snedig spilte på slike strenger i sin higen etter fortsatt politisk makt. Reell bedring av levekårene for dem som tilhørte den norske arbeiderbefolkningen – en ambisjon jeg alltid hadde sympati med – trådte litt etter litt i bakgrunnen som politisk mål, mens diverse «liberaliseringer» hjemme og radikalisme-leflende posørpolitikk ute ble mer uttalt for å vise at man var på lag med tidsånden. Utviklingen kulminerte med signingen av flerkultur (se blant annet Stortingsmelding nr 74, 1979-80) som erklært mål for hvordan det norske samfunnet skulle bli. I forlengelsen av denne strategien har Aps velvilje overfor innvandrere – sikkert også opportunistisk begrunnet, for man merket seg jo hvordan de nyankomne tenderte til å stemme! – blitt tydelig. Man bryr seg lite om norskhet, synes ikke engang at det er legitimt å vedgå eller snakke om at noe slikt finnes, og har i det hele gått i bresjen for globalisering og heterogenisering av det som var vår nasjonalstat. For dette nærer jeg en dyp forakt for Arbeiderpartiet, for de har sviktet alminnelige norske kvinner og menn.

Blir summen av ovenstående en del av det patologiske hatet rettet mot Arbeiderpartiet som påstås å eksistere? Er jeg en av de mange anonyme haterne som forpester den politiske atmosfæren i dagens Norge, en av dem som hindrer moderate, unge stemmer å nå ut med sin balanserte, kjærlige beskrivelse av «hvor godt vi har det sammen i verdens beste land?» Enda mer: Er uviljen like unipolar som grunnløs, uberettiget og enestående gitt at den angivelig ikke møtes eller er forutgått av tilsvarende emosjoner, retorikk eller tiltak fra venstresiden?

[...]

Det kler ingen å prøve å fremstå som mer uskyldsren enn man er. Etter min og mange andres mening er det mye av Arbeiderpartiets politikk som er tuftet på feil prinsipper og svikten overfor alminnelige nordmenn har vært omfattende. Dette må de tåle at sies, for de har så sannelig selv ikke vært beskjedne i karakteristikkene av meningsmotstandere. Det blir helt enkelt for patetisk å avkreve andre en høyere etisk standard enn den de selv lever etter. Hykleri var aldri et respektert adferdstrekk og er det heller ikke denne gang.

Les artikkelen i sin helhet hos Document.

 


Befinner seg i en ideologisk krise

20.08.2018. Ibland inträffar det händelser som i sig kanske inte är särskilt banbrytande, men som ändå kastar långa skuggor över samhället. De bilbränder och upplopp som inträffade i Sydsverige nyligen är vid första anblicken bara ett allvarligt exempel på ett fenomen som numera blivit ganska vanligt i Sverige. Vårt land brottas idag, precis som många andra länder i Europa, med konsekvenserna av årtionden av hög invandring och dysfunktionell integration. Det er Malcolm Kyeyune som på denne måten innleder sin artikkel Konspirationsteorierna – Sverige befinner sig i en ideologisk kris. Her er noen bruddstykker fra fortsettelsen (kursiv i original):

När ett system för att förstå eller förklara världen krockar med händelser som systemet inte har plats för eller kan anpassas till blir resultatet det som vi i folkmun kallar för en ideologisk kris.

[...]

Den rådande ideologin i Sverige har länge utgått från en syn på människan som påminner om Rosseaus: när folk bestämmer sig för att göra dumma saker så är det på grund av yttre påverkan och det omgivande samhället, därför att människan i sitt naturliga tillstånd är helt och hållet god.

Civilisationen är problemet, normerna är problemet, gamla nationaliteter och grupptillhörigheter är problemet. Det är därför den offentliga debatten i Sverige de senaste åren blivit ett sorts moraliskt och kulturellt dagbrott: en accelererande jakt på att hitta den senaste rasistiska normen, nästa problematiska barnbok, nästa exkluderande sed som kan kritiseras och lyftas upp för alla att förskräckas över. Det finns en ideologisk nödvändighet i denna ständiga jakt på bevis för tesen att Sverige genomsyras av rasism, av elaka fobier, av ren och skär omänsklighet: så länge vi fortsätter att gräva upp dessa nya exempel kommer det ständigt ökande våldet att gå att förklara. Sverige är fortfarande rasistiskt, därför har vi bilbränder. Sverige är fortfarande kolonialt och exkluderande, därför har vi shariapoliser.

[...]

Det andra alternativet man kan välja i en ideologisk krissituation, ett läge där verkligheten inte spelar med, är att frånsäga sig verkligheten.

[...]

Är vi mitt uppe i en förutsättningslös och ärlig jakt på Sanningen med stort S, eller ser vi snarare scener från ett allt mer desperat försök att rädda den döende tron på det harmoniska och humanistiska föregångslandet Sverige?

Les artikkelen i sin helhet hos Ledarsidorna.

Hat tip Nina Hjerpset-Østlie, Must read fra Sverige: Å frasi seg virkeligheten.

 


Et alvorlig tema som bør drøftes i sin fulle bredde

16.08.2018. Norge og Sverige blir stadig mer mannsdominert og det er ikke gode nyheter. I følge vårt eget Statistisk sentralbyrå (SSB) har vi i dag det største kvinneunderskuddet vi har hatt siden 1769. I 2010 ble det for første gang flere menn enn kvinner, og slik vil det fortsette i overskuelig fremtid. I dag bor det 41.000 flere menn enn kvinner i Norge, og dette flertallet vil i følge SSBs prognoser øke og vedvare frem til 2100. Noe skyldes at det fødes flere gutter enn jenter og økt levealder blant menn, men hovedårsaken er den sterkt mannsdominerte innvandringen. Det er Nina Hjerpset-Østlie som på denne måten innleder sin artikkel Når skal vi snakke om kjønnsubalansen?.

 


Høster det de har sådd

15.08.2018 (16.08.2018). – Jag blir förbannad. [...] Vad [...] håller ni på med? Det er statsminister Stefan Löfven som blant annet sier dette til etter de mange bilbrannene den siste tiden.

HonestThinking kommenterer: Socialdemokratene og deres meningsfeller har ønsket å demontere den svenske nasjonalstaten, og resultatet er forutsigbart nok ikke bare positivt. De har i tiår etter tiår trumfet igjennom en innvandringspolitikk som umulig kunne være bærekraftig. De har fnyst foraktelig av alle advarsler om at dette kom til å gå galt. De har tillatt parallellsamfunn og no-go-soner å etableres. De har kunnet observere utallige eksempler på at betydelige deler av innvandrerbefolkningen forkaster de verdiene det svenske samfunnet har vært bygget på, men har nektet å ta dette alvorlig. De har så vidt begynt å høste det de har sådd, og de har først og fremst seg selv å takke for at Sverige kommer til å gå fra asken til ilden om dagens utvikling får fortsette.

 


Kan forvitre om vi ikke skjerper oss

12.08.2018. Diskusjonen om det liberale demokratiets fremtid er blitt skremmende aktuell. Det er særlig tre utviklingstrekk som gir uro. Det er næringsminister (H) Torbjørn Røe Isaksen som skriver dette i sin Aftenposten-kronikk Farvel, demokrati?.

 


Et strålende eksempel på den typen journalistikk som gjør at tilliten til gammelmediene er synkende

12.08.2018. Det har knapt vært tryggere noensinne i Skandinavia. Likevel er mange redde: Tre av fire svensker tror kriminalisten går opp – mens den går ned. Det er Dagsavisens medarbeider Heidi Taksdal Skjeseth som skriver dette i sin reportasje Frykt dominerer svensk valgkamp (bak betalingsmur).

Kriminaliteten i Sverige er altså synkende, ifølge Dagsavisen og Skjeseth.

Hun blir imøtegått av Kjetil Rolness, som i sin kommentarartikkel Svenskene tar feil. Volden går ned. Dagsavisen vet sannheten, blant annet skriver: «Hvis noen lurer på hvorfor tilliten til gammelmediene synker, så har jeg et case til dem».

Før han gir seg i kast med en nærmere drøftelse av situasjonen i Sverige, og Dagsavisens forsøk på å skjønnmale denne, skriver Rolness følgende (lenker og fete typer i original):

Først noen fakta om Sverige:

  • Antall skytinger med dødelig utgang opp fra 4 pr. år på tidlig 90-tall, til 42 i fjor (og ytterligere økning hittil i år). Det er samme nivå som Sør-Italia, og fire-fem ganger mer enn Norge og Tyskland. Det skytes betydelig mer i Sverige enn i nesten alle andre europeiske land, i forhold til folkemengden.
  • 78 angrep med håndgranat siden 2011. Dette er på nivå med Mexico, et land i nærmest permanent unntakstilstand på grunn av narkokrigen.
  • Antall «särskilt utsatta områden» opp fra 15 til 23 mellom 2015 til 2017. Begrepet betegner en akutt situasjon der politiet har problemer med å utføre sine oppdrag, og folk – av redsel - avstår fra å vitne i rettsprosesser. I disse områdene frykter politiet en «kriminaliserandeprocess som med tiden får så stort genomslag att ett helt bostadsområde påverkas och en alternativ social ordning skapas».
  • Antall voldsbejaende islamister tidoblet på mindre enn ti år. Säpo – Sveriges PST - rapporterer om sterk økning i saker relatert til terrororganisasjoner, terrorfinansering, radikaliserte personer og attentatsplaner. En IS-inspirert usbeker drepte fem og skadet femten personer på gaten i Stockholm i fjor.
  • Andelen som oppgir å bli utsatt for mishandling, trusler, seksuelle overgrep, personran, bedrageri eller trakassering har økt til rekordnivåer. Andelen kvinner utsatt for seksualforbrytelser er mer enn fordoblet fra 2014 til 2016.

Dette er kriminalitetsutviklingen som har fått den svenske rikspolitisjefen til å utbryte i frustrasjon: «Hjälp oss, hjälp oss!». Statsministeren Stefan Lövren har også innrømmet at «vi har mycket kvar att göra, det här vänder man inte på en dag».

Disse faktaene er lett tilgjengelige for alle med tilgang til internett. Også for norske journalister som dekker den svenske valgkampen.

Men i forrige uke – under tittelen – «Frykt dominerer svensk valgkamp» - presterte Dagsavisen å ignorere samtlige av disse kjensgjerningene. Og mer enn det:

Avisen hevdet at virkeligheten er det motsatte av hva disse faktaene forteller. Og enda mer enn det: Avisen greide å frakjenne alminnelige svensker innsikt i hva som foregår i deres eget land: «3 av 4 svensker tror volden øker, men sannheten er det motsatte.»

Dagsavisen vet altså sannheten. Svenskene gjør det ikke. Fra hvor har den norske avisen sin unike innsikt i nabolandets voldsutvikling?

Fra disse kildene: [...]

Les Rolness' artikkel i sin helhet hos Medier 24.

Takk til Nina Hjerpset-Østlie, som, gjennom sitt nystartede nettsted Gjenstridig.no, gjorde meg oppmerksom på Dagsavisens eskapader samt Rolness' drøftelse av dem. Her er utdrag fra hennes artikkel Dagsavisens sannhetsvitne på defensiven (lenker og fete typer i original):

Det er god grunn til å sette ytterligere søkelys på Dagsavisens oppslag om kriminaliteten i Sverige. Artikkelens overskrift og ingress har følgende budskap:

Frykt dominerer svensk valgkamp

Det har knapt vært tryggere noensinne i Skandinavia. Likevel er mange redde: Tre av fire svensker tror kriminalisten [sic] går opp – mens den går ned.

Det gjør den altså ikke, hvilket de fleste alternative medier i Sverige og Norge, samt samfunnsdebattanter som Kjetil Rolness og Tino Sanandaji, har påpekt i en årrekke. Og ingen av oss belegger det med synsing eller tabloide avisoppslag, men tunge rapporter fra statlige institusjoner som Brottsförebyggande rådets (BRÅ), Nationella Operativa Avdelningens (NOA) – Sveriges svar på Kripos – og politiet.

Noen kriminalitetsformer går riktignok ned, men den personfarlige kriminaliteten – som skaper mest frykt i befolkningen – øker. Det er for eksempel grunnen til at overfallsvoldtekter, som tross alt utgjør en svært liten del av det samlede antall voldtekter, får størst oppmerksomhet. Voldtekter som skjer i hjemmet, avskyelig som det er, utgjør (som regel) ingen trussel mot tilfeldige kvinner som beveger seg i det offentlige rom. Kriminalitetstypene som øker i Sverige er blant de verste: de som rammer tilfeldige i det offentlige rom og utgjør en fare for enkeltindividers liv og helse. Selvfølgelig skaper dette velbegrunnet frykt, og svenskene reagerer deretter.

Etablerte medier og særlig debattanter på venstresiden liker imidlertid denne virkeligheten så dårlig at de enten vegrer seg for å snakke om den, fornekter den eller fremstiller den som stikk motsatt.

Så også Dagsavisens Heidi Taksdahl Skjeseth, hvilket Rolness påpekte i en skarp og poengert artikkel hos Medier 24. Hvilke kilder støttet så Skjeseth seg på? Blant andre ambulerende Sverige-ekspert, Vänsterpartist og debattbekriger Ali Esbati. Han ser sjelden noen problemer, men det kan muligens skyldes at deler av det vi ser utfolde seg i Sverige er et resultat av samme Vänsterpartis politikk; en politikk det vesle partiet akter å videreføre og helst liberalisere ytterligere.

Les Hjerpset-Østlies artikkel i sin helhet på Gjenstridig.no. Se også hennes artikkel Alt var mye verre før!.

 


Overdladisk behandling av #WalkAway

12.08.2018. En av sommerens rareste og mest frustrerende historier er sagaen om hashtagen #walkaway. Det er Aftenpostens USA-korrespondent Christina Pletten som skriver om dette i sin artikkel Da frisørens video plutselig tok fullstendig av, ble mange mistenksomme. Så fant de spor av russiske troll (bak betalingsmur).

HonestThinking kommenterer: Plettens hovedpoeng ser ut til å være at Brandon Strakas budskap (se omtale og sitater her på HonestThinking) kun fikk moderat oppmerksomhet på nettet de første ukene etter at han la det ut, men at det så ble skikkelig fart i sakene etter at russiske nettroll begynte å promotore den aktuelle videoen.

Mulig det. Og i så fall selvsagt en interessant observasjon.

Strakas anliggende blir imidlertid verken uinteressant eller irrelevant av at noen nettroll velger å promotere det. Straka tar opp alvorlige moralske og intellektuelle problemer på den amerikanske venstresiden; hvorfor drøfter ikke Aftenpostens USA-korrespondent disse? Kan vi håpe på en opfølgende og mer dyptpløyende artikkel?

 


«Det er ikke rart at folk skyr Jordan Peterson slik han gjengis i norske medier.»

10.08.2018. 'Jordan Peterson, mannen som kan brukes til alt: Friskt pust til ulmende hat' het det i overskriften på en tosiders artikkel i Klassekampen lørdag 4. august, der fungerende debattredaktør Tarjei Ellingsen Røsvoll i detalj beskrev grupperinger på høyresiden, fra de mest militante fascister til Torbjørn Røe Isaksen, og forsøkte å koble Jordan Peterson til dem alle. Vi kan blant annet lese at han er misogyn, står for patriarki og en «ren biologisk determinisme». Tendensiøs gjengivelse. Men et minstekrav til en debattredaktør er at han gjengir synspunkter noenlunde korrekt. Det gjør han ikke med Peterson. Det er lektor og cand. philol. i religionsvitenskap Jørg Arne Jørgensen som på denne måten innleder sin artikkel Alle Jordans bundne treller.

 


Arkiv over tidligere, norske forsider

 


Home page.

 


 

 
 



Søk i HonestThinking



Some material has been made available in English.

 


Boken ble lansert 11. november 2015. Mer informasjon finnes her.

 


Guds hjerte vet vi ikke,
men vi vet
noe som overstrømmer oss
som et regn over hendene.

Hans øyne ser vi ikke,
men vi ser
usynlig lys over alle ting
som i sommernatten.

Hans stemme hører vi ikke,
men vi finner
veier overalt
og spor i hjertene
og stier med lavmælt lys.

Rolf Jacobsen, Guds hjerte, fra diktsamlingen Sommeren i gresset, 1956

 


 

Den onde lever i radikal benektelse og selvopptatthet.

Professor Jone Salomonsen, Ondskap er selvopptatthet, Aftenposten, 16.10.2018 (side 14 - 15)

 

Moralisering er å utøve makt. Noen bestemmer hva som er det «riktige» standpunktet i en sak og delegitimerer derved motstand.

Professor Janne Haaland Matlary, Moralisering og migrasjon, Dagens Næringsliv, 18.09.2018

 

I naturvitenskapen kan vi ofte måle hva som er riktig, uavhengig av hva noen måtte mene om det. Metoden er brutalt udemokratisk på en måte, i og med at naturens gjøren og laden ikke innretter seg etter hva noen måtte mene – naturen er slik den er, og det er det den vitenskapelige metoden er egnet til å prøve å finne ut av.

Stipendiat Katja Sverdlilje, Norske klimafornektere, Trump og vaksineskeptikere forstår ikke hva vitenskapelig konsensus er. Det er et demokratisk problem. Aftenposten 08.10.2018 (side 12 - 13)

 

Denne saken handler ikke om Kavanaugh er en bra mann i dag eller ikke, men om at Christine Blasey Ford skal bli hørt, og at hennes anklager må bli tatt på alvor. Hvis ikke, er det et tydelig tegn på at hennes opplevelser ikke er viktige nok, uansett om de er sanne eller ikke.

Kommentator Une Brattberg, Høyt spill om sannheten, Vårt Land, 27.09.2018 (min uthevelse)

 

Nordmennene skulle bestemt i verden. Da hadde det blitt orden.

Tidligere president Barack Obama var i det etnosentriske hjørnet da han besøkte Norge, sitert på forsiden av Aftenposten, 26.09.2018

 

Hvis du stenger synspunkter ute, gjør du deg dummere og mer sårbar.

Avtroppende redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, Debatten om «no platforming» har skutt fart på venstresiden, intervju i Aftenposten, 21.09.2018 (side 6 - 7)

 

Hele risikomomentet med disse unge mennenes tilpasning til Norge er sterkt tabubelagt. Det fremstår som nærmest unevnelig i den dannede offentligheten. Men det er ikke en urimelig forventning at yngre menn med oppvekst og bakgrunn fra krigssoner vil kunne involveres i groteske voldsepisoder, også etter ankomst til Norge. Jeg tror den offentlige samtalen om disse forholdene i Norge mangler realisme. Vi synes blottet for saklig bedømmelse av hva som er rimelig å forvente av adferd og konsekvenser.

Førsteamanuensis Øyvind Eikrem, Forsker om drapene i Trondheim: – Vi mangler realisme i Norge, Resett, 18.09.2018

 

Og mens [kristne under 50 år er på sosiale medier i stedet for å lese aviser], endrer samfunnet seg – uendelig langt bort fra de verdiene vi trodde vi delte, raskere enn vi trodde var mulig. [...] Aktive kristne kunne vært en motkultur, en motkraft, i samfunnet. Nå er altfor mange likegyldige.

Konstituert sjefredaktør, Alf Gjøsund, Opprop til dugnad, Vårt Land, 18.09.2018 (side 2 - 3)

 

Bryter man venstresidens uskrevne lover har de riktignok ingen juridisk kraft til å straffe deg, men de benytter enhver annen metode som utfrysing, karakterdrap, i verste fall heksejakt i media og nekte deg forfremmelse eller ansettelse. Poenget er åpenbart ikke hvorvidt det man sier er korrekt eller usant, men at det i det hele tatt sies. Visse ting skal det ties om med mindre man har noe utelukkende positivt å si om saken.

Jan Brunborg, kommentar til Klassekampen-redaktør: Uhyggelig journalistisk meningspress, Document.no, 21.08.2018

 

Det er bekymringsfullt at samfunnsdebatten i økende grad handler om at enkelte bør fratas muligheten til å ytre seg.

Filosof Einar Øverenget, Den nye intoleransen, Aftenposten, 11.09.2018

 

De mest populære svenske alternativsidene er nevnte Nyheter Idag, Samhällsnytt (tidligere Avpixlat) og Fria Tider. Fria Tider regnes som den mest ekstreme av de tre. De diskuterer for eksempel IQ-forskjeller mellom folkegrupper [...].

Thea Storøy Elnan, De svenske alternative mediene er mer populære enn de norske, Aftenposten, 19.08.2018

 

Demokratiet tåler uenighet og ubehagelige synspunkter, men det er meget sårbart for løgnens innebygde destruktive kraft.

Guri Hjeltnes, direktør, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), Audun Myhre, direktør, Arkivet freds- og menneskerettighetssenter, Ana Perona-Fjeldstad, direktør, the European Wergeland Centre, Christian Wee, direktør, Falstadsenteret, Alfredo Zamudio, direktør, Nansen Fredssenter, Eystein Markusson, direktør, Narviksenteret, Jostein Hole Kobbeltved, daglig leder, Raftostiftelsen, Hatet fra Utøya lever fortsatt. Vi kan ikke lukke øynene., Aftenposten, 14.08.2018

Vi som arbeider med å fremme menneskerettigheter, fred og demokrati har en viktig rolle her. Med forskning og formidling av kunnskap, særlig i møte med skoleelever og studenter, bidrar vi til toleranse, mellommenneskelig forståelse og kompetanse om menneskerettigheter.

Guri Hjeltnes, direktør, Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret), Audun Myhre, direktør, Arkivet freds- og menneskerettighetssenter, Ana Perona-Fjeldstad, direktør, the European Wergeland Centre, Christian Wee, direktør, Falstadsenteret, Alfredo Zamudio, direktør, Nansen Fredssenter, Eystein Markusson, direktør, Narviksenteret, Jostein Hole Kobbeltved, daglig leder, Raftostiftelsen, har ingen problemer verken med selvbildet eller «oss-og-dem»-tenkning, Hatet fra Utøya lever fortsatt. Vi kan ikke lukke øynene., Aftenposten, 14.08.2018

 

Hvis motparten ikke bare blir en politisk motstander som ønsker andre løsninger, men en fiende som må bekjempes, blir demokratiet vanskeligere å opprettholde.

Torbjørn Røe Isaksen, næringsminister (H), Farvel, demokrati?, Aftenposten, 10.08.2018

 

[D]et finnes ikke noe sånt som ubeleilige eller beleilige sannheter. Sannheten setter fri.

Håvard Nyhus, Stier med lavmælt lys, Vårt Land, 08.08.2018 (side 2 - 3)

 

[R]eligion er tilhørighet, kultur og tenkemåte. [...] Så ser man at religion ikke bare er tro. Det er politikk, aktivisme, livsstil og kamper i ulike retninger.

Maryam Trine Skogen (som, etter å ha vært muslim i elleve år, har konvertert tilbake til kristendom), intervjuet av Vårt Land, Troens uransakelige veier, 04.08.2018 (side 12 - 17)

 

Slik jeg leser Bibelen, finner jeg et tydelig budskap i Jesu ord om å ta imot den fremmede og kle den nakne. Når jeg vandrer sammen med Bibelens flyktninger og migranter hører jeg et budskap som står på de undertrykte, ikke undertrykkernes side.

Anna Rebecca Solevåg, Senter for misjon og globale studier, VID, Bibeltime for politikere, Vårt Land 17.07.2018 (side 3)

 

Kom dere ut!

Parlamentsmedlem og leder av innvandrerpartiet DENK, Tunahan Kuzu, med klar melding til nederlendere som er betenkt over at landet deres blir stadig mer flerkulturelt, juli 2018

 

Å være kritisk til omfanget av innvandring og ønske å sette grenser for den, kan være et aktverdig standpunkt. [...] Det vi ikke skal akseptere, er hatefulle og nedvurderende holdninger og ytringer.

Lederartikkel i Vårt Land, 23.07.2018

 

Dersom mottakssenter i Nord-Afrika handlar om å kjøpe desse menneska vekk frå våre land og våre liv, ja, så er det djupt umoralsk.

Helga Haugland Byfuglien, sitert av Bjørgulv K. Bjåen, Biskop ristar asylløysing, Vårt Land, 26.06.2018

 

Denne hangen til å gjøre meningsmotstanderne illegitime, stemple dem ut, som er ganske typisk for debatten i dag, er den egentlige giften i det norske demokratiet.

Anders Ulstein, Listhaug, St. Halvardshjemmet og Stanghelles metode, Document, 20.06.2018

 

Det er i sum langt mer alvorlig om avisene blir propagandister enn om politikerne blir det. Så lenge vi har et flerpartisystem, ytringsfrihet og frie valg så kan politikerne kjøre fram sine saker på den måte de vil. Politikk er påvirkningsarbeid, selve definisjonen av propaganda. Medias rolle er en annen. Politikerne er alle lett schizofrene; uenighet er institusjonelt og essensielt i et flerpartisystem som vårt. En stor del av politikerne må i enhver sak det er uenighet, ta feil. Og dette må slik være. Vi trenger det slik. Politikerne legger vekt på ulike fakta, ser ulike sammenhenger. Det er en demokratisk nødvendighet at det er slik. [...] Pressen derimot, er ikke et parti. Deres legitimitet ligger ikke i meningene, men i objektiviteten. Det er derfor større grunn til å være urolig for Stanghelles metode enn Listhaugs.

Anders Ulstein, Listhaug, St. Halvardshjemmet og Stanghelles metode, Document, 20.06.2018

 

Siden kirken ikke respekterer fakta og en komplisert virkelighet, havner den i ren propaganda.

Hans Rustad, Paven og Fykse Tveit sammen mot fremmedfiendtlige og for migrasjon, Document, 17.06.2018

 

Vi lar ofrene styre altfor mye i norsk journalistikk. Ofre og enkelthistorier. Enkelthistorien behøver ikke engang speile en struktur. Det viktigste er at den viser følelser. Følelser står mye høyere i kurs enn fakta for tiden.

Anki Gerhardsen, intervjuet av Jens M. Johansson, – Alle norske journalister kjenner en lesbisk akademiker, men ingen kjenner en uføretrygdet kassadame, Magasinet D2, 15.06.2018

 

Jeg syns ikke afrikanere skal søke asyl i Europa. Jeg syns de skal bli der de er, og beskikke sitt hus. Sånn, så var det sagt. Det gjorde godt.

Gunnar Kopperud, Vi som elsket Afrika. Et essay, Gyldendal 2018 (204 sider), sitert av Halvor Fosli, Afrika – fra drøm til realitet, Document, 02.06.2018

 

En utdatert tro på at kjønn er en sosial konstruksjon, genererer en fornektelse av våre grunnleggende og biologisk funderte forskjeller. Ikke minst fornektes også slik våre behov for de kvaliteter det motsatte kjønn besitter. Det å akseptere polariteten mellom maskulinitet og femininitet, det å forstå hvordan våre ulikheter kan virke gjensidig utfyllende og bringe ut det beste i hverandre, er selve utgangspunktet for harmonisk sameksistens. Dette er også meget interessant når vi titter nærmere på vilkår for erotikken.

Kristin Spitznogle, Kvinner som elsker menn, Resett, 01.06.2018

 

Det visar skillnaden mellan forskare som drivs av sanningssökande och journalister som drivs av agendasättande verklighetsmanipulation.

Tino Sanandaji, kommenterer SVTs intervju med forsker Joakim Ruist, Facebook, 31.05.2018

 

Grunnen til at dette skjer er at politikerne driter i oss.

Ungdomsgjeng forklarer hvorfor natteravnene angripes. Ungdommer i Oslo øst kastet stein på Natteravnene - én alvorlig skadd etter å ha blitt truffet i hodet, Nettavisen, 19.05.2018

 

[Arbeiderbladets lederskribent Per] Brunvand snakka om «et ufordragelig nasjonalt hovmod hos nordmennene som ikkje var «kultiverte mennesker» i høg nok grad til å leve fredelig saman med «nokre få tusen innvandrere på egen jord».

Kaj Skagen, i Dag og Tid, sitert av Øivind Østberg, Antirasisme som rambukk for en liberal innvandrings­politikk, Document.no, 14.05.2018

 

Gilani blander også kortene når hun ser på ekteskap på tvers av kulturer som et vitnesbyrd på integrering. Det har ingenting med integreringen å gjøre. Man bør utvilsomt gifte seg av fri vilje, og om man føler at kjemien lettere stemmer med en fra samme kultur, betyr det ikke at man er dårlig integrert. Integrering handler ikke om å gi avkall på sine grunnverdier.

Skribent og lege Attiq Sohail, kritiserer Azra Gilani (aktuell med boken En muslimsk mors kamp), Norskpakistanere trenger ikke belæring i integrering, 08.05.2018

 

Frp er elefanten i rommet, det er deres ekle menneskesyn som ikke hører hjemme i vårt samfunn.

Sumaya Jirde Ali, ‏Twitter-melding, 03.05.2018

 

Hvis en forsker først får en idé om en sammenheng, er det som regel mulig å skaffe statistikk som støtter påstanden.

Stipendiat i sosiologi, UiO, Astrid Hauge Rambøl, Å se det man vil se, Klassekampen, 26.04.2018 (side 2)

 

Samfunnsvitenskapelig forskning vil alltid være preget av forskerens ståsted. Hvilke spørsmål som stilles og hvilke variabler som blir undersøkt er, bevisst eller ubevisst, styrt av forskerens fordommer og utbredte antakelser. Ingenting rart ved det. Som regel vil et meningsmangfold blant forskerne, nysgjerrighet og kritiske vurderinger føre til at usannheter likevel ikke får stå uimotsagt i lengden. Men hva skjer når så godt som alle forskerne har de samme fordommene?

Stipendiat i sosiologi, UiO, Astrid Hauge Rambøl, Å se det man vil se, Klassekampen, 26.04.2018 (side 2)

 

Samfunnsvitenskapelig forskning legger ofte sterke føringer for politikkutvikling. Hvis forskningen ikke er til å stole på, mister den all verdi. Avsløringer som viser at forskning i stor grad er styrt av fordommer, gir berettiget vann på mølla for populister og andre som vil eksperter og eliter til livs. Fordomsfull og fordummende forskning er derfor en trussel for vitenskapen, men også for demokratiet. Det bør motivere forskere til å granske eget og kollegers arbeid svært kritisk.

Stipendiat i sosiologi, UiO, Astrid Hauge Rambøl, Å se det man vil se, Klassekampen, 26.04.2018 (side 2)

 

Vi klassifiserer områdene i fire ulike kategorier, herunder særskilt usatte områder, utsatte områder, risikoområder og målområder. Vi arbeider systematisk for at vi i løpet av fem år ikke skal ha noen særskilt utsatte områder, og i løpet av femten år heller ingen utsatte områder eller risikoområder.

Frida Nordlöf, kommunpolis i Rinkeby, intervjuet av Antirasistisk Senter, 19.04.2018

 

Vi har en justisminister som bevisst, kalkulert, nører oppunder akkurat det hatet som tok så mange liv 22. juli.

Ap-leder Jonas Gahr Støre, som i en tale til partiets landmøte 13.03.2018 drøfter Sylvi Listhaugs påstand om at «Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet», sitert av NRK.no

 

Når folk først tror på disse falske nyhetene, blir de opprørt over at de ordinære mediene ikke skriver om de samme, oppsiktsvekkende historiene.

Berit Aalborg (redaktør, politikk og verden), #Løgnpressen, Vårt Land, 03.03.2018 (side 2 - 3)

 

Sannheten er snarere at den norske befolkning knapt har samtykkekompetanse i asyl- og innvandringspolitikken, for den får ikke nødvendig informasjon til å ta stilling til den.

Christian Skaug, Den giftige offentligheten splitter landet, Document.no, 24.03.2018

 

En slik sivilisasjon [som ensidig fremhever betydning av venstre hjernhalvdel] vil også - uvegerlig - avfeie gudstroen, eller gjøre den til en arena for fundamentalister.

Hjerneforsker og psykiater Iain McGilchrist, i samtale med Asle Finnseth, Jeg er to - nerden står til venstre, Strek, 1/2018

 

Det er lett å underslå problemet ved å omtale «nettmobben» som om det er snakk om ukontrollerte horder, men i virkeligheten handler det om temmelig velorganiserte miljøer, som gjennom målrettede kampanjer med karakterdrap og hets har som mål å kneble «brysomme» stemmer i norsk offentlighet, [...].

MDG-politiker Eivind Trædal beklager at norsk offentlig debatt i så stor grad er preget av nedsettende personkarakteristikker, i stedet for saklig drøftelse av argumenter og fakta, Vikarlærer Solbergs metode, Aftenposten, 04.03.2018

 

Rasister er mennesker som alle andre, og fortjener følgelig å tas seriøst som individer. De har verdi, og vi bør søke å ta vare på dem. Holdningene deres kan vi derimot avskrive som idiotiske, middelalderske, fryktbaserte, kunnskapsløse, hatefulle, destruktive og i strid med grunnleggende norske verdier.

Styremedlem i Nordland SV, Christian Torseth, Send rasistene til Bjørnøya, Rana.no, 04.03.2018

 

Ja, jeg tror det har påvirket min forskning. Hva er det man sier: Brent barn skyr ilden? Jeg har personlig erfart ideers makt. Ideers enorme makt. For hva var ml-bevegelsen og ungdomsopprøret på sekstitallet? Det var jo et opprør som var genuint influert av den gode intensjon. Ønsket om å gjøre noe for de fattige, ønsket om å vise solidaritet overfor folk som på det tidspunktet ble bombet av Nato-allierte. Men så oppdaget jo jeg, som mange med meg, at det endte i en situasjon der vi faktisk ble propagandister for dypt totalitære ideer. Jeg tror ikke [jeg] var dummere enn andre. Eller mer autoritetsdyrkende enn andre. Men likevel endte jeg opp i et sånt tankefengsel - basert på dogmer. Det som da er mitt poeng, er at sånne dogmer finnes også i norsk offentlighet [i dag]. Det finnes i norsk statspolitikk, det finnes i norsk intellektuell diskurs om menneskerettigheter, multikulturalisme, om veldig mange av de spørsmål som dominerer samfunnsdebatten i dag. Og da mener jeg at denne bakgrunnen kanskje har gitt meg en viss innsikt, en viss teft, for å finne og oppdage dogmer.

Professor Terje Tvedt, svarer på programleder Ole Torps spørsmål («Du var ml-er. Har det påvirket denne boken?») om Det internasjonale gjennombruddet, Torp, NRK, 14.02.2018, sitert av Kjetil Rolness på Facebook

 

Istedenfor å angripe bokens sentrale begreper, som «det humanitær-politiske kompleks» eller det [professor Terje] Tvedt kaller «en ny sekulær statsreligion», vil [NRKs programleder Ole] Torp snakke om den klamme omfavnelsen Tvedt har fått fra enkelte politikere, ytre høyre og rester av AKP (ml)-bevegelsen, som Tvedt selv har en fortid i. Nettopp slik dreies samtalen over på hva som kan ha vært Tvedts motivasjon for å skrive en slik bok, snarere enn å diskutere bokens innhold. Her diskuteres personlig moral istedenfor kompliserte politiske spørsmål. Det er akkurat dette boken advarer mot. Det er dette som er godhetstyranni.

Therese Sollien, Si meg, Terje Tvedt, hva synes du egentlig om innvandring?, Aftenposten, 15.02.2018

 

Men makt er makt, enten den utøves på Stortinget eller i ly av minoritetsstatus. Makt skal granskes, konfronteres og diskuteres og det er pressens særlige ansvar å sørge for at ulike syn kommer til uttrykk. Den skal heller ikke gi etter for press fra noen som vil hindre en fri og åpen debatt.

Anki Gerhardsen, Minoritetenes makt, Aftenposten, 15.02.2018

 

På den ene siden fremstår skeive elite-personer som [VG-journalist Morten] Hegseth, [lederen i Arbeiderpartiets homonettverk, Jon Reidar] Øyan og [lederen i FRI, foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, Ingvild] Endestad som nærmest grenseløst åpne og inkluderende. De bare elsker mangfold. Alt er love, som det heter i Skam. Men det er en overfladisk åpenhet. For de er nådeløse, eller bent frem hatefulle, hvis noen beveger seg utenfor en meningskorridor som blir stadig smalere. De ser nok på seg selv som rause, modige og frittenkende liberale. Men holdningene som kommer til uttrykk i møte med mennesker som tenker eller uttrykker seg annerledes, minner mest om den klamme konformiteten og aggressive selvrettferdigheten man gjerne ser hos miljøer og bevegelser som ser seg selv som moralsk overlegne, og som er uinteressert i å bli korrigert eller utfordret.

Torstein Ulserød, jurist i Civita (og selv homofil), Homoelitens intoleranse, Aftenposten, 12.02.2018

 

For at vi skal kunne ta debatten, må fakta ha makta.

Khamshajiny Gunaratnam, varaordfører i Oslo (Ap), Eivind Trædal, bystyrerepresentant i Oslo (MdG), Skremmebildene undergraver innvandringsdebatten, VG, 18.01.2018

 

Debatten om natur og kultur eller arv og miljø har pågått i generasjoner, ikke minst fordi vi ikke har hatt tilstrekkelig gode forskningsresultater å bygge på. Det har vi i dag. Vi vet at personlighetstrekk går igjen i familier og at dette i betydelig grad skyldes gener. Det som skaper vår personlighet, er et samspill mellom gener og miljø der begge har omtrent like stor betydning. Arveligheten for normale personlighetstrekk er mellom 40 og 60 prosent.

Ted Reichborn-Kjennerud, Personlighetstrekk påvirkes i betydelig grad av gener, Aftenposten, 17.01.2018

 

Det burde nå være allment kjent at alle menneskelige trekk som kan ha betydning for artens overlevelse, er påvirket av gener. Dette gjelder i høyeste grad personlighetstrekk.

Ted Reichborn-Kjennerud, Personlighetstrekk påvirkes i betydelig grad av gener, Aftenposten, 17.01.2018

 

Professor Moxnes` standpunkt i debatten er fullstendig i utakt med moderne forskning.

Ted Reichborn-Kjennerud, Personlighetstrekk påvirkes i betydelig grad av gener, Aftenposten, 17.01.2018

 

For sosialpsykologer som meg trenger ikke narsissisme eller andre personlighetstrekk å ha noe å gjøre med den menneskelige natur overhodet.

Paul Moxnes, professor i organisasjonspsykologi, Hva feiler det Donald Trump?, Aftenposten, 16.01.2018

 

Du vil ikke tro hva vi visste, og hvilke valg jeg måtte foreta, til å si at «dette kan vi ta i, dette kan vi ikke ta i.». Fordi Norge er altså ikke slik som vi tror Norge er. Norge er full av hemmeligheter, Norge er full av falskhet som må på en eller annen måte eksponeres.

Alf R. Jacobsen, sitert av Resett.no, Disse ordene fra tidligere Brennpunkt-redaktør Alf R. Jacobsen stiller Resett seg helt og fullt bak, 08.01.2018

 

Ethvert ærlig menneske bør bli (feilaktig) beskyldt for rasisme, kvinnehat, islamofobi og fascisme minst en gang i året. Hvis ikke er man sannsynligvis en del av problemet.

Erling Marthinsen, Hvem skal drive tidsånden frem i krisen vi åpenbart står overfor nå?, Resett.no, 21.12.2017

 

Det er denne tenkemåten som gjør at [Jonas Gahr Støres] arbeid både for menneskerettighetene (om det er i Libya eller Egypt) og sosial rettferdighet (i Norge) ikke kan lykkes, og at han ikke har vært i stand til å definere fellesverdiene for det nye, multikulturelle samfunnet han har fremmet.

Professor Terje Tvedt, Støre er også påvirket av historien, Aftenposten, 15.12.2017

 

Rettighetstenkningen overtok derfor etter hvert for rettferdighetstenkningen som dominerende strømning også i Norge.

Professor Terje Tvedt, Støre er også påvirket av historien, Aftenposten, 15.12.2017

 

Jeg tror elever vil kunne lære mer, fortere og bedre med flere digitale læremidler. Likevel er det den papirbaserte læreboka som fremdeles dominerer i norsk skole, og det vil vi nå gjøre noe med.

Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg, sitert av Christian Skaug, Strategi for flere digitale zombier, Document.no, 14.12.2017

 

Hva er det som gjør den 32 år gamle, ikke altfor høyt utdannede representanten, som ikke har noen erfaring fra skolevesenet, så uhyre innbilsk på egne vegne? Jeg tror A, men verden foretrekker B. Hvordan våger den?

Christian Skaug kommenterer stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap) sitt ønske om å påtvinge landet nok en skolereform med tvilsom effekt, Strategi for flere digitale zombier, Document.no, 14.12.2017

 

Fremmedfrykt og etnosentrisme er kanskje medfødte egenskaper alle mennesker har, men det betyr ikke at man skal la fremmedfrykt eller etnosentrisme styre oss. Det betyr ikke at det bør legge føringer for hvordan vi skal møte framtida. Mennesket er også heldigvis, utstyrt med evnen til rasjonell tenkning, nettopp for at drifter og impulser ikke skal ta over hele vår funksjon. Ved hjelp av vår rasjonalitet kan vi styre underbevisste frykter og drifter.

Shahram Shaygani, leder for Senter for Sekulær Integrering (SSI), spesialist i psykiatri, rus- og avhengighetsmedisin og utdannet psykoanalytiker, Babbel fra Resett, Resett.no, 07.12.2017

 

Her ligger håpet, som James B. Comey ikke nøler med å påkalle: Verden vil bedras, ja visst, men det finnes også en motkraft, som veller frem liksom vannmasser. Sannhet finnes. Alt kan ikke reduseres til interessekamp og «ulike perspektiver» – noe er faktisk sant og usant. Og tegnene er der, på at den nær sagt obskøne blottstillingen av «post-truth politics» fra Verdens mektigste ikke duger i lengden. For løgner kan reise jorda rundt, men de innhentes til slutt, av en stadig rennende elv.

Håvard Nyhus, La rett velle fram, kommentarartikkel i Vårt Land, 06.12.2017 (side 2-3)

 

Muslimene har ikke en agenda om å overta Europa.

Vårt Land, Nasjonens borgere, lederartikkel, 04.12.2017

 

Dette er den første sykdommen: Demokratiske debatter, som innebærer granskning og vurderinger av enkelte verdier, diskurser eller atferder, blir lammet av ideen om at sårende, ubehagelig eller uanstendig språkbruk bør forbys og unngås.

Christel Lamère Ngnambi, Vær så god, du kan fornærmer meg, innlegg i Vård Land, 29.11.2017 (side 20-21)

 

Hva var det som samlet europeerne i ulike nasjonalstater, om ikke det var kulturell tilhørighet og samhold? Hvordan kan staten bety noe for den som lever i et samfunn bestående av mange ulike grupperinger som hver seg har sin kultur, sine normer og sine tradisjoner? Hvor skal nasjonalfølelsen komme fra? Multikulturen vil til syvende og sist bety at nasjonen legges død. Man kan mene hva man vil om verdensordenen, men man må ha forståelse for at ikke alle syns at det er ålreit. Europa er vårt hjem og vi har rett til å ha en mening om vår egen fremtid.

Maria Zähler, Idéen om det flerkulturelle Norge må utfordres, Resett.no, 26.11.2017

 

«[B]lant samfunnsøkonomer er det nesten universell enighet om at innvandring skaper enorme økonomiske gevinster», for å sitere The Economist's (korrekte) gjengivelse av forskningslitteraturen.

Jonas Hjort, Assistant Professor of Economics, Columbia University, Kan vi stole på Siv Jensen etter SSB-saken?, Aftenposten, 15.11.2017

 

Skal og bør alle kontroversielle temaer være gjenstand for akademisk debatt? Skal ytringsfriheten beskytte rasistiske ideer om hvit makt og overlegenhet såfremt det pakkes inn i et format vi er kjent med? Vi har faktisk utdefinert Holocaust-fornektere fra akademisk debatt. Det samme bør vi kanskje gjøre med dem som forsvarer lignende grusomheter.

Ulrikke Wethal, Jostein Jakobsen, Arve Hansen, Mariel Aguilar-Støen, Senter for Utvikling og Miljø (UiO), Flau formidling om kolonialisme og sensur, Aftenposten, 06.11.2017

 

Alle troende mennesker vet hvor krenkende det er å få stemplet sin tro og sine tanker av autoriteter. Som bruker hersketeknikker for å plassere noen meninger og holdninger utenfor det aksepterte og moralske.

Redaktør, politikk og verden, Berit Aalborg, «Lekmanns-kortet» og andre hersketeknikker, Vårt Land 21.10.2017 (side 2-3)

 

I etterkrigsårene og spesielt etter 1968 er kirken blitt mer statskritisk og har trukket mot venstre.

Zeit-redaktør Wolfgang Thielmann, intervjuet om situasjonen i Tyskland, Konservative kristne ser frelsen i partiet, Vårt Land, 13.10.2017 (side 32)

 

Me står opp under armane i tankesøppel.

Forfatter og Kk-spaltist Solveig Aareskjold er bekymret for manglende vitenskapelighet i samfunnsdebatten, Løgn og moral, Klassekampen, 23.09.2017 (side 9)

 

Heilt fram til 1970 blei det argumentert mot sannferdige opplysningar om forplanting med at det ville øydeleggja moralen.

Forfatter og Kk-spaltist Solveig Aareskjold ønsker ikke at moralske hensyn skal få undertrykke en vitenskapelig forståelse av menneskenaturen, Løgn og moral, Klassekampen, 23.09.2017 (side 9)

 

Det er ikke noe genetisk som sier at folk fra - altså kurdere eller afrikanere eller pakistanere eller somaliere - i prinsippet ikke kan jobbe sånn som nordmenn.

Espen Barth Eide, Oslos demografiske fremtid?, Resett TV (fra 5:10), 10.09.2017

 

Det er en kristenplikt å bekjempe den utopisme som den sekularistiske liberalismen står for.

Bernt T. Oftestad, Sannhet kan ikke vedtas ved flertallsbeslutning, Document.no, 10.09.2017

 

Det betyr ikke at vi skal være naive og invitere «alle hit», [...]. Men vi har mye å gå på.

Valgkamp og flyktninger, leder, Vårt Land, 24.08.2017

 

For all god verdipolitikk gjelder det å finne en over tid bærekraftig balanse mellom hensynet til frihet og til felleskapsansvar, og mellom ­individ og kollektiv, mangfold og enhet, pluralisme og integrasjon, fornyelse og forankring, rettigheter og forpliktelser, selvrealisering og selvbegrensning.

Idehistoriker Otto Krogseth, KrF og liberalismen, Vårt Land, 21.08.2017 (side 16-17)

 

Jeg er redd for den fremtiden vi er i ferd med å skape. Jeg er redd for alle løgnene som er i fritt rom. Jeg er redd for at det ikke er mulig å snakke sant lenger fordi alle ord blir så forferdelig misbrukt. Man kaller ikke ting ved deres rette navn lenger. Det er farlig, for da forsvinner virkeligheten.

Ole Paus, intervjuet av VG Nett, 02.08.2017

 

Artisten Marie Sahba ser på landegrenser som ein illusjon skapt av oss menneske.

Førstesideoppslag i Vårt Land, 01.08.2017

 

Jeg mener alle innenfor lovens rammer skal være tro mot seg selv og stå for det de mener er rett.

Den avsatte, ortodokse presten Christoforos Schuff, til Fædrelandsvennen, sitert av NRK.no, 10.07.2017

 

Slik gjør Clooney seg selv til selve ur-parodien på elitens la-dem-spise-kake-engasjement i det flerkulturelle Europa. Vi ønsker god tur på reisen tilbake til LA, og venter spent på neste utspill fra elitens luftslott i det høye.

Kent Andersen, Clooney rømmer fra flerkulturen han elsker, Document.no, 03.07.2017

 

Skal man anerkjenne at vi er forskjellige og være nysgjerrig på det? Eller skal man prøve å late som forskjellene ikke er der? Feil blir det okke som.

Hårek Hansen, Trigger Happy, Minerva, 20.06.2017

 

Men "utsatta områden" är en ömsint eufemism. En mer träffande beskrivning skulle kunna vara "områden präglade av grov kriminalitet, tilltagande brutalitet och parallella samhällsstrukturer som utmanar den svenska demokratiska samhällsordningen".

Rikspolischefen har tappat kontrollen, Expressen (ledare), 21.06.2017

 

Alt i alt: En beretning om en varslet katastrofe. Langt på vei skapt av inkompetente og/eller ansvarsløse politikere, både borgerlige og sosialdemokratiske, alle ruset på sin egen godhet og troen på Sverige som et humanistisk fyrtårn i verden. Men hvor menneskelige er egentlig ledere som mangler øyne og hode?

Kjetil Rolness, kommenterer utviklingen i Sverige, der politiet nå har økt antall utsatte områder til 61, Facebook, 22.06.2017

 

Dette er kjent kost fra Frp og så usaklig at jeg bare avviser det.

Jonas Gahr Støre avviser Mazyar Keshvari (Frp) sin påstand om at fenomenet med bilbranner har noe med «den massive innvandringen til Norge» å gjøre, og antyder at forklaringen nok heller er at «Frp har justisministeren», NRK, 22.06.2017

 

[V]i er det nye Norge.

Isra Zariat, Sofia Srour og Nancy Herz (samt 18 andre «skamløse» debattanter), Vi finner oss ikke i å bli misbrukt på denne måten, Lurås, Aftenposten, 15.06.2017

 

[Vi må] si klart og tydelig fra om at det økende gapet mellom vitenskapsbaserte fakta og en følelsesbasert, populistisk politikk er farlig. [...] Det er mange aktører som tjener på desintegrasjonen av vitenskap og representativt demokrati, og hvis den offentlige tilliten til kompetanse forsvinner, demonteres både forskning og demokrati.

Nina Witoszek, Donald Trumps postvitenskapelige samfunn er et skremmende prospekt, Aftenposten 19.04.2017

 

Jeg har dårlig samvittighet for å skrive dette: Terror er ikke særlig farlig.

Aage Borchgrevink, Helgekommentaren: Terror er opium til folket, Dagbladet, 10.06.2017

 

Jeg er slett ikke overrasket over at [selvmordsbomberen Salman Abedi] massakrerte alle de sivile i Manchester og valgte å drepe seg selv. Han var typen til å gjøre det, det visste vi alle. Og i samfunnet av libyske emigranter med britisk statsborgerskap i den byen, kjenner jeg personlig mange ekstremister som han. Også her i Libya er det en masse ungdommer som ikke lenger ser noen større verdi i livene sine. Døden og selvmordet er en del av hverdagen vår.

Mohammad al Sharif, intervjuet av Midtøsten-korrespondent Lorenzo Cremonesi for Corriere della Sera, oversatt til norsk av Christian Skaug, Den europeiske tragedie, Document.no, 04.06.2017

 

I bunn og grunn er vår tids jihadisme en ild som må brenne ut, akkurat som for eksempel den separatistiske terroren og den røde terroren i Europa for få tiår siden.

Frank Rossavik, Ikke gjør som terroristene vil, Aftenposten, 23.05.2017

 

Nok en gang skriver jeg om terror. [...] Ja, det er et spørsmål om innvandrings- og integreringspolitikk.

Frank Rossavik, Ikke gjør som terroristene vil, Aftenposten, 23.05.2017

 

Mange vil, som [Lars Saabye Christensen], mene at det er en fallitt å bli vant til terror, men jeg har til gode å se hva som eventuelt kan oppnås med det motsatte – og hva det motsatte er.

Frank Rossavik, Ikke gjør som terroristene vil, Aftenposten, 23.05.2017

 

Vi må aldri begynne å tenke at terror er en normaltilstand.

Vårt Land, leder, 24.05.2017 (sitat gjengitt øverst på forsiden)

 

Vår tids bølge av nasjonalisme er en form for virkelighetsflukt.

Yuval Noah Harari, intervjuet av DN Magasinet, Mennesket og maskinen, 13.05.2017 (side 38-40).

 

Det er den tolerantes tragedie: han er ikke i stand til å tro at noe ikke liker ham. Det er det tolerante skuldertrekket. Det er den vestlige kulturs arroganse: vi tror alle vil bli som oss.

Lars Saabye Christensen, Litteraturavdelingen, Cappelen Damm, 11.05.2017

 

Asylordningen er galskap satt i system for å bedre vår samvittighet. [...] et 60 år gammelt system som hindrer oss i gjøre vår moralske plikt til å hjelpe.

Kjetil Rolness, Jobblinja i nærområdet, Dagbladet, 06.05.2017

 

Det er et dilemma at de maritime søk- og redningsoperasjonene i det sentrale Middelhavet utenfor Libya, ved å plukke opp flyktninger og migranter rett utenfor libysk territorialfarvann, i praksis bistår smuglernettverkenes virksomhet fra kysten av Libya.

Den norske Regjering, Den sentrale middelhavsruten - status, drivkrefter og tiltak (unntatt offentlighet), Analysegruppe for migrasjons- og flyktningsituasjonen, Rapport nr. 2, 26.05.2016

 

Det er ekstremistisk tale, hvor meningsmotstandere reduseres til hatobjekter, og hvor den radikale frykten for «den andre» gjør avsenderen blind for den faren hans egen virkelighetsforståelse representerer for samfunnets trygghet og stabilitet.

Rune Berglund Steen, leder i Antirasistisk Senter, advarer mot blindhet for at også ens egen virkelighetsforståelse kan ha svakheter, samt mot å gjøre meningsmotstandere til hatobjekter; Partilederens ubehagelige taushet, antirasistisk.no, 27.04.2017

 

Det er utenkelig at Gud ville gi oss fornuft og deretter gi oss en religion som går mot fornuften.

Ibn Rushd, sitert av Iyad El-Baghdadi, Det står i Koranen..., Aftenposten, 02.05.2017

 

Mer enn noe, er ateismen en luthersk sekt, som til og med har fått en solid plass i den norske kirke.

Øystein Stene, Ateisme er en luthersk sekt, Dagbladet, 29.04.2017

 

Prisen vi må betale for å gi hjelp er at ekstreme grupper som IS og andre sprer sitt hat gjennom terror. Dette vil også øke og komme til vårt eget nabolag. Her må vi stå sammen, skulder til skulder, og ikke gi etter. Denne prisen må vi være villige til å betale, kanskje om flere av oss i fremtiden også vil måtte rive seg i håret i sorg over tapet av nær familie og venner. [...] Som kristen og medmenneske er jeg personlig villig til å betale prisen.

Anonymisert Facebook-innlegg, sitert av Per Steinar Runde, Dei 'gode' hjelparane, Document.no, 28.04.2017

 

Trosopplæring uten åpning for å forstå religionens plass i samfunnet og samfunnets plass i religionen, er potensielt farlig. Fromme, men intellektuelt kastrerte muslimer, kan la seg friste til ekstremisme.

Maryam Trine Skogen, Norge trenger flere som Sana, Vårt Land, 24.04.2017

 

... at høy innvandring fører til høy kriminalitet, uro og terror. Det stemmer ikke.

Stefan Löfven, referert av VG Nett, Sveriges statsminister tar et oppgjør med «svenske tilstander», 21.04.2017

 

Uansett hvem som står bak de grusomme hendelsene [i Oslo og på Utøya 22. juli 2011] så husk: Vi er alle mennesker, også de slemme. Det er vår mangel på forståelse og samspill som skaper grobunn for at folk gjør grusomme ting. Jeg har feilet som menneske når noen begår en slik handling. Vi har feilet som menneskeheten når noen begår en slik handling. Frykt er ikke svaret. Kjærlighet og inkludering er svaret. Sammen er vi sterkere.

Sebastian Stein, spaltist i Dagbladet, forklarer hvordan vi bør reagere når vi utsettes for terror, La oss ikke bli terroristenes nyttige idioter, Dagbladet, 09.04.2017

 

Hylland Eriksen oppsummert: Det er ikke opp til meg å vurdere realismen i det jeg sier, selv om min visjon kan få katastrofale konsekvenser for landet og byen jeg bor i. Jeg er bare professor ved Universitetet i Oslo, en av landets ti ledende intellektuelle (ifølge en kåring i Dagbladet) og internasjonalt kjent sosialantropolog og lærebokforfatter. Jeg har lest mye og reist mye, og jeg skjønner ikke hvorfor folk i dag er så sinte på oss som er så kunnskapsrike.

Kjetil Rolness, Professorens innvandringsfantasier, VG, 15.03.2017

 

Inviterer man til et multikulturelt samfunn, kan man ikke i ettertid komme og si at det var noen kulturer der ute man helst så ikke kom i selskapet.

Kjell Skartveit, Stefan Löfven drar hykleriet til nye høyder, Document.no, 05.04.2017

 

[Vi] må begynne å diskutere hva som egentlig foregår ikke hvordan vi skulle ønske ting var.

Tidligere sjef for etterretningsenheten E14, Ola Kaldager, sitert av Mahmoud Farahmand, Ulveflokken, Nettavisen (blogg), 23.03.2017

 

På det personlege plan er det flott at kvinner jamt over har ei mjukare side enn menn, men hos ein del ser dette ut til å overstyre evna til å tenkje prinsipielt og langsiktig på samfunnsnivå.

Per Steinar Runde, Møte med asylaktivistane i Amnesty, Document.no, 23.03.2017

 

Det var selvfølgelig samfunnsoppdraget satt på spissen, men personlig tror jeg slik retorikk kan være skadelig for journalisters troverdighet.

Reaksjon på Dagsavisen-kommentator Hege Ulsteins utsagn om at journalister bør være «ekle og frekke og ubehagelige», Reidun Kjelling Nybø, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Nettavisen (gjesteblogg), 21.03.2017

 

Norge har ingen toneangivende medier som produserer falske nyheter.

Gunnar Stavrum, Nyheter er ikke så falske som mange innbiller seg, Nettavisen, 14.03.2017

 

Derfor skal vi være forsiktige med å le oss i hjel av Trump. Vi må innse at det som skjer i Sverige faktisk er reelt og at Trump, sine skamløse overtramp til tross, har et underliggende poeng som det er kjempeviktig at journalister, intellektuelle og sentrumsparti tar på alvor. [...] Jeg mener vi burde endre tonen i vår hjemlige debatt og forsøke å slutte oss til et kollektivt virkelighetsbilde. Vi er tross alt et land av ingeniører, framfor ideologer. Men det kan ende i katastrofe og derfor fortjener diskusjonen det største alvor.

Historieprofessor Lars Trägårdh, sitert av journalist og forfatter Björn af Kleen, VG Nett, 24.02.2017

 

Visst har Sverige problem med kriminalitet och våld, men att situationen skulle vara värre i Sverige än någon annanstans är «helt felaktig».

Sveriges justitieminister Morgan Johansson, referert i Svenska Dagbladet, 02.03.2017

 

Vi kan inte se någon koppling mellan brottslighet och invandring.

Sveriges integreringsminister, Ylva Johansson, i et intervju med BBC, mars 2017

 

Når du befinner deg i et hull, slutt å grave.

Sveriges tidligere statsminister Carl Bildt om innvandring og integrering, Twitter, 20.02.2017

 

Vissa icke-assimilerade elever har öppet sagt att de hatar vita människor, att de hatar judar, att de vill att Sverige ska ha sharialagar. Jag har mött elever som haft långa utläggningar om sin framtidsvision för en värld "där alla vita har dödats" och det därmed "inte existerar någon rasism".

Lærer John Dübeck beskriver tilstanden i svensk skole, Facebook, 14.02.2017

 

Dessverre finnes det også en akademisk variant av bullshit, nemlig postmoderne forskning. Denne forskningstradisjonen baserer seg på at det er språket som skaper virkeligheten, kjønn er for eksempel bare en språklig konstruksjon, og selv enkelte kriger skal være språklig konstruerte. Resultatene av slik forskning er blitt karakterisert som bullshit av ledende samfunnsforskere. Tradisjonen har kanskje vært mest toneangivende innen kjønnsforskningen, hvor målet har vært å fremme likestilling og virkelighetsbeskrivelsen ble tilpasset dette målet. [...] Problemet for oss alle er at virkeligheten har en tendens til å slå tilbake mot alternative virkelighetsoppfatninger.

Kristian Gundersen, «Bullshit» er blitt et fagord, Aftenposten, 13.02.2017

 

Jeg kan i alle fall ikke forestille meg at det har vært enklere enn i dag å finne åpenbare feil i den «storyen» som presenteres av konvensjonelle media. Eksemplet med Obama - som man får inntrykk av var en populær president, mens han i realiteten var blant de minst populære - er bare ett eksempel på at kart og terreng ikke stemmer; noen trikser med kartet.

Trym Riksen, Upopulære Obama, blogg hos Nettavisen, 29.01.2017

 

[Vi må] behandle opponenter med respekt; motarbeide dem som puster til hat, men ikkevoldelig; forsøke å forstå menneskene og forklare dem til hverandre; verdsette forskjeller; ikke overdrive egne argumenter; unngå overdramatisering eller det sensasjonelle; praktisere moralsk mot, i særdeleshet yt motstand mot latterliggjøring, og vis respekt for andres moralske mot; undergrav stammetenkning, især fra dem som støtter deg; inntil det pedantiske og intenst religiøse respekter sannheten.

Arne Næss, En del elementære logiske emner, sitert av Bernt Hagtvet, Aftenposten, 01.02.2017 (side 16)

 

Informasjonskontroll er drivakselen i den illiberale nyorienteringen.

Bård Larsen, Det klassiske diktaturet er på vei ut. Donald Trump er på vei inn., kronikk i Aftenposten, 23.01.2017

 

Ein annan motreaksjon er gjeninnføring av barneperspektivet og utviding av diskusjonen til større etiske spørsmål som femner meir enn viktigheita av genetiske band mellom barnet og foreldra; som spørsmål om kva som utgjer kontinuiteten mellom generasjonar i ein kultur. Mitt bidrag er å vise til mine erfaringar som psykologspesialist i klinisk arbeid innan både barne- og vaksenfeltet, og som barnefagleg sakkunnig i fleire tiår. Min erfaring er at for svært mange er biologi og genetisk slektskap viktig for utvikling av tilhøyrsle og identitet, [...].

Marit Johanne Bruset, Eg er tidlegare ufrivillig barnløs. Eg forstår. Men vi bør ikkje tillate eggdonasjon i Norge, Aftenposten, 09.01.2017

 

 

Flere sitater her >>>


HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>


SSB og juks med innvandringstall

 

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

 


 

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.


 

 

Flerkulturelle samfunn - respekt for muslimer og islam

 

Dagens innvandrings- og integrasjonspolitikk er dypest sett respektløs overfor både muslimer og islam, for den har som en stilltiende forutsetning at muslimene vil bli som oss. Man sier man har respekt for islam og muslimer, men man forventer at muslimene oppgir sine ortodokse trosoppfatninger når de kommer til oss. Man antar samtidig at islam vil reformeres og moderniseres så snart muslimene bare integreres og får smaken på vår egen kulturs fortreffelighet. Dette er kultursjåvinisme på sitt råeste! Den uuttalte forutsetingen for dette scenariet er at vår sivilisasjon er islam overlegen. Les mer her.


Trusler mot demokrati og menneskerettigheter

Menneskerettigheter og demokrati står under press. En vesentlig trussel mot disse kommer fra den vestlige verden selv, i form av uærlig eller manglende tenkning. Det finnes en særegen vestlig form for “toleranse” som er så “tolerant” at den også tolererer totalitære og antidemokratiske ideologier. En uutalt eller ugjennomtenkt antagelse som ligger til grunn for en slik holdning er at alle kulturer, livssyn og religioner egentlig er like gode. Som følge av denne antagelsen avskjærer man seg selv fra en våken og kritisk tilnærming til totalitære og antidemokratiske ideologier. Les hele artikkelen.


Send epost til postmaster at honestThinking.org (erstatt ' at ' med '@') dersom du har artikler du ønsker at vi skal lenke opp eller publisere. Vi er åpne for kvalitetsbidrag fra alle.