HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

Høgresida

Viser liten interesse for våre unike samfunnsverdiar

26.02.2017. Den norske modellen, fellesskolen og offentleg eigarskap til naturressursane er unike samfunnsverdiar som er like umisselege som kulturarven vår. Det er Alf Holmelid, tidlegare stortingsrepresentant for SV, som skriv dette i eit innlegg i Dagbladet.

Rinkeby

Problemene som svenske eliter ønsker å snakke minst mulig om

25.02.2017 (oppdatert 28.02.2017). Polisen avslossade under måndagskvällen skott efter att ha blivit utsatta för stenkastning i samband med ett gripande av en efterlyst person. Senare under kvällen sattes flera bilar i brand och ett okänt antal butiker plundrades. Efter midnatt ska det åter ha blivit lugnt i området. Det er SVT Nyheter som melder dette under overskriften Våldsamt upplopp i Rinkeby.

Se også:

• Polisen efter Rinkeby-upploppen: "Vi sköt mot stenkastarna". Stockholmsförorten Rinkeby skakades på måndagen av ett våldsamt upplopp. Gärningsmännen kastade sten mot polisen, satte eld på bilar och plundrade butiker. Polisen svarade med skottlossning. – Poliserna sköt mot stenkastarna men missade, säger Tony Lagerkrantz vid Solnapolisen.
• Opptøyer i Rinkeby i Stockholm - politiet skjøt med skarpt. Steinkastende ungdommer, biler satt i brann og innbrudd i butikker.
• Opptøyer i Stockholm. Politiet skjøt for å treffe: - Det ser ut som en krigssone her. Biler brant og ungdommer kastet stein.
• Sannhetskampen. Sveriges ulykke har fått eskalere på et solid fundament av taushet, villedning og godhetspropaganda. Dumme politikere har fått med seg dumme journalister til å støtte et veldig dumt prosjekt, og denne giftige blandingen av dumskap har lammet all opposisjon, og fått svensker til å tro at integrering fungerer, og flerkultur vil skape et nytt og bedre Sverige. Når man ikke har fakta, er det nemlig umulig å være godt orientert. Da tror man problemene man opplever i nærmiljøet, bare er enkelthendelser i nærmiljøet og ikke et systemisk problem. Svenskene er villedet. I mange år har denne muren av taushet, blandet med nådeløs mobbing av enhver som bryter politisk omerta, fungert som skjul for de enorme problemene muslimsk masseinnvandring skaper. Men «å ikke fortelle», er ikke helt det samme som å juge. Å unnlate å rapportere, er ikke en direkte løgn, og derfor er det ganske lett å forsvare. Det blir en slags hvit løgn i det godes tjeneste. Når alle holder munn om de systemiske problemene, blir det også lettere å være med på det. Vi er «de gode»! Kent Andersen.
• Trump har mest rett om Sverige. USAs president Donald Trump har mest rett når han peker på problemer i Sverige. Gunnar Stavrum.
• Igår kväll vred GW och SVT vapnet ur händerna på Sverigedemokraterna!. De som såg Veckans brott igår kväll måste ha insett att det de såg inte var något mindre än en sensation. För första gången vågade ett etablerat medium i ett av sina mest populära och sedda program ta upp frågan om kriminaliteten bland invandrare. [...] Jag är själv typexemplet på en journalist som har väjt för att säga som det är. När jag under 2016 kartlade det grova och ofta dödliga våldet i Sverige nämnde jag inte en enda gång vilken etnisk bakgrund gärningsmännen hade – trots att jag i de flesta fall kände till den. Självcensuren slog till även mot mig. Jag var mera mån om att mitt budskap skulle nå fram, nämligen att det grova våldet har ökat kraftigt de senaste åren, än att hamna i en debatt om kriminaliteten bland invandrarna och beskyllas för att gå Sverigedemokraternas ärenden. Många har kritiserat mig för min feghet. Jag är beredd att hålla med kritikerna. Jag vågade helt enkelt inte säga som det var. Men att dölja sanningen är aldrig någon framgångsvåg. Elisabet Höglund.
• Dette er Sveriges «lovløse land». Svenske Aftonbladet har dykket ned i Sveriges lovløse områder.
• Lovløsheten i Rinkeby: Hva er det svenskene driver med?. Stein mot politiet. Biler i brann. Plyndring av butikker. Kan det som har skjedd i en av Skandinavias største ghettoer, Rinkeby, skje i Norge? Kadafi Zaman.
• Sverige-debatten: - Hemmelighold gir næring til populismen. Sverige har et økende problem med kriminalitet knyttet til innvandring, men mangler statistikk som kan si noe om omfanget, hevder Tino Sanandaji.
• Beviset på at hemmelighold er farlig. I helga kastet den svenske faktasjekkeren og økonomen Tino Sanandaji seg inn i den amerikanske debatten mellom Trump og Sverige. I en artikkel i National Review viser han med all mulig tydelighet hvor farlig det er å holde tilbake fakta. Erik Stephansen.

HonestThinking kommenterer: Jeg noterer meg at Sveriges utenriksminister Margot Wallström er opptatt av at media må formidle et sannferdig bilde av landet:

• Wallström vil kjempe for et korrekt bilde av Sverige. Sveriges utenriksminister Margot Wallström beklager det hun mener er en økende tendens til å spre feilaktige opplysninger om Sverige.

Den var ny! Etter årtier med bagatellisering, skjønnmaling og mørklegging, virker det en smule patetisk at en representant for den svenske eliten plutselig begynner å bli opptatt av sannhet. Dersom Wallström og andre som er medskyldige i Sveriges ulykke, for noen tiår siden hadde erkjent - overfor seg selv og andre - at ærlighet varer lengst, hadde situasjonen i landet formodentlig vært en annen.

Realisme

En grænseløs verden er urealistisk

22.02.2017. En grænseløs verden er urealistisk, og det er presserende, at vores politikere tager fat på at finde konkrete svar på de store migrationsstrømme, siger den verdensberømte amerikanske udviklingsøkonom Jeffrey D. Sachs, der advarer om, at kolossale demografiske udfordringer er i vente. Det er Kristeligt Dagblad som på denne måten introduserer sitt (oversatte) intervju med Sachs (min uthevelse):

Du har skrevet, at briternes ja til Brexit og valget af Donald Trump i USA er udtryk for det samme fænomen. Tror du, at den populistiske bølge, der var med til at føre til begge resultater, vil sprede sig yderligere?

"Jeg tror, at samfundene alle vegne er meget splittede. Uanset om det er i forholdet 51-49 eller 49-51, så ser vi ikke populistiske jordskredssejre, men snarere en afspejling af dybe sociale skel. Og ja, jeg tror, vi kommer til at se mere af dette, fordi der er så mange bekymringer, som vi ikke ser ud til at kunne håndtere. Endda selve fundamentet for udenrigspolitikken er ved at smuldre. Kriserne i Mellemøsten er resultatet af USA's svigt og falmende globale magt, som igen spiller ind i de sociale kvaler, mange vælgere oplever. På samme måde er Brexit et udtryk for, at troen på efterkrigstidens orden i Vesteuropa, der blev skabt under den kolde krig, er brudt sammen, ja dybest set gået i opløsning."

Du forklarer populismen med fire faktorer: stigende nationalisme, den amerikanske udenrigspolitiks svækkelse, centrum-venstres krise og flygtningekrisen. Men du er jo økonom. Så hvad med økonomien?

"Af alle faktorer, der er i spil i dagens politiske omvæltninger, tror jeg ikke, at økonomien er den vigtigste. Se bare på Skandinavien. Alle skandinaviske lande og deres naboer i det nordlige Europa huser højreorienterede, populistiske partier, hvoraf nogle nærmer sig magten. Og alligevel kan man ikke slå disse lande, hvad angår levestandard, social retfærdighed og lige muligheder. Så når nordeuropæiske lande, inklusive frontløberne i Skandinavien, oplever en populistisk modreaktion, så er det svært at skyde skylden på økonomiske årsager. Ja, i USA er den enorme ulighed, erosionen af offentlige tjenesteydelser og politisk korruption på sin vis en del af den lokale forklaring, men i Nordeuropa er disse faktorer stort set fraværende."

"I mine øjne er det mest relevante faktum, at de populistiske skandinaver kræver en socialdemokratisk orden, men en, der udelukkende gælder danskere, svenskere eller nordmænd. De holder af deres samfund; de vil bare ikke have nytilkomne ind. Så det handler eksplicit om indvandring – og er i bund og grund en demografisk og kulturel refleks."

[...]

Og hvad skal venstrefløjen sige? Vi har brug for grænser?

"Selvfølgelig. Og vi skal kontrollere dem. Vi bør have migration, fordi mangfoldighed er godt, men vi bør ikke have åbne døre. For det har vi ikke råd til, og vi ønsker det ikke. Jeg tror, at det er fundamentalt, at man finder ud af, hvordan en styret migration skal foregå, nemlig at folk rejser ind i et vist antal, som er proportionelt med landets størrelse og dets demografiske udvikling."

Så hvem og hvor mange skal vi byde velkommen? Bør de fattigste få førsteprioritet, eller skal det være de bedst uddannede, de yngste, flygtninge? Måske dem, der ligner os mest kulturelt?

"Først og fremmest skal man skelne mellem flygtninge og ikke-flygtninge. Vi har internationale love om flygtninge, baseret på princippet om ikke at sende nogen retur til et sted, hvor de risikerer at blive forfulgt. En flygtning er en person, der flygter fra forfølgelse, og hvis man vil løse en flygtningekrise, må man som det første få stoppet årsagen til, at folk flygter. Europa har de seneste tre år diskuteret syriske flygtninge, men ikke haft nogen debat overhovedet om den syriske krig, fordi Europa ikke evner at forholde sig til udenrigspolitiske spørgsmål i fællesskab."

Hvordan lyder din analyse af den syriske borgerkrig da?

"Efter min mening er der tale om en amerikansk-saudisk-tyrkisk regimeskifte-krig, som grundlæggende er tåbelig og imod international lovgivning. Vi har ikke nogen flygtningekrise på grund af den syriske præsident, Bashar al-Assad, men på grund af, at amerikanerne, saudiaraberne og tyrkerne i 2011 sagde, at Assad skulle væltes. Det var en tåbelig idé, lige så tåbeligt som det var at gå efter at vælte Libyens Moammar Gaddafi i 2011 og Iraks Saddam Hussein i 2003."

"Hvis jeg var europæisk politiker, ville jeg bede USA om at stoppe med at fokusere på voldelige amerikansk-støttede regimeskift, fordi denne fremgangsmåde oversvømmer Europa med flygtninge og forvolder politisk kaos. Men jeg ville også droppe den fremherskende forestilling om, at Europa bør integrere sine flygtninge på lang sigt. Jeg tror, at det rigtige svar er at give flygtningene sikkerhed, mad, skolegang og sundhedssikring – og forberede dem på at vende hjem til Syrien hurtigst muligt. Det gængse argument i USA og Europa er, at det ikke er sikkert for flygtningene at vende hjem på grund af diktatoren. Efter min opfattelse er det ikke sikkert, fordi Amerika bilder sig ind at kunne bestemme, hvilke regeringer der skal styre hvilke dele af verden. Det er katastrofalt, at vi nok en gang udlever en amerikansk fantasi. Syrien kunne være sikkert for syrere, især med en ansvarlig, enstemmig opbakning fra FN's Sikkerhedsråd."

Les artikkelen i sin helhet i Kristeligt Dagblad.

Sławomir Sierakowski er en polsk publicist, stifter af den liberale Krytyka Polityczna-bevægelse for politisk kritik og direktør for den tilhørende tænketank Institut for Advancerede Studier i Warszawa.

Oversat, forkortet og redigeret af Kerrin Linde.

Skyld

Ja, hvem har egentlig skylden for Vestens problemer?

19.02.2017. Det er så mye som skjer i kjølvannet av fjorårets mange omveltninger at man kan bli rent tullerusk. «De gode» strever tungt med å forstå at det gikk som det gikk i USA, altså at den kompetente og rettenkende kvinnen tapte for den onde minst halvgale mannen ved presidentvalget. Ledende aviser og elektroniske medier både der og her griper til en bred vifte av forklaringer som alle har étt til felles: Ingen forbindelse anes mellom valgresultatet og synserklassens egen oppførsel og adferd. Isteden pekes det på en rekke eksterne faktorer som skal ha forblindet og forført elektoratet, i særdeleshet de mange lavbegavete «deplorables» til hvilke document.nos skribenter og lesere også regnes, og man spør med sår røst hvordan i all verden dette kunne skje. Ikke minst grunner man over hvor stor faren mon er for lignende demokratiske ulykker annetsteds, og naturligvis hvilket forsvar som kan etableres mot slike repetisjoner. Det er pseudonymet Mimisbrunnr som på denne måten innleder sine helgebetraktninger under overskriften Det er de andres skyld. Han avslutter slik (kursiv i original):

Står det til troende at små elektroniske medier av typen document.no virkelig har så stor innflytelse på samfunnsutviklingen? Hva kan dette i så fall skyldes? Om vi begrenser oss til Norge: Er det ikke noe inderlig merksnodig ved at NRK, TV2 og alle de store avisene, massivt og tvangsmessig understøttet som de er av fellesskapet uansett hva enkeltmennesker måtte mene om deres verdi, ikke skulle ha større meningsmessig påvirkningkraft?

Jo, det er ytterst merkelig, faktisk så merkelig at forklaringen ikke henger på greip med mindre man innrømmer at de av makten utstøtte og uglesette faktisk langt på vei har rett i det de hevder, at de snakker sant og blir trodd av flere og flere. Uansett: Når vi dissidenter fremholder at de siste årenes innvandring til Europa og Norge ikke er bærekraftig for noe samfunn, så kolporteres ikke andres ferdigtyggete, falske nyheter, ei heller er vi ute etter å skremme harehjerte på svake sjeler. Vi fremlegger helt enkelt på godt demokratisk vis våre meninger og synspunkter som ikke er vanskelige å underbygge med både statistikk, historisk erfaring av annet slag og resonnementer grunnet i alminnelig godt folkevett. Når derimot journalistene og andre globalister av «aille sju slaga,» inklusive de som sitter i politiske verv, benekter problematiseringen av folkevandringene på ideologisk grunnlag – argumentasjonen bygger i bunn og grunn på at «det kan ikke være sant for det bør ikke være sant» – så merker alminnelig vettugt folk den underliggende uærligheten. Litt etter litt siger det inn hos Ola og Kari Nordmann at de utsettes for sminkede fortellinger om det som skjer rundt dem, ja, at de blir løyet for. Dette liker ikke folk, de blir først mistroiske, deretter oppgitte, til sist aggressive. Forstår man ikke denne enkle sammenhengen, så vitner det om utilstrekkelige analytiske evner for å si det meget mildt og forsiktig.

I stedet prøver mediene og andre representanter for samfunnseliten frenetisk å skyte ned alle pianistene som dukker opp, altså enhver som ytrer uenighet med de hittil omfavnede politiske dogmene. Budbringerne, de som tillater seg å si at keiserne er nakne, skal tvinges til å holde munn som om problemene derved forsvinner.

Men slik er det ikke virkeligheten skrudd sammen. Man kan nok diskutere filosofisk hvorvidt lyden av et fallende tre er der hvis ingen hører, men i politikken kan man ikke evig late som om problemer ikke finnes dersom de ikke omtales. Vareproduksjonen i Sovjetunionen ble ikke større av at det var forbudt å påpeke at butikkhyllene ofte stod tomme; til sist innhentet virkeligheten det journalistiske glansbildet og slo sprekker i det. Og når krakeleringen først hadde skutt fart, hjalp ingen sminke eller kosmetikk: Det dårlige ble sett som dårlig, det usanne som usant, og folk begynte å tro på sine egne øyne og si hva de så.

Det er ikke en kritisk høyresides feil at migrasjonspolitikken har kjørt i grøfta, at problemene som i sin tid ble forutsett, etter hvert inntraff. Det er ikke de som påpeker en feil, som skal straffes, det er de som har ansvar for feilen. Skyldbjellene skal henges på de rette kattene, og gjerne på halen, ikke på dem som etter evne freser advarsler. Man kan ikke evig skylde fra seg sitt ansvar på andre, ikke engang om man er journalist eller politiker.

Les artikkelen i sin helhet på Document.no.

HonestThinking kommenterer: Apropos alternative fakta, falske nyheter og denslags: Få ting er mer patetisk enn tilhengere av god smak og sofistikert løgn som moraliserer mot dem som ikke er like stilsikre og sofistikerte som dem selv.

Malmö

Stadig flere ran - femåring truet med kniv

17.02.2017. En voldelig ransbølge skyller over Malmö. Siden årsskiftet har 22 butikker i byen blitt ranet etter trusler med våpen. Helikopter er satt inn i jakten på hva politiet tror er tenåringer. Torsdag kveld ble en butikk ranet ved Söderkullatorget. Innehaveren ble knivstukket og stengt inne på lageret. Ranerne tok strupetak på en kunde. Så langt i år har Malmö opplevd en dobling i antall væpnede ran sammenlignet med i fjor. Stadig flere ran begås med våpen. Det er Document.no som melder dette (min uthevelse):

Råheten og kynismen er slående; det yngste ransofferet i år er en femåring. For noen dager siden ble en butikk ranet i Malmö sentrum. Klokken var litt over 19, og i butikken befant butikkeieren og hennes sønn på fem år seg. Pluss noen kunder.

Mammaen gråter når hun forteller om opplevelsen, som hun aldri kommer til å glemme. Hun og hennes lille sønn er to av stadig flere ofre for de voldelige ranerne i Malmö.

Det var tre ranere, alle maskerte. Den ene holdt en kniv rettet mot femåringens hode og truet ham:

– Ta fram nycklarna så ska vi inte skada honom.

[...]

En av ranerne hadde en stor kniv, og han sprang bak disken og stilte seg bak hennes sønn.

– Ta fram nycklarna så ska vi inte skada honom, hotade han medan kniven var ovanför den lille pojkens huvud.

Les artikkelen i sin helhet på Document.no.

Venstresiden

Et sørgelig skue

16.02.2017. - Venstresiden har lenge vært et sørgelig skue og i forfall gjennom mange, mange år. De har sviktet meg, som de har sviktet så mange andre. Det er Kjetil Rolness som uttaler dette i Det store intervjuet med Nettavisens Side 3.

Söta bror

På tide med en pause og litt ettertanke

16.02.2017. Kanskje dere først skal ta dere bedre av dem som allerede har kommet? Det er Karl-Eirik Kval som stiller det retoriske spørsmålet i sin Dagblad-artikkel Kjære store, søta bror: Ta en pause nå, vær så snill.

Sveriges statsminister

Velter seg i alternative fakta

16.02.2017. Flyktingdebatten domineras inte längre av myter och fritt önsketänkande. Desto märkligare att statsministern envisas med att förvränga verkligheten. Det er Expressens Anna Dahlberg som skriver dette i sin lederartikkel Löfven borde akta sig för alternativa fakta.

Mediekrisen II

Undergraving av tilliten til samfunnsinstitusjonene

16.02.2017. Kampen mot løgnene har aldri vært viktigere, skriver spaltist Knut Olav Åmås i Aftenposten under overskriften Angrepene på mediene er en farlig undergraving av tilliten til samfunnsinstitusjonene:

Tilliten til journalistikken og mediene er under de kraftigste angrep jeg kan huske. Fra mektige, rå populister i Europa og USA, inkludert USAs president – og fra autoritære og ny-autoritære regimer i det østlige Europa, Midtøsten og Asia. Det skjer i Norge også.

[...]

Institusjonene teller Institusjoner må dyrkes og styrkes. Også den institusjon, den demokratiske infrastruktur, som journalistikken er. Dette langsiktige byggearbeidet bør være kjernen i mediepolitikken fremover.

Men det haster. Og det koster. Viktig journalistikk er ikke gratis, men dyrt.

Det er krevende, men nødvendig å minske kløften mellom folks erfarte virkelighet og medievirkeligheten – komme seg ut av redaksjonene og se Norge fra flest mulig forskjellige steder. For Norge ser helt annerledes ut fra Andøya og fra Snarøya. Og det finnes flust av reelle kulturelle, sosiale og økonomiske forskjeller i Norge.

Den troverdige journalistikken skal vinne mot produsentene av falske nyheter og konspirasjonsteorier.

Aldri har den frie, kritiske journalistikken vært under styggere og alvorligere press.

Aldri har den vært viktigere.

Les artikkelen i sin helhet i Aftenposten.

HonestThinking kommenterer: Ja, det er grunn til å være bekymret dersom ubehagelige medieoppslag automatisk blir stemplet som falske nyheter eller tilsvarende. Men om vi hever blikket fra denslags enkeltsaker, kan vi trygt fastslå at det ikke er uten grunn at den generelle tilliten til mediene er synkende. Se f.eks. nedenstående oppslag om mediekrisen for noen små smakebiter på hva dette handler om.

Det nå så populære begrepet alternative fakta beskriver et fenomen som så dagens lys lenge før Trump-administrasjonen overtok i USA. Mediene (og vestlige eliter forøvrig) har stort sett brukt mer sofistikerte metoder for å omgå sannheten når de har følt behov for det, men det er ikke nødvendigvis noe mer moralsk høyverdig enn å si dumme ting som lett kan tilbakevises. Det var dette med bjelken og splinten, og det å feie for egen dør.

Mediekrisen I

Et samfunnsgode

16.02.2017. Pressens troverdighet er historisk lav. I malstrømmen av annenrangs journalistikk er pressen selv taperen. Heldigvis er dagspressens kollaps er et gode for samfunnet. Det er Anlov Mathiesen som på denne måten innleder sin artikkel Mediekrisen er et samfunnsgode. Han avslutter slik:

Blottet for selverkjennelse
Iveren etter annonsekroner og klikk, og den stadige sutringen over vanskelige kår fungerer som et skjold mot virkeligheten. For i virkeligheten er de journalistiske produktene blitt dårligere. I takt med veksten i du- og vi-journalistikken, krimjournalistikken, kjendiseriet og sensasjonsjaget er pressens integritet og status kraftig redusert. Summen av dette etterlater et inntrykk av noe narkomant: en tidligere sunn og livsglad institusjon som stadig finner ny argumentasjon for å få i seg stadig tyngre og hurtigvirkende dop. Lik en narkoman som ennå ikke har erkjent sin rusavhengighet, men som på sørgelig vis lever i illusjonen om sine tidligere dager.

Når pressen klager sin nød over verdens åk, så husk at det er pressen selv som står i veien for sin egen utvikling. Om integriteten går opp i røyk, så er det pressen som har tent ilden.

Les artikkelen i sin helhet i Dagsavisen.

Bullshit

Er blitt et fagord

16.02.2017. Det er kanskje betegnende for vår tid at forskere har måttet lansere «bullshit» som en fagterm, skriver Kristian Gundersen i sin Uviten-spalte i Aftenposten. Han avslutter slik (min uthevelse):

Postmoderne forskning
Dessverre finnes det også en akademisk variant av bullshit, nemlig postmoderne forskning. Denne forskningstradisjonen baserer seg på at det er språket som skaper virkeligheten, kjønn er for eksempel bare en språklig konstruksjon, og selv enkelte kriger skal være språklig konstruerte.

Resultatene av slik forskning er blitt karakterisert som bullshit av ledende samfunnsforskere. Tradisjonen har kanskje vært mest toneangivende innen kjønnsforskningen, hvor målet har vært å fremme likestilling og virkelighetsbeskrivelsen ble tilpasset dette målet. En verdenskjent feministisk forsker som er beskyldt for bullshit, er Julia Kristeva, som fikk den norske Holbergprisen i 2004.

Det er selvsagt noe nytt at statsledere i et demokrati er grossist i drittprat, men spiller det noen rolle? Er ikke politikk som Olof Palme sa det: Å ville? Ikke bare.

Problemet for oss alle er at virkeligheten har en tendens til å slå tilbake mot alternative virkelighetsoppfatninger.

Les artikkelen i sin helhet i Aftenposten.

Rabita

Dialogseminar for muslimer og kristne

11.02.2017. Søndag 12. februar inviterer Rabita-moskéen til dialogseminar for muslimer og kristne. Medvirkende er Tor B. Jørgensen (biskop emeritus, Dnk), Basim Ghozlan (forstander i Rabita) samt undertegnede. Møteleder blir Maryam Trine Skogen (muslim, samfunnsdebattant og spaltist i Vårt Land). Les mer om arrangementet i mitt innlegg på Verdidebatt. Se også Facebook.

Demonologi og djevelutdrivelse

Erstatter politisk og ideologisk og filosofi

04.02.2017. Noe vi kjenner fra marxistisk venstreside er idéen om altoverskyggende onder, og sekkebetegnelser å kaste dem inn i. Ulikheter, markedets bestemmelse av priser og lønninger og ditto lidelser skyldtes kapitalismen; det onde. Og borgerskapet legemliggjorde skylden. Marxistenes nytale sørget for å omtale alle verdens onder med et begrenset antall begreper (kapitalisme/borgerskap/klassekamp), hvilket skulle gi inntrykk av at all ondskap – dypest sett – kun bestod av disse konseptene og utgjorde ondskapens grunnleggende bestanddeler, hvorav alle andre onder kan utledes. Du kjenner dagens gjengangere: homofobi, anti-semittisme, sexisme, misogyni, islamofobi … etc. Politikk og tenkning går da ut på ett: demonologi og djevelutdrivelse. Det er Odin Fredrik Rustad som på denne måten (kursiv i original) innleder sin drøftelse av tankene som den franske filosofen Pascal Bruckner presenterer i sin nylig utgitte bok Un racisme imaginaire.

Arkiv over tidligere norske forsider

Home page.

Some material has been made available in English.

Bok om farene ved religiøs og sekulær fundamentalisme

Min nye bok ble lansert 11. november 2015. Mer informasjon finnes her.

Sitat

Når du befinner deg i et hull, slutt å grave.

Sveriges tidligere statsminister Carl Bildt om innvandring og integrering, Twitter, 20.02.2017

Vissa icke-assimilerade elever har öppet sagt att de hatar vita människor, att de hatar judar, att de vill att Sverige ska ha sharialagar. Jag har mött elever som haft långa utläggningar om sin framtidsvision för en värld "där alla vita har dödats" och det därmed "inte existerar någon rasism".

Lærer John Dübeck beskriver tilstanden i svensk skole, Facebook, 14.02.2017

Dessverre finnes det også en akademisk variant av bullshit, nemlig postmoderne forskning. Denne forskningstradisjonen baserer seg på at det er språket som skaper virkeligheten, kjønn er for eksempel bare en språklig konstruksjon, og selv enkelte kriger skal være språklig konstruerte. Resultatene av slik forskning er blitt karakterisert som bullshit av ledende samfunnsforskere. Tradisjonen har kanskje vært mest toneangivende innen kjønnsforskningen, hvor målet har vært å fremme likestilling og virkelighetsbeskrivelsen ble tilpasset dette målet. [...] Problemet for oss alle er at virkeligheten har en tendens til å slå tilbake mot alternative virkelighetsoppfatninger.

Kristian Gundersen, «Bullshit» er blitt et fagord, Aftenposten, 13.02.2017

Jeg kan i alle fall ikke forestille meg at det har vært enklere enn i dag å finne åpenbare feil i den «storyen» som presenteres av konvensjonelle media. Eksemplet med Obama - som man får inntrykk av var en populær president, mens han i realiteten var blant de minst populære - er bare ett eksempel på at kart og terreng ikke stemmer; noen trikser med kartet.

Trym Riksen, Upopulære Obama, blogg hos Nettavisen, 29.01.2017

[Vi må] behandle opponenter med respekt; motarbeide dem som puster til hat, men ikkevoldelig; forsøke å forstå menneskene og forklare dem til hverandre; verdsette forskjeller; ikke overdrive egne argumenter; unngå overdramatisering eller det sensasjonelle; praktisere moralsk mot, i særdeleshet yt motstand mot latterliggjøring, og vis respekt for andres moralske mot; undergrav stammetenkning, især fra dem som støtter deg; inntil det pedantiske og intenst religiøse respekter sannheten.

Arne Næss, En del elementære logiske emner, sitert av Bernt Hagtvet, Aftenposten, 01.02.2017 (side 16)

Informasjonskontroll er drivakselen i den illiberale nyorienteringen.

Bård Larsen, Det klassiske diktaturet er på vei ut. Donald Trump er på vei inn., kronikk i Aftenposten, 23.01.2017

Ein annan motreaksjon er gjeninnføring av barneperspektivet og utviding av diskusjonen til større etiske spørsmål som femner meir enn viktigheita av genetiske band mellom barnet og foreldra; som spørsmål om kva som utgjer kontinuiteten mellom generasjonar i ein kultur. Mitt bidrag er å vise til mine erfaringar som psykologspesialist i klinisk arbeid innan både barne- og vaksenfeltet, og som barnefagleg sakkunnig i fleire tiår. Min erfaring er at for svært mange er biologi og genetisk slektskap viktig for utvikling av tilhøyrsle og identitet, [...].

Marit Johanne Bruset, Eg er tidlegare ufrivillig barnløs. Eg forstår. Men vi bør ikkje tillate eggdonasjon i Norge, Aftenposten, 09.01.2017

Det er noe jeg savner ved dagens debatter, og det er anerkjennelsen av at det kan være at jeg tar feil, og at jeg av den grunn i hvert fall bør avstå fra personangrep mot dem som ikke er enige med meg - som ofte kan ha den følge at folk ikke kommer med innvendinger.

Einar Øverenget, Det vi skulle ha snakket mer om i 2016, mini-intervju i Aftenposten, 31.12.2016 (side 39)

Dagens feminisme er opptatt av å løfte fram minoritetsperspektivet gjennom det som kalles interseksjonalitet, det vil si hvordan sosiale kategorier som kjønn, etnisitet, religion, sosial klasse, seksuell orientering og funksjonsevne kan samvirke og påvirke personers leve- og livsvilkår. Antirasisme er dermed en svært viktig bestanddel i samtidens og framtidas feminisme.

Heidi Helene Sveen, De som virkelig svikter minoritetskvinnene, Dagbladet, 22.12.2016

Det viktigste hinder for at nordmenn skal forstå viktige prosesser i verden, er manglende forståelse for at det finnes grunnleggende forskjeller mellom ulike kulturelle og religiøse tradisjoner.

Terje Tvedt, sitert av møteleder Fredrik Solvang, debatt på Litteraturhuset, 29.11.2016

Når etniske nordmenn har satt i gang en «utslettelse» av seg selv, hvorfor skal andre bry seg med å bli integrert og få norske verdier?

Lily Bandehy, Kvalm av nøytraliteten, Nettavisen, 15.12.2016

I en tid hvor religionspolitikken er blitt religionsfiendtlig ber jeg alle troende om å strekke ut en hånd. La detaljene ligge, la oss samarbeide om et vennligere flerreligiøst Norge.

Maryam Trine Skogen, Hvor er muslimene når kirken arrangerer konferanse om makt i Guds navn?, Vårt Land, 05.12.2016

Med en million innvandrere på så kort tid ville en total samfunnsomveltning bli tvunget frem, og RV vil hilse enhver forandring velkommen.

Jon Michelet forklarer hvorfor han ønsker «en million innvandrere til Norge i vår tid», Aftenposten, 17.08.1987, sitert av Document.no

Utrolig befriende å høre Reinfeldt på Skavlan! Håper vi får mer svenske tilstander og tydelighet i verdispm. Stolt av Sverige!

Biskop Atle Sommerfeldt, Twitter-melding, 25.11.2016

Men sett over tid er min erfaring at folk som får mat, varme og blir godt mottatt, begynner livet på nytt, anstrenger seg, lærer seg nye språk, og betaler tilbake til samfunnet som tok imot dem. Det baserer jeg på forskning om hvordan Sverige er blitt Sverige. I generasjon etter generasjon har folk kommet fra andre land. Fra Finland, Norge og Danmark. Fra Europa. Fra Iran, Irak, Afghanistan. Men erfaringen er den samme. De finner sin plass. De blir en del av og bygger Sverige. [...] [Skavlan stiller så spørsmål om Reinfeldts politikk og retorikk kan ha bidratt til Sverigedemokraternas vekst, hvorpå han svarer som følger:] Vi lever i en tid der verdens befolkning øker, og flere flytter på seg. Det skaper redsel og nervøsitet. I det miljøet vokser ekstremistene. De som sier: «Dette går ikke. Folk med forskjellig farge og religion må holde seg hver for seg.» Men jeg har viet livet til ikke å være enig i det. Jeg tror at vi bør blandes og møtes. Da øker toleransen og nysgjerrigheten. Da får vi nye idéer og nye måter å betrakte livet på.

Sveriges tidligere statsminister Fredrik Reinfeldt, intervjuet på Skavlan, 25.11.2016

Det är svårt att erkänna att man gjort fel, särskilt om konsekvenserna blivit allvarliga. För att kunna hantera dessa konsekvenser är det dock nödvändigt att jag och alla andra som haft ansvarspositioner i dåvarande regering, i nuvarande regering, i tidigare regeringar och i nuvarande och tidigare opposition, liksom opinionsbildare i media och intresseorganisationer, inser att det är vår skuld och vårt ansvar att migrationspolitiken havererat. Det fanns ett fåtal insiktsfulla och modiga debattörer som vågade gå mot strömmen och som varnade för de konsekvenser vi nu ser. Vi avfärdade dem. Många av dem som på ett högst rimligt vis kritiserade migrationspolitiken buntades ihop med rasister, populister och mörkermän. Jag skäms för att jag medverkat i riksmobbning av dessa debattörer.

Mikael Sandström (tidigare statssekreterare i regeringen Reinfeldt), De goda föresatserna och haveriet utan återvändo, Kvartal, vol. 3, 2016

Vi lærer våre barn at alle i en klasse skal inviteres i bursdag. Ingen skal holdes utenfor. Som voksne lever vi etter en helt annen standard. Vi velger å omgås likesinnede. På Facebook sletter vi menneskene vi er uenige med. Hvordan skal meninger da få brynes og brytes? Hvordan skal de parallelle virkelighetsboblene sprekke? Når vi sjokkeres over dem som vil stenge grenser i demokratiets navn, tenker vi sjelden over at vi selv stenger folk ute av solidaritetsdebatten i solidaritetens navn. Historien har vist oss hva det farlige utenforskapet fører til. Kan vi klare å stoppe i tide denne gangen?

Birgit Amalie Nilssen, Det farlige utenforskapet, Aftenposten, 18.11.2016

«Det må være lov å bli deprimert av damene på bildet» lød overskriften under et stort fotografi av riktig så parante Trump-damer. Hva var galt med dem, bortsett da naturligvis at de enten er født eller har giftet seg inn i denne hatets klan? Jo, og nå kommer det bisarre: «De er hvite. De er tynne. De har trange kjoler, rette neser, fyldige lepper, lange legger, høye hæler. De har håret i perfekt tonet midtskill med krølltangkrøll nederst.» Man spør seg: Er det rart at en frigjort journalist blir forbanna? At forfatterinnen av det ovenstående trolig setter Dagblad-rekord i kroppsfokusert ad hominem-angrep på kvinner – og usaklighetsrekorder er ikke akkurat lettslåtte i den avisen – spiller formodentlig ingen rolle, for hun taler jo «det godes» sak.

Mimisbrunnr (pseudonym), Når frykten griper Aftenposten, Document.no, 19.11.2016

Jeg har gjemt en riktig godbit til slutt, Jesus-kvinnen (hennes ord, ikke mine) Lisa Maria Hareides hjertesukk i VG: «Nå klarer jeg ikke å kalle meg kristen.» Begrunnelse: Så mange kristne i USA (mon de er det, virkelig kristne, når de gjorde det de gjorde?) støttet Trump at forferdelsen grep fru Hareide på troens vegne, intet mindre. Jeg tillater meg et aldri så lite hjertesukk fra utsiden av KrF: Takk Gud for at det iallfall ikke er fariséiske tendenser i partiet.

Mimisbrunnr (pseudonym), Når frykten griper Aftenposten, Document.no, 19.11.2016

Det er veldig pussig å være en del av majoriteten [i Den norske kirke]. Og jeg forteller gode venner, som Bjørn Eidsvåg og andre: Slutt å klage! Nå er det vi som har makta!

NRK-reporter Tomm Kristiansen illustrerer at norske eliters sedvanlige fordømmelse av vi-og-dem-tenkning er en situasjonsbestemt affære. Portrettintervju, Makta rår, Vårt Land, 22.10.2016

[Det vi trenger er] en globalisering under kontroll, som ikke river opp hele samfunn utenfra og skaper dype lommer av intens anti-modernitet som populister av alle farger kan røre i. Dette fordrer en styrking av nasjonalstaten. EU må tenke bedre enn til nå.

Professor i statsvitenskap, Bernt Hagtvet, Vil terroristenes strategi lykkes?, Dagbladet, 15.10.2016 (kursivering tilføyd)

I den gode samtalen er det lov å være usikker, lete seg frem og endre standpunkt. Vi lever i skjæringspunktet mellom den vi er, og den vi er i ferd med å bli. Å lære betyr å være underveis.

Geir O. Halland, Læreren som leder, side 117

Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre. At vi skal bygge dette landet videre – på tillit, felleskap og raushet. At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk.

Kong Harald, tale i Slottsparken, 01.09.2016

Å forvalte fellesskapets eiendom er et privilegium. Private kan gjerne få utvikle industri og bygge ut fornybar energi og tjene penger på det. Men de kan ikke få eierskap over evigvarende ressurser til evig tid.

Are Tomasgard og Andreas C. Halse, Galskap å selge vannkraften, Dagbladet, 22.08.2016

Jeg hadde faktisk glemt det, men jeg ble voldtatt noen ganger som tenåring. Voldtekt etter dagens juridiske forståelse.

Elin Ørjasæter, Det er på tide å gjenreise forskjellen på fyllerør og voldtekt, Morgenbladet, 19.08.2016

Mannen som tar seg til rette overfor en hjelpeløs, avmektig, vettskremt kvinne på åpen gate kan aldri bortforklare sin skyld med hennes påkledning eller promille. Å misforstå signalene fra en halvnaken, tilsynelatende inviterende, beruset kvinne som du tror du kjenner og som har klint med deg de siste to timene, er på nesten alle måter annerledes. […] Å formidle dette til ungdom av begge kjønn heter ikke legitimering av overgrep, men erkjennelse av faktiske forhold.

Allmennlege Elisabeth Swensen, i Klassekampen 30.11.2014, sitert av Elin Ørjasæter i Morgenbladet, 19.08.2016

Den klassiske liberalismen er død. Jeg har etter hvert innsett at liberalismens «fri flyt» kan skape flere utfordringer enn den løser.

Christian Tybring-Gjedde (Frp), til Dagbladet, sitert i Vårt Land 15.08.2016 (side 3)

Vi kan håne kristendommen. Vi kan spotte den og avsky den – den dagen vi trekker sløret av den, vil vi gjenkjenne vår ungdoms elskede og vår eneste kjærlighet.

Jens Bjørneboe, sitert av Notto R. Thelle, Hva er da et menneske? - samtaler om Jesu lignelser, side 80

Den beste måten som man kan lære Gud å kjenne, er å elske. Elske en venn, en hustru, noe, hva du enn liker. Dersom du gjør det, er du på vei til å vite mer om Ham, det er noe jeg sier til meg selv. Men man må elske med et inderlig engasjement, dypt og alvorlig.

Vincent van Gogh, sitert av Karsten Alnæs, Hva er da et menneske? - samtaler om Jesu lignelser, side 44

Kirken har ikke eierskap eller monopol på Jesus. Han har en universalitet som gjør at vi må dele ham med alle andre.

Notto R. Thelle, Hva er da et menneske? - samtaler om Jesu lignelser, side 38-39

Den bitre sannhets mørke er meg likevel kjærere enn det opphøyde selvbedrag!

Aleksandr Pusjkin, sitert av Hans-Wilhelm Steinfeldt, Museumsvokter for det politisk korrekte, Dagbladet, 03.08.2016

Det bør være interessant for deg også å se at nesten samtlige terrororganisasjoner blant muslimer, nettopp de du fordømmer, enten har sine røtter i salafistisk ideologi eller har tett tilknytning til det. Selvfølgelig betyr det ikke at alle salafister utøver vold eller driver med terror, men salafismen som trosretning er i dag opphavet til problemet vi sitter med.

Alexander Mousavi & Shoaib Sultan, Vi ber IslamNet og Fahad Qureshi om unnskyldning, 01.08.2016

Masseovergrep kan ikke knyttes til en religion eller kultur.

Overskrift på forsiden av Dagbladet.no for å presentere Heidi Helene Sveens kronikk Mennene vi frykter, Dagbladet, 30.07.2016

Terrorhandlinger skal selvsagt dekkes behørig. Men det er ikke det samme som å velge dramatiserende vinklinger som holder oss fanget døgnet igjennom i en oppfatning av at vi er under angrep eller på vei mot et ragnarok. [...] Den makten vi gir fryktens promotører kan bli fatal for en verden som i det store perspektivet enn så lenge beveger seg i riktig retning.

Erik Hillestad, I bakspeilet, Vårt Land, 29.07.2016

Islam er ikke bare fredens religion, slik det av og til sies. Det finnes tolkninger av islam som er av det onde, og som kan hente noe av sin kraft fra religionens hellige skrifter. Slikt må man våge å sette fingeren på.

Erling Rimehaug, Prestedrap (lederartikkel), Vårt Land, 28.07.2016

Vi har gått for stille i dørene mens høyreekstreme har fått drive debatten.

Karin Andersen (SV), intervjuet av Vårt Land, – Jenter foran religiøse autoriteter, 23.06.2016

De ekstreme vil ha gruppetenkning. Vi mennesker er ikke grupper. Vi er et felleskap uavhengig av tro, hudfarge, kjønn og seksuell legning! Ja til et fargerikt felleskap!

Shakeel Rehman, Senter for Sekulær Integrering (SSI), Facebook, 22.07.2016

Sinnelagsetikk som ikke realitetsorienteres ved stendig monitorering av treets frukter ettersom historien utvikler seg, blir en teoretisk-emosjonell øvelse. Slikt er farlig både på individ- og samfunnsnivå.

Mimisbrunnr (pseudonym), Noen har pusta sammen, Document.no, 15.07.2016

Det är dags för ett slut på godhetshyckleriet och vurmandet av en förlegad asylrätt.

Ordförande Kristdemokratiska ungdomsförbundet (KDU), Sara Skyttedal, Dags för ett slut på godhetshyckleriet. Expressen, 06.07.2016

Lundh viser til den franske filosofen Michel Focault som mente at maktens definisjon av virkelighet bestemmer hvordan mennesker tenker og føler. – Humanetikerne synger om at vår tanke er fri. Det er ikke sant. Det er makten som gjennom samfunnsmekanismene får oss til å tenke og føle likt.

Sogneprest Gregers Lundh, Savner søken etter sannhet (intervju), Dagen, 04.07.2016

Det mest skremmende er personer som sender penger ut av landet til fundamentalister, personer som ofrer livet for å drepe en ikke-muslim. Dette er folk som er farlige både for muslimer og ikke-muslimer. Dette er folk som tenker helt annerledes enn oss andre, dette er personer som er ekstremt voldelige. De truer kvinners frihet,de ønsker ikke at kvinner skal ha uavhengighet, de ønsker ikke at kvinner skal ha rettigheter. Jeg mener oppriktig at disse personene er farlige for hele verden. Det er personer som dreper andre hvis de ikke retter seg etter deres regime. Det er personer som er imot den moderne verden vi lever i nå.

Amal Aden, Se oss (side 184)

Hva betyr fundamentalisme? Det er fanatisme, kjennetegnet ved svart-hvitt-tenkning, mangel på rasjonell tekning og mangel på vilje til å forstå annerledes-tenkende.

Majoran Vivekananthan, Ikke bli Ramadan-fundamentalist!, Utrop, 07.06.2016

Hver gang en ny sannhet dukker opp, så skriv den i sand. Ikke i stein.

Bjørn Eidsvåg, intervjuet av VG, – Man mister sine idoler, men jeg har ikke helt mistet Jesus, 12.06.2016

Kjønnsforskjeller som på 70-80-tallet kunne diskuteres som sosiale forskjeller, blir igjen forklart som naturgitt. Det er en bekymringsfull utvikling, etter mitt syn.

Kjønnsforsker Stine Helena Bang Svendsen, intervjuet av Vårt Land, 11.06.2016

De som virkelig kjenner Afrika vet godt at det som egentlig teller, kanskje aller mest, er etnisk tilhørighet, enten det gjelder Rwanda, Kenya, Kongo eller andre land.

Hanne Nabintu Herland, Respekt (side 52)

När människor med makt, slutar at lyssna på folk. Då är det dags at byta ut dom.

Sitat som av mange tillegges Astrid Lindgren (ikke verifisert)

Det finnes ingen nedre grense for hvor dårlig en norsk sakprosabok kan være, bare anmelderne deler forfatterens politiske ståsted.

Rapport fra ekkokammeret, Dagens Næringsliv, 03.06.2016

Hva er det jeg tror jeg er? Skal jeg jobbe for de vantro? Han kan ikke forstå hvorfor jeg skal jobbe og slite så lenge jeg får penger fra barneverntjenesten og sosialkontoret hver måned.

'Mustafa' gir uttrykk for sitt syn på det norske samfunnet, Amal Aden, Min drøm om frihet - en selvbiografisk fortelling (side 100)

Vi må ikke være redde for å si våre meninger i frykt for å bli kalt rasister. Vi - også minoritetsgrupper - må tåle sannheten, uansett hva den innebærer.

Amal Aden, ABC i integrering (side 84)

Dette er ikke så enkelt som at religion må være en privatsak, rett og slett fordi religion ikke er noen privatsak.

Andreas Holmedahl Hvidsten, Myte at menneskerettigheter er rent sekulære, Vårt Land, 28.05.2016

Fornuftige samtaler rundt temaene islam, rase og innvandring er blitt umulig.

Maajid Nawas, En stagnert venstreside opptrer i dag som islamistenes nyttige idioter i Europa, Aftenposten, 24.05.2016

Det er det Gud ønsker av deg, sannheten. Jeg er skeptisk til kristne på grunn av mangelen på realisme. Jeg vil se mer av det, både i kunsten, i livet og i musikken.

U2-vokalist Bono, – Lovsang preges av mye uærlighet, Korsets seier, 04.05.2016

Sosial ulikhet er en driver for kriminalitet. Særlig farlig er det når økonomisk ulikhet faller sammen med synlige forskjeller, som hudfarge. Da er lett for både majoritet og minoritet å sause sammen marginalisering og fattig med ideer om gruppers egenskaper.

Sosiolog Lars Laird Iversen irettesetter dem som tror at ulike folkegrupper har ulike egenskaper, spalten Klartekst, Vårt Land, 02.05.2016

[Liv Tørres] sier til og med at det er en selvfølge at «antall innvandrere i forhold til opprinnelig befolkning har betydning for stabilitet». Men hvis det er en selvfølge, hvorfor har det blitt så mye oppstyr tidligere når jeg har påpekt det samme?

Helge Lurås, Tørres og Lurås er blitt enige, Aftenposten, 10.04.2016

Selv var jeg som tenåring en forholdsvis glødende SV-er, og for oss var saken grei: Det gjaldt å dele godene og bekjempe rasisme. Men jeg hadde større ambisjoner enn som så med datidens kjente slagord «ja til et fargerikt fellesskap». For meg var innvandringen en fremragende mulighet til å løse to problemer. [...] Det andre problemet gjaldt religionens rolle. På 1980-tallet var jeg på krigsstien mot kristendommen. Den truet meg som homofil, som ateist og som det kritisk tenkende mennesket jeg i ungdommen trodde jeg var. [...] Tanken var at etter hvert som muslimer (og buddhister, hinduer m.v.) kom sigende inn i landet, ville neste generasjon gifte seg med mer eller mindre kristne nordmenn. Deretter måtte det helt logisk oppstå mange familier med et fornuftig og avslappet forhold til religion, helst som agnostikere eller ateister. Målet var altså raseblanding og religionsblanding. Den gangen trodde jeg at begge deler var nødt til å bli realitet, bare det fikk gå noen tiår.

Frank Rossavik forklarer tankegangen bak SVs innvandringspolitikk, Folk blander seg for lite, Aftenposten, 15.04.2016

Anfindsen viser sitt motiv i følgende setning: "Jeg er imidlertid ikke enig i at vi skulle ha en moralsk forpliktelse til å begå demografisk og kulturelt selvmord." Han er selv konservativ kristen, og kan selvsagt ikke representere vårt sekulære samfunn. Han ønsker å bevare den konservative kristne bobla, som vi selvsagt må stikke hull på.

Arve Meisingset begrunner hvorfor en høy innvandringstakt må opprettholdes, i kommentarfeltet til kronikken Ydmykhet og selverkjennelse, Dagbladet, 08.04.2016

Det er ikke nytt at folk ønsker å leve med dem som ligner dem selv. Det samme har grupper av nordmenn gjort gjennom tidene. Det er først når grupper utvikler egne regler og institusjoner på tvers av samfunnet for øvrig at dette blir et problem.

Direktør ved Nobels Fredssenter, Liv Tørres, Aftenposten, 05.04.2016

Dr. Seragelding, leder for biblioteket i Alexandria, [...] sier: De enormt negative følelser muslimer har overfor Vesten generelt og USA spesielt, er ikke godt nok forstått i Vesten.

Thorbjørn Jagland, Terje Tvedts fundamentalisme - og uvitenhet, Dagbladet, 05.04.2016

En stat som ikke kontrollerer sine grenser, vil gå under, slik Romerriket gjorde da vandaler og barbarer underminerte hele den politiske struktur fordi imperiet ikke kunne kontrollere sine grenser. [...] Relevansen av dette er overtydelig i dagens Europa. Molenbeek og Rosengård er eksempler på parallellsamfunn som Belgia og Sverige tillater å eksistere. Det er en meget farlig utvikling, en begynnelse på slutten for statsdannelsen. Der det er ghettoer hvor politiet frykter å gå inn, er statens maktmonopol opphørt og borgerne er sviktet av staten. Så langt er det altså kommet i to liberaldemokratiske land i Europa nå. Det kan ikke fortsette.

Janne Haaland Matlary, Sikkerhet på territoriet, Dagens Næringsliv, 29.03.2016

Kirkens ledere har fått mange beskyldninger i det siste, den beskyldningen jeg har likt best, er når vi har blitt anklaget for «godhetstyranni».

Biskop Olav Øygard, Den norske kirke i en ny tid, Verdidebatt, 01.04.2016

Også selve menneskenaturen er en faktor som intet sosialpolitisk program kan la være å ta hensyn til. Menneskenaturen setter således en grense for enhver fullkommenhetsutopi. En samfunnsideologi som baseres på at menneskene er eller kan bli helt og fullt idealistiske og uselviske med mulighet for etisk fullkommenhet bare forholdene legges til rette, blir avslørt som svermerisk, når de abstrakte teorier søkes omsatt i praksis.

Tor Aukrust, Mennesket i samfunnet, Bind II (1966), side 68 (kursiv i original)

Den grunnleggende kontrakten i en stat er at de som bor i [den] gir staten monopol på tvang og voldsmakt i bytte mot trygghet. Det er rammen rundt våre frie liv. Balansen mellom sikkerhet og hvor store fullmakter man vi gi en demokratisk stat er en av de viktigste debattene i et samfunn. Fullstendig trygghet kan man aldri få. Men at stater gjør det de kan for å beskytte sine innbyggere mot kjente trusler har vi rett til å forvente.

Frithjof Jacobsen, Europa angripes, kommentarartikkel, VG, 22.03.2016

Drømmen om det rene sinn er like farlig som drømmen om det rene samfunn: [...] Forsøk på å skape rene sinn er urealistisk, fascistisk, og farlig.

Opprop fra en gruppe samfunnsaktører, kunstnere og debattanter, Ytringsfrihet: Et redskap for å løse konflikter, Aftenposten, 22.03.2016

Vi må spørre oss hvorfor så mange europeiske muslimer føler at de ikke er europeiske.

Iyad El-Baghdadi, Disse terroristene er ikke «de andre», og de kommer ikke «utenfra», Aftenposten, 23.03.2016

Vi må innse at en naiv og til dels mangelfull integreringspolitikk også er en årsak til terroren vi bevitner i hjertet av Europa. Vi har med åpne øyne [tillatt] parallelle samfunn der fanatismen og hatet mot storsamfunnet er i fritt utløp. De som har advart mot utviklingen har selv i stor grad risikert stigmatisering og marginalisering.

Mahmoud Farahmand, talsperson for LIM, Vi lot fanatismen gro, Dagbladet, 22.03.2016

Det er mange som frykter at islam skal endre Norge. Spørsmålet er heller hvordan Norge kan endre islam.

Hanne Skartveit anmelder Mohammad Usman Ranas bok «Norsk islam», Mange frykter at islam endrer Norge, VG, 19.03.2016

Jeg er født i Sverige og [har] bodd her hele livet. Men svensk? Nei, jeg er serber, sier «Dragan».

Systemet som kollapset, Dagbladet, 01.03.2016

Virkeligheten er ikke rasistisk. Derfor må fakta fram.

Kjetil Rolness, Importert voldtektsrisiko, helgekommentar i Dagbladet, 30.01.2016

Det här är en öm punkt, vi vågar ibland inte säga som det är för att vi tror att det spelar Sverigedemokraterna i händerna.

Polischef Peter Ågren, til Dagens Nyheter, Övergreppen på festivalen i Stockholm rapporterades aldrig vidare, 10.01.2016

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.