HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

Oslo

Tre gutter forsøkt ranet på Briskeby

31.10.2015. Politiet i Oslo leter fredag kveld etter to menn som skal ha forsøkt å rane tre gutter i tenårene i parkområdet ved Uranienborg kirke i Oslo. Ransmennene var maskerte og bevæpnet med pistol og slagvåpen. [...] En av guttene ble slått med balltre og er sendt til Ullevål sykehus. En annen ble slått med en pistol og sendt til legevakten. [...] Ransmennene er beskrevet som østeuropeere og skal ha snakket serbisk eller et beslektet språk, ifølge politiet. Det er NRK som melder dette.

HonestThinking kommenterer: Det er ikke første gang vi hører om utlendinger som begår grov vold her i landet, og det kommer garantert ikke til å bli den siste. Kan det tenkes at straffenivået som anvendes på dem som misbruker vår gjestfrihet til å begå innbrudd, ran, voldtekt og andre grove overgrep, rett og slett ikke er tilstrekkelig avskrekkende?

Göteborg

Something is rotten in the state of Sweden

31.10.2015. Den 26 år gamle mannen som ble truffet av flere skudd og drept på en skole i Göteborg fredag kveld var på vei til fotballtrening i en hall på skolen, melder Göteborgs-Posten. Ingen var pågrepet for drapet like før midnatt natt til lørdag, og politiet sjekker om skuddene - som hadde preg av en ren henrettelse - har noen sammenheng med de mange alvorlige konfrontasjonene mellom gjenger i Göteborg. En nabo til skolen i bydelen Hisingen hørte at det ble avfyrt rundt 10 skudd. Det er Dagbladet som skriver dette.

Segregering

Skader samfunnet

29.10.2015. Senterpartipolitiker Aisha Naz Bhatti hadde i går en artikkel på side 2 i Klassekampen der hun advarer mot økende segregering. Der skriver hun blant annet:

Segregering er et onde ethvert samfunn må bekjempe. Når noen grupper lever atskilt fra storsamfunnet, får vi samfunn i samfunn. Når interaksjonen med storsamfunnet blir minimal, får man ingen impulser eller korrigeringer derfra. Det blir ingen meningsbrytning mellom storsamfunnet og «det lukkede samfunnet». Under slike forhold får fordommene, fremmedfrykten, og misoppfatninger leve i beste velgående.

[...]

Politikerne må føre en aktiv integreringspolitikk for å motvirke segregeringen som vi ser kontruene av i Oslo og andre store byer. Eksempler på tiltak kan være spredt bosetning for å motvirke innvandrertette områder. Dette kan gjøres gjennom tiltak som desentralisering av arbeidsplasser, å spre kommunale boliger jevnt over hele byen, skape attraktive bomiljøer, sette et tak på tillatt etnisk sammensetning. Vi må ta hele landet i bruk for å få til spredt bosetning.

En bedre fordelt etnisk sammensetning av elevmassen i skolene er nødvendig for at minoritetsspråklige og etnisk norske barn mingles.

Senterpartipolitiker Aisha Naz Bhatti, På tvers av ulikheter, Klassekampen, 28.10.2015, side 2.

HonestThinking kommenterer: Ja, segregering og parallellsamfunn vil selvsagt bli resultatet når integreringen ikke holder tritt med innvandringen. Bhatti skriver etter min mening mye fornuftig her, men så lenge politikerne tillater et for høyt innvandringstempo, vil segregeringen med logisk nødvendighet fortsette å øke. Det er en sørgelig utvikling.

Sverige

Expressens lederartikkel om «dagens krisläge»

29.10.2015. Det politiska Sverige famlar hjälplöst för att klara flyktingkrisen. Det är dags att ställa frågan: Hur hamnade vi här? Det er Anna Dahlberg som stiller spørsmålet i sin lederartikkel Så hamnade Sverige i dagens krisläge (fete typer i original):

Något har definitivt skett i det politiska samtalet den senaste veckan. Stefan Löfven har förklarat att vi är nära gränsen för vår kapacitet. Såväl finansministern som migrationsministern talar om en ohållbar utveckling. Till och med en uppburen vänsterprofil som Göran Greider hävdar nu att söktrycket mot Sverige måste minskas.

Glappet mellan retorik och praktik är fortfarande stort, som fredagens urvattnade uppgörelse illustrerade. Men ett krismedvetande har tveklöst smugit sig på.

Många verkar betrakta flyktingströmmen som en blixt från klar himmel. Fram tills för några veckor sedan var allt frid och fröjd, men nu har situationen plötsligt blivit ohanterlig och ohållbar. Ingen hade kunnat förutsäga detta händelseförlopp, låter man förstå.

Det är en slarvig historieskrivning.

[...]

In i det sista har man hållit fast vid övertygelsen att öppna gränser inte bara är moraliskt rätt, utan också ekonomiskt och samhällsmässigt oproblematiskt.

Hur blev detta den etablerade sanningen i svensk offentlighet? Här är några omständigheter som jag tror har varit avgörande:

• SD-fixeringen. Sverigedemokraternas intåg i riksdagen 2010 sände chockvågor genom landet. SD skulle inte bara isoleras från inflytande; Sverige skulle föra en politik i kontrast till allt som partiet stod för. Varje SD-förslag har automatiskt blivit pariastämplat, även när det har gällt fullt rimliga ståndpunkter som att det är mer effektivt att hjälpa i närområdet.
• [...]
• Politikens fragmentisering. Fler riksdagspartier och en socialdemokrati i långvarig utförslöpa har skapat ett mycket mer ogynnsamt läge för ansvarstagande. Numera premieras ungdomlig karisma och ideologisk skärpa framför icke-mediala gråsossar och ärrade kompromisspolitiker.
• Medias ansvar. Ingen kan på allvar påstå att vi i medierna har gjort ett bra jobb när det gäller att beskriva utmaningarna i migrationens spår. Alltför ofta har okunskap, önsketänkande och ängslighet präglat rapporteringen. Den politiker som föreslår en mer restriktiv linje bombarderas med svåra frågor. Den som föreslår liberaliseringar riskerar däremot ingenting.
• Debattklimatet. Det livsviktiga samtalet om rasismen har på ett olyckligt sätt blandats samman med debatten om vår kapacitet att ta emot asylsökande. Följden har blivit en utbredd rädsla för att närma sig frågan för alla med självbevarelsedriften i behåll, däribland akademiker, debattörer och politiker. En brunstämpling skulle kunna innebära slutet på den egna karriären.
• Opinionsbildningen. Högern och vänstern har närmast smält samman i sin kamp för öppna gränser. Timbros nyliberalism var tills nyligen helt tongivande på högerkanten medan vänsterns opinionsbildning har tagits över av unga, arga röster där identitetspolitik och gränslösa ideal har ersatt den gamla kött-och-potatis-politiken.
• Historien. Svenskar har inga minnen av krig och utsatthet såsom exempelvis Norge och Finland. Vi tar det mesta för givet - från välfärdsstatens ymnighetshorn till att vi kommer att leva i evig fred. Allt fixar sig. Försvar och gränser är konservativ bråte som med fördel kan läggas på historiens skräphög.
• [...]

Det finns säkert fler aspekter som förklarar hur vi hamnade i dagens krisläge. Vi behöver blicka bakåt för att hitta vägar framåt. För politik är strategi - förmågan att kunna se runt hörn.

Så länge det politiska Sverige fortsätter att blunda för storleken på den utmaning vi har framför oss kommer vi snarare att ägna oss åt att släcka bränder.

Les Anna Dahlbergs lederartikkel i sin helhet i Expressen.

Rasisme

Et tøyelig begrep

28.10.2015. Beskyldninger om rasisme er nå så utbredt at de fleste ser ut til å ha glemt hva ordet egentlig betyr. Hvis det da betyr noe som helst lenger. Det er Eystein Halle som skriver dette i sin artikkel Kall meg gjerne rasist, men.... Han avslutter slik:

Rasismebegrepet er plastisk. Det ser ut til å endre betydning i takt med kulturelle endringer og skiftende politiske konjunkturer. Etter at den biologiske rasismen forsvant, ble det plutselig opportunt å lage et nytt rasismebegrep, for å ramme de som hadde negative holdninger til fremmede kulturer. Dette er i stor grad blitt legitimert – jfr. Døvings påstand over her – ved å hevde at rasistene hadde redefinert sine egne posisjoner, og av taktiske grunner begynt å snakke om «kultur» i stedet for om biologiske raser og genetikk.

Denne argumentasjonen kan imidlertid snus rundt. Det klassiske rasismebegrepet ble irrelevant da de biologiske teoriene om over- og underlegne raser nær sagt ble universelt forkastet. Hva om det er slik at rasismebegrepet er blitt redefinert nettopp av taktiske grunner, slik at antirasistene kan fortsette å bruke dette ordet, med sin språklige skorpionhale av lammende stigmatisering mot alle som er litt for krasse i sin kritikk av innvandringen og det flerkulturelle prosjektet?

Det er liten tvil at om at ordet «rasisme» i dag hovedsakelig brukes av venstresiden, for å immunisere dens eget verdensbilde mot kritikk. Rasismebeskyldninger kommer fortrinnsvis fra dem som mener at barnesangen «Lille Hoa Hottentott» er et større problem enn mullah Krekar, og vil ha alle andre med på sitt flerkulturelle kumbaya. For å kunne stemple folk som rasister i hytt og pine, har man tømt begrepet for alt det måtte ha hatt av substans, og dermed gjort det irrelevant. De fleste av oss vil nok hevde at språket må stå i et forpliktende forhold til virkeligheten, at et ord må vise tilbake på et noenlunde avgrenset og identifiserbart fenomen. I dag ser vi at «rasisme» kan betegne alt fra teorier om genetikk til FrPs innvandringspolitikk til folk som frykter innvandringens økonomiske eller andre konsekvenser, eller bare synes «det bor litt for mange utlendinger her.»

Skal man finne en slags fellesnevner for alt dette, ender man opp på et så høyt abstraksjonsnivå at selve ordet rasisme ikke betyr noe lenger. Når alt er rasisme er ingen ting rasisme, og vi kan trygt ignorere et begrep som for lengst har kappet alle fortøyninger til virkeligheten, og svever omkring i de meningsløse abstraksjonenes luftige rike sammen med mor Nille og stenen som ikke kan fly.

Møter du beskyldninger om rasisme, bør du derfor ikke svare med å spørre om hva din motstander mener med dette, eller med det floskelpregede «Jeg er ikke rasist, men…» Ikke innlate deg på ørkesløse diskusjoner om hva rasisme «er.» Slike diskusjoner bidrar bare til å opprettholde ideen om at rasisme er noe forferdelig ondt, som ingen vil være.

Svar heller dette: «Kall meg gjerne rasist, men det gjør ikke det minste inntrykk på meg. Er du uenig med meg, får du heller komme med konkrete, saklige motargumenter mot mine standpunkter, i stedet for å gjemme deg bak språklige hersketeknikker.» Dette er den eneste verdige og fornuftige måten å møte rasismebeskyldninger på.

Og til slutt: Dagsrevy-snutten med Siv Jensens angivelig så rasistiske kommentarer er nå fjernet fra YouTube, etter at en person i kommentarfeltet rapporterte den. Selv i 2015 er det tydeligvis en grense for hva som kan stemples som rasisme.

Les artikkelen i sin helhet på rights.no.

Fundamentalistiske favntak

Ny bok kommer 11. november

Forsideomslaget på Fundamentalistiske favntak.

24.10.2015. Boklansering finner sted onsdag 11. november kl 1800 i Eldorado Bokhandel (datoen er lett å huske: 11/11). Fra en av dem som har lest manus:

Dette er en interessant, reflektert og i ordets aller beste mening tenksom bok. […] Den er båret oppe av en åpenhet og fordomsløs tilnærming til både åndelige og praktiske spørsmål som vår tid trenger mer av. Jeg er fristet til å kalle det en ydmyk tekst – og det er ment som en stor kompliment. Jeg er rett og slett dypt imponert.

Anders Heger, forfatter, forlegger og styremedlem i Norsk PEN

Mer informasjon om bokens innhold finnes på HonestThinking.org/no/Fundamentalisme.

Hatet mot Hege

På tide at hetsingen av Hege Storhaug tar slutt

09.10.2015 (oppdatert 08.11.2015). Hege Storhaug er den gode fiende for ja-siden i innvandringsdebatten. Men når skal mobbingen ta slutt. Det er Kjetil Rolness som skriver dette i sin helgekommentar i Dagbladet, Hatet mot Hege. Hans artikkel har - ikke uventet - ført til debatt:

• Kritikk som fortjent. Kjetil Rolness bommer grovt i sitt forsvar for Hege Storhaug. Aksel Braanen Sterri, kommentator i Dagbladet.
• Oss mot dem. I Storhaugs verden består «oss» av tilhengere av demokrati og kvinnerettigheter, mens andre er «muslimske innvandrere» som automatisk ikke støtter kvinnerettigheter og demokratiske verdier. Mina Bai, skribent.
• Hva med friheten, Aksel?. Aksel Braanen Sterris karakterdrap på Hege Storhaug er nok et tegn på at venstresiden har mistet gangsynet på innvandringsfeltet. Kjetil Rolness, sosiolog.
• Er det slik gode humanister ser det?. Så ble det Klassekampen-redaktørens sønn som først tok bladet fra munnen etter at Kjetil Rolness hadde tatt venstresidens samfunnsfiende, Hege Storhaug, i forsvar. Rolness har forsøkt å «renvaske» en «kontroversiell» samfunnsdebattant, og det blir feil, forklarer Aksel Braanen Sterri i sin kommentar i Dagbladet. Jonas Haugsvold.
• Sirkus Rolness. Denne uken har Kjetil Rolness åpenbart tenkt at han skaper mest debatt ved å ta Human Rights Service (HRS) og Hege Storhaug i forsvar. Velkommen til en ny dag i Sirkus Rolness. Rune Berglund Steen, leder, Antirasistisk Senter.
• Ingen kan beskylde Kjetil Rolness for å være konsekvent. Man skulle kanskje tro det er en kritikk, men egentlig er det kanskje en dyd i norsk islamdebatt. For snaut to måneder siden skapte Kjetil Rolness bruduljer ved å beskylde tidligere meningsfeller i det såkalte Facebook-høyre, som Dag og Tid-spaltist Jon Hustad, for å løpe Fjordmans ærend. Hustad hadde på Facebook delt en kronikk av den danske professoren Bent Jensen, som mente at Europa er på vei inn i en form for borgerkrig med radikal islam. I Facebook-høyres øyne var Rolness’ oppgjør et svik. I sosiale medier ble det antydet at Rolness hadde bukket under for presset om å bli sett som en anstendig samfunnsborger som ikke vil ha noe å gjøre med uglesette innvandringskritikere. Det stempelet ville Rolness ikke ha på seg: For to uker siden omfavnet han i Dagbladet en innvandringskritiker som får Jon Hustad til å fremstå som en godslig Sjonkel Rolf: Hege Storhaug i Human Rights Service (HRS). Nils August Andresen.
• Ingen kan beskylde Nils August Andresen for å skrive kort og klart. Morgenbladet hadde forrige uke et dobbelsideoppslag under tittelen: «Ingen kan beskylde Kjetil Rolness for å være konsekvent». Tegningen var herlig. Teksten var lang. Kjetil Rolness.
• Kjetil Rolness begår en dobbelt skivebom. Tar rennfart mot åpne dører. Øyvind Strømmen.

Som et apropos til dette anbefaler jeg Minerva-redaktør Nils August Andresens intervju med Nina Hjerpset-Østlie (redaktør for rights.no), Bråkmakeren, samt sistnevntes Aftenposten-artikkel Asylaktivister opererer med sine egne fakta.

Arkiv over tidligere norske forsider

Home page.

Some material has been made available in English.

Ny bok

Min nye bok lanseres på Eldorado Bokhandel i Oslo onsdag 11. november kl 1800. Mer informasjon finnes her.

Sitat

Et samfunn som dyrker ungdommen, styres nødvendigvis av uvitenhet.

Hauk, Dagens sukk, Klassekampen, 24.10.2015

Jeg tror på Gud, og den religiøse erkjennelsen er en del av hvem jeg er. Troen kan lettest beskrives som en blanding av tvil og erkjennelse av Guds tilstedeværelse i verden og mitt eget liv.

Shoaib Sultan, intervjuet av Klassekampen, 22.10.2015

Det har alltid irritert meg med venstresida – at de demoniserer de som ikke er enige med dem. Der er venstresiden [sic] komplett idiotisk.

Ingvar Ambjørnsen, Det er ingenting med denne krisen som er uproblematisk, intervju i Aftenposten, 25.09.2015

Vi betaler nå prisen for at Europa-tankens fedre først og fremst tenkte i økonomiske baner, som Kull- og Stålunionen, ikke på det kulturelle og menneskelige aspekt.

Jahn Otto Johansen, Flyktningdebatt på avveie, Verdidebatt, 25.09.2015

Hva ønsker du deg mer av i norsk politikk?
– Fri og kritisk tenkning, før konklusjonene trekkes – og politikere som ikke høres ut som floskelmaskiner.

Direktør i Stiftelsen Fritt Ord, Knut Olav Åmås, intervjuet av Vårt Land, 19.09.2015

Personer som får drahjelp av den politiske og mediale tidsånden, nyter full tilgivelse og bortimot null hukommelse for sine “synder” så lenge de har underlagt seg kastens spilleregler. For personer som utfordrer kasten, er det full hukommelse og null tilgivelse. Opposisjon mot det konforme er egentlig uønsket.

Christian Skaug, Sultan, konformitet og konsekvens, Document.no, 17.09.2015

Det finnes ingen no-go-soner i Frankrike eller andre land.

Lars Gule, Det finnes ikke no-go-soner!, Verdidebatt, 09.03.2013

Det er ingen grunn til å bekymre seg over befolkningseksplosjonen.

Biolog Anna Blix, Befolkningseksplosjonen, Klassekampen, 22.06.2015

Jeg synes det er rystende at enkelte kirkelige miljøer fortsatt velger å bruke sensur og boikott mot meningsmotstandere.

Åpen folkekirkes leder Sturla Stålsett kommenterer NLMs beslutning om ikke å benytte Solveig Slettahjell som artist på årets sommerkonferanse, NRK Dagsrevyen, 20.06.2015

Og [media] bør spørje: Har innvandringa øydelagt Sveriges økonomi? Då vil eitt av svara bli at opnare grenser dempar framandfrykt, eit anna at innvandring har hatt meir positive enn negative verknader for svensk økonomi.

Geitebonde og forleggjar Olav Randen, Ei tikkande bombe?, Klassekampen, 20.06.2015 (side 2)

Mennesket er Guds fingeravtrykk i muld.

Grundtvig, sitert av Håvard J. Nilsen, Farvel til alt det der, Dagen, 18.05.2015

Verden trenger folk med større drømmer enn billig bensin.

Daværende nyvalgt KrFU-leder Inger Lise Hansen, svarer på spørsmål fra en VG-leser, 01.07.2005

Alle var Charlie, men ingen er Pamela Geller.

Katrine Winkel Holm påpeker manglende konsekvens hos en del forsvarere av ytringsfrihet, Jyllands-Posten, 09.05.2015

Langeland uttrykte mellom anna frykt for at den kvite rase ville døy ut og oppmoda til fleire norske barnefødslar. Han var også veldig kritisk til abort. – Desse haldingane er ikkje foreinelege med det vi kan godta i dag.

Talsmann for forsvarssjefen, Vegard Finberg, forklarer hvorfor forsvaret ikke vil delta under avdukingen av bysten etter Milorg-sjef Oliver Langeland. Forsvaret vil ikkje heidre Milorg-sjef, NRK.no, 07.05.2015

[D]ess mer man ignorerer seg selv, dess reddere blir man for den andre. Denne prosessen må finne sted i våre respektive trossamfunn. Samtidig må vi søke i hjertet av andres selvforståelse. Det er derfor, etter min mening, et stort problem i vår tid, hvordan den spirituelle og metafysiske dimensjonen er helt skjøvet til side. Dette gjelder også i den muslimske verden.

Tariq Ramadan, intervjuet av Heidi Maria Lindekleiv, Vårt Land, 11.04.2015

Men en politiker som [er] leder for Sveriges tredje største parti, må også få kritiske spørsmål.

Hilde Ebeltoft-Skaugrud, NRK, svarer på spørsmål fra Dagbladet, Seerstorm mot Skavlan etter omdiskutert intervju, 28.03.2015

Men virkeligheten og det naturlige er ikke gitt. Det er noe vi skaper hver dag. Sammen. I går, og i dag, og i morgen, for seg selv, for barna, og for alle oss som gremmes av hemmende kjønnskategorier.

Ragnhild Fjellro, Kjønnet fanger - må man være kvinne for å være en god mor?, Klassekampen, 23.03.2015 (i spalten Feminist, javisst)

Stater for to eller flere nasjoner (med unntak av Sveits) er lite løfterike eksempler - de er enten truet av oppsplitting, eller de blør i stykker.

Amos Oz, israelsk forfatter og fredsaktivist, Israel må kaste vrak på drømmer - nå!, Vårt Land, 20.03.2015

Den enkle løgn er lettere å tro enn den kompliserte sannhet.

Hauk, Dagens sukk, Klassekampen, 19.03.2015

Her er sakens kjerne: Det er ingen reell ytringsfrihet om folk får beskjed om å drive selvsensur. Vi får en amputert og blodfattig debatt. Vi får ikke belyst kontroversielle temaer og vi får ikke bekjempet undertrykkende holdninger og handlinger.

Shazia Sarwar, Kjære Erna, gjør du nok for disse kvinnene?, kommentar, VG Nett, 07.03.2015

I dag er den sanne og ekte islam bare å finne i Mirza Ghulam Ahmads menighet.

Imam Yasir Fawzi (imam for Ahmadiyya Muslim Jama'at i Kristiansand), Hvor er ekte og sann islam?, Verdidebatt, 20.02.2015

Det finnes mye irrasjonell religion, men også særdeles rasjonell religion, som ikke er et resultat av indoktrinering. Geniale teologer som Wolfhart Pannenberg og Alister McGrath var ateister som i voksen alder fant kristendom mer rasjonell enn ateisme. Antony Flew var en kjent ateistisk filosof som fant ut at gudstro var mer rasjonelt. Bredt anerkjente filosofer av verdensklasse (som Peter van Invagen og Bas van Fraassen) er kristne. Den ateistiske filosofen Quentin Smith klager i en artikkel i tidsskriftet Philo over hvordan Gud er blitt et aktuelt og respektabelt filosofisk tema og at kanskje så mange som 1/3 av professorer i filosofi er gudstroende, flesteparten tradisjonelle kristne.

Professor Atle Ottesen Søvik, Gud - og Tor med hammeren, innlegg i Vårt Land, 17.02.2015

Det jeg sa var at Amal Aden, Sylo Taraku og Lars Akerhaug sin forståelse av 'godkjent' islam har ingen oppslutning blant muslimer. [Tariq] Ramadan har ikke samme forståelse av islam som de nevnte personene. Han står for en midlertidig pause av enkelte ting i islam, mens de ovennevnte personer anser disse tingene som feil og tilbakestående. Det er én ting å si at «Gud tok feil», og det er en annen ting å si at omstendighetene gjør at «Guds lov» bør settes på pause inntil omstendighetene er skjerpet inn.

Leder i Islam Net, Fahad Qureshi, Å le bort sannheten får den ikke til å forsvinne, innlegg i Klassekampen, 14.02.2015

Max Hermansen [må] ha rett til å ytre seg og til å aksjonere uten å risikere sitt levebrød. Etterpå må han forvente at vi som er uenige bekjemper hans meninger med nebb og klør. Men ikke med yrkesforbud eller utfrysing.

John Olav Egeland, De som tenker det vi ikke liker, Dagbladet, 23.01.2015

Skal vi ha noen forhåpninger om å gjøre verden til et bedre sted for alle, er vi nødt til å ta utgangspunkt i mennesket i alle dets fasetter. Å undertrykke de elementer av menneskelivet vi ikke liker er å tenke kun som et superego. Det er ingen i stand til. Illusjonen består nettopp i at det er mulig å opptre som et kjølig, analytisk superego. [...] Terreng og kart henger ikke alltid sammen. Men det er alltid terrenget som er fasiten. All strategi og analyse som ikke tar utgangspunkt i virkeligheten slik den er, er dømt til å mislykkes.

Kåre Eriksen, Det er mulig å være både et rasjonelt og et troende menneske, Aftenposten, 20.01.2015

Venstres partileder Trine Skei Grande må gjerne på korrekt ideologisk vis påstå at vi må være villig til å dø for Vestens idealer. Skei Grande har imidlertid valgt å delegere bort dette ærefulle oppdraget til andre.

Christian Tybring-Gjedde, Ytringsfrihet med bismak, Dagbladet 15.01.2015

Norske politikere og journalister fremfører et pompøst forsvar av det frie ord men risikerer selv ingenting. De har aldri fått råd om å holde seg innendørs eller ikke fått sove om natten grunnet frykt for represalier for sine ytringer. Men de står i kø med sine penner i iver etter å begå det perfekte karakterdrap når en ytring faller utenfor rammen. Da sitter karakteristikkene løst. Og kommentatorene følger opp. Slik strupes meningsmangfoldet og apatien får råde. For dersom invitasjonen til å ytre sine meninger får som resultatet at man støtes ut og kanskje risikerer både jobb og karriere er ytringsfriheten uten reelt innhold.

Christian Tybring-Gjedde, Ytringsfrihet med bismak, Dagbladet 15.01.2015

Er det noe det norske ordskiftet trenger, så er det flere som kan tenke reflektert om religion.

Religionsviter Knut Molvær, Husk på mennesket!, Klassekampen 08.01.2015 (side 3)

Konservative har mer til felles med sosialister enn liberalere, sier Asle Toje.

Klassekampen, Til kamp mot liberalerne, 03.01.2015 (omtale av Tojes nye bok Jernburet, side 10-11)

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.