HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

Europa

Må kjempe for sin arv

29.11.2009. Morten Messerschmidt, medlem af EU-Parlamentet for Dansk Folkeparti, har skrevet en interessant kronikk i Jyllands-Posten. Kronikken er basert på et foredraghan holdt på en konferanse om ytringsfrihet i Washington D.C. den 27. oktober. Her er ingress og innledning:

Hvem har magten i Europa? Ifølge kronikøren er det hverken de europæiske landes befolkninger, regeringerne eller de nationale domstole. Nej, det de 47 dommere, som tegner Den Europæiske Menneskerettighedsdomstol i Strasbourg, som er vor tids mest magtfulde europæere.

Der er noget paradoksalt over, at Europa fremstiller konventionen om de europæiske menneskerettigheder som det, der skal sikre individet mod statslige indgreb. Konventionen blev til i atmosfæren efter Anden Verdenskrig, men sammenligner man med den amerikanske forfatning, er det påfaldende, hvor meget længere den europæiske pendant er. Og endnu mere slående er det, at de afsnit, hvor staten tildeles beføjelser til at sætte grænser for ytringsfriheden, fylder langt mere end dem om den enkelte borgers ytringsfrihed. Et utal af grunde - lige fra hensynet til offentlig ro og orden, over beskyttelsen af den offentlige moral samt hensynet til andres rygte - kan bruges som årsager til at indskrænke det frie ord - alt sammen under dække af at forsvare demokratiet, jvf. konventionens art. 10, stk. 2.

Naturligvis kan ingen være modstander af at værne om moral og demokrati. Men spørgsmålet er, om alle har samme opfattelse af begreberne? Det er ikke tilfældet. Derfor er vor tids mest magtfulde europæere hverken befolkningerne, regeringerne eller de nationale domstole. Det er derimod de 47 menneskerettighedsdommere i Strasbourg. De afgør, hvad der er moral og umoral. De afgør, hvad et demokrati kan acceptere. Og de alene fortolker europæernes fundamentale rettigheder.

Det er et kolossalt magtfuldt redskab i en lille gruppe menneskers hænder. Og konsekvensen har vi især set i forbindelse med den muslimske indvandrings tiltag, hvoraf den skæbnesvangre sammenblanding af menneskerettigheder og venstrefløjens kulturrelativisme er opstået. For venstrefløjen gør det ingen forskel, om du er kristen, muslim eller buddhist. Mennesket skal befries fra alle bånd - det være sig religion, historie, kultur eller nationalitet. Og derved passer ideologien som hånd i handske med konventionens verdensbillede. Alt er i tolerancens navn lige.

Og den tendens ses ikke blot ved menneskerettighedsdomstolen, men i høj grad også i EU. Glem ikke, at de kristne værdier ikke måtte skrives ind i EU-forfatningen.

I dag ligger den samlede europæiske lovgivning på maven for de 47 dommere. Og af frygt for Domstolen har eksempelvis Højesteret indladt sig på en farlig kurs, hvor man selv tolker konventionerne endnu mere vidtgående. Frygten for en ydmygende dom fra Menneskerettighedsdomstolen har i gentagende tilfælde fået Højesteret til at udvide tolkningen af konventionen.

At Europarådet ydermere har valgt at etablere ”Den Europæiske Konference mod Racisme og Intolerance”, kaldet ECRI, understreger blot tendensen. Det er ECRI's opgave at registrere intolerance overfor minoriteter. Er man kritisk over for indvandring, kan man være sikker på at blive registreret af ECRI. Men også EU har naturligvis sit eget overvågningscenter for Racisme og Fremmedhad, kaldet EUMC. For et par år siden afslørede man dog sig selv ved at dække over en rapport, som afslørede, at muslimske grupper stod bag hovedparten af overgreb mod jøder i Europa. Det passede nemlig ikke ind i EUMC' ideologi og arbejde.

Kronikken avsluttes som følger:

I vores naboland Sverige besluttede den tidligere regering, at ingen partier, som advarede mod fri indvandring, skulle have taletid i medierne, og i Storbritannien præsenterede Labour-regeringen i 2006 et lovforslag, som ville kriminalisere ethvert tiltag til religiøst had, herunder satire og humor. Det faldt med en enkelt stemme.

Fundamentet for denne totalitære ideologi blev lagt med menneskerettighedskonventionen. Som altid ligger ansvaret for demokratiet i folkets hænder, og vi har stadig mulighed for at rette fejlene. I Danmark har vi strammet udlændingelovgivningen, selv om det langt fra er nok. Vi må tage andre skridt, hvis den vestlige civilisation skal overleve. Og det kræver mod.

I enhver sammenhæng må vi vise en vilje af stål. Vi skal aldrig gå i dialog med Iran eller noget andet totalitært regime, som undertrykker ytringsfriheden. Vi må fordømme firmaer som Google og Yahoo, når de leverer oplysninger om deres brugere til de kinesiske myndigheder, og når de udøver selvcensur for at kunne gøre forretninger med regimer som Iran, Nordkorea og Kina.

Vi må i Europa omformulere menneskerettighedskonventionen, således at den ikke beskytter religiøse fanatikere mod kritik. Aldrig skal en voldelig og udemokratisk idé nyde beskyttelse under dække af menneskerettighedskonventionen. Frihed tillader ingen kompromiser, og tiden er inde til, at Europa tager sin arv alvorligt og igen begynder at opføre sig som kontinentet, hvor ideerne om demokrati, lov og orden samt fundamentale friheder blev født.

Kronikken er tilgjengelig i sin helhet hos Document.

Danebrog

Kan snart bli forbudt

29.11.2009. Steffen Ravn Jørgensen, domprost i Helsingør, har publisert en kronikk i Berlingske Tidende. Den avsluttes slik:

Med Den europæiske Menneskerettighedsdomstols afgørelse, kommer man i tvivl om, hvor længe Dronningen må fortsætte med et: »Gud bevare Danmark« i et land, der har korset som et centralt symbol i såvel den nationale, kulturelle som religiøse selvforståelse.

Korset har i Europa, ja hele Vesten været et symbol på, at kristendommen er den religion, som har formet vores samfund og sikret frihed, religionsfrihed som ytringsfrihed, hvormed den frie tanke, forskning og videnskab har drevet det så vidt, at nogle af de værdier og den velstand, som kendetegner Vesten, er noget af det, som nogle søger imod, og som mørkemænd frygter.

Korset var oprindeligt et symbol på henrettelse og afmagt, stedet hvor en dødsdom blev eksekveret, men for de kristne blev det tomme kors med opstandelsen et sejrssymbol. Døden og uretten var ikke det sidste. Og det symbol har peget frem og været så afgørende for hele udviklingen i Vesten. At fjerne korset er at skære den gren over, som vores liv er blevet til af og næres af.

Med sin dom har Den europæiske Menneskerettighedsdomstol vist, at den ikke respekterer et lands kultur, religion og tradition, som har stor betydning for det pågældende folk.

Hat tip: Document.

Homolobbyen

I krise?

29.11.2009. Signaturen Roy S. har skrevet en HT-kronikk om homolobbyen, som etter hans vurdering er i krise. Han mener ellers at oppslaget om håndballspilleren Gro Hammerseng som føler seg presset til å fronte homosaken, illustrerer noe av hans poeng.

Norsk skole

Dyrker det middelmådige

29.11.2009. Hanne Nabintu Herland tar norsk skole, og selvgode 68'ere, på kornet i en kronikk i Aftenposten. Hun skriver blant annet (min uthevelse):

Svakheten ved sekstiåtternes opprør mot tradisjonelle autoriteter, er i dag åpenbar. Degraderingen av lærerens myndighet har ført til utydelig lederskap, mangel på handlekraft og disiplin, anarkistiske tilstander i klasserommet og en likhetsterror som baner veien for et middelmådighetssamfunn der man nesten ikke stiller krav til egen innsats av frykt for å såre de svakeste.

Blind vold

Et råttent system lar kjent gjerningsmann slippe unna

29.11.2009. Les en fortvilet mors rystende beretning i en kronikk i Aftenposten. Dette er opprørende og skammelig.

Derbyshire

En konservativ pessimist

28.11.2009. Professor Sigurd Skirbekk drøfter John Derbyshires siste bok We are Doomed i en artikkel hos Minerva.

Frankrike

En tikkende bombe

Misfornøyde innvandrere ...

... banker opp en europeer.

28.11.2009. For to uker siden brøt det nok en gang ut opptøyer i enkelte franske byer. Disse opptøyene ble i Paris ledsaget av grov, rasistisk vold rettet mot mer eller mindre tilfeldige representanter for det som snart vil bli det forhatte, hvite mindretallet i landet.

PS: Jeg har vært på reise i Midtøsten mesteparten av tiden siden det smalt, men får inntrykk av at norske medier har sagt lite eller ingen ting om saken; eventuelle tips om det motsatte mottas med takk.

Abdul Aziz Ahmed

Intervjuet av Vårt Land

28.11.2009. Abdul Aziz Ahmed var (som tidligere nevnt) på besøk i Oslo for noen uker siden. Erling Rimehaug har intervjuet ham.

Evolusjon og skapelse

Meningsbrytningen som alltid vil være der

27.11.2009. Det har blusset opp en debatt om evolusjon og skapelse på verdidebatt.no. Jeg har hentet frem noen av mine tidligere artikler og skrevet et innlegg om saken.

Hverdagsrasisme II

Samfunnet føyer skam til skade

26.11.2009. HT ble for en tid siden kontaktet av en kvinne som hadde en tankevekkende historie å fortelle. Hun har nå sendt meg en oppfølgende melding:

Min anmeldelse om trulser mm ble som ventet henlagt
"da det antas ikke å være rimelig grunn til å undersøke
om det foreligger straffbart forhold, jf straffeloven
par. 224, 1. ledd"

Ærekrenkelser er fjernet fra staffeloven, men rasistiske ytringer (str. lov 135a) er fortsatt straffbart.

Rådet til etniske nordmenn som blir kalt "rasist" av person av annen rase, må da bli å anmelde denne personen for nettopp rasisme. Men henlagt blir nok saken likevel. Vi nordmenn skal tåle dette.

Jeg lurer på en slik anmeldelse ville blitt henlagt dersom det var meg, etnisk norsk, som ble anmeldt for rasisme og trulser og fornærmede var muslim eller mørkhudet.

HonestThinking kommenterer: Denne kvinnen blir i praksis fordrevet fra sin egen leilighet, men samfunnet løfter knapt en finger for å hindre at hun på denne måten lider urett. Dette er formodentlig et forvarsel om hva nordmenn kan vente seg i det fremtidige multiparadiset.

Toleranse

Kronikk av Jon Hellesnes

14.11.2009. HT har i dag gleden av å publisere nok en kronikk av Jon Hellesnes, professor emeritus i filosofi. Han innleder slik:

I Klassekampen 19. september stod det ei kjempeoverskrift: ”Toleranse er farlig.” Slavoj Zizek har sagt noko slikt, og han blei intervjua. Eit intervjuobjekt kan lett kome i skade for å ordleggje seg på ein uheldig måte. (Det veit eg frå eiga erfaring.) Så eit intervju eignar seg svært dårleg som gjenstand for opposisjon og kritikk. I resten av denne utgreiinga set eg derfor Zizek i parentes. I staden fokuserer eg på det allmenne formularet: ”Toleranse er farlig.”

Tesen er altså at toleranse er farleg. Både eit ja og eit nei til den føreset svar på dette: Toleranse i kva forstand? I kva slags samanheng? Det kan finnast både sterke og svake versjonar av tesen. Med ein sterk versjon meiner eg ei formulering som gjer tesen oppsiktsvekkjande og konsekvensrik, men til gjengjeld vanskeleg å forsvare på rasjonelt vis. Med ein svak versjon meiner eg ei formulering som gjer den lite konsekvensrik og tilnærma triviell, men svært lett å forsvare. Retorikk-lærde har lenge visst at det er vanleg blant skribentar å skifte mellom ein sterk og ein svak versjon alt etter som det høver. Av og til gjeld det å ha noko sterkt og oppsiktsvekkjande å by på. Andre gonger gjeld det å gjere bevisbøra så lita som råd er. Eller for å seie det med Austin: ”There is the bit where you say it and the bit where you take it back.”

Ein sterk versjon av den aktuelle tesen vil gå ut på at alle former for toleranse er farleg, alltid og i alle samanhengar. Ein svak versjon vil gå ut på at visse former for toleranse er farlege, i det minste sleipe. Dei fleste vil venteleg kunne akseptere den svake, men kan vere usamde om kva dei farlege variantane nærmare bestemt går ut på.

Les Hellesnes' kronikk i sin helhet: Er toleranse farleg?.

Velferdsstaten

Skaper ikke sammenhengskraft

14.11.2009. I mine to seneste indlæg skrev jeg, at sammenhængskraft bliver til i det civile samfund og især i foreningslivet, der er så stærkt i Danmark. Det er ikke velfærdsstaten, der skaber sammenhængskraft - selv om mange mener det, og selv om det er et omstridt emne i forskningen.

De lande, der har den højeste grad af sammenhængskraft (tillid, social kapital) er især de nordiske velfærdsstater. Herfra slutter mange, at velfærdsstaten skaber en stærk tillidskultur ved hjælp af uddannelse og omfordeling. Lighed = tillid, hedder ligningen.

Tilsvarende kan staten skabe de rigtige rammer for opbygning af sammenhængskraft, f.eks. via de institutioner, der holder korruption og lovovertrædelser nede. Argumentet går desuden på karakteren af de statsinstitutioner, der er ansvarlige for implementeringen af love og politikker: Jo mere universelle og upartiske, de er, jo mere tillid produceres.

Således lyder det fra tilhængerne af velfærds- og retsstaten. Institutioner er vigtigst, siger de. Kultur betyder mest, siger jeg - og andre.

Les Kasper Støvrings artikkelserie fra JP om hva det er som skaper sammenhengskraft i samfunnet:

• Foreningslivet skaber sammenhængskraft.
• De tillidsskabende civile bevægelser.
• Velfærdsstaten skaber ikke sammenhængskraft.

Humanistisk narrespill

Kronikk av Arnt Folgerø

13.11.2009. Asylordningen er et humanistisk narrespill der veldedighetsindustrien og asylsøkerne er vinnerne, staten og skattebetalerne taperne. Dette skriver journalist Arnt Folgerø i en kronikk i Aftenposten.

Miljø eller arv?

Interessant kronikk i Sunnmørsposten

07.11.2009. Steinar Berge, pensjonert overlege og lokalpolitiker (Frp) i Kristiansund, har skrevet en kronikk som fortjener å bli lest av mange.

Lærebokforfattere

Fornekter ubehagelige sannheter

07.11.2009. Det Norske Samlaget er utgiver av Streif, en lærebok i samfunnsfag for videregående skole, skrevet av Ellen Arnesen m.fl. På side 82 i denne boken fremmes følgende påstand (uten at det gis noen referanser til faglitteratur):

Biologisk forskning har for lengst bevist at ingen folkegrupper er mer intelligente enn andre.

Dette har fått Øivind Østberg, far til en elev i videregående skole, til å skrive et brev til Samlaget, der han påpeker at denne påstanden er problematisk av flere grunner. Samlaget ved bokens redaktør har blant annet svart følgende til dette:

Kjære Øivind Østberg

Takk for brev, datert 28. oktober 2009.

Eg har formidla innhaldet i brevet ditt til forfattarane, som vil vurdere formuleringane. Som ansvarleg redaktør, vil eg understreke at vi har brukt eit korps av fagkonsulentar før manus gjekk i trykken, men det kan sjølvsagt vere ting vi har oversett likevel. Før eg går inn og endrar noko i boka slik ho no ligg føre, vil eg sende dei aktuelle problemstillingane til ein annan fagkonsulent enn vedkommande vi brukte, for å få ei vurdering til. Så snart både forfattarane og ein ny fagkonsulent har gitt meg vurderingane sine, melder eg frå til deg kva vi evt gjer.

HonestThinking kommenterer: Samlagets respons er forbilledlig, men det er jo litt oppsiktsvekkende at ikke en eneste av forlagets konsulenter har oppdaget det uholdbare i å påstå, uten noe som helst belegg, at biologisk forskning har bevist at ingen folkegrupper er mer intelligente enn andre. Det viser at de ikke har fulgt med i timen.

Det er også bemerkelsesverdig at departementet har godkjent en lærebok som driver med ideologisk indoktrinering forkledd som faglig formidling. Hvor mange andre forfattere har lykkes i å lure både forlagskonsulenter og byråkrater til å inkludere uholdbare påstander i lærebøker for den norske skolen?

Raseforskere

Bekrefter ubehagelige sannheter

07.11.2009. Raseforskinga er attende. Det er umoralsk å hevda at det ikkje er genetiske skilnader mellom menneskegrupper, seier to amerikanske professorar i tidsskriftet Nature. Slik lyder ingressen til Jon Hustads artikkel Inni er vi ulike i siste nummer av Dag og Tid. Han fortsetter (uthevelser og hyperlenke tilføyd av HT):

Når slutta etterkrigstida? Det kjem sjølvsagt an på kva felt vi talar om, men for raseforskarar kan eit godt svar vera oktober 2009. I førre månad stod ein artikkel på trykk i tidsskriftet Nature – det mest prestisjetunge naturvitskaplege tidsskriftet – ein artikkel som berre for få år sidan truleg hadde vore utenkjeleg.

Tittelen er «Lat oss feira dei genetiske skilnadene mellom menneska». Ingressen går på si side slik: «Vitskapane finn prov for genetiske skilnader både mellom grupper og mellom individ. Desse funna bør vi omfamna, ikkje ottast», skriv dei mykje siterte amerikanske professorane Bruce T. Lahn og Lanny Ebenstein.

Dei to slår fast at ei rekkje studiar indikerer at det er til dels store genetiske skilnader mellom etniske grupper, og at vi trygt kan rekna med at vi i framtida vil finna mange prov på vesentlege og funksjonelle skilnader mellom menneskegrupper.

Problemet er berre at forskarmiljøa ikkje har tenkt over kva slags implikasjonar slike funn vil få: «Etter vårt syn er forskarfellesskapen spesielt og samfunnet generelt særs dårleg førebudde for dette. Vi treng ein robust moralsk respons på dette spørsmålet uavhengig av kva forsking vil avsløra av menneskelege skilnader.»

Les artikkelen i sin helhet hos Dag og Tid.

Kjønnsforskere

Ikke alltid like nøye

07.11.2009. Den 30. september publiserte Bjørn Vassnes artikkelen Forskere som ikke vil i sin faste spalte i Klassekampen. En av dem som reagerte på denne artikkelen, er professor Harriet Bjerrum Nielsen, leder av Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK). Hun mener Vassnes' kritikk mot henne og STK er bomskudd (sitat fra hennes innlegg i Kk 1. oktober):

... at noen skulle ha prøvd å mobbe Vassnes ut av Klassekampen og jobben ved Universitetet i Bergen, eller at noen har laget nidviser om ham. Jeg er enig i at dette lyder ubehagelig, men adressen for disse handlinger må være en annen.

I et tilsvar (Kk 6. oktober) skriver Vassnes (min uthevelse):

"Det er ingen tvil om at vi organiserer dette møtet for å ta brodden av Bjørn Vassnes' kritikk... Vi håper å sette Vassnes faglig grundig på plass." Dette sa Harriet Bjerrum Nielsen til Klassekampen 20. april 2004. Det gjaldt et møte på Senter for kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo som hun nå (1. oktober) benekter hadde noe med meg å gjøre. Og der den anklagede ikke fikk møte. Bjerrum Nielsen nekter også kjennskap til en vise lagt ut på senterets hjemmesider som beskriver hva de hadde lært i 2004, og der jeg omtales i lite smigrende ordelag.

HonestThinking kommenterer: Så vidt jeg har kunnet registrere, har Bjerrum Nielsen ikke tatt seg bryet med å kommentere dette.

Multikulturalisme

Prinsipielt orientert artikkel på Verdidebatt.no

05.11.2009. Olav Rune Ekeland Bastrup har på Verdidebatt.no startet diskusjonstråden Det flerkulturelle samfunn - et kristent standpunkt. Artikkelen er et oppgjør med undertegnede, og Ekeland Bastrup skriver blant annet:

Debatten etter Ole Jørgen Anfindsens angrep på biskop Tor B. Jørgensen i forbindelse med at denne stemplet norsk innvandrings- og asylpolitikk som umoralsk, har klargjort en del fundamentale meningsforskjeller. Det mest overraskende har vært å se hvor langt enkelte kristne er villige til å gå i å vektlegge biologiske og genetiske forskjeller som argument mot kulturelt mangfold. Anfindsen polemiserer mot antirasismen og antyder at den hviler på et marxistisk grunnlag. Han hevder at det antirasistiske verdensbildet har et påtrengende problem når genetisk betingede forskjeller mellom folkegrupper ikke tas hensyn til. Ifølge Anfindsen fører naturgitte ulikheter folkegrupper imellom nærmest naturlovmessig til selvødeleggende konflikt. På dette grunnlag mener han at Norge og Europa styrer mot katastrofe. Han belegger sine påstander med store mengder vitenskapelig empiri.

Både jeg og andre har kommentert Ekeland Bastrups artikkel, og debatten, som i det alt vesentlige er saklig og klargjørende, vil formodentlig fortsette en stund ennå.

Oppdragerstaten

Viktig artikkelserie i Klassekampen

05.11.2009 (oppdatert 07.11.2009). Klassekampen kjører for tiden en svært interessant artikkelserie om hva som skjer med demokratiet når staten oppretter diverse ombud hvis oppgave det er å arbeide for at folk mener de 'riktige' tingene i utvalgte spørsmål. "Ordningen med statlige ombud som skal påvirke opinionen bidrar til å snu demokratiet på hodet", skriver professor i statsvitenskap Bo Rothstein i artikkelen Demokrati uten folkevilje (Kk 31.10.2009, ikke på nett). Foreløpig har Kk publiserte følgende relaterte artikler:

• Mindre makt i denne sal?. Opp ned: Byråkrater driver ideologiutvikling, mens de politiske partiene administrerer. Statsviter Bo Rothstein mener demokratiet er i ferd med å snus på hodet.
• - Til skade for debatten. - Likestillings- og diskrimineringsombudets pådriverrolle skader likestillingsdebatten. Det sier sosiolog Cathrine Holst.
• Tenketankenes inntog. Mens medlemstallene i norske partier stuper, øker antallet private tenketanker. Er profesjonelle tenkere i ferd med å overta partienes rolle? Kk 5. november.
• Forvalter den gode mening. Dagens politikere glir lett over i rollen som forvaltere av den riktige mening i pressorganisasjoner på siden av demokratiet.

Tony Blair

Ja, Storbritannia hadde fortjent bedre enn å bli forrådt av denne stormannsgale og maktsyke politikeren.

02.11.2009. Tony Blair ligger an til å gå inn i historien som den verste statslederen i europeisk etterkrigshistorie, og kanskje den mest illojale noen sinne, Les min artikkel om saken på Verdidebatt.no.

Home page.

Arkiv over tidligere norske forsider

Some material has been made available in English.

Bokprosjekt

Jeg ble i 2008 innvilget stipend fra Stiftelsen Fritt Ord, og har siden da viet store deler av min (fri)tid til bokskriving. Jeg har bestemt meg for å gjøre ytterligere en del finpussing og justering av manus (som forelå som råutkast i juni). Lansering av boken Selvmordsparadigmet er nå planlagt på nyåret i 2010.

Sitat

Sannhet, er noe som må bekreftes av følelser, - eller[s] er det ikke Sannhet!

Mette Müller, formaning til HT-redaktøren, Verdidebatt.no, 09.11.2009

Akademikerens rolle i samfunnet er å stille kritiske spørsmål til eksisterende sannheter og oppfatninger. Det er det lite av i Norge. Norsk akademikere er både 68-dominert, og SV-dominert. Det er svært snevre rammer for hvilke politiske verdensbilder som slipper til på norske universiteter og høyskoler. Norske akademikere forsterker ofte den norske enigheten, fremfor å utfordre den.

Politisk redaktør Hanne Skartveit, lørdagkommentar i VG, 07.11.2009

Ordningen med statlige ombud som skal påvirke opinionen bidrar til å snu demokratiet på hodet.

Professor i statsvitenskap Bo Rothstein, Klassekampen 31.10.2009, Demokrati uten folkevilje

Vi måtte le litt da Kaja kom hjem fra barnehagen og lurte på hva en pappa var for noe.

Rose og Tone Margrete Joner, intervjuet av Aften, 14.10.2009, Babyboom blant lesbiske

Kjønnsforskningen har en endringsagenda, forskeren går inn i et felt med et ønske om en mer rettferdig kjønnsorden. [...] Forskningen kan tape utrolig mye på å la seg politisere. Vi kan ikke velge teorier ut fra hvordan vi skulle ønske at virkeligheten så ut, eller avvise forskningsresultater fordi de ikke passer inn i vår politiske agenda.

Professor Harriet Bjerrum Nielsen, leder av Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO, til Klassekampen 12.09.2009

Det tok over tusen år å utvikle et noenlunde velfungerende demokrati i Norge. [...] ingen, ingen skal ta dette landet fra oss.

Dag Coucheron, kronikk i Klassekampen, 02.09.2009

At Norge er et land i verden, og at migrasjon og kriger verken kan eller skal unngås her hos oss, ser ut til å være et innspill like lett å vifte vekk som en flue i paradis. Men uten dette premisset kan vi visst aldri riktig godta våre «nye landsmenn og -kvinner».

Linn Stalsberg, skribent, kommentarartikkelen Verden og vi, Klassekampen 24.08.2009, side 2

[D]et må være et mål å ha minst 50 prosent kvinner i samfunnets topposisjoner.

Torgeir Salih Holgersen, Biologisk feminisme, kronikk i Klassekampen 17.07.2009

Å bekjempe kunnskap har aldri vært progressivt.

Bjørn Vassnes, Kunnskapsfrykt, Klassekampen 08.07.2009

Denne plikten til å si fra gjelder ikke bare kommunismen eller nazistenes forbrytelser. Det gjelder over alt der løgnen biter seg fast og sprer seg. Det gjelder også våre egne samfunn.

Hans Rustad, Document, 19.05.2009

Nu har muslimerna blivit så starka i Europa att vi inte behöver media längre. Islams makt växer med en enorm kraft, det går inte att stoppa. Det finns ingen som står emot. Den liberala värdegrunden i Sverige är förfallen, Svenska kyrkan är en döende organisation, precis som hela Europas civilisation. Israel håller på att kollapsa och USA är ett sjunkande skepp.

Mohamed Omar til Dagen, 29.04.2009

For at [det skal være mulig å få de nødvendige forandringer i politikken] må sannhetsbegrepet bli gjeninnført i filosofien for å utfordre den postmoderne relativismen.

Filosofen Alain Badiou, intervjuet av Klassekampen (som fremhever ham som "en av Europas viktigste marxistiske tenkere"), 21.04.2009, side 18 - 19

Nasjonalstaten er den viktigste forvalter og beskytter av de verdier og tradisjoner som det globaliserte markedet truer.

Per Olaf Lundteigen, finanspolitisk talsmann for Sp på Stortinget, innlegg i Klassekampen 14.03.2009

Siv Jensens tale synliggjør ytre høyres evige dilemma - de vil bruke ensretting og statlig styring i sin kamp for friheten.

Anders Heger, Snikformynderi, Dagsavisen, 27.02.2009

68-generasjonen - finnes det noen større svikere?

Sorle S. Hovdenak, gjengitt hos Document, 03.03.2009.

Hvitættede som ikke aksepterer at vi lever i et flerkulturelt samfunn er ikke et godt utgangspunkt for en god debatt om dette.

Lars Sponheim, VG Nett, 23.02.2009.

Kampen for Darwin og hans evolusjonslære er i virkeligheten kampen for vitenskapen, en kamp mot kvasivitenskap: rasjonaliteten vs. irrasjonaliteten. Vi har ikke råd til å tape kampen - for om vi det gjør, fjerner vi det idémessige grunnlag som hele vårt moderne samfunn bygger på.

Professor Nils Chr. Stenseth, artikkel i Klassekampens Darwin-serie, 14.02.2009 (side 24 - 25)

Jeg er veldig skeptisk til Darwin. Ekstremt skeptisk, faktisk. Hvis man ønsker å forandre kjønnsrollene i samfunnet, kan man ikke bruke noen av hans teorier. Hvis man skal støtte seg på ham, kommer man ikke langt. Da blir det lett å la ting være som det er, skylde på biologien og si at "sånn er det fra naturens side" siden mennesket har visse gitte egenskaper. Det synes jeg er sprøyt.

Uttalelse til Klassekampen i anledning 200-års-dagen for Darwins fødsel 12.02.2009, av Charlotte Myrbråten, redaktør i tidsskriftet Fett

Befolkningssammensettingen kommer til å være helt annerledes i 2020 enn den er i dag. [...] Det er innvandrerungdommen som kommer til å være våre ungdommer i framtida.

Politidirektør Ingelin Killengreen til Klassekampen, 04.02.2009

De brune og svarte har paret seg, sier du? Dette kan jo ikke gå bra. Nå venter vi bare på leserinnlegg fra Ole Jørgen Anfindsen.

Journalist Bjarne Riiser Gundersen avlegger HT-redaktøren en visitt i Den brune fare, Morgenbladet, 25.04.2008

Loven skal ramme ytringer som rammer individer på bakgrunn av at de har en religion.

Oppklarende merknad fra justisminister Knut Storberget til NTB, Bergens Tidende, 23.01.2009

Dette refrenget stammer fra 1940-41, da NRK var propagandaleverandør for Joseph Goebbels i Berlin til det tyskokkuperte Norge. På den tiden hadde NRK pause om ettermiddagen fram til klokka 17. Før programmet begynte sendte NRK et pausesignal som mange eldre ennå vil minnes. Noen fant på å lage dikt til pausesignalet. Det spredte seg raskt utover i landet og lød:
No skal
vi til
å lyve
litt
igjen.

Sitert hos Document, 11.01.2009

Hensynet til å redde sivile liv må gå foran taktiske og strategiske vurderinger.

Tidligere biskop Gunnar Stålseth om Israels manglende rett til å forsvare seg mot terrorangrep. Dagbladet, 06.01.2009

Byene Ashdod og Gen Yevni er blitt angrepet de siste dagene, sistnevnte bare 20 minutter fra Tel Aviv. I går landet raketter i tettstedet Beersheba, så langt som 40 kilometer inn i Israel.

Midtøsten-korrespondent Amal A. Wahab hjelper Klassekampens lesere (02.01.2009) å holde orden på de israelske byer og 'tettsteder' Hamas sikter sine rakketter inn mot.

Den viktigste hvite flekken består nå i å dekonstruere majoriteten og gjøre det grundig slik at den aldri kan kalles majoritet lenger

Thomas Hylland Eriksen, Culcom, 18.06.2008

Vi gjør Afrika en bjørnetjeneste: Utvikling må komme innenfra, ikke utenfra. [...] Bistand i dagens form er fallit.

Eirik Jarl Trondsen, kronikk i Klassekampen, 24.11.2008

De som erklærer sin tilslutning til BNP, bør ikke få jobbe i offentlig sektor.

Chris Keates, generealsekretær, Forbundet for kvinnelige lærere (UK), Politi med i rasistparti, Klassekampen, 21.11.2008

Ingeborg Winderen Owesen skriver innledningsvis: 'Kjønnsforskjellsfeminister forfekter både kvinners likhet med menn når det gjelder kognitive og rasjonelle evner, men hevder samtidig at kvinner og menn er kroppslig forskjellige, og at denne forskjellen gjør en forskjell.' [...] Hvem slutter seg til en bevegelse hvor teori og praksis står i konstant konflikt?

Hannah Helseth, Machovisa (kronikk/samfunnskommentar), Klassekampen, 22.11.2008

Hvilke hovedstrømninger findes der i dag indenfor historieforskningen? - Især i undervisningsmaterialet findes en politisk dagsorden med klar antinational og dermed antidemokratisk slagside. Efter universiteternes marxistiske anfald kom en bølge af verdensfjern moralisme, som præger mange yngre historikere.

Torben S. Hansen, intervjuet av bladet Danskeren (gjengitt på Document 19.10.2008)

Afropessimistene tar feil, mener Japhet Ndhlovu: Trenden i Afrika er nå flere demokratier og færre konflikter.

Forsideoppslag, 18.10.2008, Vårt Land

Nasjonalismen blir nesten hatefull i sin natur. Det kan iblant skimtes noe brunt bak de viftende norske flaggene.

Henning Mankell, VG Helg, 18.10.2008

Jeg tror bestemt at hvis man ønsker klare og faste rammer, eksotisk estetikk og ritualer er [Isam] religionen for den ny tids elitekonvertitter.

Religionshistoriker Jeanette Sky, Gi meg en hijab!, Dagbladet, 14.10.2008

Jeg [...] nøyer meg med å fastslå at hele rasebegrepet mer eller mindre fordamper i et genetisk perspektiv.

Filosofen Lars Fr. H. Svendsen, Mennesket, moralen og genene. En kritikk av biologismen (side 158, fotnote 4), sitert i Blanke løgner - skitne sannheter (side 95)

Men vi skal love dere: Vi vil behandle mindretallet ordentlig. Ingen skal tvinges! Det skal ikke brukes maktspråk.

Seniorprest Rolf Berg, 17.09.2008, Dagbladet

Vestens død betyr ikke nødvendigvis verdens undergang, den er tvert imot betingelsen for at nye verdener, en ny sivilisasjon, en ny æra skal få utvikle seg.

Serge Latouche, sitert av Document

Om vi vender oss østover mot Sverige, om vi ser til England, Frankrike eller Nederland, om vi ser på oss selv eller danskene - ja, særlig om vi ser til Danmark - kan vi slå fast med en viss skråsikkerhet: Ingen vestlige land har klart å håndtere innvandringen på en god og konfliktfri måte. I de fleste europeiske land opplever man økende segregering ...

Anders Horn, kommentarartikkel i Klassekampen, 27.08.2008

Ap lyt uttrykkeleg vedgå ei viktig kjensgjerning: Import av arbeidskraft pressar arbeidslønene i Norge ned og kapitalavkastinga opp. Importen motarbeider lønsarbeidarane og tener kapitalinteressene. Å seie dette er ikkje rasisme, men å vedgå faktum. Lønsarbeidarane tek ikkje feil i at det er Frp som på dette punktet talar deira sak.

Kåre Lunden, Klassekampen, 15.08.2008

Påstanden om at det er dokumentert en genetisk betinget forskjell i IQ mellom etniske grupper, er feil.

Nils Johan Lavik, Dagbladet, 30.04.2000.

I Kaukasus strever fredsmeglerne [...] med et eldgammelt, irrasjonelt hat som i århundrer har bygd seg opp langs mer eller mindre tilfeldige kulturelle, politiske eller religiøse skillelinjer

Jan Egeland, Aftenposten, 13.08.2008

Ytringsfriheten må vernes om, men den må defineres slik at den ikke utvannes. Saumfarende og direkte islamkritikk må fortsatt hilses velkommen som en elementær del av den norske ytringsfriheten, og det norske samfunnet har til og med avlet frem dyktige og velresonnerende kritikere av islam som Lars Gule og Kari Vogt.

Mohammad Usman Rana, Aftenposten, 07.08.2008

Ellers kan jeg godt presentre/gjengi en (min) definisjon av rasisme/rasister her: Det dreier seg om personer som har synspunkter som kjennetegnes av frykt for andre (raser/kulturer – inklusive religion), en diskriminerende holdning til andre raser og kulturer/religioner med rettighetsinnskrenkinger som konsekvens, og/eller en sjåvinistisk holdning på egen kultur (eller rases) vegne, og/eller har en erklært posisjon om at noen såkalte raser er mindre intelligente enn andre (uten at man har gjort noe som helst forsøk på å forklare hva det har med saken å gjøre, nemlig innvandring), eller snakker om at raseblanding fører til degenerering.

Lars Gule, Document.no, 06.08.2008 (min uthevelse)

At det fleirkulturelle samfunnet skulle vere sjølve heksesabbaten for alle vonde krefter og det endelege Ragnarokk for det gode samfunnet, har eg vanskeleg for å skjøne.

Arnfinn Haram, Sjølvsagt fleirkultur, Signert-spalten, Klassekampen, 05.07.2008.

Kanskje du skulle våge en tvilers bønn og si: 'Fader vår - hvis du er i himmelen'.

Peter i Peters svar (side 78), av Kjell Arild Pollestad

Den engelske forfatteren Chesterton, som i motsetning til [Marx og Freud] hadde humorens samlende perspektiv på tilværelsen, hevder at mennesket er en forunderlig blanding av et dyr som har hoppet for høyt og en engel som har fløyet for lavt. Marx og Freud var disipler av Darwin og så dyret, men de var blinde for engelen. Så gikk det som det måtte gå: Når en delsannhet gjøres til hele sannheten, oppstår en usannhet. Og en usannhet frigjør ingen.

Peter i Peters svar (side 96), av Kjell Arild Pollestad

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Lukker øynene for muslimske overgrep

I en uttalelse som i begynnelsen av mai 2005 ble gitt til FNs menneskerettighetskommisjon, hevder Den internasjonale humanistorganisasjonen, International Humanist and Ethical Union, at myndigheter i vestlige land lukker øynene for muslimske brudd på menneskerettighetene, særlig overfor kvinner. Organisasjonen identifiserer to hovedgrunner for denne situasjonen. (1) Et engasjement for multikulturalisme som utarter til moralsk relativisme. (2) Prinsipiell motstand mot å kritisere religioner, spesielt islam. Les talen i sin helhet (på engelsk).

Walid al-Kubaisi

Forfatteren Walid al-Kubaisi er kontroversiell, men nyter likevel bred anerkjennelse som en viktig intellektuell, muslimsk stemme i den norske debatten. Vi er meget glade for å kunne presentere noen av hans mange kronikker og artikler på våre nettsider.

NB: Du kan også bestille to av hans bøker direkte her >>>

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.