Dette innlegget publiseres på HonestThinking 29.11.2009. Synspunktene står for forfatterens egen regning, og deles ikke nødvendigvis av HT.

 

 

 

Homolobbyen i krise

 

 

Av Roy S.

 

 

Hvis De vil tage Deres glas og slå det i hovedet på den hvalp dér, så giver jeg Dem kontant en tikrone og redder Dem fra alle mulige følger.

-"Mysterier", Knut Hamsun

 

Jeg ser at LLH's styreleder Stein Runar Østigaard opplyser til Dagbladet at neste års homoparade skal gå over Grønland - dette som direkte svar på den siste tidens episoder med "bögknackninger". Men er det sikkert at Østigaard oppnår det han ønsker - nemlig å skape økende aksept for avvikende legninger som homofili og transseksualitet med den framgangsmåten ? Hva voksne samtykkende mennesker foretar seg i det private rom har ingen noe med. Men han innser vel at det offentlige rom tilhører like mye dem som oss - både muslimer, kristne og sekulære, og akkurat som det står dem fritt å propagandere for homofili, står det oss straighte mennesker fritt å stille opp argumenter imot det. For er det ikke flere enn meg som ser paradokset i at mens LLH av åpenbart opportunistiske grunner har valgt å alliere seg med det som framstår som Nordens mest homohatende gruppering - nemlig praktiserende muslimer - gjør de samtidig forsøk på å drive terapi ovenfor den samme grupperingen ved å bemøte tilfeller av homoantastinger med noe så kjønnsløst og selvfornedrende som et gay pride - opptog? Jeg kan tenke meg at det fins "private" homser som ikke ønsker å bli assosiert med gay-bevegelsens aksjoner, og som overhodet ikke ser noen grunn til å gjøre sin private legning til en del av sin offentlige identitet, og som heller ikke kunne tenke seg å bruke den til å oppnå politiske fordeler gjennom å spille ut offerkortet. Problemet er bare at disses stemmer kommer ikke frem, de blir overdøvd av gay-bevegelsens dominans i det offentlige rom.

 

Vekslende historiske epoker og vekslende vurderinger har ført til at synet på homofili har radikalt endret seg gjennom tidene. I det gamle antikken var homofili og pederasti noe som ikke bare var tolerert men også fremelsket - under spesielle "Codes of Conduct" som regulerte forholdet mellom den aktive og passive part; Mens det for unge gutter var ansett som en slags "Rite of Passage" å ha omgang med eldre menn, ble det samtidig regnet som høyst upassende og skammelig for dem å på noen som helst slags måte uttrykke seksuell tilfredshet eller forsøke å innta noen aktiv rolle i forholdet. Men husk at på Platons tid var den greske sivilisasjonen allerede på god vei ut for stupet, og at det ble ble begått eksesser i tidligere uopplyste tider er intet argument for at vi skal begå de samme eksessene i dag. De gamle grekerne gjorde mye rart som overhodet ikke er eksempler til etterfølgelse, og særlig ikke at de forlystet seg med slavene sine. Et annet moment er at de gamle romerne og grekerne var hedninger, mens vi tilhører den kristne kulturkrets.

 

I tradisjonelle kulturer innså man at det fantes mennesker som avvek fra de seksuelle normene. Dermed søkte man i tråd med sine tradisjonelle vurderinger - å finne nisjer for dem som besatt disse avvikene. Noen fikk tildelt en nisje som stammens sjamaner, noen som underholdere, og - mere sjeldent - som krigere (noen også som prostituerte, men dette kan også tolkes som en form for utglidning). Men samtidig som disse fikk tildelt en rolle som tillot dem å oppfylle en funksjon i samfunnet, tillot man ikke samtidig disse "nisjehaverne" å på noen måte påvirke det respektive samfunnets seksualnormer i negativ retning.

 

Hvorfor blir noen homofile? Svaret er: Vi vet ikke helt. På 1990-tallet dukket det opp teorier som hevdet at homofili er medfødt. Homolobbyen brukte dette for å argumentere for at homofili er helt naturlig, og pressen ser ut til å ha slukt dette rått. Senere har det kommet nye troverdige forskningsresultater som viser det motsatte. Blant annet ble det i år 2000 gjennomført et omfattende forskningsprosjekt med eneggede tvillinger i Australia. Her viste det seg at av 49 eneggede tvillingpar hvor minst den ene var homofil, var det bare i 6 av tilfellene at også den andre var homofil. Samtlige par hadde vokst opp i samme hjem. De fleste forskere på feltet ble dermed enige i at utvikling av homofil orientering skyldes ”et komplekst samspill av biologiske, psykologiske, sosiale og kulturelle faktorer som påvirker hverandre gjensidig”. Dette dreier seg blant annet om ting som oppvekst og identitetsutvikling, og om forholdet til mor, far og jevnaldrende av samme kjønn. Det er også flere ting som tyder på at det er en sammenheng mellom seksuelle overgrep og homofili. Blant annet er det blitt publisert forskning som viser at tenåringsgutter som er blitt seksuelt utnyttet av eldre gutter og menn, oftere definerer seg som homofile senere i livet, og noen land ser ut til å ha tatt høyde for dette i lovgivningen sin. I UK er den seksuelle lavalderen for heterofile 16 år, men for homser er den 18 år - dette for at de som befinner seg midt i sin seksuelle identitetsdannelsesfase ikke skal bli negativt påvirket av eldre homofile menn. Likevel er det mange som fortsatt tror at homofili skyldes gener eller hjernestruktur.

 

Personlig vs. offentlig identitet. Hva har to så vidt forskjellige personligheter som Oscar Wilde og Ernst Röhm til felles? Jo - begge var homofile, og ingen av dem gjorde sin private legning til en del av sin offentlige identitet. Oscar Wilde gjorde sin plikt mot fedrelandet og oppfylte sine plikter som familiemann - med kone og barn som han elsket hengivent og som var hengivne mot ham - ved siden av sine private bifile forhold. Ernst Röhm var lederen for venstrefalangen i det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderpartiet, og falt som offer for en rå og hensynsløs maktkamp, og ikke på grunn av sin private legning, som mange vil ha det til. Dette i klar motsetning til de som prøver å bruke sin private legning til å oppnå offerstatus, og således få anledning til å oppnå fordeler gjennom å spille ut minoritetskortet, noe som leder oss over til diskusjonen om:   

 

Homolobbyen. Den norske homolobbyen inkluderer en rekke mektige personer innen politikk og organisasjonsliv, som i dag utøver en omfattende virksomhet rettet mot politikerne på Stortinget. De har så og si skaffet seg monopol på lobbyvirksomhet om ekteskapsloven. Denne virksomheten har vært vellykket og den har også gitt stor økonomisk gevinst. Ymse homo-organisasjoner mottar hvert år flere millioner kroner i bevilgninger. Disse pengene brukes til å drive enda mer lobbyvirksomhet, og til å påvirke befolkningen til å tro at homofili ikke bare er normalt, men til og med ønskelig.

 

Et lite tankeeksperiment: Tenk deg at man sperrer inne gutter i 5-6 årsalderen og holder dem isolert til en alder av 18-19 uten normal kontakt med det annet kjønn? Er det urimelig å tenke seg at dette kan føre til at flere enn normalt blir usikre på sin seksuelle orientering? Hvis noen lurer, kan jeg avsløre at dette har faktisk vært prøvd, og det notorisk og systematisk. Nemlig ved britiske kostskoler. Blant 5 medlemmer i den britiske spionringen "the Cambridge Five" var to (Burgess og Blunt) åpenlyse homoseksuelle og en(Macclean) biseksuell. (Burgess hevdet senere at han var den som hadde forført Macclean).

Jeg har også lest historier fra konsentrasjonsleirer under krigen hvor fangene senere i sine memoarer beskrev hvordan de begynte å nære seksuelle følelser for sine mannlige medfanger. Men de presiserte at dette var overhodet ikke på lik linje med normal seksualitet under normale forhold. Det var en vridd seksualitet, som forsvant som dugg for sola når de vendte tilbake til normale omgivelser hos sin familie.

Som tidligere nevnt kan ikke arvelighet forklare mer enn en andel (ca.30% for menn, 60% for kvinner) av den andelen av homofili som fins i befolkningen. Resten må forklares av sosiale og miljømessige faktorer, og vi vet at en stor andel av dem som i voksen alder regner seg som homofile har vært utsatt for overgrep i ung alder, gjerne av voksne homofile menn. Hvis ikke mer enn 30% kan forklares genetisk(resten ved påvirkninger under oppveksten, alternativt ved en kombinasjon av kjemisk-hormonell påvirkning i livmoren, men den teorien mangler eksperimentell støtte), betyr det at homofili faktisk kan forebygges, og det burde man gjøre, nettopp på grunn av hvor skadelig dette er med tanke på sykdomsspredning. Det forebygges etter mitt syn best ved klare seksualnormer. Om disse normene baseres på sekulært eller religiøst grunnlag, er underordnet, det viktigste er at disse normene finnes. I ethvert friskt og velfungerende samfunn, er og bør det naturlige produktive samliv mellom mann og kvinne være idealet. At det fins dem som ikke makter å leve opp til disse idealene, er intet argument for at vi ikke trenger noe å strekke oss etter.

 

Gay-lobbyen i krise. Siden homobevegelsen oppsto i tiden etter andre verdenskrig, har den gjennomgått kriser. Den første krisen kom med HIV-epidemien, helt til bremsemedisinene kom som frigjorde dem fra konsekvensene av sin hedonistiske livsttil. Den nåværende krisen består av at de innser at det fins konservative krefter som vil jage dem tilbake til det private rom. Hva som blir utfallet avhenger av hvordan vi velger å håndtere konsekvensene av masseinnvandring fra kulturer som er totalt inkompatible med et liberalt syn på homofili, utenomekteskapelig samliv og abort. For det er faktisk ikke sånn at man kan velge å gå for kulturblanding uten å tro at det ikke får konsekvenser. Ikke for at jeg er tilhenger av at homofile skal kjeppjages fra muslimske bydeler, men jeg er for at man skal bevisst på konsekvensene av de valgene man tar. Det som gjelder er å få folk til å forstå at de valgene som foretas på politisk nivå faktisk får konsekvenser på gatenivå. Først da kan det på lenger sikt være håp om forandringer. For Nagel er ikke lenger her og fritar oss fra følgene av våre valg.

 

 

 

kilder:   http://www.gaysir.no/artikkel.cfm?CID=11187

            http://arsethica.org/2007/07/19/hvorfor-blir-noen-homofile/

            "Fange i Natt og Tåke" - Trygve Bratteli

           

 

Tilbake til HonestThinking