HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

Tendensiøst om Israel

Gunnar Stålseth i farlig terreng

06.01.2009. Medieyndling og en av Den norske kirkes mest politiserte (tidligere) biskoper, Gunnar Stålseth, snakket på dagsrevyen i kveld om at kristne ikke lenger kan forsvare Israel, og at krigføringen i i Gaza må betegnes som forbrytelser mot menneskeheten. Intet mindre.

HonestThinking kommenterer: Jeg slutter meg til Siv Jensen og Vebjørn Selbekk som kom med adskillig klokere og mer nyanserte uttalelser om saken. Det er mulig at Israel begår krigsforbrytelser i Gaza om dagen, men det virker for tidlig å slå dette bombastisk fast ennå.

Jeg mistenker at Hamas kynisk spekulerer i følgende: Man plasserer våpen, raketter og sprengstoff ikke bare i moskéer, men også i skoler, og man passer på at det ikke er mer hemmelig enn at Israelsk etterretning får kjennskap til dette. Dermed oppnår man både at IAF bomber de aktuelle moskéene og skolene, og dessuten at sivile palestinere blir drept i ekstra stort omfang, siden man jo da får sekundære eksplosjoner i tillegg til den som kommer fra selve bombenedslaget. Ekstra sterkt inntrykk på verdensopinionen gjør det selvsagt når mindreårige blir drept. Mye tyder på at Hamas på denne måten bevisst ofrer sine egne barn i en nøye planlagt anstrengelse for å demonisere Israel. Smart! Ikke fullt så smart av Stålseth og andre som ikke har tid til å vente på noen nærmere undersøkelser av saken før de uttaler seg.

Bombing av moskéer

Videomaterialet media velger å fortie

06.01.2009. I nedenstående oppslag skrev jeg at jeg er "skuffet over å lese at en moské er blitt bombet", men tilføyde at jeg "venter jeg med å ha sterke meninger" om saken. En HT-leser reagerer som følger (min uthevelse):

Israel har ikke bare bombet én moské på Gaza, slik du skriver, men minst åtte, foreløpig. Dette har å gjøre med at Hamas bruker disse moskéene som våpenlagre, akkurat slik profeten Muhammed i sin tid også gjorde. At de bombede moskéene i Gaza faktisk har vært benyttet som våpenlagre bestyrkes av en rekke videoopptak som er offentliggjort på YouTube av den Israelske hæren. Selvsagt er disse videoene en form for propaganda, da de kun viser det IDF er interessert i at vi skal få se, men jeg tviler sterkt på at de er fabrikerte. I disse videoene ser vi tydelig hvordan granatene som skytes fra IAFs jagerfly først sprenger i kontakt med målet, og så fører til sekundære, massive eksplosjoner idet hele våpenlagre av sprengstoff går opp i flammer.

Se f.eks. Weapons in Gaza Mosque Struck by Israel Air Force og Weapons Hidden in Mosque Neutralized by Israel Air Force.

Det å bruke en moské som våpenlager er en alvorlig sak, og det å bombe en moské er også en alvorlig sak. Så hvorfor blir det da ikke i den norske pressen gjort noen nærmere analyse av hvorfor dette skjer; har Israel en gyldig militær grunn til å gjennomføre moskébombinger eller er dette ren og skjær vandalisme? Hvorfor blir ikke de ovenfor refererte videoene analysert i den norske pressen? Det burde da være en smal sak å få noen kompetente militæranalytikere til å gi en faglig vurdering av det vi her ser.

Mitt inntrykkk er at en solid andel av norske pressefolk faktisk ikke er interessert i at det norske publikum skal forstå bakgrunnen for hva som foregår på Gaza. Tilsynelatende er en ensidig demonisering av Israels "krigsmaskin" greiere for media å forholde seg til.

HonestThinking kommenterer: Om det kan være en trøst, mener jeg Nrk og TV2 fremstår nærmest som dydsmønstre av balanse og objektivitet sammenlignet med det jeg så på BBC ved 23-tiden i går kveld; maken til tendensiøs nyhetsreportasje er det lenge siden jeg har sett. Men altså, det er selvsagt alvorlig at den svært omfattende nyhetsdekningen som norske TV-kanaler spanderer på Gaza-krigen, ikke får med ovenstående momenter. HT er forøvrig åpen for saklige og faktabaserte kommentarer fra alle som har noe å bidra med her, uansett hvem man sympatiserer mest med i Midtøsten.

Israel

Eksistensberettiget?

05.01.2009 (oppdatert 06.01.2009). Folk som mener noe om Israels krigføring, bør presisere om de mener Israel har rett til å eksistere eller ikke. Dersom landets eksistens som en jødisk stat er et overgrep i seg selv, ja så er det vel ikke så helt urimelig å holde på slik Hizbollah, Hamas og palestinerne gjør. Men dersom Isreal har rett til å eksistere, da er det ingen rimelighet i at nevnte grupper skal få anledning til stadig å sende raketter mot israelske byer.

Palestinerne må enten ha lav gjennomsnittlig IQ, og/eller så er de forblindet av hat og fanatisme (at de stort sett holder seg med inkompetente og/eller korrupte ledere er ingen unnskyldning; de har konsekvent valgt å gjøre det slik i flere tiår). Palestinerne har med viten og vilje og fullt overlegg gjort sitt ytterste for å provosere frem en militær aksjon mot Gaza, og de har seg selv å takke for det som nå skjer. Selvsagt måtte Israel ta affære før eller siden.

De som nå skriker opp om at Israel bruker for sterke virkemidler, ville formodentlig ha skreket omtrent like høyt selv om Israel hadde gått mye mer forsiktig til verks. Når vestlige politikere gir seg til å belære israelske generaler og politikere om hvordan de bør eller ikke bør ordne opp i de enorme utfordringene de har ansvar for å håndtere, og når de mener seg å vite bedre enn de israelske ekspertene hva som er veien til fred i området, lyder det ofte både komisk og patetisk. Når prester og biskoper i fariseerisk selvrettferdighet påberoper seg en spesiell åndelig kompetanse på hvordan det hele bør håndteres, blir det motbydelig.

PS: Dersom det stemmer at Israel har bombet et grønsakmarked, er jeg enig i at dette er kritikkverdig. Jeg er også skuffet over å lese at en moské er blitt bombet (men se nytt oppslag om akkurat dette). Men siden palestinerne støtt og stadig gjør systematisk bruk av løgn og bedrag i propagandakrigen mot Israel (jf begrepet Pallywood), venter jeg med å ha sterke meninger om disse to episodene.

Kjønnsrelasjoner

Interessant debatt mellom Juni og Mads på Document

05.01.2009 (oppdatert 06.01.2009). På Document er signaturene Juni og Mads engasjert i en diskusjon som er verdt å få med seg (se tidligere innlegg her og her). Juni skriver blant annet (mine uthevelser):

I følge Mads "graviterer" unge kvinner mot særlig seksuelt attråverdige menn. Dette synes å bli beskrevet med en viss bitterhet - som et problem. Javel. Men samtidig beskrives at menn er biologisk predisponert for å trekkes mot en begrenset gruppe pene og unge damer. Og det fremheves som noe som kvinner må lære å forholde seg til og velge etter. Men er ikke disse fenomenene "same-same" egentlig? Hvorfor er det ene verre enn det andre?

(Når det er sagt, er det noe jeg også har ment å observere at en del kvinner faller for drittsekkene. Men jeg har også observert en del menn som løper beina av seg etter kvinner som garantert kommer til å såre dem.)

Jeg kan innse at det kan være slitsomme forhold på et beinhardt sjekkemarked, og antar at et større inntog av innvandrere på samme sjekkemarked samtidig som innvandrede kvinner for en stor del er helt fraværende, sikkert bidrar til en ytterligere ubalanse. Men jeg vil også gjøre oppmerksom på at tilfellet er at en stor del norske kvinner aldri / sjelden deltar på helgenes dyre sjekkemarkeder. Ja at menn og kvinner - selv i vårt likestillingssamfunn - i stor grad ferdes på helt forskjellige steder. Kvinner jeg har snakket med lurer rett og slett på hvor menn blir av. For i deres dagligliv - eller i deres fritid - er det ikke mange menn å se snurten av. På lokalkvinnespråk går denne ubalansen under navnet "mannemangel".

Og her er vi ved mitt nest siste poeng: Bildet av kvinnen i det Mads Larsen og til dels det Mads skriver. Det er ikke til å komme forbi at det er et element av bitterhet mot kvinner her. Særlig i formuleringen at mannen er god nok til husbanklån, er det veldig tydelig. Mads Larsen er enda mye bitrere - hans kvinnebilde er bildet av et maktmenneske og en overgriperske - selv en sexslave fra den tredje verden er den som har makten. Dette er så synd! Det er en mangel hvis man ikke makter å kaste et blikk over til den andre siden og se de som "bor der" som de menneskene de faktisk er!

Det er litt slitsomt å forholde seg til dette: Kvinner graviterer mot de sterke mennene i en paringslek, er observasjonen. Dette gjør andre menn bitre - de som ikke er så heldige, naturligvis. Mads er helt klar på sin observasjon av at enkelte menn kunne behøve å manne seg opp for å bli mer attraktive. Men at de ikke er så mandige - det er igjen kvinnenes skyld! Eller statsfeministenes, da, kanskje. Kvinnen har med andre ord skylden for mannens ulykke i alle leddene av næringskjeden så og si.

Jeg tror at hvis enkelte menn skal bli mandigere, kunne det være en ide å starte med å ikke skylde på kvinner for alt som går galt. Bli en aktør i sitt eget liv. For dette er naturligvis hensikten med det ekstreme bildet av kvinne som overgriper man finner hos Larsen: Å styrke bildet av mannen som offer. Og jeg mener generelt - understreker at dette ikke er sarkastisk ment - at både menn og feminister og muslimer og palestinere, kunne ha godt av å ikke oppfatte seg selv primært som offer, men som ansvarlig handlende i sine egne liv.

Når man slutter å skylde på andre utløser man - tror jeg - en ukjent styrke i sitt eget liv som kan ha potensiale til å løse problemer og skape utvikling. Hvis man kjøper bildet av seg selv som offer, risikerer man å betale med sin verdighet. Det er en høy pris.

I sitt svar tilbake til Juni skriver Mads blant annet (hyperlenker og uthevelser tilføyd av meg):

Jeg skal følge Junis eksempel og takke document.no for at de tilbyr et forum der virkelig debatt mellom voksne mennesker kan finne sted. Denne debatten med Juni er noe av det mest mentalt forfriskende jeg har hatt på en stund. [...]

Vi (og Rustad dersom du leser han rett) deler syn på det du kaller et skrudd forhold til de grunnleggende biologiske forutsetningene vi er født med.

Du skriver:

"Noe av hysteriet kan sikkert forklares med at det skjer underlige ting med mennesker som plent nekter å leve i henhold til sin natur - og skaper et litt kunstig samfunn rundt seg hvor det er ekstra kult å gjøre akkurat det."

Dette krystalliserer perfekt en følelse jeg har hatt som jeg ikke helt har kunnet formulere. Det virker som det er enkelte samfunnslag der det å handle så naturstridig som mulig er definisjonen på "kult"; en er for abort, men mot stamcelleforskning som kan redde liv av "etiske grunner"; en er for sex, men mot barn; en er mot familie, og for eutanasi; for kriminalisering av verdens eldste yrke, mot straff og fengsel for mordere og voldtektsmenn.

La oss ta diskusjonen om feminisme, og hva jeg mener med uttrykket "statsfeminisme". Det er viktig å huske at hva som i dag kalles feminisme er fullstendig ugjenkjennelig sammenlignet med hva som opprinnelig [ble ment med dette uttrykket]. Som du sier, for de opprinnelige feminister var respekt for morsrollen og familieliv en helt sentral del av kvinnekampen. Sufragettene var ofte ivrige motstandere av alkoholmisbruk da det innebar at menn brukte sine penger på puben istedenfor på familien.

Den andre bølgen feminisme fremmet kvinners rett til lik deltakelse i arbeidslivet og det offentlige liv uten kunstige barrierer. Dette er nok hva de fleste "normale mennesker" som kaller seg feminister har i tankene, og jeg kjenner ingen som ikke kvalifiserer til feminist under denne definisjonen, inkludert meg selv.

Christina Hoff Summers (forfatteren av den fantastiske boken Who Stole Feminism? [se også omtale hos reason.com og rutgers.edu]) kaller dette "equity feminism" eller "likeverdsfeminisme", og dette er en feminisme som fremmer like rettigheter for menn og kvinner. En hver skal kunne realisere seg selv uten å holdes tilbake grunnet kjønn. Dette kommer begge kjønn til gode. Jeg har alltid funnet mange "kvinneyrker" mer tiltalende enn de fleste "manneyrker", og likeverdsfeminismen har økt forståelsen for at også menn velger utradisjonelt.

Summers setter dette i kontrast med hva hun kaller "gender feminism", den mer radikale feminismen som har økt rask i innflytelse siden 60-tallet. Denne er kollektivistisk orientert, ofte Marxistisk inspirert, og har det med å betrakte kjønnene som "i krig" med hverandre. Menn betraktes som priviligerte på nåværende tidspunkt i kjønnskampen, de har innført et patriarkat der kvinner er undertrykket.

Denne samfunnsforståelsen forklarer mange av de snodige synspunktene radikale feminister har som folk flest ikke kan forstå.

Verden er en kamp mellom kollektive grupper, og menn er "priviligerte" fordi de tjener mer penger og har mer politisk makt enn kvinner, og ifølge marxistisk teori handler alt til syvende og sist om "makt". For å bli kvitt patriarkiet må kvinner i disse feministenes øyne få like mange viktige posisjoner, og like mye "makt" som menn.

Problemet disse feministene støter på er derimot at kvinner flest ser ut til å være lite interessert i å jobbe 80-timers uker, og ofte prioriterer de familie og barn foran politiske verv og "rørsla". Hvordan skal en løse denne knuta, at kvinner flest ikke ser ut til å dele de radikale feministenes ønsker, verdier og ambisjoner?

Enkelt: en svarer med å hevde at når kvinner prioriterer familie og barn følger de ikke sine egentlige ønsker, men handler ut fra en "false consciousness" som samfunnet har hjernevasket dem til å tro er deres egen.

Femininitet som fenomen betraktes som en konstruert, falsk identitet som ikke egentlig finnes i kvinners natur, men som menn gjennom smafunnsmekanismene de kontrollerer innprenter kvinner med for å holde dem passive og undertrykket, så de ikke skal gjøre opprør mot menns privilegier. Her kan det være på sin plass å minne om at ekstremfeministene i dette minner mistenkelig om de verste mannsjåvinister, som forakter kvinner som "passive" og "irrasjonelle" og holder menn opp som et ideal.

Dette bringer oss tilbake til radikale feministers "merkelige" synspunkter på ting som familie og sex.

For å "frigjøre" kvinner mener disse feministene at alle samfunnets institusjoner som fremmer den "passive" femininiteten må dekonstrueres og bekjempes. Morsrollen er passiviserende fordi den inbefatter omsorg og barnepleie, og den tar også oppmerksomhet og tid vekk fra kjønnskampen. Pornografi er også en del av samfunnets hjernevaskelsesmekanismer, fordi den viser kvinner som seksuelt tilgjengelige for menn, og ofte menn som den seksuellt dominerende. Prostitusjon gjør kvinner tilgjengelig for menn mot betaling, og må bekjempes av samme grunn. Selv sex betraktes av de mest radikale feministene som et onde (se Andrea Dworkin's rabiate, dog interessante, bok Intercourse) fordi samleiets anatomi innebærer at menn metaforisk "innvaderer" kvinner, og dette sosialiserer dem til å være passive mottakere, ikke aktive bevegere.

Av overnevnte grunner har mange feminister et ekstremt anstrengt forhold til alt som har med seksualitet og familie å gjøre, og deres marxistiske kollektivisme gjør at de ikke kan respektere individets rett til personlig utfoldelse. Når en prostituert har sex med en mann mot betaling er hun ikke et autonomt individ, hun er en representant for hele gruppen "kvinner", og forråder i så måte sitt kjønn ved å la en av fienden få seksuell tilgang mot betaling. Når en mor velger å være hjemme mens hennes barn er små kan en ikke respektere dette som hennes personlige valg; hun forråder gruppen ved å omfavne et av patriarkiets passiviserende våpen.

Det faktum at kvinners og menns psykologiske sammensetning og preferanser er forskjellige går rakt imot ekstremfeminismens verdensbilde. Selv om evolusjonspsykologi, nevropsykologi og adferdsgenetikk entydig viser betydelige kjønnsforskjeller nekter de å forholde seg til det.

En kan benekte virkeligheten, men ikke konsekvensene av den. Siden virkelige kvinner av kjøtt og blod vil følge sine egne, personlige preferanser i sitt eget liv er ekstrefeministene dømt til å frustreres over sine medsøstres politiske bevisstløshet og medløperi med fienden. Da de ikke kan få til de endringene de vil gjennom overbevisning har feministene i stadig større grad forsøkt å bruke statsmakten for å tvinge gjennom de endringer de ønsker, om nødvendig mot folkets vilje.

I Norge har de i dette vært særdeles dyktige. Ekstremfeministene står som premissleverandører til nærmest all norsk lovgivning på kjønns- og likestillingsspørsmål. Lover om kvotering vedtas totalt uten hensyn til det faktum at kvinner betaler en større psykologisk pris for å ofre familie, venner og et sosialt liv for karrieren; det ekstremfeministiske paradigme om kjønnenes fundamentale likhet står suverent. Prostitusjon forbys fordi prostituerte kvinner anses ikke som å selge sine individuelle kropper, men som deler av den kollektive kvinnekroppen som forrædersk gir den kollektive mannsfienden adgang.

Ikke tro dette stopper med prostitusjon, btw, prostitusjon er bare den eneste form for sex en vil kunne få politisk gjennomslag for forbud mot. Drar en på kvinnegruppa Ottars sider kan man lese frådende artikler om kvinner som drar på sydenferie og "lar seg" bedekke av alskens menn. En kan formelig kjenne hvordan forakten og raseriet oser over noe så usselt og motbydelig.

For å runde av, når jeg sier statsfeminismen refererer jeg altså til de lover og påbud fra statsmakten som har sin grobunn i det faktum at ekstremfeministene har en monopolrolle som premissleverandør for norsk kjønnsdebatt.

Dette ble fryktelig langt, så vi får ta del to i neste post.

Mads fortsetter altså sine betraktninger i en del to, og jeg anbefaler at man får det med seg. Juni har kommet med følgende kvittering:

Oppdaget at du faktisk har svart på mitt innlegg. Tusen takk. I disse aktive førjulstider får jeg ikke svart så nøye på det du har skrevet, men det kommer!

HonestThinking kommenterer: Det er det nok mange som gleder seg til, for både Juni og Mads har viktige momenter å komme med, og deres debattform er forbilledlig.

Se forøvrig Loven svekker kvinner, av Inger Anne Olsen, kommentator i Aftenposten.

Kongens nyttårstale

Sterke reaksjoner

01.01.2009. En kvinnelig leser reagerer skarpt på deler av innholdet i Kongens nyttårstale, og har sendt HT følgende leserbrev:

Kongens tale er en årlig krenkelse av majoriteten i Norge. Vi stemples som intolerante rasister. Jeg synes det er dypt krenkende, og det er uklokt av en konge å tale slik han gjør. Kong Harald er politisk korrekt og tjener ikke lenger det norske folket. Det er åpenbart. Og han har ikke belegg for det han sier. Kongens tale er heller ikke samlende, men bidrar til å nøre opp under allerede eksisterende hat mot etniske nordmenn. Hans tale bidrar til splittelse, ikke samling. Tenk også hvordan det vil bli for oss, den forhatte majoriteten, å bli minoritet her i landet, under muslimer som hater oss - og som ikke har tradisjon for å være særlig tolerante, og som dessuten er lært opp til at alt er vår feil. Vi er rasistene og de er ofrene. Det er det mange av dem som gjerne tar til seg. Kongens tale bekrefter usanne og svært stigmatiserende myter om nordmenn. Da er det nok mye som skal hevnes mot oss, når vi bli minoritet, for det skal vi jo bli, iflg. AP-og resten av de politisk korrekte. Det er en villet utvikling, jfr. Kolberg og Lae.

Det er faktisk ikke nordmenn som voldtar, raner, knivstikker og dreper innvandrere. Vi har ikke - med få unntak - hatkriminalitet mot innvandrere i Norge. Det er heller ikke belegg for å påstå at nordmenn forskjellsbehandler - og særlig ikke på grunnlag av hudfarge. Hvilken empirisk forskning støtter kongen seg på? Er det advokat/nemdleder Raja eller skribent Shabana Rehman han har i tankene når han snakker om hvor fryktelig diskriminerte innvandrere er - eller er det jusstudenten som ble politisk rådgiver i AP på toppnivå? Eller Manuela Ramin Osmunsen? Eller kanskje det er de somaliske mennene som heller vil tygge khat enn å jobbe? Eller de pakistanske taxisjåførene i Oslo som har svindlet for millioner, og slipper unna med det?

Kongens tale er en stor skam. Det var den i fjor også. Politisk korrekte Håkon Magnus er også helt utålelig. Det var han som innførte begrepet "hverdagsrasisme" ifbm. fakkeltog i Benjamin-saken. Det noen få nyraster hadde gjort ble generalisert til å gjede hele den norske befolkningens såkalte hverdagsrasisme. Det norske kongehuset har ikke bakkekontakt og er ikke på bølgelengde med folket - de utviser en moraliserende, fordømmende og nedlatende holdning overfor sitt eget folk i sin grenseløse iver etter å være kongehus for de andre - nykommerne fra muslimske land som kommer hit til dekket bord og som har tradisjon for skamløst å rette den anklagende pekefingeren på alle andre enn seg selv. Kongen gjør vondt verre. Det er bare å konstatere. Det er på tide med republikk. Jeg håper flere ser det.

HonestThinking kommenterer: Jeg tillater meg å nyansere bildet litt ved å trekke frem følgende fra Kongens tale:

Vi må alle våge å diskutere dette temaet uten å plassere hverandre i ytterkantene. Vi må ta bryet med å nyansere debatten for å komme videre.

Det er positivt at Kongen understreker behovet for redelig debatt, uten usaklig stigmatisering av deltagerne. Men, som innsenderen også antyder, Kongen møter seg selv i døren når han kommer med følgende lettvinthet (min uthevelse):

Det bekymrer meg at mennesker i vårt eget land fremdeles blir forskjellsbehandlet på grunn av hudfarge.

Hvordan kan Kongen, eller andre, vite at det er nettopp hudfarge som er årsaken til at folk forskjellsbehandles? Her er det selvsagt også en rekke andre faktorer som kan være relevante. Jeg tar det for gitt at Kongen har rådgivere som bistår med utarbeidelsen av viktige taler; det er svakt at disse ikke ser det tendensiøse og usaklige i en formulering som dette. Kongen avsluttet sin nyttårstale som følger:

Nyttårsaften er en tid for å minne hverandre om hva vi bygger på og hvor vi vil hen.

Kong Haakons taler til sitt folk under krigen hadde ett klart budskap: Stå samlet som nasjon og arbeid utrettelig for landets frihet og selvstendighet.

I dag består det norske samfunn av mennesker fra mange land og kulturer.

Sammen bygger vi Norge.

Sammen skal vi være et folk som har trygghet til å se det beste i hverandre.

Sammen skal vi kunne leve som hele, feilbarlige mennesker i et raust Norge.

Godt nytt år.

Dette er, skal vi si, ganske så frimodig. Dagens norske elite tråkker på de verdiene Kong Haakon og hans samtidige kjempet for under krigen. Dersom samholdet i Norge svekkes tilstrekkelig mye, vil vi nødvendigvis miste "landets frihet og selvstendighet". Ja, vi har langt på vei forskuslet vår frihet og vår selvstendighet allerede. Håvamål sier:

Med lov skal landet bygges, ikke med ulov ødes.

Kongen burde bruke sin prestisje, og den makt han faktisk har om han våger å bruke den, til å forlange at politikerne må føre en politikk som er bærekraftig. Dersom politikerne nekter å legge inn sikringsmekanismer som garanterer at utviklingen er bærekraftig, samt at vi har mulighet til å korrigere kursen dersom det viser seg at ting er i ferd med å gå galt, da bør han sette sin stilling inn på å få igjennom en forandring. Poenget her er ikke at Kongen skal fortelle politikerne hvordan politikken skal utformes, men at han bør stille visse kontrollspørsmål som må besvares på en tilfredsstillende måte, dersom han skal være villig til å fungere som konge. Et slikt grep ville sikre ham en ærerik plass i historien. En konge som derimot lar seg manipulere til å bli med på hva som helst, er ikke noen ordentlig konge.

Reaksjon mottatt fra en leser:

Jeg ble også deprimert over kongens nyttårstale, men fant trøst i den danske monarkens tilsvarende sådanne fra 2006. Kanskje vi om noen år kan importere en dansk prins igjen, i kjølvannet av et politisk jordskjelv!

Home page.

Arkiv over tidligere norske forsider

Some material has been made available in English.

Bokprosjekt

Jeg har fått stipend fra Stiftelsen Fritt Ord, og kommer til å vie store deler av min tid til bokskriving fremover. Boklansering er planlagt i 2009.

Sitat

"Byene Ashdod og Gen Yevni er blitt angrepet de siste dagene, sistnevnte bare 20 minutter fra Tel Aviv. I går landet raketter i tettstedet Beersheba, så langt som 40 kilometer inn i Israel."

Midtøsten-korrespondent Amal A. Wahab hjelper Klassekampens lesere (02.01.2009) å holde orden på de israelske byer og 'tettsteder' Hamas sikter sine rakker inn mot.

"Den viktigste hvite flekken består nå i å dekonstruere majoriteten og gjøre det grundig slik at den aldri kan kalles majoritet lenger"

Thomas Hylland Eriksen, Culcom, 18.06.2008

"Vi gjør Afrika en bjørnetjeneste: Utvikling må komme innenfra, ikke utenfra. [...] Bistand i dagens form er fallit."

Eirik Jarl Trondsen, kronikk i Klassekampen, 24.11.2008

"De som erklærer sin tilslutning til BNP, bør ikke få jobbe i offentlig sektor."

Chris Keates, generealsekretær, Forbundet for kvinnelige lærere (UK), Politi med i rasistparti, Klassekampen, 21.11.2008

"Ingeborg Winderen Owesen skriver innledningsvis: 'Kjønnsforskjellsfeminister forfekter både kvinners likhet med menn når det gjelder kognitive og rasjonelle evner, men hevder samtidig at kvinner og menn er kroppslig forskjellige, og at denne forskjellen gjør en forskjell.' [...] Hvem slutter seg til en bevegelse hvor teori og praksis står i konstant konflikt?"

Hannah Helseth, Machovisa (kronikk/samfunnskommentar), Klassekampen, 22.11.2008

"Hvilke hovedstrømninger findes der i dag indenfor historieforskningen? - Især i undervisningsmaterialet findes en politisk dagsorden med klar antinational og dermed antidemokratisk slagside. Efter universiteternes marxistiske anfald kom en bølge af verdensfjern moralisme, som præger mange yngre historikere."

Torben S. Hansen, intervjuet av bladet Danskeren (gjengitt på Document 19.10.2008)

"Afropessimistene tar feil, mener Japhet Ndhlovu: Trenden i Afrika er nå flere demokratier og færre konflikter."

Forsideoppslag, 18.10.2008, Vårt Land

"Nasjonalismen blir nesten hatefull i sin natur. Det kan iblant skimtes noe brunt bak de viftende norske flaggene."

Henning Mankell, VG Helg, 18.10.2008

"Jeg tror bestemt at hvis man ønsker klare og faste rammer, eksotisk estetikk og ritualer er [Isam] religionen for den ny tids elitekonvertitter."

Religionshistoriker Jeanette Sky, Gi meg en hijab!, Dagbladet, 14.10.2008

"Jeg [...] nøyer meg med å fastslå at hele rasebegrepet mer eller mindre fordamper i et genetisk perspektiv."

Filosofen Lars Fr. H. Svendsen, Mennesket, moralen og genene. En kritikk av biologismen (side 158, fotnote 4), sitert i Blanke løgner - skitne sannheter (side 95)

"Men vi skal love dere: Vi vil behandle mindretallet ordentlig. Ingen skal tvinges! Det skal ikke brukes maktspråk."

Seniorprest Rolf Berg, 17.09.2008, Dagbladet

"Vestens død betyr ikke nødvendigvis verdens undergang, den er tvert imot betingelsen for at nye verdener, en ny sivilisasjon, en ny æra skal få utvikle seg."

Serge Latouche, sitert av Document

"Om vi vender oss østover mot Sverige, om vi ser til England, Frankrike eller Nederland, om vi ser på oss selv eller danskene - ja, særlig om vi ser til Danmark - kan vi slå fast med en viss skråsikkerhet: Ingen vestlige land har klart å håndtere innvandringen på en god og konfliktfri måte. I de fleste europeiske land opplever man økende segregering ..."

Anders Horn, kommentarartikkel i Klassekampen, 27.08.2008

"Ap lyt uttrykkeleg vedgå ei viktig kjensgjerning: Import av arbeidskraft pressar arbeidslønene i Norge ned og kapitalavkastinga opp. Importen motarbeider lønsarbeidarane og tener kapitalinteressene. Å seie dette er ikkje rasisme, men å vedgå faktum. Lønsarbeidarane tek ikkje feil i at det er Frp som på dette punktet talar deira sak."

Kåre Lunden, Klassekampen, 15.08.2008

"Påstanden om at det er dokumentert en genetisk betinget forskjell i IQ mellom etniske grupper, er feil."

Nils Johan Lavik, Dagbladet, 30.04.2000.

"I Kaukasus strever fredsmeglerne [...] med et eldgammelt, irrasjonelt hat som i århundrer har bygd seg opp langs mer eller mindre tilfeldige kulturelle, politiske eller religiøse skillelinjer"

Jan Egeland, Aftenposten, 13.08.2008

"Ytringsfriheten må vernes om, men den må defineres slik at den ikke utvannes. Saumfarende og direkte islamkritikk må fortsatt hilses velkommen som en elementær del av den norske ytringsfriheten, og det norske samfunnet har til og med avlet frem dyktige og velresonnerende kritikere av islam som Lars Gule og Kari Vogt."

Mohammad Usman Rana, Aftenposten, 07.08.2008

"Ellers kan jeg godt presentre/gjengi en (min) definisjon av rasisme/rasister her: Det dreier seg om personer som har synspunkter som kjennetegnes av frykt for andre (raser/kulturer – inklusive religion), en diskriminerende holdning til andre raser og kulturer/religioner med rettighetsinnskrenkinger som konsekvens, og/eller en sjåvinistisk holdning på egen kultur (eller rases) vegne, og/eller har en erklært posisjon om at noen såkalte raser er mindre intelligente enn andre (uten at man har gjort noe som helst forsøk på å forklare hva det har med saken å gjøre, nemlig innvandring), eller snakker om at raseblanding fører til degenerering."

Lars Gule, Document.no, 06.08.2008 (min uthevelse)

"At det fleirkulturelle samfunnet skulle vere sjølve heksesabbaten for alle vonde krefter og det endelege Ragnarokk for det gode samfunnet, har eg vanskeleg for å skjøne."

Arnfinn Haram, Sjølvsagt fleirkultur, Signert-spalten, Klassekampen, 05.07.2008.

"Kanskje du skulle våge en tvilers bønn og si: 'Fader vår - hvis du er i himmelen'."

Peter i Peters svar (side 78), av Kjell Arild Pollestad

"Den engelske forfatteren Chesterton, som i motsetning til [Marx og Freud] hadde humorens samlende perspektiv på tilværelsen, hevder at mennesket er en forunderlig blanding av et dyr som har hoppet for høyt og en engel som har fløyet for lavt. Marx og Freud var disipler av Darwin og så dyret, men de var blinde for engelen. Så gikk det som det måtte gå: Når en delsannhet gjøres til hele sannheten, oppstår en usannhet. Og en usannhet frigjør ingen."

Peter i Peters svar (side 96), av Kjell Arild Pollestad

"Det er darwinistene som har alle svarene for tiden. Med stor selvtillit og uklanderlig vitenskapelighet gjør de rede for alt fra Guds eksistens, sivilisasjoners vekst og fall til Bill Clintons sigar."

Thomas Hylland Eriksen, i spalten Fritt Ord, Dagbladet Magasinet, 14.06.2008

"En gutt som ikke forsvarer seg selv, blir en mann som ikke forsvarer noe som helst."

Baba, i Drageløperen (s 228), av Khaled Hosseini

"Til tross for protester fra Frp, ble saken [om opprettelse av asylmottak] ikke behandlet politisk. [Ordfører] Krogsvold mente det ikke var nødvendig. - Dette er ikke noe politikerne i Moss avgjør, sa han til Moss Avis."

Reportasje i Klassekampen, 26.06.2008

"All atferd - også menneskets - har en biologisk basis."

Bjørn Vassnes, Homofili og evolusjon, Klassekampen 25.06.2008

"Det er argumentene selv, ikke hvem som framsetter dem, som skal være avgjørende."

Paul Bjerke, Liv og lære, Klassekampen 19.06.2008

"Det er ingen automatikk i at når det blir flere muslimer, får vi islamsk styresett. Derimot ser det ut til at frykten for en slik utvikling automatisk brukes av dypt reaksjonære krefter for å mobilisere for deres politiske agenda."

Åse Brandvold i kommentarartikkelen Kan Norge bli en islamsk stat? En overdrevet frykt, Klassekampen, 20.06.2008

"Vi kan få et samfunn hvor mange betviler sine egne sanseerfaringer og intuitive overbevisninger. [...] Vår tvil er forbudt, og erfaringen av virkeligheten skal benektes"

Filosof Nina Karin Monsen, kronikk i Aftenposten, 10.06.2008.

"Det er den feilaktige myten om det multikulturelle som noe «nytt» fra etter 1970-tallet, som er vår fredelige framtids største fiende. Ideen om «det nye» ved kulturell kompleksitet er det fremste argumentet for anti-mangfoldskreftene som vil bevare Norge «rent og hvitt». Når selv skolebøker, medier og akademikere støtter opp under dette, styrkes argumentene til de som vil ha slutt på «det multikulturelle eksperimentet» – som i tilfelle har vart siden Hårfagres tid."

Stian Bromark og Dag Herbjørnsrud, kronikk i Dagbladet, 03.05.2008

"Aftenposten bringer overskriften Romkvinner på gaten. Dette handler ikke om invasjon av små, grønne kvinner, men om prostitusjonsmiljøet i Oslo. Også det overkorrekte skiftet fra sigøyner til rom har sine sider."

Klassekampen ("På teppet"), 24.04.2008

"Jeg vil påstå at kulturrelativisme er en forutsetning for demokratiet, og en forutsetning for å kunne leve sammen på tross av forskjeller i samfunnsstruktur, kultur og individuelle personlighetstrekk. Mitt verdisyn er basert på kulturrelativisme som en grunnleggende premiss."

Ada Engebrigtsen, sosialantropolog og forsker ved NOVA, innlegg i Klassekampen 15.04.2008

"[SSB avviser Anfindsens] hobbymatte og utregninger som helt illusoriske, og sier at hvis det skal være flertall muslimer i Norge i det tidsperspektivet han setter opp, så må altså alle verdens muslimer flytte til Norge før 2050."

Marte Michelet i Nrk P2 Dagsnytt Atten, 27.03.2008

"Jeg derimot, bukker og neier ingen [sic] for de rettighetene jeg har som norskmuslim."

Farooq Ansari, i Aftenposten, 13.03.2008

"Søk sannheten, uansett hvor den måtte føre."

Ibn Warraq, ved mottakelsen av Trykkefrihedsselskapets ærespris 09.03.2008, gjengitt av Document.no

"Nei, EUs fire friheter skal ikke gradvis utvides til omfatte EMP-området [EMP = Euro-Mediterranean Partnership, red], og ja, dette er definitivt noe brødrene Anfindsen og Fjordman har kommet fram til å et fullstendig feilaktig grunnlag."

Lars Gule, innlegg på Document.no, 05.03.2008

"This initiative offers the EU's neighbouring partners, in exchange for tangible political and economic reforms, gradual integration into the expanded European internal market and the possibility of ultimately reaching the EU's four fundamental freedoms: free movement of goods, services, capital and people."

Sixth Euro-Med Ministerial Conference, Brussels, 28.11.2003

"[...] trenden er at kvinner skal vente med å føde til de nærmer seg overgangsalderen og må ha legehjelp for å produsere sitt eneste barn. Vi er dømt til å tape et slikt korstog mot naturen."

Elin Brodin, i sin artikkel Tabu, Klassekampen, 27.02.2008

"Og det er ingen grunn til å være mer redd for muslimer enn kristne"

Sjef for Politiets Sikkerhetstjeneste, PST, Jørn Holme, til Ukeavisen ledelse, 20.02.2008

"Jeg tror mennesket er grunnleggende godt ..."

Svein Ringstad, innlegg i Aftenposten, 13.02.2008

"Forsøk på å realisere utopier fører enten til diktatur eller til store tap av realverdier"

Professor Ottar Brox, i artikkelen Politisk overmot, Klassekampen 29.01.2008

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Lukker øynene for muslimske overgrep

I en uttalelse som i begynnelsen av mai 2005 ble gitt til FNs menneskerettighetskommisjon, hevder Den internasjonale humanistorganisasjonen, International Humanist and Ethical Union, at myndigheter i vestlige land lukker øynene for muslimske brudd på menneskerettighetene, særlig overfor kvinner. Organisasjonen identifiserer to hovedgrunner for denne situasjonen. (1) Et engasjement for multikulturalisme som utarter til moralsk relativisme. (2) Prinsipiell motstand mot å kritisere religioner, spesielt islam. Les talen i sin helhet (på engelsk).

Walid al-Kubaisi

Forfatteren Walid al-Kubaisi er kontroversiell, men nyter likevel bred anerkjennelse som en viktig intellektuell, muslimsk stemme i den norske debatten. Vi er meget glade for å kunne presentere noen av hans mange kronikker og artikler på våre nettsider.

NB: Du kan også bestille to av hans bøker direkte her >>>

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.