Header image  
Kultur, politikk, vitenskap, filosofi  
 

 
 
Tanker teller
 

HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi
:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

 


Noen gjør seg dummere enn de egentlig er

27.08.2016. Aslak Borgersrud i Dagsavisen er tydeligvis en av journalistene her i landet som helst skulle jobbet i Sverige. Der kunne han stukket hodet i sanden og brukt strutsefjærene sine til å slå på tastaturet i forsøk på å forme virkeligheten slik den egentlig burde ha vært. Det er Erik Stephansen som skriver dette i artikkelen Når svenskesyken gjør deg dummere enn du er:

I går skrev han om Nettavisen i en kommentar med tittel "Dette er ikke kriminalstatistikk. Det er vill gjetning." Her beskriver han det han mener er et "bunnivå for norsk nettjournalistikk".

Intet mindre. 

Det han reagerer på er en av Nettavisens mange artikler om norsk kriminalstatisistikk i denne og forrige uke: Tiltalte i Oslo tingrett en tilfeldig uke: 35 tiltalte. 8 norske eller nordiske navn.

En artikkel som i følge Borgersrud "åpenbart er skrevet for å få leserne til å dirre i harme og frykt". 

I en fullstendig faktabasert sak gikk vi gjennom de 35 sakene som var oppe i Oslo tingrett forrige uke. Vi påpekte nøyaktig det tittelen sa: At av de tiltalte i forrige uke hadde 27 utenlandske navn, bare åtte av de 35 tiltalte hadde norske eller nordiske navn. Vi presiserte at dette gjaldt akkurat forrige uke, og at det ikke var gyldig som generell statistikk. 

Og nei, Borgersrud: Vår journalist så ikke "navn på en tavle". Også vår journalist er fullstendig klar over at fornavn ikke er tilstrekkelig til si noe sikkert, og at "en Youssef kan være norsk eller pakistansk, engelsk eller fra USA". Derfor gikk han selvsagt inn i dokumentene, og kikket nærmere på både etternavn og andre detaljer. 

Vi presiserte også at dette godt kan dreie seg om norske statsborgere, for det sier ikke dokumentene noe om. 

Men du trenger ikke gjøre deg dummere enn du er, Borgersrud:

Les artikkelen i sin helhet hos Nettavisen.

Se også: Antirasistisk senter: - Vi må se på tallene. Shoaib Sultan i Antirasistisk senter mener det er viktig å se på hvorfor utlendinger eller innvandrere er overrepresentert på kriminalstatistikken.

 


Utsatt for blind innvandrervold

27.08.2016. 25 år gamle Therese Larsson fra Lund i Sverige har vært utsatt for blind innvandrervold. Fra Dagbladets omtale av saken:

- Da de bare var noen meter unna, sa de noe til hverandre på sitt språk. Det var da jeg skjønte at det var to utenlandske gutter. Så sier han ene til meg: «Du skal ikke være så tøff, di lille fitte.» Før han slår meg rett ned.

Hun går i bakken, og mens hun blir liggende nede, sparker den samme mannen henne i magen. Fortumlet forsøker hun å komme seg på beina igjen.

- Da slo han meg på nytt, enda hardere, like ved øyet. Jeg gikk i bakken igjen og slo hodet, og mens jeg ligger der tråkker den andre personen på hodet mitt.

Hånflirer
Denne gangen blir hun liggende. Hun kommer fram til at det er best at de tror hun er bevisstløs.

- Jeg lot som om jeg hadde svimet av, jeg ville ikke at de skulle gjøre noe mer med meg. Jeg hadde ikke sagt et ord siden det hele begynte. De gikk sakte vekk derfra, og jeg hører at han ene hånflirer.

Les reportasjen i sin helhet i Dagbladet. Se også søsterens omtale på Facebook.

HonestThinking kommenterer: Denne typen hendelser er ekstremt skadelig for integreringen, og dermed svært negative både for svensker/nordmenn/europeere og for innvandrere. Disse problemene har fått vokse og utvikle seg alt for lenge.

Mennene brydde seg tydeligvis ikke om å voldta eller rane den stakkars kvinnen; de ønsket bare å ydmyke, trakassere og plage henne. Hvorfor det, mon tro? Wake up and smell the coffee!

 


Legger forholdene til rette for snyltere og rovdyr

25.08.2016 (oppdatert 27.08.2016). Tre gjerningsmenn rømte i bil etter å ha endevendt huset på jakt etter verdisaker. Det er VG Nett som melder dette i reportasjen Mann i 70-årene bundet, utsatt for vold og ranet i eget hjem:

Rundt klokken 06.45 onsdag morgen fikk politiet melding om at en mann i 70-årene var ranet i sitt hjem på Finsrud på Eidskog i løpet av natten. Familiemedlemmer hadde funnet mannen i det avsidesliggende huset der han bor alene. Han var blitt utsatt for alvorlig vold og bundet, slik at han ikke fikk meldt fra om ranet, opplyser politiet til VG.

Mannen beskrives som kraftig forslått og er svært preget av hendelsen. Han ligger på Kongsvinger sykehus og blir ivaretatt av helsevesenet.

[...]

Mannen har foreløpig beskrevet to til fire gjerningsmenn som snakker gebrokkent norsk.

Les reportasjen i sin helhet på VG Nett.

HonestThinking kommenterer: Det er ikke første gangen noen blir ranet og mishandlet av fremmede i sitt eget hjem. Det er en rekke ting norske myndigheter kunne ha gjort for å begrense denne typen ekstremt alvorlig kriminalitet, men de unnlater å gjøre det. Det er en skam! Hvor mange slike tragedier må vi oppleve før fri-flyt-fundamentalistene er villige til å lytte til andre enn sine ekkokammerkamerater?

 


Tilhører fellesskapet

22.08.2016. Helt siden vi oppdaget at vi kunne legge fosser i rør har det vært bred enighet om at våre evigvarende kraftressurser skal eies av fellesskapet. Det prinsippet sås det tvil om når flere nå tar til ordet for salg av Statkraft. Å selge ut evigvarende ressurser kommer aldri til å bli en god løsning. Det er Are Tomasgard, LO-sekretær, og Andreas C. Halse, daglig leder i Svenssonstiftelsen, som skriver dette i innlegget Galskap å selge vannkraften. De avslutter slik:

Skal en bygge ut mer fornybar energi i Norge, bør en i stedet gjenreise konsesjonssystemet som gir aktører med vilje og ønske om å bygge ut ny anledning til å drifte fornybar kraftproduksjon i en periode på 20-30 år før de også hjemfaller til staten.

Slik bygde vi landet – vannkraften, industrien og inntektsgrunnlaget på fastlandet. Fellesskapet vil tape i bøtter og spann på en delprivatisering: Både eierandel og skatteinntekter vil gå ned med en slik løsning.

Vi har en god tradisjon i dette landet for å eie naturressursene våre i fellesskap. Det er ikke uten grunn. Å forvalte verdier som fisk, skog, olje eller vannkraft er ikke det samme som å selge mobilapper eller potetgull. Å forvalte fellesskapets eiendom er et privilegium. Private kan gjerne få utvikle industri og bygge ut fornybar energi og tjene penger på det. Men de kan ikke få eierskap over evigvarende ressurser til evig tid.

Vannkraften er av arvesølvet vårt. Det kan vi gjerne la andre få pusse opp og få til å glinse. Men når festen er over skal arvesølvet alltid tilbake til familien det kommer fra. Nemlig det norske fellesskapet. Å selge ut evigvarende ressurser kommer aldri til å bli en god løsning.

Les innlegget i sin helhet i Dagbladet.

HonestThinking kommenterer: Vel talt! Dette er en svært viktig sak, og vi får bare inderlig håpe at vårt demokratiske system er i stand til å forhindre at liberalistene i Høyre og Frp utnytter regjeringsmakten til å gjennomføre irreversible endringer på dette området.

 


Det enkleste er litt for ofte pistol eller håndgranat

22.08.2016. Gutten var bare på besøk i leiligheten i Göteborg da en håndgranat ble kastet inn gjennom vinduet. Han døde senere av skadene han pådro seg. Les mer om saken på VG Nett.

 


Fenomenet sprer seg som ild i tørt gress i Sverige og Danmark

22.08.2016. Nærmere hundre bileiere har fått kjøretøyet ødelagt i 89 ulike bilbranner i Malmø i sommer. Politiet innrømmer at de ikke har kontroll over situasjonen. – Det er veldig vanskelig å fange brannstifterne fordi alt skjer så fort. Bilvinduet knuses, kjøretøyet tennes på, før gjerningsmennene løper sin vei. Derfor finnes det få vitnesbyrd, og siden alle spor brenner opp er det vanskelig å finne klare bevis, sier pressekontakt Lars Förstell i Malmø-politiet. Sverige har i sommer vært rammet av en lang rekke bilbranner. Verst har det gått utover Malmø der politiet og redningstjenesten siden 1. juni har rykket ut til 89 ulike bilbranner. – Bilbranner i Malmø er ikke uvanlig. De siste årene har det vært rundt 300-400 branner i året, sier Förstell. Men de siste ukene har antallet eksplodert. Mens det i juni og juli var tilsammen 35 bilbranner, har 54 biler blitt påtent så langt i august, ifølge tall VG har hentet inn. Les mer om saken på VG Nett.

Natt til søndag ble minst ti biler påtent i København - og politiet i Danmark jobber nå for å finne ut hvem som står bak. Sverige har nemlig opplevd en bølge av bilbranner den siste tiden, med mer enn 70 påtente biler bare i Malmø. I tillegg har det blitt påtent biler i flere andre svenske byer den siste måneden, noe som er blitt betegnet som terror mot sivilsamfunnet. - Det er ennå for tidlig å si noe om det kan ha sammenheng med brannene i Sverige, men det er i og for seg likegyldig. Vi vil ikke tolerere systematisk påtenning av biler på gata i København, og har derfor satt oss ned og laget en håndfast plan for å komme det til livs, sa visepolitimester Rasmus Skovgaard i København i en pressemelding som ble sendt ut i går. Les mer om saken i Dagbladet. Se også Berlingske.

 


Behov for opprydning i regelverket

22.08.2016. Nettavisen kunne tirsdag avsløre at NAV ikke stopper utbetaling av penger til personer som blir dømt og utvist fra Norge. Dette skaper reaksjoner på mange hold, inkludert Frp og Ap. Les mer om saken i Nettavisens oppslag - Dette er en hån mot norske skattebetalere.

 


I krock med integrationen

21.08.2016. Svensk genuspolitik är en tickande bomb i integrationsfrågan. Om vi fortsätter att blunda för svåra frågor när det gäller sexualitet, normer och tolerans, kommer klyftan mellan våra etniska och religiösa minoriteter och det offentliga Sverige att djupna, skriver debattören Olof Edsinger i Genuspolitik i krock med integrationen (fete typer tilføyd av meg):

[...]

I JämO:s, DO:s, HomO:s och BEO:s gemensamma handledning för arbetet med likabehandlingsplan i förskolan står det:

Förskolan kan främja lika rättigheter oavsett sexuell läggning genom att se till att homo- och bisexualitet blir en lika självklar och integrerad del i verksamheten som heterosexuella normer och förebilder är idag. … En konkret främjande insats är att se till att förskolan har barnböcker som synliggör olika typer av familjer. … En annan främjande insats är att inte slentrianmässigt spekulera i om Meja och Max, två och ett halvt år, fattat tycke för varandra och kan vara ett blivande par, att undvika att förstärka heteronormen som det enda självklara och naturliga i den egna verksamheten.” Senare i samma dokument talas det om vikten att ”få klart för sig om det finns lekmönster utifrån till exempel kön som behöver brytas.

Min egen erfarenhet säger mig att ganska få av dagens föräldrar är intresserade av denna omprogrammering, där man i normkritikens namn inte ens får tala om att pojkar och flickor kan fatta tycke för varandra. Eller så att man hindrar barnen från att leka på ett sätt som råkar vara representativa för deras biologiska kön. Men som svenskar är vi ju i regel laglydiga och har överseende med det mesta som grundar sig på statligt sanktionerade direktiv.

Vad vi däremot kan vara säkra på är att de flesta av våra nysvenskar ställer sig frågande till denna sociala ingenjörskonst. Från flera politiska partier har man ondgjort sig över invandrarfamiljer som stannar hemma med barnen med hjälp av det snart avskaffade vårdnadsbidraget. Men tror vi verkligen att de kommer att bli mer intresserade av förskolan när de inser att man där läser sagor för barnen om mamma och mamma och pappa och pappa?

[...]

Jag säger förstås inte att vi inte ska informera om den svenska majoritetskulturens värderingar i dessa frågor. Frågan är väl snarare hur och när. Om vi vill ha sann mångfald måste vi ju också acceptera att alla inte är beredda att köpa hela paketet och visa respekt för detta.

En sak är säker: Om vi fortsätter att blunda för dessa och angränsande frågor, kommer klyftan mellan våra etniska och religiösa minoriteter och det offentliga Sverige att djupna. Något som i praktiken kan ses som integrationspolitiskt självmord.

Les artikkelen i sin helhet i Svenska Dagbladet.

 


På tide å senke skuldrene

20.08.2016. Hva betyr dette tørkleet for deg?. Hijab er blitt et symbol på forskjellene mellom folk. Det bør det ikke få være. Det er Aslak Borgersrud som på denne måten innledet sin kommentar i Dagsavisen nå nylig.

HonestThinking kommenterer: Se også min VD-artikkel Hetsing av hijab er høl i hue, fra mai i år.

 


Slapp av - det går seg til!

11.08.2016 (oppdatert 14.08.2016). Haugesunds Avis har 22.07.16 en artikkel der en filosof undrer seg over norske borgeres fremmedfrykt og det han karakteriserer som et kaldere og mer kynisk samfunn. Filosofen undrer seg over bakgrunnen for dette. Undertegnede er av den oppfatning at Norge som et rikt land både har en etisk og moralsk forpliktelse til å hjelpe mennesker på flukt. At skepsis til flyktninger og asylanter blir karakterisert som utslag av kynisme, er jeg imidlertid uenig i. Folks fremmedfrykt i forhold til denne gruppen er høyst rasjonell og berettiget, og jeg vil forsøke å vise dette med lokale og nasjonale eksempler. Det er politiinspektør Thomas Utne Pettersen som skriver dette i sin kronikk Uberettiget fremmedfrykt?:

Noen eksempler fra eget politidistrikt:

En tilfeldig (normal) uke i 2016 kan tjene som eksempel:

Mandagen: Tre menn fra Midtøsten i politiarresten – siktet for brudd på narkotikalovgivningen. Den ene er varig utvist fra Norge pga. tidligere domfellelse for brudd på utlendingsloven og narkotikalovgivningen. Den andre fikk for noen uker siden sin andre domfellelse for ran. Den tredje har en rekke forhold på seg fra tidligere, men er blitt norsk statsborger – etter kort tid i Norge.

Tirsdagen: Ytterligere to i arresten pågrepet med et betydelig kvantum amfetamin i bil. Begge er tidligere domfelte og utenlandske statsborgere.

Torsdagen: Tre personer innbrakt i arresten pga. knivstikking – to er utlendinger.

I uke 30 fengslet undertegnede ytterligere tre personer med utenlandsk bakgrunn – to av dem domfelt en rekke ganger tidligere for grove integritetskrenkelser, blant annet ran. Den ene en uføretrygdet mann i 30 årene med utenlandsk bakgrunn – den andre en irakisk uføretrygdet statsborger i 20-årene som har fått innvilget asyl.

I 2015 hadde undertegnede påtaleansvar for en rekke arrestanter med til sammen ca. 2.600 varetektsdøgn – 2.200 av disse døgnene var utenlandske menn.

Asylsøkere har i «lille» Haugesund de senere årene stått for en rekke voldtekter.

Senest nå i sommer ble en afghansk asylsøker dømt for voldtekt av et norsk barn. Haugesunds Avis har tidligere i vår omtalt en annen sak der tre syriske asylsøkere er siktet for voldtekt av to norske barn.

Når politikere i fjor sommer skulle overby hverandre i hvor mange flyktninger og asylsøkere Norge skulle ta imot, så visste de – dersom de er noenlunde realitetsorienterte – at dette ville medføre flere voldtekter og andre grove integritetskrenkelser.

Kvinner og barn ofres på asyl- og flyktninginstituttets alter.

Så hva skal en filosof si til alle disse? Hva skal sies til publikum? At frykten er ubegrunnet? Jeg håper aldri at politikerne eller filosofer selv får kjenne på kroppen følgene av sine egne holdninger og egen politikk. De tåler den urett som ikke rammer dem selv.

På nasjonalt nivå er også tallene urovekkende.

[...]

Spriket mellom virkeligheten, slik den oppleves for oss som jobber med denne type kriminalitet hver dag og de som befinner seg lang borte fra denne kriminaliteten, er nå blitt så stort at det må gjøres oppmerksom på dette.

I media rapporteres det om tips og beslag på asylmottakene som indikerer at enkelte asylsøkere har tilknytning til IS – og nå befinner seg i Norge. Dette må oppleves som skremmende for befolkningen – uten at denne frykten skal betegnes som kald og kynisk.

Filosofen mener at velferdsstaten ikke er truet og at Norge har «råd til» alle asylanter og flyktninger.

Ovennevnte irakiske borger vil av politiet (for 2. gang) bli forsøkt utvist fra Norge på grunn av sin kriminalitet. Vedkommende har allerede kostet norske skattebetalere millioner av kroner.

Det er i dag i lovverket intet som hindrer utlendinger som blir utvist på grunn av sin kriminalitet å få uføretrygden med seg til utlandet. Virkeligheten overgår fantasien.

Etter å ha bidratt minimalt til den norske statskassen, kan nemlig kriminelle på nærmere vilkår få uføretrygden med seg selv om de blir utvist på grunn av omfattende grov kriminalitet.

Vi kan altså risikere at kriminelle uføretrygdede kan leve svært godt på norske skattepenger i utlandet – er dette bærekraftig?

Jeg vil utfordre våre lokale stortingspolitikere; bør vi ikke få et lovforslag som forbyr utviste personer å ta med seg sine trygdeytelser?

Rettssikkerheten, velferdsstaten, tryggheten og vårt likestilte samfunn er under press – uten at en viktig faktor drøftes i tilstrekkelig grad; kriminalitet begått av utlendinger, herunder asylanter. Det som gjør meg mest bekymret, er at ikke flere er bekymret.

Les kronikken i sin helhet i Haugesunds Avis. Også tilgjengelig på Nettavisens blogg.

Kronikkforfatter Thomas Utne Pettersen er politiinspektør i Sør-Vest politidistrikt, men ytrer seg her på egne vegne.

Se også:

  • Som politimann skulle man tro at forebygging var viktig for ham, men han heller istedet bensin på bålet. Unyansert og misvisende fra politiinspektøren. Politiinspektør i Sør-Vest politidistrikt, Thomas Utne Pettersen, mottar i dag hyllester etter å ha skrevet et innlegg i Haugesunds avis, senere også gjengitt hos Nettavisen. Her oppsummerer han kriminalitetsbildet som at «Kvinner og barn ofres på asyl- og flyktninginstituttets alter.» La meg se litt nærmere på akkurat det. Det er flere problemer med hans utspill, men det første som slår meg er hvor uprofesjonelt det er for en høytstående representant for politiet med en slik ensidig, subjektiv, kildeløs og surrete tekst som bygger opp under fremmedfrykt. Arbeiderpartiets Stein-Erik Lauvås omtaler også kronikken som «useriøs». Det holder jeg med ham i. La oss se litt på noen av politiinspektørens påstander. Gunnar Roland Tjomlid.
  • Politiinspektør Pettersen går langt over grensen. «Kvinner og barn ofres på asyl- og flyktninginstituttets alter», skriver politiinspektør Thomas Utne Pettersen i en kronikk i dagens utgave av HA. Han mener at norske politikere i fjor «overbød hverandre i hvor mange flyktninger og asylsøkere Norge skulle ta imot – og at dette ville medføre flere voldtekter og andre grove krenkelser». Kan eller bør en politiinspektør stå fram med slike meninger? Jeg synes at han går langt over grensen over hva en skal kunne forvente av en ansatt i politietaten – og det til og med en politi som er påtaleansvarlig. Det er ytringsfrihet i vårt land, men jeg mener at politiansatte bør være varsomme med å gå ut med slike meninger. Ansatte i politiet skal selvsagt som alle andre kunne være politisk engasjert, men dette er noe annet. En annen ting er at Utne Pettersen tar feil i mange av sine hypoteser. Han nører opp under den generelle fremmedfrykten og slenger fram tilfeldig statistikk. Tor Inge Vormedal.

HonestThinking kommenterer: Det burde være i vår alles interesse, enten vi er nordmenn eller innvandrere, å hindre at Norge synker ned i lovløshet og korrupsjon, samt at velferdsstaten kollapser. Politiinspektør Thomas Utne Pettersen kommer i sin kronikk med en del faktaopplysninger som gir oss en pekepinn om hva resultatet kommer til å bli om dagens innvandrings- og integreringspolitikk skal videreføres.

 


Overgrepene pågår fremdeles

09.08.2016. To år etter rapporten om tusenvis av seksuelle overgrep i Rotherham med 1400 ofre, viser det seg at man ikke har greid å få bukt med problemet. Det er Hanne Tolg som i en artikkel på Document.no redegjør for situasjonen når det gjelder den groomingen hvite jenter utsettes for i Rotherham og andre byer i UK.

 


Lever i beste velgående

08.08.2016. Denne helgen har vi - både i Vårt Land og på NRK.no - sett klare eksempler på at det norske meningspolitiet, som ønsker å bestemme hvem som skal få delta i det offentlige ordskiftet og hvilke synspunkter som er akseptable, lever i beste velgående. Se min artikkel om saken på Verdidebatt.

 


Elitene legger til rette for stadig mer alvorlig kriminalitet

06.08.2016. Politiet i Göteborg undersøker nå en ny metode veipirater langs E6 ifølge flere rapporter har begynt å bruke: Opptil tre biler samarbeider om å sperre deg inne på motorveien og tvinger deg til å stoppe. Les mer om saken i Dagbladet.

 


Må visst være hjernevasket

05.08.2016. Fleire som var misnøgde med resultatet av den britiske folkerøystinga om EU i juni, hevda at folkerøystingar ikkje er demokratiske fordi folk ikkje er opplyste nok til å vita kva dei røystar på. Det er Kaj Skagen som skriver dette i sin artikkel Det hjernevaska folket:

Folk er lettlurde og vert snøgt offer for demagogar, vart det sagt. Difor røystar dei mot sine eigne interesser, dei veit ikkje betre.
«Brexit-kampanjen var basert på usannheter fra første dag, og de velgerne som bet på kroken, er de som har mest å tape på valgresultatet», skreiv Sten Inge Jørgensen i Morgenbladet 1. juli, i ein artikkel der han greidde ut for britane alt det dei ikkje hadde forstått om nasjonal- og verdsøkonomi.

«Om vi skulle styrt gjennom folkeavstemninger, hadde vi fortsatt bodd i huler», skreiv kommentatoren Astrid Meland i VG 9. juni. Folkesetnaden i dei europeiske landa lever og tenkjer på steinaldernivået, berre dei politiske leiarane er moderne. I EU-spørsmålet i Storbritannia til liks med i saka om samanslåing av kommunar i Noreg «har folk stemt på grunnlag av følelser og feilinformasjon», meinte Meland. Det er berre «demagogene og de politisk late» som likar folkerøystingar, for då kan dei avgjera utan å måtta ta ansvaret for avgjerda si etterpå.

Den fæle revolusjonen
Det same meinte generalsekretæren i Europarådet, Thorbjørn Jagland, som i ein kronikk i Aftenposten 1. juli såg valresultatet i Storbritannia som eit teikn på at «vi er på vei bort fra opplysningstidens idealer». Som slike ideal rekna Jagland den myndige borgarens frie meiningsdaning og den kritiske ålmenta, men òg at «ingen skulle kunne skape sine egne ‘fakta’, uavhengig av hva som er fakta».

Med denne uheldige formuleringa som skoddelegg at «fakta» må tolkast, og at mykje politisk debatt dreiar seg om slike tolkingar, meinte Jagland at den britiske tabloidpressa hadde ført ikkje berre folket, men òg EU-skeptiske politikarar bak lyset. Han gav ingen døme på lygnene, men melde at han var vorten sjokkert over vankunna om EU-saker i det britiske Underhuset, og at britiske journalistar ikkje hadde vore interesserte i synspunkta hans. Etter Jaglands syn fungerte ikkje pressa lenger som kritisk ålmente. Folk fekk ikkje lenger rett informasjon.

[...]

Partia som filter
I dette indirekte demokratiet har dei politiske partia tendensen til å utvikla seg til eit slags filter som sorterer vekk folkelege meiningar som har fått dårleg ord på seg i partimiljøa.

Partia kan då i slike saker stå imot folket og med semja si hindra folkemeininga i å koma til sin rett. Slik har det vore til dømes i saker som lokal plassering av skular og sjukehus og seinare i innvandringssaka. Også i EU-saka var det stort politikarfleirtal for EU i Noreg. Her var kjenslene så sterke at politikarane sette fleirtalet sitt på spel for å få ryggdekking i ei folkerøysting, noko som ikkje vart oppnådd i Noreg korkje i 1972 eller 1994, eller i Storbritannia no i år.

Folkerøystingane set politikarfleirtalet til side og opphevar partimakta mot folket. Det direkte valet tek bort det filteret som sorterer ut synspunkt som politikar- og pressemiljøa finn irrasjonelle og uopplyste. For ei kort stund vert partiklubbstyret gjort til inkje og kommentariatet sett ut av kraft. Dei som plar bestemma, vert då arge og vil ikkje vita av at noko slikt skal skje om att, og tek til å vurdera om ikkje den mislukka folkerøystinga – som slett ikkje vart arrangert for å lata folket avgjera, men for å pressa folket til å røysta som politikarane ville – kanskje kan annullerast i ein snarleg omkamp på heimebane.

Les artikkelen i sin helhet i Dag og Tid.

 


Skyldes mer enn ISIL og terrorisme

04.08.2016. Selv relativt «ørsmå forskjeller» kan gi store utslag i antall innvandrere som kommer til landet. Det er Helge Lurås, leder, Senter for internasjonal og strategisk analyse (SISA), som skriver dette i sitt Aftenposten-innlegg Innvandringsmotstanden skyldes mer enn IS og terrorisme (lenke i original):

Splittelsen som har oppstått i Norge om innvandring og islam, er uheldig, og en forent tilnærming bør absolutt være målsettingen fremover. Men det er langt frem. For vi snakker ikke om «små, interne, norske uenigheter» eller «ørsmå politiske uenigheter innenfor den liberale konsensus», slik Henrik Thune skriver i en kronikk mandag.

Nivået på innvandringen fra muslimske land vil ha avgjørende betydning for europeiske lands kultur, politiske og sosiale klima, grad av stabilitet, og ytrings- og handlingsfrihet i generasjoner fremover. Og det er ikke unødig alarmisme, men bekymringsfull realisme.

[...]

Toppen av et isfjell
Men motstand mot innvandring oppsto lenge før IS kom på banen i 2014, og det var også et faktum før Al-Qaedas fremvekst på 1990-tallet. Innvandringen fra muslimske land har konsekvenser langt utover farene ved terrorangrep, og det er innvandringsskeptikerne stort sett klar over.

For noen kommer terrorangrepene bare som toppen av isfjellet. Andre bruker dem mer utspekulert, fordi det er umulig å hevde at den delen av innvandringskonsekvensene er noen som helst berikelse.

Thune er trolig så hengiven til den «liberale konsensus» at han tror den er en realitet.

Det er nok riktig at etniske nordmenn er flasket opp på et rimelig likt verdigrunnlag. Derfor er det betimelig å spørre seg hvordan så steile fronter kunne oppstå omkring fordelen ved etnisk og kulturell homogenitet versus innvandring og mangfold.

Men forklaringen på det får vi ta en annen gang. Nå holder det å konstatere at uenigheten er der, og at selv relativt «ørsmå forskjeller» kan gi store utslag i antall innvandrere som kommer til landet.

Forskjellene på Danmark, Norge og Sverige i innvandringsrelaterte spørsmål er instruktiv i så måte.

Les innlegget i sin helhet i Aftenposten.

 


Brutalt oppgjør

02.08.2016 (oppdatert 04.08.2016). NRKs gamle stemme fra Moskva, Hans-Wilhelm Steinfeld (65), frykter konsekvensene for Norge dersom Donald Trumps likemenn- og kvinner tar makten i det nye Europa. Slik innledes det usedvanlig lange intervjuet Steinfelds brutale oppgjør. Litt senere leser vi:

Angriper politisk korrekthet
Steinfeld er partner i kommunikasjonsbyrået Corporate Communications, men den tidligere NRK-korrespondenten er ikke ferdig med norsk offentlighet.

Et av de største problemene, ifølge ham, er intoleransen mot annerledestenkende.

– Den politiske korrektheten i Norge minner meg litt om Bresjnev-tiden i Sovjet. Hvis du var kritisk om samfunnet var du et ikke-sovjetisk menneske. Slik er det i norsk arbeidsliv i dag, men det er verre i Sverige. Blir folk stemplet som fascist for å være kritisk om innvandring, da har du sagt adjø til en forstandig samfunnsdebatt, sier Steinfeld.

Han mener at «snillisme» er en del av det «politisk korrekte», og at dette er en utbredt hersketeknikk.

– Forrige tiår ble det sett på som fascistisk og fremmedfiendtlig å snakke om innvandringsregnskap. I dag ser man mer på disse problemstillingene. Realismen siger sakte innover oss i takt med økte migrasjonstall, sier Steinfeld.

– Hvem representerer det politisk korrekte?

– Jeg vil ta et eksempel. Torbjørn Jagland kuttet hodet av Rune Gerardsen i 1992, da han kom med sin bok om norsk snillisme. Det var feil. Da fikk Carl I. Hagen fire fotballbaner å spille på i det offentlige rom, og det har lammet sosialdemokratiet, sier Steinfeld.

Thorbjørn Jagland ønsker ikke å kommentere kritikken til VG.

Steinfeld er derimot klar på at den ekte fascismen som syder i Europa må slås.

– For å bekjempe den reelle fascismen må man gjenerobre middelposisjonen i politisk tenkning. Og da snakker jeg ikke om Venstre og KrF, selv om de gjerne tror og håper at de er i det politiske sentrum. Norsk politikk har lenge lenet mot politisk korrekthet, drevet av idealistiske mennesker. Jeg sier ikke verre ting enn det. Men det har svekket vår evne til realistisk tenkning, sier han.

[...]

Kampen om virkeligheten
Fremmedfrykten i Europa går dypt, noe Steinfeld tror det kan være vanskelig å forstå for de som er vokst opp i stabile Skandinavia. Ved å ikke ta problemene på alvor mener han radikale bevegelser får vokse seg store.

– Høyreradikale har fått odelsretten til en del av problemet fordi vi ikke våger å ta debatten. Da får de herje som de vil. Vi må forsvare de liberale verdiene, men det kan ikke skje gjennom eskapisme, som det politiske sentrum og sosialdemokrater har gjort i Europa altfor lenge, sier han.

Han tror de politiske realitetene vil føre til slutten på dagens politiske korrekthet. Godværsdagene i Europa er over.

Les intervjuet i sin helhet på VG Nett.

Se også disse kommentarene:

  • Museumsvokter for det politisk korrekte. Vår diskurs har lenge vært nokså ensidig, og preget av den politiske korrektheten. Hans-Wilhelm Steinfeld.
  • Mannen som bare vil brøle. Steinfeld sammenlikner Norge med Bresjnevs Sovjet. Vi har bruk for folk som Hans-Wilhelm Steinfeld i dette landet. Noen som kan rope så høyt at de høres over et helt kontinent uten å bruke mikrofon. Når den tidligere NRK-profilen, som nå gir råd til det private næringslivet, kom unna med å bruke lungene maksimalt, var det av en sentral grunn. Steinfeld hadde kunnskapene. Visste hva han snakket om. Nå svikter den analytiske evnen. I et svært intervju med VG sist lørdag legger han landet nesten øde med sitt refsende budskap. Alle får så hatten passer når Steinfeld brøler: Norske redaktører, Facebook, politisk korrekthet, asylinstituttet, Oslo-sentrisme, folkeavstemninger, populister, nasjonalister, EU, fremmedfrykt, norske moskeer, feige politikere, norsk snillisme, den moralske utenrikspolitikken – og selvsagt de norske elitene. Nå er det ikke noe nytt at Steinfeld skyter med elefantbøsse der en sprettert ville gjort jobben. Det triste er at han løper etter, og nesten tar igjen, de høyrekreftene som fremstiller vårt samfunn som en slags politistat der en sammensverget elite knebler folket og holder det nede. John Olav Egeland.
  • Brutalt oppgjør – med alt og ingenting?. Hans-Wilhelm Steinfelds "brutale oppgjør" vitner om en mann som har skjønt at migrasjonsstrømmene og islamistenes brutale herjinger kan destabilisere Europa. At han selv har vært en del av problemet sier han mindre om, derimot er han flink til å påpeke at de som har hatt rett ikke er de riktige. Men de riktige må nå gjøre det riktige, altså det som tidligere var feil, ved at feige politikere tar rev i seilene og mediene må skjønne sitt oppdrag. Rita Karlsen.

 


«Alla Sveriges domkyrkor borde ha ringt i tisdags»

01.08.2016. Förra sommaren satt många av oss i bersåer eller på bryggor och smuttade på rosévin. Om någon skulle ha brakat in i idyllen och sagt att en präst hade fått halsen avskuren av islamistiska extremister när han firade den heliga mässan i en fransk kyrka, så skulle få ha trott honom. Han skulle ha anklagats för att vara alarmist, islamofob eller främlingsfientlig, för att fiska i grumliga vatten. Inte heller skulle det ha varit lätt att övertyga någon om att det nästa sommar, 2016, skulle begås nästan ett terrorattentat om dagen i Europa under några veckor i juli. Det er teolog og prest i Svenska kyrkan Annika Borg som på denne måten innleder sin artikkel Alla Sveriges domkyrkor borde ha ringt i tisdags:

Många hade så sent som förra sommaren, då folkmordet på kristna och andra religiösa och etniska minoriteter i Mellanöstern pågått i flera år, inte heller ännu kunnat omfatta tanken på att världens kristna var under attack. Än mindre att Europas kristna skulle kunna vara i riskzonen för våldsdåd.

I Sverige har det till och med varit svårt att få uppgifter om att den judiska minoriteten utsätts för förföljelse i vårt land att tränga in i det allmänna medvetandet.

Det har varit svårt att störa idyllen. Inte för att kunskap saknats, utan för att den inte letat sig in i människors världsbild och formats till en medvetenhet. Stoppfaktorerna och dörrvakterna har varit många och effektiva.

[...]

För de kristna i Mellanöstern är det här vardag, även om det är en galen sådan. De har gång på gång sagt till västvärlden: Vad är det ni inte förstår? Vad är det ni inte ser och inte hör? Vakna!

[...]

Symboliken är så stark att den undanröjer alla tvivel om den blodiga krigsförklaring som riktas mot kristendomen på europeisk mark.

Alla Sveriges domkyrkor borde ha ringt i tisdags. Men de var tysta.

I Malmö slog en man sönder delar av en kyrka i juni. Brottet hanterades som hatbrott, då det uppfattades rikta sig mot alla kristna.

Det är dags att störa idyllen nu. Det är tid att vakna.

Les artikkelen i sin helhet i Sydsvenskan.

 


Kyrkans uppgift

31.07.2016. En bønn skrevet av den svenske teologen Per Frostin (1943 - 1992):

Kyrkans uppgift är att befria oss
till en öppenhet inför framtiden
till en öppenhet inför medmänniskorna
till en öppenhet inför Gud.

Vi bekänner
att vi ofta stelnat
och slagit oss till ro...
När vi har sett något nytt,
har vi ofta trott,
att detta nya är den definitiva och slutgiltiga Sanningen.
Vi har glömt,
att det finns andra bitar av Guds verkelighet;
bitar som vi inte upptäckt.
Ännu.

Framför allt bekänner vi,
att vi ofta glömmer våra bröder och systrar i Guds familj,
att vi föraktar oliktänkande
och tror:
-den har jag inget att lära av.

Likväl...

-kan de som vi föraktar
ha sett bitar av Din verklighet,
-bitar som vi själv tyvärr inte har sett, Gud.

Herre, förbarma dig.

Amen.

Gjengitt på Verdidebatt.no av Pål Georg Nyhagen.

 


Ikke alltid like lett å bli klok på eller av

31.07.2016. Den første ordinære dagsrevysendingen etter Nice-angrepet var fredag 15. juli. Den åpnet naturlig nok med selve hendelsen, antall døde og sårede, samt intervjuer med norske turister i området. Og så kommer ankerets første spørsmål til NRKs Philip Lothe i Nice: «Forklar hvordan det oppleves å være i Nice dagen etter at dette skjedde.» Lothe forklarer at byen Nice er «vanligvis preget av folkelig fest, moro og glede», men at det nå er en «avdempet, men ikke totalt deprimert atmosfære.» Først 16 minutter inn i sendingen får vi vite at hovedteorien i etterforskningen er at gjerningsmannen var inspirert av islamistisk ideologi. I mellomtiden har to andre NRK-folk ristet i sperrebåndene for virkelig å vise at de er på åstedet, og intervjuet naboene til gjerningsmannen. Hollandes krigstale mot IS, direktesendt på franske fjernsyn natten før, blir knapt nevnt. Et raskt klipp med franske politimyndigheter, som også la skylden på IS, blir ikke fulgt opp. I Dagsrevyen mener de visst at både presidenten og myndighetene er uinteressante kilder når et land utsettes for terror. NRK foretrekker en tilfeldig nabo som mener at gjerningsmannen var skummel. Det er Elin Ørjasæter som på denne måten innleder sin artikkel Hvor klok blir man egentlig av å se Dagsrevyen?:

Lørdag måtte selv Dagsrevyen ta IS-navnet i sin munn, for da hadde IS tatt på seg ansvaret. «Men dette er svært usikker informasjon», forsikret Dagsrevyen-ankeret, «søsteren til gjerningsmannen sier at han var alvorlig psykisk syk». Min utheving handler om hans toneleie. Deretter fulgte en lang reportasje fra dagliglivet i Nice, før Dagsrevyen endelig sendte det over døgngamle klippet der den franske innenriksministeren sier at gjerningsmannen så ut til å være radikalisert svært raskt. Guri Norstrøm måtte inn og advare mot kilden: «Ingen har bekreftet at han var med i IS.» Deretter var vi over i koseavdelingen, hvor Roger Sevrin Bruland kunne opplyse at «det er helt spesielt å være her på promenaden», for så å fortelle mer om gjerningsmannen: «Søsteren sier han har gått til psykiatrisk behandling i en årrekke, noe som også blir bekreftet av faren, han var på ingen måte islamist eller religiøs.» Aha! Både søster og far. Solide kilder for Dagsrevyen.

Her kom Ingvild Bryn inn med et fornuftig spørsmål: «Psykiatrisk behandling? IS har jo tatt på seg skylden?» Bruland kunne melde at dette var «ubekreftede rykter, politikerne sier jo det, det blir jo bare spekulasjoner». Vel, nå var det jo faktisk ikke bare IS, men også presidenten og innenriksministeren som mente IS sto bak. IS’ mulige rolle og franske politikeres reaksjon burde vært hovedelementet i saken, ikke haleheng til ukebladstoffet om gjerningsmannen.

[...]

Den franske innenriksministerens utsagn lørdag om at gjerningsmannen så ut til å ha blitt radikalisert hurtig, burde blitt fulgt opp med en reportasje om IS’ vervemetoder. NRKs påstand om at Nice er et sted for fest og moro, burde vært fylt ut med fakta i saken fra Reuters om Nice som arnestedet for jihad i Frankrike. En oppsummering av de siste to års terror i Frankrike og hvem som har stått bak, ville også vært interessant, men da måtte jo NRK-folkene ha innrømmet at det handler om ekstreme islamister, og der har de tydelig berøringsangst.

Sekunder teller på TV. De bør fylles av annet enn vas. Å sitere litt mer fra utenlandske medier er ikke så dumt. Særlig når alternativet er gullkorn som dette: «Det som har skjedd her i Nice, har selvfølgelig satt veldig dype spor.» I all verden herr korrespondent, sier du det?

Les artikkelen i sin helhet i Morgenbladet.

 


Er blitt en trygdeklasse

31.07.2016. Folket er blitt gale. Gale, sier jeg dere. De stemmer mot sine egne interesser. De stemmer på Le Pen og Trump og brexit. Trenger vi mer bevis for at demokratiet bør innsnevres? På Twitter slo emneknaggen «Brexit marks the dawn of a post-factual society» saltomortaler. Tanken er at mens EU-tilhengerne stod for fakta, var brexit kampanjen bygget på løgner. De skremte med EUs firkantede bananer, finsk-ugriske språkkrav og lakrispiper i tvåan. Forbli-kampanjen var derimot forbilledlige i sine påstander om at brexit ville føre til krig og økonomisk undergang. Pundet ville styrte brennende i havet med tenk-på-et-tall arbeidsplasser om bord.  Ansvarlige dommedagsprofeter som The Economist har siden vært i villrede om hvorfor dommedag lar vente på seg – kanskje nærmere jul, legger de håpefullt til. Det er Asle Toje som skriver dette i sin artikkel Arbeiderklasse er blitt trygdeklasse, og trygdeklassen er blitt underholdning (en artikkel som ser ut til å ha vært tiltenkt den treffende tittelen Hvite niggere). Litt senere fortsetter han:

Hver tidsalder har sine verdige ofre. På samme måte som vi i Norge på 1700-tallet pekte ut enker og foreldreløse som spesielt trengende, har vi i dag et offerhierarki hvor etniske, religiøse og seksuelle minoriteter konkurrerer om pallplassene. Vel så interessant er hvem som ikke er verdige ofre – den hvite arbeiderklassen.

Dette er i seg selv interessant, siden slike utgjør en betydelig del av befolkningen. En studie fra Storbritannia viste at selv om bare en fjerdedel av befolkningen driver med kroppsarbeid, ser hele seksti prosent seg som arbeiderklasse. Dette kommer dels av familierøtter, men også av at økonomien skaper sjel-knusende lavlønnsjobber i rikt monn, bare ikke i fabrikkene.

[...]

Vi er nøye med å påpeke at vi bare forakter fattige når de er hvite. Jim Goad beskriver i boken The redneck manifesto hvorledes «campingplassen er blitt medienes kulturelle toalett, det eneste akseptable sted å dumpe ens rasistiske fordommer». For det er akseptert å snakke om white trash, hvite søppelmennesker, slik Thomas Hylland Eriksen beskrev Frps velgere.

Goad konkluderer at «forskjellen på sjokkerende rasisme og treffende satire kommer an på niggerens farge.» Grunntanken er at folk fra lavere sosiale lag – igjen for å sitere Hylland Eriksen «har lav utdannelse, ikke forstår sitt eget beste og derfor stemmer mot sine objektive interesser». Slik ble grasrota til hvitt søppel. Heller ikke arbeiderklassens egne partier vil representere slike. Sosialdemokratene er nemlig «under nytt lederskap».

Problemet er at det er nettopp den hvite arbeiderklassen som har tapt mest på globalisering og masseinnvandring i form av lønnsstagnasjon og jobbusikkerhet. Det er alltid noen som er villig til å jobbe mer for mindre. Hvem tjener på dette? Middelklassen, som får billigere tjenester. Hvem taper på dette? De som før hadde jobbene.

Harvard-professor Dani Rodrik påpeker at dypere økonomisk integrasjon nødvendiggjør harmonisering av lover og regler. Dypere integrasjon vil derfor føre til enten en uthuling av demokratiet eller en uthuling av nasjonalstaten. Han ser et «trilemma»: Et samfunn kan ikke være fullstendig globalt integrert, selvstendig og demokratisk. Du kan bare få to av tre.

Derfor er nå demokratiet under press. Apropos fakta: Du skal ha riktig mange vekttall for å forstå at å kastrere folkevalgte organer er en høyere form for folkestyre. Mediene forteller oss at direktiver er mye, mye bedre enn demokrati. Dansken Lasse Jensen hadde kanskje et poeng da han hevdet at mediene er blitt en del av makteliten?

Siden det kan se ut som om det er den rådende ordens tapere som bruker stemmeretten til å motvirke en utvikling i deres disfavør – som jo er legitimt – har mediene valgt en annen fortolkning. Brexit ble rasistenes seier. Anklagen ble begrunnet i en syltynn studie som hevdet at rasistiske overgrep økte med 57 prosent etter brexit. Rasisme fungerer som rødt kort i ordskiftet: Vi er uenige. Du er rasist. Jeg vant. Ferdig snakka.

For grunnen til at vi lever i et samfunn hvor rasisme er den ultimate synd, mens anti-hvit rasisme er helt greit, er fordi hvite antas å være iboende privilegerte. Men er det slik? I boken The Son Also Rises viser Gregory Clark at den sosiale rangstigen har vært forbløffende stabil i 800 år. Sosial status er intenst arvelig.  Den hvite underklassen har aldri vært privilegerte. Som det heter seg i Danmark: Først pisser de på os, bagefter siger de, at vi lugter.

Les artikkelen i sin helhet i Morgenbladet.

 


Kampen raser

31.07.2016 (oppdatert 05.08.2016). Vi har fått nok. Vi kan ikke lenger sitte stille. En urettferdig, blodig og farlig kamp utspilles om vår identitet og vår fremtid. Det drepes og undertrykkes i vår religions navn, det er ikke nok å ta avstand. Vi må skape en endring! Det er samfunnsdebattant Ali Chishti som skriver dette i sin VG-kronikk Kampen om islams sjel (lenke i original):

Det har kokt i de norsk-muslimske miljøene de siste årene, det som kommer frem til overflaten nå og endelig når offentligheten er bare toppen av isfjellet. Vi har vært vitne til en rekke unge kvinner og menn med muslimsk bakgrunn brette opp ermene, og ta et knallhardt oppgjør med patriarkatet og den forkvaklede ærestenkningen som i verste fall koster liv.

Med og uten hijab, med og uten tro, de forener seg i kampen for noe større: for menneskeverdet.

Norsk-muslimsk identitet
[...]

Det har bygget seg opp en frustrasjon og en rettferdighetstrang hos unge norske muslimer som ønsker å skape sin egen norsk-muslimske identitet. En identitet som har utgangspunkt i menneskeverd, toleranse, rettferdighet og likhet for loven.

Vi er en generasjon muslimer vokst opp i en tid der ekstremisme og terror i islams navn har fått satt dagsorden, og vi ser muslim-hat og fremmedfrykt vokse i både Norge og resten av Vesten. Det er en ond sirkel, og vi muslimer må ta vår del i å bryte den. Muslimer flest mener at gjensidig respekt og fredelig samkvem mellom muslimer og ikke-muslimer er et av islams hovedperspektiver. De vet at når man ser forbi etniske og religiøse skillelinjer er vi alle mennesker med de samme sorgene og behovene.

Og når alt kommer til alt – er det som betyr noe. Klarer vi å se på hverandre som likeverdige mennesker vil vi ikke klare å de-humanisere hverandre og hate hverandre.

Ekstremistisk
For som Mohammad Usman Rana så illustrerende har konstatert: Det brenner i islams hus. En av brannstifterne er organisasjoner som IslamNet, som sverger til reaksjonær salafisme, men som like fullt med største selvsikkerhet påstår at det de står for er det alle muslimer mener.

I VG-kronikken som Fahad Qureshi skrev denne uken, kan man lese en mer modererende tone og det en mer forsonende retorikk, for slik å få større gjenklang blant unge norske muslimer.

Det er på høyt tid å ta bladet fra munnen. For la det ikke være noe tvil: IslamNet er en ekstremistisk organisasjon, som ikke under noen omstendigheter snakker på vegne av alle muslimer.

[...]

Salafismen som moderne ideologi, har utspring fra Saudi Arabia og blir spredt over landegrensene av kongedømmets oljerikdom. Men islam er så mye mer en den saudiske versjonen, som legger de mest absurde og hårreisende restriksjoner på sine borgere, og kaller det islam.

[...]

Tragisk
Salafismen utmerker seg med en rigid tolkning av islam, som ikke gir rom for meningsforskjeller og tankefrihet. Enhver som er uenig, blir forsøkt utvist fra det muslimske fellesskapet og stemplet som vantro eller hykler. Kvinner er fullstendig prisgitt mannens nåde, og i stedet for å ha fokus på formålet med de islamske normene og prinsippene, er det i salafismen en insistering på at kun deres rigide forståelse av islam er Guds lov, og ergo er alle andre fiender av Gud.

Det mest tragiske med IslamNet er den respekten og toleransen de så frimodig krever fra det norske samfunnet, i et land hvor de nyter friheter som de selv aldri ville innrømmet andre i deres idealsamfunn.

Det er attpå til et faktum at majoriteten av muslimske terrorgrupper har bygget sin legitimert på salafisme: Al-Qaida, Al-Shabaab, Boko Haram og IS. Det er ikke slik at alle salafister står for vold, terror og overgrep, men den grunnleggende og altomfattende intoleransen som ligger til bunn i salafistisk lære, er første steg til ekstremisme og de-humanisering.

Islamske verdier
De aller fleste muslimer tolker ikke islam slik bokstravtro salafister gjør. De vet at et godt styresett er viktig og står svært sentralt i islam. Ifølge islam skal et land ha gode og velfungerende institusjoner. Lederne skal følge samme lovene som innbyggerne. Samfunnet skal være basert på økonomisk og politisk frihet, og måten samfunnet er organisert på skal fremme økonomisk vekst.

[...]

Jeg mener bestemt at det er noe i at Norge og andre vestlige land år etter år kommer på lister over land som står nærmest de islamske verdier, idealer og prinsipper.

Det er så mye som står på spill, og vi som kjemper for en islamforståelse, hvor skriftens ord leses og forstås i lyset av barmhjertighet og nåde, som Gud selv insisterer på (113 av Koranens 114 kapitler starter med å fremheve Guds nåde og barmhjertighet), må intensivere kampen.

Det blir ikke smertefritt, men det har aldri kamper som virkelig betyr noe vært. Det er for mye for spill til at vi kan la være.

Les kronikken i sin helhet på VG Nett.

Se også:

  • Ali Chishtis sekteriske islamkamp. Den norske islamdebatten blir dratt ned i sølen av Ali Chishti som gjør det hele om til en sekterisk kamp om hvilken retning som er best. Det er lite konstruktivt og givende for det norske samfunnet. Fahad Qureshi.

 


Terje Tvedts essaysamling stadig mer aktuell

21.07.2016. Terje Tvedts essaysamling Norske tenkemåter er nå ute i nytt opplag. Samlingen har fått svært god kritikk: «Dette er en sjeldan viktig bok.», «Terje Tvedt har skrevet en utfordrende og engasjerende bok.», «Som skribent er Terje Tvedt spennende og velformulert i sin nesten infame kritikk, og han er nesten monomant faktabasert. Mange av artiklene er slik sett lærestykker for journalister.» I boken Norske tenkemåter tar historiker og forfatter Terje Tvedt opp noen av samtidens mestdebatterte spørsmål. Blant annet lanserer han sine tanker rundt «Det internasjonale gjennombruddet». Det er Aschehoug forlag som skriver dette på sine nettsider, der man også har lagt ut følgende:

Norsk idéhistorie etter Beirut og Bataclan
Det er blitt stadig tydeligere at det blir viktigere og viktigere å reflektere over de verdensbildene og selvbildene som har dominert norsk tenkning om verden og Norges rolle i den de siste tiårene. Mens jeg sitter og skriver ferdig dette etterordet, bringer hver eneste dag nyheter som utfordrer etablerte norske tenkemåter. Behovet for et politisk lederskap med evne til å tenke klart og langsiktig blir åpenbart, også fordi vi lever i en tid der Den islamske stat og det nye muslimske kalifatet har gått til krig mot Vesten og de vantro, og hvor Vestens ledere proklamerer krig mot mennesker som begrunner regelrette massehenrettelser av sivile med at de dreper i Allahs tjeneste eller følger Hans vilje.

Dette utvalget av tekster skrevet mellom 2002 og 2016 diskuterer fra ulike vinkler og på forskjellige områder dominerende norske tenkemåter i nær fortid. Men de ytterst dramatiske hendelsene i de siste månedene før boken gikk i trykken – myrderiene i Beirut og Paris, Putins og Obamas bombing i Syria og de hundretusener av migranter og flyktninger som marsjerer gjennom Europa – gjør at boken også er en advarsel om fremtiden: Den dokumenterer et stort og voksende gap mellom samtidens konfliktlinjer og den norske politiske elitens forståelse av dem.

Det er viktig å huske at det bare er noen få år siden det offentlige Norge enstemmig og i fullt alvor fastslo at hele verden var enig om samfunnsutviklingens mål og hvordan verden skulle nå dem, og at statsfallitt og fattigdomsproblemer kunne løses ved hjelp av sosial ingeniørkunst og rettferdig handel. Norges sekulære statsreligion på 2000-tallet, menneskerettighetsideologien, har i sin nasjonale utforming hatt som grunnpremiss at alle religioner og kulturer og mennesker – dersom de kan velge fritt – vil dele de samme oppfatningene om menneskerettighetenes universalisme. Ideen om at menneskerettighetene allerede er universalisert, innebærer ikke bare at åpenbare fakta om verden – som at mange arabiske og islamske land og Kina har nektet å godta disse rettighetene som universelle og bindende – retusjeres. De hviler også på verdensbilder som systematisk nivellerer fundamentale forskjeller i normoppfatninger siden de forutsetter at Mor Teresa skal ha delt felles, viktige ideer om moral og samfunn med den selvutnevnte IS-kalifen, Abu Bakr al-Baghdadi, og at Jordan Belfort, «The Wolf of Wall Street», hadde samme oppfatninger om rettigheter som en rådmann i en norsk småkommune.

Å erkjenne grunnleggende forskjeller mellom verditradisjoner utviklet innenfor og basert på ulike historiske erfaringer, kulturer eller religioner har ikke passet inn i etterkrigstidens store utviklingsparadigme. Å være opptatt av slike forskjeller er blitt oppfattet som «farlig», eller endog som rasistisk, eller i hvert fall som rasismens spire. Betydningen og omfanget av slike faktiske verdikonflikter når det gjelder folks oppfatninger om utvikling, Det gode liv, rettferdighet og rettigheter har derfor vært neglisjert eller underspilt. Følgelig har denne boken også dokumentert og vist konsekvenser av hva som har vært en blind flekk innenfor moderne norsk idétradisjon.

De fleste vil være enige om, også mange i den politiske eliten, at det i de siste årene er fattet skjebnesvangre beslutninger, til og med av verdenshistorisk betydning, hvor konsekvensene ikke bare ble helt annerledes enn hva som var meningen, men hvor selve forståelsen av situasjonen var overfladisk og basert på tenkemåter man ikke forsto begrensningene til. Problemer forbundet med kombinasjonen av globalisering, de-industrialisering, internett-revolusjon, de store migrasjonsbølgene, islamisme og integrering kan definitivt ikke løses innenfor bistandsepokens perspektiv på verden. De kan heller ikke løses innenfor menneskerettighetsideologiens syn på utvikling eller basert på den i dobbelt forstand kostbare illusjonen at Norge er en humanitær stormakt. Samtidig som denne boken på en etterprøvbar måte beskriver og sammenfatter norske dominerende ideer og deres historiske feste, og analyserer deres meningsdannende og handlingsstyrende rolle, er den derfor også en etterlysning av en politisk elite som forstår verden og kan fremme Norges interesser på en klok og pro-aktiv måte.

Norske tenkemåter dokumenterer også en tradisjon i tilnærmingen til vanskelige politiske spørsmål hvor komplekse historiske analyser er blitt erstattet av og redusert til valg mellom enkle moralske posisjoner. «Det meste av ondskapen i verden er skapt av folk med gode intensjoner,» sa den britiske poeten T.S. Eliot, mens Albert Camus som vanlig var mer sofistikert da han i Pesten kritiserte den kunnskapsløse gode viljens elendighet. Tekstene i denne boken er opptatt av hvordan bestemte utgaver av sinnelagsetikk har produsert bestemte verdensbilder og selvbilder og en særegen kunnskapstradisjon, men søkelyset har først og fremst vært rettet mot konsekvensene av å handle i verden innenfor fortolkningsfiltre man verken forstår makten og begrensningen til eller rekkevidden av. Boken viser at den idéhistoriske tradisjonen som har preget nasjonens danning under det internasjonale gjennombruddet i landets historie, verken har et begrepsapparat eller en analytisk tradisjon som kan hjelpe det politiske lederskapet til å handle klokt og strategisk.

Det kan neppe være tvil om at det nasjonale godhetsregimet tidvis har hatt nærmest et monopol på den offentlige samtalen om verdens utvikling og Norges plass i den. Dets innflytelse på tenkemåter, verdensbilder og selvbilder har også påvirket debatten om debatten. Så sterk har dette godhetsregimets innflytelse vært at kritikere er blitt bundet av dets retorisk-moralske univers i sin kritikk av det. Diskusjonen om verdenssituasjonen og hva Norge bør gjøre, er igjen blitt redusert til en debatt mellom «idealister» og «realister», men nå er det ikke de «gode» mot de «følelseskalde», men de naive og dumme «idealistene» mot de fornuftige «realistene». Triumferende kritikere viser til hvordan den brutale realiteten spektakulært og grusomt har kollidert med naive oppfatninger om medmenneskelighet og omsorg.

Men la det være klart hva denne boken viser: Det er ikke ideen om nestekjærlighet som har kollidert med virkeligheten, men bestemte tenkemåters dysfunksjonalitet som har krasjet med realitetene. En bestemt epokes verdensbilder og selvbilder vil alltid på et tidspunkt i historien kollidere med en virkelighet som verken lar seg gripe eller begripes av dem. Det er en slik utvikling vi ser konturene av: Verdenspolitikkens virkelighet underminerer og gjør opprør mot sine norske betegnelser.

De brudd og kontinuiteter i norsk tenkning som er blitt dokumentert i disse tekstene, krydrer altså ikke en stor fortelling hvor kynismen og realismen endelig seirer over godheten, eller hvor verdien av Den gode handling krasjer med virkeligheten. Bokens perspektiv er et helt annet og idéhistorisk. De verdensbildene og selvbildene som ble utviklet og etter hvert ble dominerende i løpet av 1960- og 1970-årene, har lenge vært under press. De fikk en tvist i 1990-årene da den politiske eliten i fullt alvor trodde den ledet en humanitær stormakt, med de konsekvenser det fikk for dens syn på verden og seg selv. Og de ble alvorlig rystet 11. september 2001, da al-Qaida demonstrerte at det fantes sterke politiske bevegelser med verdier og moral som norsk offentlighet ikke hadde tradisjon for å forstå. Men møtet med krig og kaos i Libya, migrasjonsbølgen til Europa og Norge og Den islamske stats barbari truer nå med å legge en epokes tenkemåter i grus – tenkemåter det nettopp derfor er så viktig å forstå. Det som står på spill, er om den nasjonale selvrefleksjon og revurdering av etablerte tenkemåter som store globalhistoriske prosesser nå presser på Norge, vil føre til klarere analyser av verdenspolitikken og mer handlekraft.

Les mer hos Aschehoug forlag.

 


Dårlig forstått av vestlige intellektuelle

20.07.2016 (oppdatert 21.07.2016). Det norske samfunn generelt og norske intellektuelle i særdeleshet mangler forutsetning [for] å forstå alvoret i den utfordring fundamentalismen, og særlig den muslimske fundamentalismen, representerer i dagens verden, hevder Terje Tvedt, professor i utviklingsstudier. Det er Halvor Tjønn som i 2004 (!) skrev dette i kronikken - Intellektuelle forstår ikke fundamentalisme. Litt senere fortsatte han slik:

Intellektuelt hinder. — Dagens massive norske flertallssyn går ut på at den øvrige verden nødvendigvis må ha de samme mål og ønsker som det norske samfunnet. Forståelsen av at det eksisterer grunnleggende forskjeller mellom ulike religiøse og kulturelle tradisjoner mangler. Dette er kanskje det viktigste hinder for at nordmenn flest skal forstå viktige prosesser som finner sted i dagens verden, sier Terje Tvedt til Aftenposten. Tvedt, som er professor ved Universitetet i Bergen og forfatter av flere bøker om Midtøstens moderne historie og om norske verdensbilder og selvbilder, sier at den manglende erkjennelse av ulikheten mellom ulike religiøse og kulturelle tradisjoner stikker dypt. - Hva det dreier seg om, er intet mindre enn den norske intellektuelle tradisjon. Denne tradisjonen har vist seg ute av stand til å innse at det finnes personer og organisasjoner som faktisk på prinsipielt grunnlag er mot både menneskerettigheter og modernitet. I tillegg er det vanskelig å forstå at slike grupperinger er villige til å bruke omtrent ethvert middel for å realisere sine mål.

[...]

Til tross for dette fortsatte norske intellektuelle å se på verden med utviklingsoptimismens briller. De hadde og har fortsatt ingen tradisjon for å forholde seg til virkelig annerledeshet.- Dette er den grunnleggende årsaken til at liberale intellektuelle ikke ser alvoret i den totalitære utfordring som fundamentalisme, og kanskje særlig islamsk fundamentalisme, representerer i Norge i dag, sier Tvedt.

Blindhet
— Uttrykk for denne blindhet ble servert av sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen som etter 11. september 2001 hevdet at den islamske verden ikke finnes. Andre slo frempå at Osama bin Laden var Midtøstens Che Guevara, og atter andre hevdet at angrepet mot tvillingtårnene måtte forklares med USAs maktarroganse alene. - I et slikt perspektiv blir islamsk fundamentalisme forstått som en form for påklistret identitet. Bestemte utgrupper ender som fundamentalister på grunn av Vestens arroganse eller som resultat av norsk intoleranse. Når man forklarer verden på denne måten, betyr det at man ser verden som en kloning av Vesten, hevder Tvedt.- De som hevder at den muslimske fundamentalismen er en refleks av USAs maktarroganse, overser at muslimsk fundamentalisme fantes i mange århundrer før USA så dagens lys. Det er altså en lang historie som gjør at mange muslimske skriftlærde, for eksempel i Iran, avviser menneskerettighetene, demokratiet og likestilling mellom kjønnene som en uhyrlig tanke, som blasfemi.

Fra dialog til enighet
— Mange norske akademikere og intellektuelle baserer seg på at man gjennom dialog vil nå en slags enhet der alle etter hvert forenes om de samme grunnleggende demokratiske verdier. Feilen er ikke at de tror at egne verdier er rette, men at de tror at andre så lett vil bli enige om at de er rette, påpeker Tvedt.- Denne troen hviler blant annet på forestillingen om at islam vil kvitte seg med middelalderske trekk, omtrent slik kristendommen gjorde. Man så å si forventer at den såkalte Historien vil tre hjelpende til. Men ingen vet om islamsk fundamentalisme er et midlertidig fenomen. Historisk erfaring tyder på at muslimske reformatorer har en svært vanskelig oppgave. Bare se på Saudi-Arabia. Eller Sudan. En bør være forsiktig med å overføre én religions unike fortid til en annen religions uvisse fremtid.Denne troen på universelle utviklingsprosesser har paradoksalt nok vært ledsaget av moralsk relativisme, hevder Tvedt. - Fordi man tror at alle med tiden vil omfavne demokratiet og Vestens verdisett, har man sett med toleranse på forhold man selv egentlig ikke tolererer.

Les kronikken i sin helhet i Aftenposten.

På sin Facebook-vegg (og senere også i Aftenposten) har Terje Tvedt nylig lagt ut bl.a. følgende, som en kommentar til Tjønns kronikk fra 2004:

Når vi nå kan se amatørvideoene av den hvite lastebilen på promenaden i Nice som kjører sikksakk for å drepe flest mulig uskyldige barn og voksne og vet at IS hyller sjåføren, når vi hører om bloggere som hakkes i hjel av islamister i Dacca, om tyskere som angripes med øks på tog av en gutt på 17 år mens han roper ”Allah er stor”, om AKP i Tyrkia, og om hundrevis muslimer som nesten ukentlig blir sprengt av islamister i Baghdad, vil en erkjennelse etter hvert bli uunngåelig: mange av oss har tenkt grunnleggende feil både om verdens utvikling og om historiens tyngde, noen riktignok mer enn andre, og noen mer standhaftig galt enn andre, men vi har alle i større eller mindre grad filtrert verden og fortolket den innestengt i vår epokes grunnleggende perspektiver og tenkemåter. Vår samtid er blitt offer for dens fordommer.

Den bestemte fremtidstroen som vant dominans med borgerskapets triumf på 1800-tallet og på nytt, med opprettelsen av FN etter Den andre verdenskrigen og med Vestens politiske suksess ved å sette de europeiske menneskerettighetene på tronen, viser seg å ha et bestemt historisk feste. [...]

Ikke bare den vestlige sivilisasjon, men sivilisasjonen overhodet er truet av islamismen, en form for fanatisme og dogmatikk som ikke krever fromhet i livsførselen (som noen later til å tro) og som det er svært vanskelig å forstå logikken bak, men som utallige studier like fullt viser er i stand til å motivere mange til å ta andres liv og sitt eget på de mest bestialske måter; det dreier seg altså om mennesker som uavhengig av sosial bakgrunn er blitt inspirert av en ideologi som avviser prinsipielt alt av fremskritt i humanitet, likestilling, religionsfrihet og individuell livsutfoldelse fordi det oppfattes som vestlig og anti-islamsk.

Tenkemåter som hevder at problemet er forbigående; og som tror at det kan løses så å si ved ikke å bli benevnt, hviler grunnleggende på overbevisningen om at de har Historien på sin side. Det snakkes gjerne om terror generelt, eller om tragedier, i noen tilfeller om ISIL, som om det er religiøs bevegelse med et begrenset geografisk feste i Levanten som er trusselen, eller som om vi står overfor en anomali, en sosial sykdom, eller individuelle tapere. Men det er nettopp denne ahistoriske tiltroen til historiens evne til å rydde opp, som har brakt oss dit vi er. Problemet er derfor ikke bare islamismen, men først og fremst den europeiske og norske offentlighets evne til å forholde seg til den.

Det dreier seg om et vedvarende trekk ved dominerende verdensanskuelser. Jeg tok opp dette i Aftenposten i 2004, http://goo.gl/ecB912 og intervjuet og den påfølgende diskusjonen er trykket i ”Norske Tenkemåter” (https://goo.gl/xYL60C). Jeg mener det nå er helt avgjørende å forstå hvordan disse tenkemåtenes makt har skapt både handlingslammelse og overreaksjoner.

Fra Terje Tvedts FB-vegg. Tvedts FB-kommentar er nå også publisert i Aftenposten.

HonestThinking kommenterer: Tittelen på min bok Fundamentalistiske favntak er ikke tilfeldig valgt.

 


Blåljus, bilbränder och bakhåll

20.07.2016. Brinnande bilar, hemgjorda vägspärrar av lågande soptunnor, stenkastning och molotovcocktails. I helgen härjade ett femtiotal ungdomar i våldsamma upplopp i Uppsalaförorterna Gottsunda och Valsätra. Räddningstjänsten kunde inte ta sig in i området utan skydd av kravallpolis, vilket försenade utryckningen med femton minuter. Liknande scener har under våren utspelat sig i såväl storstädernas förorter som i Borlänge, Norrköping och Växjö. Det er Svenska Dagbladet som melder dette. Les mer om saken i reportasjen Blåljus, bilbränder och bakhåll.

 


Nok en spiker i Europas kiste

19.07.2016. Terroren i Nice er nok en påminnelse om at franske og europeiske eliter gjennom flere tiår har trumfet igjennom en politikk som bygger på falske forutsetninger, og som derfor ikke er bærekraftig. Likevel ser det ut til at de samme elitene, som har ført død og ulykke over oss, er fast bestemt på fortsette å ødelegge samfunnets sammenhengskraft. Gud hjelpe oss!

Jf: France: The Coming Civil War, by Yves Mamou (based in France, worked for two decades as a journalist for Le Monde).

 


Om å kaste stein i glasshus

13.07.2016 (oppdatert 20.07.2016). I den nye politiske debatten er det viktigere at noe føles sant enn at det er det. Det er Inger Merete Hobbelstad som på denne måten innleder sin Dagblad-kommentar Når fakta ikke fungerer:

Hvorfor er de så sinte? Det siste året, det som har brakt Donald Trump og Brexit-generalene sine seire, har fått analytikerne til å glippe med øynene og lete etter ordene for å beskrive en folkefrustrasjon som var større enn hva de så for seg. Ordet som dukker opp stadig hyppigere, er «anti-elitisme», og det virker skrevet med en stadig dypere bekymringsrynke mellom øyenbrynene.

Eliteskepsis er sunt og nødvendig, en forutsetning for at demokratiet skal fungere. Den siste ukens britiske rapport om invasjonen av Irak er en historie om hvor galt det kan gå når overmodige statsledere styrer på instinkt og ignorerer innspill og advarsler. Når dagens ledere blir overrasket over den folkelige mobiliseringen, må de også gå i seg selv og sin egen manglende oppfølging av de høyst reelle problemene mange har strevd med.

[...]

Det må ikke bli mindre elitekritikk, men den må bli bedre. Det eneste botemiddelet synes å være mer kunnskap; en nyantent glød for folkeopplysning og felles referanser innad i et folk. Elever bør utrustes slik at de blir i stand til å forstå prosessene rundt seg, og ikke falle for oppblåst krigsretorikk. Venstresiden, som har som en sentral del av selvbildet sitt at de kjemper for å jevne ut de store urettferdighetene, burde omfavne dette som en fanesak. Alle burde lære å etterlyse fakta, og legge merke til det når de glimrer med sitt fravær. Hvis ikke, vil postfaktasamfunnet stramme grepet enda litt.

Les kommentaren i sin helhet i Dagbladet.

HonestThinking kommenterer: At norske medier (samt også enkelte politikere, etter hva jeg hører rykter om) nå ønsker større fokus på ærlighet, redelighet og fakta, skal jeg være den første til å hilse velkommen. Og det er ingen grunn til å stikke under en stol at populistiske bevegelser og aktivister - i likhet med presidenter og presidentkandidater fra både republikanerne og demokratene - ikke alltid tar smålige hensyn når egen karriere og foretrukken ideologi skal fremmes. Slik sett vil jeg mene at Hobbelstads kommentar er både relevant og berettiget.

Samtidig må det være lov å påpeke at dette i en viss forstand er en temmelig frimodig ytring. La meg kort antyde hvorfor jeg mener Hobbelstad og Dagbladet her står i fare for å kaste stein i glasshus.

Ærlighet, redelighet og faktaorientering handler ikke bare om at det man sier eller skriver bør være holdbart (samt at man innrømmer det de gangene man trår feil); det handler også om ikke å underslå ubehagelige fakta, for eksempel informasjon som kan true eget ståsted og/eller skape utfordringer for grupper hvis sak man ønsker å fremme.

Her har både Dagbladet og norske medier forøvrig et visst forbedringspotensial. Ja, det har de siste tiårene vært en enorm mengde informasjon som burde ha vært omtalt, analysert og debattert i våre riksdekkende medier, men som av lett gjennomskuelige årsaker har en lei tendens til å ikke å bli det. Jamfør følgende overskrift i Aftenposten nå nylig: Kjetil Rolness: – Facebook har vært viktig når det gjelder å gjøre den jobben som norske medier ikke har gjort.

Her er noen rykende ferske saker jeg har lagt ut her på HT, men som norske medier ikke virker spesielt ivrige på å omtale, analysere og debattere:

Norske journalister og redaktører bør spørre seg selv hvor lenge man har tenkt å tviholde på status quo.

 


Utopiske idealer fører til oppblomstring av alvorlig kriminalitet

13.07.2016. Resultatet av Obamas politikk viser seg i Chicago, hvor den politiske korrektheten går amok. Aktivistene bruker alle politiets feilgrep til å skaffe seg overoppsyn med politiet. De forlanger at alle spotchecks av sivile skal være proporsjonale med befolkningssammensetningen. Men når sorte dominerer krim-statistikken blir det meningsløst. Det er Hans Rustad som skriver dette i artikkelen Samfunnet som er mot sitt eget politi:

Borgermester Rahm Emanuel, Obamas tidligere stabsjef, spiller det politisk korrekte spill hvor det gjelder om å synes å gjøre det riktige, om det så går på bekostning av den egentlige målsetningen: lov og orden.

Den sterkt aktivistiske og anti-polisiære rettighetsorganisasjonen ACLU har fått overoppsynet med politiets spotchecks. De har pålagt politiet å fylle ut et skjema med 70 punkter for hver eneste spotcheck. Det tar omtrent en halv time å fylle ut.

Resultatet er at antall spotchecks har sunket radikalt. Det tar simpelthen for mye tid. Samtidig skal fordelingen være proporsjonal med befolkningssammensetningen.

Politiet har “gone metal”, sier man på amerikansk: De har trukket seg tilbake i fosterstilling. Hvis de våger seg ut av bilene blir de tilropt og spottet. De kriminelle vet å spille rasistkortet mot politiet. Så snart politiet ser seg nødt til å gripe inn, står folk klare med sine telefoner og filmer det hele.

Denne utviklingen hører man intet om i europeiske/danske/norske/svenske medier. Her er det kun politiets rasisme det handler om.

Det gjør at politiet skyves på defensiven. Intet politi kan fungere hvis det er under mistanke.

Den utviklingen som Heather Mac Donald beskriver i Chicago er et mikrokosmos av hva som foregår i vestlige land: Den politiske elite lar aktivister monopolisere rettferdighet og gjør det på en måte som truer lov og orden.

Politiet blir nødt til å trekke seg tilbake og kriminaliteten eksploderer. Hvorfor skriver ikke norske og danske aviser om denne utviklingen? Istedet er de mer opptatt av å intervjue akademikere som underbygger at problemet er politiets rasisme.

[...]

Det liberale samfunn er i krise. Hvordan vil et multietnisk samfunn uten politi se ut? Spørsmålet ser ikke ut til å streife akademikerne og kommentatorene som avisene og etermediene siterer.

Nedskytningen av 12 politimenn i Dallas burde være en vekker. Det er et resultat av det man i USA kaller the war on cops, krigen mot politiet. Det unike er at landets president er på samme side som de sinte menn. Han legitimerer deres raseri. Da hjelper det ikke om han senere sier at alle liv er like mye verdt. Alle hører den indignasjonen han er fylt med når han anklager politiet for strukturell rasisme. Fordømmelsen av politidrapene er mer et pliktløp. Presidenten uttrykker kondolanser, men det er tafatt. Hans engasjement er for de sorte, ikke landets politi.

Det amerikanske liberale venstre har kommet til veis ende. Obama markerer et sluttpunkt. Et samfunn som forsøker å realisere en utopi uten politi vil ende i en dystopi. USA er på god vei.

Les artikkelen i sin helhet på Document.no. Se også Rustads artikkel Obamas partiskhet mot amerikansk politi avslørt i all sin grellhet.

Bakgrunn: Chicago on the Brink - a retreat from proactive policing has unleashed mayhem in the city (City Journal, Summer 2016), av Heather Mac Donald.

Heather Mac Donald is the Thomas W. Smith Fellow at the Manhattan Institute, a contributing editor of City Journal, and the author of The War on Cops (Encounter Books, 2016).

 


Stadig mer alvorlig kriminalitet

13.07.2016. En fengselsbetjent ble tirsdag kveld truet til å legge seg ned på bakken og deretter skutt tre ganger i foten av maskerte menn utenfor et fengsel i Nyborg i Danmark. Det er Dagbladet som melder dette:

Forbundsleder Kim Østerbye kaller det en ren hevnaksjon mot fengselsbetjenter.

- Jeg kan si med stor sikkerhet at dette er gjort av medlemmer av et gjengmiljø, som har erklært krig mot fengselsbetjenter, sier han til Ekstrabladet.

Se også Tal for indvandreres kriminalitet afslører regeringens manipulation.

 


Fra liten, trygg by til lite trygg by

12.07.2016 (oppdatert 13.07.2016). Folk er sinte i Kongsberg. Etter at en jente på 20 år ble dratt inn i et hus med asylsøkere og voldtatt så er byen blitt splittet, sies det. Byen var nok allerede splittet: De som ikke ville ha flere asylsøkere og de som ikke kan få mange nok av dem. Det er Hanne Tolg som skriver dette i artikkelen –De har ikke noe her i landet å gjøre. Litt senere fortsetter hun slik (kursiv og lenke i original, fete typer tilføyd av meg):

De voldtektsanklagede kom ikke fra Raumyr mottak. Men HERO desentraliserte mottak har 200 personer bosatt i leiligheter og hus rundt om i Kongsberg. Dette er personer som venter på å få sin asylsøknad behandlet. Kanskje det allikevel hadde vært en fordel å ha dem samlet på et mottak? Helst med et gjerde rundt.

Fagsjef Tor Arne Hauge i driftsselskapet Link, som driver det nye asylmottaket på Kongsberg i det gamle høgskolebygget på Raumyr, syns at denne saken er trist.

Hauge mener det er synd om hendelsen torsdag skaper økt skepsis mot asylsøkerne som bor på mottaket.

- Handlingen er utført av individer, ikke grupper, sier fagsjefen.

Hm, handlingen ble vel egentlig utført av en gruppe, ble den ikke? Det er jo det som er problemets kjerne: At det er så mange gruppevoldtektsmenn som venter på å få asylsøknaden behandlet.

[...]

Ordfører Kari Anne Sand (Sp) plages ikke av at andre jenter nå vil vegre seg mot å gå alene hjem på nattestid i Kongsberg. For hun har ikke merket noen forskjell:

- De fleste av Kongsberg sine innbyggere er positive til de nye asylsøkerne i kommunen, sier hun.

- Jeg har ikke merket noen endring i Kongsberg. Ikke noe er særlig annerledes enn før denne hendelsen. Kongsberg er en liten trygg by, slik den alltid har vært, sier Sand.

Heldigvis har varaordfører Kjell Gunnar Hoff (Kongsberglista) mer ryggrad enn ordfører Sand:

- Jeg regner med at eventuelle oppholdstillatelser til de som eventuelt blir dømt for dette, blir trukket tilbake. De har ikke noe her i landet å gjøre, sier han.

Les artikkelen i sin helhet på Document.no.

HonestThinking kommenterer: Her er det mye å gripe fatt i. Jeg vil konsentrere meg om to områder.

For det første er det greit å påpeke at selvsagt vet de aktuelle mennene at det de gjør egentlig er galt. De har muligens et forkvaklet kvinnesyn og/eller en religiøs ballast som gir dem 'rett' til å forulempe, krenke og om ønskelig voldta kvinner som kan rubriseres som 'vantro' eller 'horer', men vi vet alle hvordan de ville ha reagert dersom det var deres egne mødre, koner, søstre, eller døtre som hadde blitt behandlet på samme måte av andre. Det finnes ingen grunn til å vise 'forståelse' for det disse mennene har gjort. De bør aldri mer få anledning til å forulempe, krenke eller voldta kvinner her i landet (eller i noe annet land for den saks skyld). Slike folk bør ikke gis noen ny sjanse; de har misbrukt den sjansen de fikk, og har med fynd og klem demonstrert at de ikke hører hjemme her. De bør kastet ut så fort det lar seg gjøre (uten smålige hensyn til hvilken skjebne som eventuelt måtte vente dem i hjemlandet; de har seg selv å takke).

For det andre er denne saken et interessant apropos til debatten som har rast i etterkant av Brexit. Vestlige eliter kan liksom ikke fatte og begripe hvorfor brede lag av befolkningene rundt omkring er frustrerte og oppgitte, og i noen tilfeller også sinte, over hvordan problemstillinger knyttet til innvandring og integrering håndteres. Nei, hva kan det komme av?!? Her er noen hint til politikere, akademikere, mediefolk og byråkrater som strever med å forstå hvorfor:

  • Mange av oss synes det er bekymringsfullt at unge, enslige, mannlige asylsøkere kan ferdes fritt i samfunnet uten adekvate sikringstiltak. Det er snakk om seksuelt frustrerte testosteronbomber, som i mange tilfeller har høy agressivitet, lav impulskontroll, lav IQ (f.eks. pga miljømessige faktorer som manglende omsorg, dårlig ernæring og/eller mangelfull intellektuell stimulans i oppveksten) samt mangelfullt utviklet evne til empati, gjerne kombinert med et forkvaklet kvinnesyn og/eller fundamentalistisk religion. På toppen av det hele er en del av dem traumatiserte. Dette er en recipe for disaster. Vi vet på forhånd at dette kommer til å gå galt i en rekke tilfeller, men det betyr liksom ingen ting for de som bestemmer her i landet, ser det ut til.
  • Mange av oss synes det er frustrerende at immigrantenes trivsel settes over urbefolkningens behov for trygghet.
  • Mange av oss synes det er provoserende og - ikke minst - umoralsk at det normalt bare er puslete sanksjoner som iverksettes når asylsøkere eller andre fremmede misbruker den tilliten de er blitt vist. Dersom det norske systemet fungerer slik vi er blitt vant til, er det vel bare et tidsspørsmål før de aktuelle voldsmennene i Kongsberg får anledning til å ødelegge livene til nye ofre.
  • Mange av oss er bekymret for at integreringen umulig kan holde tritt med innvandringen, gitt den generelle politikken som føres. Og det er ikke mye som tyder på at man er i ferd med å få kontroll over situasjonen. Snarere tvert imot. Hvor skal dette ende?
  • Og litt til i samme gate.

Men når vi lufter de vi betrakter som fullstendig legitime bekymringer omkring denne typen forhold, blir vi gjerne møtte med arrogant og nedlatende besserwisser-belæring om at vi står for 'grumsete' eller 'brune' holdninger. Er det rart at tilliten mellom befolkning og elite er synkende?

 


Overgrepene enda mer omfattende enn tidligere antatt

12.07.2016. Masseovergrepene i den tyske storbyen Köln på nyttårsaften rystet Tyskland og resten av Europa. Få dager etter nyheten sprakk ble det kjent at lignende hendelser hadde funnet sted i flere tyske byer. Etter nyttårsfeiringen ble det anmeldt en rekke overgrep, ran, tyverier og seksuell trakassering av kvinner. Det ble også anmeldt to voldtekter. De opprinnelige rapportene tydet på at et hundretalls kvinner hadde blitt utsatt for overgrep under nyttårsfeiringen. Men en lekket rapport fra Det føderale kriminalpolitiet (BKA) viser nå at rundt 2000 menn skal ha vært involvert i overgrep mot 1200 kvinner i Köln, Stuttgart, Hamburg og andre tyske byer på nyttårsaften. Rapporten blir omtalt av de tyske TV-kanalene WDR, NDR, og avisa Süddeutsche Zeitung, som melder å ha kommet i besittelse av deler av rapporten. Les mer om saken i Dagbladet.

 


På vei mot borgerkrig?

10.07.2016. Mens franske myndigheter gjør så godt de kan for å opprettholde en viss normalitet utad i et land med en atmosfære av splittelse og usikkerhet, er det med dyp bekymring de analyserer den vedvarende terrortrusselen internt — og det til tross for at titusenvis av soldater allerede er utplassert med våpnene ladd for å holde vakt ved potensielle angrepsmål landet rundt. Det er Christian Skaug som skriver dette i artikkelen Franske sikkerhetsmyndigheter frykter borgerkrig, bygget på Le Figaros oppslag Quand le patron de la DGSI évoque un risque de «guerre civile». Skaug skriver videre (lenke i original):

I løpet av én måned har Patrick Calvar, sjefen for den franske sikkerhetstjenesten DGSI (Direction générale de la sécurité intérieure), stått to ganger bak lukkede dører i Frankrikes parlament og snakket om risikoen for borgerkrigslignede tilstander i landet — en trussel som etter hans oppfatning øker med hvert eneste attentat.

Dette er ingen uopplyst person med sans for katastrofescenarier, skriver Le Figaro, men en av de høyeste politimennene i Frankrike med størst innsikt i den indre trusselen.

“Vi står på randen av en borgerkrig,” uttalte han nylig fremfor medlemmene av en parlamentarisk kommisjon som gransker terrorangrepene den 13. november.

Noen uker i forveien hadde han allerede advart medlemmene av forsvarskomiteen: “Jeg tror at denne konfrontasjonen (som særlig ekstremhøyre ønsker seg, red.) kommer til å finne sted. Ett eller to attenater til, og det vil skje.”

Calvars jobb er naturligvis å prøve å gjøre sine egne ord til skamme:

“Det påhviler oss derfor å være forutseende og stanse alle de gruppene som på ett eller annet tidspunkt vil ønske å utløse sammenstøt mellom samfunnsgrupper.”

Innenriksminister Bernard Cazeneuve er mer lavmælt, men også hans vurdering gjør inntrykk:

Terrorismen skaper “irreversible splittelser” i det franske samfunnet.

[...]

Faktum er uansett at landet forblir splittet. Integreringen av den muslimske innvandrerbefolkningen har vært feilslått i flere generasjoner. Til Le Figaro sier den franske historikeren Georges Bensoussan at det er den franske nasjonen som står på spill:

“Vi ser allerede nå hvordan det oppstår to folk i Frankrike som er så forskjellige at mange allerede maner frem kimen til en borgerkrig.”

Fredelig apartheid kan altså være det heldigste utfallet. Det er flerkulturen sin, det.

Les det norske sammendraget i sin helhet på Document.no.

 


Når mor ødelegger far

10.07.2016. Jeg skammer meg når jeg ser hva andre kvinner kan få seg til å gjøre mot barn og fedre i Norge. Det er en anonym «tante, mor, søster og medmenneske» som skriver dette i BT-artikkelen Når mor ødelegger far.

Bergens Tidende bemerker følgende: BT har sett dokumentasjon for faktaopplysningene i saken. BT kjenner skribentens identitet. Hun er anonymisert av hensyn til barna i saken.

 


Fra hode til handling

10.07.2016. Å være kristen har blitt en intellektuell utfordring. Er det rart vi får lyst til bare å tenne et lys – uten å tenke så mye? Det er Vårt Lands sjefredaktør Åshild Mathisen som på denne måten innleder sin kommentarartikkel Fra hode til handling:

Det blir kalt et paradigmeskifte. Trospraksis er på moten, og det handler ifølge førsteamanuensis på Menighetsfakultetet Morten Holmqvist å kunne «gjøre» sin kristne tro.

[...]

Tro og modernitet
Kultur og religion har alltid gjensidig påvirket hverandre. Likevel er det kanskje mer bevegelse enn noen gang i hvilke valg kristne nå gjør for å leve ut sin tro i dagliglivet. Det virker som pragmatismen har fått et større rom, det handler mer om hva som fungerer der og da, enn faste konvensjoner. Kanskje tar vi med oss vår moderne livsstil også inn i troens sfære – vi har høy levestandard og vil leve gode liv. Vi vil utvikle oss. I tillegg er vel også vi kristne preget av at vi lever i en postmoderne tid der mange kulturer og trender lever side om side.

Vi skriver i dag om flere trender innenfor kristen trospraksis. Lystenning, skriftemål og nattverd. Ordet nattverdsvekkelse blir brukt. Jeg husker fra egen oppvekst hvor stort voksnes alvor var for å nærme seg nattverdsbordet. Alle de som ikke maktet å ta det siste skrittet opp de teppebelagte trappene til måltidet fordi de ikke følte seg verdige. Nå er køene lange, det er en naturlighet over det. En åpenhet.

Noen vil kanskje innvende at lettheten er for stor når køen til nattverden blir stor. At det er en mangel på alvor. Samtidig er det nettopp mer alvor mange søker. I ungdomsarbeid internasjonalt snakkes det om endring fra tradisjonelle, nøytrale fritidsaktiviteter – til nettopp trospraksiser.

[...]

Overmodent
For Vårt Land er det viktig å speile denne endringen i kristent selvbilde og søken etter å leve det man tror på. Hvordan kan Vårt Land bidra til refleksjon og impulser om hvordan vi kan leve vår tro? Jeg oppfordrer deg som leser til å dele dine meninger med meg direkte – eller på debattplass. Vi ønsker velkommen en debatt som er overmoden blant kristne – og vi ønsker å levere kvalitetsjournalistikk i dette feltet.

For spørsmålet blir jo til sist dette: Er det gjennom søken etter hvordan vi som moderne individer best kan praktisere tro, at kristne kan snakke sammen og forstå hverandre – på tross av alt som måtte skille?

Les kommentarartikkelen i sin helhet i Vårt Land.

 


Når religiøs tro finner kroppslige uttrykk

10.07.2016. Vi korser oss og går til nattverd som aldri før. Trospraksis er det nye moteordet. Hva var det som skjedde? Slik lyder ingressen på Vårt Lands reportasje Kroppsvekkelsen (kursiv i original):

Mens hele Norge har diskutert islam og radikalisering, har det på få år skjedd en langsom revolusjon i norsk kristendom.

– Kirken har tatt «en kroppslig vending», sier Anne Kalvig, professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Stavanger.

Stikkordet er «trospraksis». Det har vært up and coming de siste årene, sier Morten Holmqvist, førsteamanuensis på Menighetsfakultetet (MF) og forsker på kristent ungdomsarbeid.

Å gjøre tro
– Man snakker om et paradigmeskifte, sier Holmqvist, og forklarer:

– Man går fra mer tradisjonelle, nøytrale fritidsaktiviteter i kirken til i mye større grad å prioritere det man kan kalle trospraksiser. Særlig i USA 
og Storbritannia har dette vokst ekstremt, sier Holmqvist, som ser en lignende utvikling her til lands.

Og det er ikke bare i ungdomsarbeidet at det å «gjøre» tro har rykket nærmere sentrum. Nå følger også de voksne etter.

[...]

Ånd og kropp
Anne Kalvig synes nattverdstallene er interessante. Hun er professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Stavanger, og mener trenden handler om et ønske om at kroppen skal være med i kristenlivet.

– At ånd og kropp skal henge i hop, sier hun.

– Nettopp i nattverden blir det kjødelige og det åndelige ett på mystisk vis. Livet i Den norske kirke har vært litt rolig og stillesittende, men nå reiser man seg fra benkeradene, og finner nye måter å feire gudstjeneste sammen på.

Hun forklarer:

– Sansene tas mer i bruk, med bønnevandring, håndspåleggelse og lystenning. Jeg synes det er spennende å være vitne til slike endringer i en så stor og tradisjonsrik institusjon som Den norske kirke.

Hellig hverdag
Kalvig er nå i gang med et nytt forskningsprosjekt der hun nettopp ser på kroppslige trospraksiser i kristen sammenheng. Og at dette får større plass i kirken, mener hun speiler tiden vi lever i: Vi er opptatt av å tenke kropp og ånd i sammenheng, og kirken tar impulser både fra nyåndelighet, økologibevegelsen og islam:

– Dette har medvirket til at kirken har søkt i egen tradisjon etter ulike praksiser. Det handler om en generell endring i kulturen, der vi vender oss til det enkle. Vi ser på hverdagslivet som en «hellig praksis».

Stikkordet er nærvær. En parallell er mindfulness, påpeker hun. Dette er en teknikk for konsentrasjon og selvutvikling som har opphav fra buddhistisk tradisjon, og som har fått nedslag i store deler av samfunnslivet.

– Også der handler det om nærvær, om å være i kroppen, og alltid i relasjon til det stedet du befinner deg og det du driver med, sier Kalvig.

[...]

Norsk og kristen
Før sommeren skrev Vårt Land om hvordan unge som vokser opp i et flerkulturelt Norge blir mer bevisst sin egen identitet og tro. Morten Holmqvist mener denne mekanismen har bidratt til å drive frem endringene. Møtet med for eksempel muslimske venner gjør at ungdom blir opptatt av å ha en kristen og norsk identitet, sier han.

– Det skjerper hva man tror på, sier Holmqvist og viser til konfirmanter han har intervjuet i Oslo og omegn:

– De kunne fint valgt borgerlig konfirmasjon. Men de var opptatt av at «jeg er norsk og at kirken er en ramme over livet mitt». Samtidig gikk de ikke på gudstjeneste, men det å velge konfirmasjon var å praktisere deres norske identitet, sier han.

[...]

Kroppen
Identitetsjakten er også en nøkkel for å forstå hvorfor vi blir opptatt av det kroppslige. I et globalisert samfunn har vi alle valgmuligheter, samtidig som tradisjonene forvitrer og autoritetene mister sin autoritet.

– Mennesker lever i et krysspress, der kroppen blir det eneste «sikre» som vi kan forankre identiteten vår i. For å ta meg selv som eksempel: Er det noe som er sikkert, så er det at denne kroppen er Tore. Men hvem jeg er ellers, er ikke så godt å si.

En annen forklaring er at tankene rett og slett har tatt for stor plass. Og da kommer motreaksjonen. Denne forklaringen er fremmet av filosofen Charles Taylor. Han sier at det i mange århundrer har skjedd en såkalt dekarnasjon i det vestlige samfunnet. Dette ordet betyr det motsatte av inkarnasjon, som kan oversettes med kroppsliggjøring/kjødeliggjøring:

– Taylors poeng er at moderniteten har gjort forstanden stadig viktigere. Vi har fokusert på menneskets tankeevne – på bekostning av det kroppslige og intuitive. Og i dag ser vi en reaksjon på dette, der kroppens betydning øker. Dette er vi vitne til også i kirken, sier Laugerud.

Les artikkelen i sin helhet i Vårt Land.

 


Mimisbrunnr om Brexit

09.07.2016. La oss begynne med et par helt enkle spørsmål: Hvem bestemmer hvilke politikere som skal få lov å styre? Det gjør folket i valg. Hvem bestemmer hvilke medier som skal få tolke den politiske virkeligheten på våre alles vegne? Det også gjør befolkningen, om enn indirekte: gjennom kjøp av aviser, betaling av skatter og, i vårt land, gjennom den Stortings-bestemte NRK-avgiften. Kort sagt: Vi holder dem i live, sørger i alle fall for at de har mat på bordet. Ikke sjelden får man ut fra høyden på de respektive partenes sigarføring inntrykk av at avhengighetsforholdet er omvendt, altså at folket er til for politikernes og medienes skyld. Særlig tydelig blir dette i forbindelse med beslutninger som går de politisk-mediale makthaverne imot. Eliten blir da snurt over å være blitt overkjørt av Hvermansen m/frue og svarer med forurettet, noen ganger til og med folkefiendtlig og foraktende, adferd. Helt nylig så vi dette illustrert i forbindelse med folkeavstemningen i Storbritannia om hvorvidt de skulle forbli eller tre ut av EU. Det som skjedde, var meget lærerikt. Både norske og utenlandske reaksjoner fortjener å bli lagt merke til og tolkes inn i en «upstairs-downstairs»-sammenheng. Det er pseudonymet Mimisbrunnr som på denne måten innleder sin helgekronikk om Brexit. Han avslutter slik (lenker i original):

La denne fordums Aftenposten-leseren og Høyre-velgeren få lov å bekrefte overfor avisens ledelse, Høyre-toppene og andre som måtte mistenke at «brexit» og lignende misnøyesytringer må sees i en større sammenheng: Joda, dere har helt rett, det er virkelig en internasjonal bevegelse på gang. Det Thorbjørn Jagland hadde frekkheten å advare mot som «[det nye] spøkelset som går gjennom Europa,» bevisst eller ubevisst siterende Det kommunistiske manifest, altså en nyfødt europeisk nasjonalisme, er nettopp dét. Men merk vel, Jagland og andre, dette betyr ikke at nazismen eller fascismen er gjenoppstått. Det dere opplever, er vanlige europeiske borgeres tilbakemelding om at nok nå er nok. Folk vil ikke la seg skremme, mobbe eller manipulere til å mene noe annet enn det de mener, og de vil fremfor alt ikke finne seg i å bli gjort til annenrangs borgere i eget land. De vil ha sine egne nasjoner der det er de som bestemmer, ikke noen bedrevitere på utsiden, enten de sistnevnte er utlendinger eller egne opprinnelige landsmenn som av økonomiske eller ideologiske grunner har solgt ut sin førstefødselsrett.

Brexit er bare begynnelsen, skal dere få se. Nigel Farage gjengav det svært mange ser da han sa at «the EU lives in denial.» Han har trolig rett i at andre kommer til å følge Storbritannias eksempel, at EU vil splittes opp slik at nasjonene igjen blir det de skulle være: samsvarende med de viktigste statsenhetene som uttrykk for ulike europeiske folks legitime interesser i det internasjonale samspillet med andre.

Motstanden i England mot EUs forsøk på å gjøre nasjonalstatene irrelevante, ledet av UKIP og mange innen Tory-partiet, vil i en eller annen form gjøre seg gjeldende også i andre land. I denne omveltningen vil naturligvis andre nasjonstypiske organisasjoner være instrumentale; kanskje FN i Frankrike, AfD i Tyskland, Frihetspartiet i Nederland for å nevne bare tre eksempler. Globalistene — enten de er grenseløse kapitalister eller internasjonale sosialister av drømmertypen — har alt for lenge trodd at de trygt kunne surfe på historiens uimotståelige bølge. De skal vite at strømmen har snudd. «En verden»-fundamentalistenes ønsker er ikke folkets ønsker. Praksis vil bli deretter.

Les kronikken i sin helhet på Document.no.

 


Braanen om Brexit

08.07.2016. Resultatet av folkeavstemningen om EU har sendt sjokkbølger gjennom det britiske samfunnet. Både i Labour og Tory er toppolitikere opprørt over resultatet, og jakten på de skyldige foregår for åpen scene. Det er Bjørgulv Braanen som på denne måten innleder sin Kk-leder Sjokkbølger. Han avslutter slik:

Det britiske nei-resultatet er den foreløpig siste i rekken av klare advarsler til toppsjiktet i EU om at unionsprosjektet mangler folkelig legitimitet og forankring. Likevel synes Jean-Claude Juncker og hans kolleger å være låst fast i et spor som gjør det umulig å komme kritikken i møte. Da Syriza-regjeringen ba på sine knær for å få noen konsesjoner fra Brussel, møtte de en iskald skulder. Da Cameron kom til EU for å be om endringer i unionen slik at han kunne overbevise en kritisk befolkning, ble han avspist med knapper og glansbilder. Og når hele Europa nå roper på sosial rettferdighet, demokrati og mer suverenitet for nasjonalstatene, snakker EU-lederne om å skape en tettere union med makt over statsbudsjettene i medlemslandene.

EU er inne i sin største krise noensinne. Den folkelige uroen vokser, og høyrepopulistene stiller seg i spissen for misnøyen. Da kreves det politikere som forstår folks problemer og som er i stand til å skalere ned EU-prosjektets ambisjoner. Hvis hele den britiske motstanden blir forklart som et brunt og rasistisk opprør mot EUs sosialt rettferdige og solidariske unionsprosjekt, har man laget oppskriften på hvordan Europa kan eksplodere i sosiale og politiske konflikter i årene som kommer. Krisa kaller i stedet på politikere som er i stand til å legge all prestisje bak seg, strekke ut en hånd til sine kritikere og legge en ny kurs for det europeiske samarbeidet.

Les lederen i sin helhet i Klassekampen.

 


Nei til EU - ja til EF

08.07.2016. Har kommet til at jeg er EF-tilhenger og EU-motstander, skriver Arne D. Danielsen på sin FB-vegg.

HonestThinking kommenterer: Morsomt og godt sagt! Ser ikke bort fra at jeg er enig ...

 


Arkiv over tidligere norske forsider

 


Home page.

 


 

 
 



Søk i HonestThinking



Some material has been made available in English.

 


Min nye bok ble lansert 11. november 2015. Mer informasjon finnes her.

 


 

Å forvalte fellesskapets eiendom er et privilegium. Private kan gjerne få utvikle industri og bygge ut fornybar energi og tjene penger på det. Men de kan ikke få eierskap over evigvarende ressurser til evig tid.

Are Tomasgard og Andreas C. Halse, Galskap å selge vannkraften, Dagbladet, 22.08.2016

 

Jeg hadde faktisk glemt det, men jeg ble voldtatt noen ganger som tenåring. Voldtekt etter dagens juridiske forståelse.

Elin Ørjasæter, Det er på tide å gjenreise forskjellen på fyllerør og voldtekt, Morgenbladet, 19.08.2016

 

Mannen som tar seg til rette overfor en hjelpeløs, avmektig, vettskremt kvinne på åpen gate kan aldri bortforklare sin skyld med hennes påkledning eller promille. Å misforstå signalene fra en halvnaken, tilsynelatende inviterende, beruset kvinne som du tror du kjenner og som har klint med deg de siste to timene, er på nesten alle måter annerledes. […] Å formidle dette til ungdom av begge kjønn heter ikke legitimering av overgrep, men erkjennelse av faktiske forhold.

Allmennlege Elisabeth Swensen, i Klassekampen 30.11.2014, sitert av Elin Ørjasæter i Morgenbladet, 19.08.2016

 

Den klassiske liberalismen er død. Jeg har etter hvert innsett at liberalismens «fri flyt» kan skape flere utfordringer enn den løser.

Christian Tybring-Gjedde (Frp), til Dagbladet, sitert i Vårt Land 15.08.2016 (side 3)

 

Vi kan håne kristendommen. Vi kan spotte den og avsky den – den dagen vi trekker sløret av den, vil vi gjenkjenne vår ungdoms elskede og vår eneste kjærlighet.

Jens Bjørneboe, sitert av Notto R. Thelle, Hva er da et menneske? - samtaler om Jesu lignelser, side 80

 

Den beste måten som man kan lære Gud å kjenne, er å elske. Elske en venn, en hustru, noe, hva du enn liker. Dersom du gjør det, er du på vei til å vite mer om Ham, det er noe jeg sier til meg selv. Men man må elske med et inderlig engasjement, dypt og alvorlig.

Vincent van Gogh, sitert av Karsten Alnæs, Hva er da et menneske? - samtaler om Jesu lignelser, side 44

 

Kirken har ikke eierskap eller monopol på Jesus. Han har en universalitet som gjør at vi må dele ham med alle andre.

Notto R. Thelle, Hva er da et menneske? - samtaler om Jesu lignelser, side 38-39

 

Den bitre sannhets mørke er meg likevel kjærere enn det opphøyde selvbedrag!

Aleksandr Pusjkin, sitert av Hans-Wilhelm Steinfeldt, Museumsvokter for det politisk korrekte, Dagbladet, 03.08.2016

 

Det bør være interessant for deg også å se at nesten samtlige terrororganisasjoner blant muslimer, nettopp de du fordømmer, enten har sine røtter i salafistisk ideologi eller har tett tilknytning til det. Selvfølgelig betyr det ikke at alle salafister utøver vold eller driver med terror, men salafismen som trosretning er i dag opphavet til problemet vi sitter med.

Alexander Mousavi & Shoaib Sultan, Vi ber IslamNet og Fahad Qureshi om unnskyldning, 01.08.2016

 

Masseovergrep kan ikke knyttes til en religion eller kultur.

Overskrift på forsiden av Dagbladet.no for å presentere Heidi Helene Sveens kronikk Mennene vi frykter, Dagbladet, 30.07.2016

 

Terrorhandlinger skal selvsagt dekkes behørig. Men det er ikke det samme som å velge dramatiserende vinklinger som holder oss fanget døgnet igjennom i en oppfatning av at vi er under angrep eller på vei mot et ragnarok. [...] Den makten vi gir fryktens promotører kan bli fatal for en verden som i det store perspektivet enn så lenge beveger seg i riktig retning.

Erik Hillestad, I bakspeilet, Vårt Land, 29.07.2016

 

Islam er ikke bare fredens religion, slik det av og til sies. Det finnes tolkninger av islam som er av det onde, og som kan hente noe av sin kraft fra religionens hellige skrifter. Slikt må man våge å sette fingeren på.

Erling Rimehaug, Prestedrap (lederartikkel), Vårt Land, 28.07.2016

 

Vi har gått for stille i dørene mens høyreekstreme har fått drive debatten.

Karin Andersen (SV), intervjuet av Vårt Land, – Jenter foran religiøse autoriteter, 23.06.2016

 

De ekstreme vil ha gruppetenkning. Vi mennesker er ikke grupper. Vi er et felleskap uavhengig av tro, hudfarge, kjønn og seksuell legning! Ja til et fargerikt felleskap!

Shakeel Rehman, Senter for Sekulær Integrering (SSI), Facebook, 22.07.2016

 

Sinnelagsetikk som ikke realitetsorienteres ved stendig monitorering av treets frukter ettersom historien utvikler seg, blir en teoretisk-emosjonell øvelse. Slikt er farlig både på individ- og samfunnsnivå.

Mimisbrunnr (pseudonym), Noen har pusta sammen, Document.no, 15.07.2016

 

Det är dags för ett slut på godhetshyckleriet och vurmandet av en förlegad asylrätt.

Ordförande Kristdemokratiska ungdomsförbundet (KDU), Sara Skyttedal, Dags för ett slut på godhetshyckleriet. Expressen, 06.07.2016

 

Lundh viser til den franske filosofen Michel Focault som mente at maktens definisjon av virkelighet bestemmer hvordan mennesker tenker og føler. – Humanetikerne synger om at vår tanke er fri. Det er ikke sant. Det er makten som gjennom samfunnsmekanismene får oss til å tenke og føle likt.

Sogneprest Gregers Lundh, Savner søken etter sannhet (intervju), Dagen, 04.07.2016

 

Det mest skremmende er personer som sender penger ut av landet til fundamentalister, personer som ofrer livet for å drepe en ikke-muslim. Dette er folk som er farlige både for muslimer og ikke-muslimer. Dette er folk som tenker helt annerledes enn oss andre, dette er personer som er ekstremt voldelige. De truer kvinners frihet,de ønsker ikke at kvinner skal ha uavhengighet, de ønsker ikke at kvinner skal ha rettigheter. Jeg mener oppriktig at disse personene er farlige for hele verden. Det er personer som dreper andre hvis de ikke retter seg etter deres regime. Det er personer som er imot den moderne verden vi lever i nå.

Amal Aden, Se oss (side 184)

 

Hva betyr fundamentalisme? Det er fanatisme, kjennetegnet ved svart-hvitt-tenkning, mangel på rasjonell tekning og mangel på vilje til å forstå annerledes-tenkende.

Majoran Vivekananthan, Ikke bli Ramadan-fundamentalist!, Utrop, 07.06.2016

 

Hver gang en ny sannhet dukker opp, så skriv den i sand. Ikke i stein.

Bjørn Eidsvåg, intervjuet av VG, – Man mister sine idoler, men jeg har ikke helt mistet Jesus, 12.06.2016

 

Kjønnsforskjeller som på 70-80-tallet kunne diskuteres som sosiale forskjeller, blir igjen forklart som naturgitt. Det er en bekymringsfull utvikling, etter mitt syn.

Kjønnsforsker Stine Helena Bang Svendsen, intervjuet av Vårt Land, 11.06.2016

 

De som virkelig kjenner Afrika vet godt at det som egentlig teller, kanskje aller mest, er etnisk tilhørighet, enten det gjelder Rwanda, Kenya, Kongo eller andre land.

Hanne Nabintu Herland, Respekt (side 52)

 

När människor med makt, slutar at lyssna på folk. Då är det dags at byta ut dom.

Sitat som av mange tillegges Astrid Lindgren (ikke verifisert)

 

Det finnes ingen nedre grense for hvor dårlig en norsk sakprosabok kan være, bare anmelderne deler forfatterens politiske ståsted.

Rapport fra ekkokammeret, Dagens Næringsliv, 03.06.2016

 

Hva er det jeg tror jeg er? Skal jeg jobbe for de vantro? Han kan ikke forstå hvorfor jeg skal jobbe og slite så lenge jeg får penger fra barneverntjenesten og sosialkontoret hver måned.

'Mustafa' gir uttrykk for sitt syn på det norske samfunnet, Amal Aden, Min drøm om frihet - en selvbiografisk fortelling (side 100)

 

Vi må ikke være redde for å si våre meninger i frykt for å bli kalt rasister. Vi - også minoritetsgrupper - må tåle sannheten, uansett hva den innebærer.

Amal Aden, ABC i integrering (side 84)

 

Dette er ikke så enkelt som at religion må være en privatsak, rett og slett fordi religion ikke er noen privatsak.

Andreas Holmedahl Hvidsten, Myte at menneskerettigheter er rent sekulære, Vårt Land, 28.05.2016

 

Fornuftige samtaler rundt temaene islam, rase og innvandring er blitt umulig.

Maajid Nawas, En stagnert venstreside opptrer i dag som islamistenes nyttige idioter i Europa, Aftenposten, 24.05.2016

 

Det er det Gud ønsker av deg, sannheten. Jeg er skeptisk til kristne på grunn av mangelen på realisme. Jeg vil se mer av det, både i kunsten, i livet og i musikken.

U2-vokalist Bono, – Lovsang preges av mye uærlighet, Korsets seier, 04.05.2016

 

Sosial ulikhet er en driver for kriminalitet. Særlig farlig er det når økonomisk ulikhet faller sammen med synlige forskjeller, som hudfarge. Da er lett for både majoritet og minoritet å sause sammen marginalisering og fattig med ideer om gruppers egenskaper.

Sosiolog Lars Laird Iversen irettesetter dem som tror at ulike folkegrupper har ulike egenskaper, spalten Klartekst, Vårt Land, 02.05.2016

 

[Liv Tørres] sier til og med at det er en selvfølge at «antall innvandrere i forhold til opprinnelig befolkning har betydning for stabilitet». Men hvis det er en selvfølge, hvorfor har det blitt så mye oppstyr tidligere når jeg har påpekt det samme?

Helge Lurås, Tørres og Lurås er blitt enige, Aftenposten, 10.04.2016

 

Selv var jeg som tenåring en forholdsvis glødende SV-er, og for oss var saken grei: Det gjaldt å dele godene og bekjempe rasisme. Men jeg hadde større ambisjoner enn som så med datidens kjente slagord «ja til et fargerikt fellesskap». For meg var innvandringen en fremragende mulighet til å løse to problemer. [...] Det andre problemet gjaldt religionens rolle. På 1980-tallet var jeg på krigsstien mot kristendommen. Den truet meg som homofil, som ateist og som det kritisk tenkende mennesket jeg i ungdommen trodde jeg var. [...] Tanken var at etter hvert som muslimer (og buddhister, hinduer m.v.) kom sigende inn i landet, ville neste generasjon gifte seg med mer eller mindre kristne nordmenn. Deretter måtte det helt logisk oppstå mange familier med et fornuftig og avslappet forhold til religion, helst som agnostikere eller ateister. Målet var altså raseblanding og religionsblanding. Den gangen trodde jeg at begge deler var nødt til å bli realitet, bare det fikk gå noen tiår.

Frank Rossavik forklarer tankegangen bak SVs innvandringspolitikk, Folk blander seg for lite, Aftenposten, 15.04.2016

 

Anfindsen viser sitt motiv i følgende setning: "Jeg er imidlertid ikke enig i at vi skulle ha en moralsk forpliktelse til å begå demografisk og kulturelt selvmord." Han er selv konservativ kristen, og kan selvsagt ikke representere vårt sekulære samfunn. Han ønsker å bevare den konservative kristne bobla, som vi selvsagt må stikke hull på.

Arve Meisingset begrunner hvorfor en høy innvandringstakt må opprettholdes, i kommentarfeltet til kronikken Ydmykhet og selverkjennelse, Dagbladet, 08.04.2016

 

Det er ikke nytt at folk ønsker å leve med dem som ligner dem selv. Det samme har grupper av nordmenn gjort gjennom tidene. Det er først når grupper utvikler egne regler og institusjoner på tvers av samfunnet for øvrig at dette blir et problem.

Direktør ved Nobels Fredssenter, Liv Tørres, Aftenposten, 05.04.2016

 

Dr. Seragelding, leder for biblioteket i Alexandria, [...] sier: De enormt negative følelser muslimer har overfor Vesten generelt og USA spesielt, er ikke godt nok forstått i Vesten.

Thorbjørn Jagland, Terje Tvedts fundamentalisme - og uvitenhet, Dagbladet, 05.04.2016

 

En stat som ikke kontrollerer sine grenser, vil gå under, slik Romerriket gjorde da vandaler og barbarer underminerte hele den politiske struktur fordi imperiet ikke kunne kontrollere sine grenser. [...] Relevansen av dette er overtydelig i dagens Europa. Molenbeek og Rosengård er eksempler på parallellsamfunn som Belgia og Sverige tillater å eksistere. Det er en meget farlig utvikling, en begynnelse på slutten for statsdannelsen. Der det er ghettoer hvor politiet frykter å gå inn, er statens maktmonopol opphørt og borgerne er sviktet av staten. Så langt er det altså kommet i to liberaldemokratiske land i Europa nå. Det kan ikke fortsette.

Janne Haaland Matlary, Sikkerhet på territoriet, Dagens Næringsliv, 29.03.2016

 

Kirkens ledere har fått mange beskyldninger i det siste, den beskyldningen jeg har likt best, er når vi har blitt anklaget for «godhetstyranni».

Biskop Olav Øygard, Den norske kirke i en ny tid, Verdidebatt, 01.04.2016

 

Også selve menneskenaturen er en faktor som intet sosialpolitisk program kan la være å ta hensyn til. Menneskenaturen setter således en grense for enhver fullkommenhetsutopi. En samfunnsideologi som baseres på at menneskene er eller kan bli helt og fullt idealistiske og uselviske med mulighet for etisk fullkommenhet bare forholdene legges til rette, blir avslørt som svermerisk, når de abstrakte teorier søkes omsatt i praksis.

Tor Aukrust, Mennesket i samfunnet, Bind II (1966), side 68 (kursiv i original)

 

Den grunnleggende kontrakten i en stat er at de som bor i [den] gir staten monopol på tvang og voldsmakt i bytte mot trygghet. Det er rammen rundt våre frie liv. Balansen mellom sikkerhet og hvor store fullmakter man vi gi en demokratisk stat er en av de viktigste debattene i et samfunn. Fullstendig trygghet kan man aldri få. Men at stater gjør det de kan for å beskytte sine innbyggere mot kjente trusler har vi rett til å forvente.

Frithjof Jacobsen, Europa angripes, kommentarartikkel, VG, 22.03.2016

 

Drømmen om det rene sinn er like farlig som drømmen om det rene samfunn: [...] Forsøk på å skape rene sinn er urealistisk, fascistisk, og farlig.

Opprop fra en gruppe samfunnsaktører, kunstnere og debattanter, Ytringsfrihet: Et redskap for å løse konflikter, Aftenposten, 22.03.2016

 

Vi må spørre oss hvorfor så mange europeiske muslimer føler at de ikke er europeiske.

Iyad El-Baghdadi, Disse terroristene er ikke «de andre», og de kommer ikke «utenfra», Aftenposten, 23.03.2016

 

Vi må innse at en naiv og til dels mangelfull integreringspolitikk også er en årsak til terroren vi bevitner i hjertet av Europa. Vi har med åpne øyne [tillatt] parallelle samfunn der fanatismen og hatet mot storsamfunnet er i fritt utløp. De som har advart mot utviklingen har selv i stor grad risikert stigmatisering og marginalisering.

Mahmoud Farahmand, talsperson for LIM, Vi lot fanatismen gro, Dagbladet, 22.03.2016

 

Det er mange som frykter at islam skal endre Norge. Spørsmålet er heller hvordan Norge kan endre islam.

Hanne Skartveit anmelder Mohammad Usman Ranas bok «Norsk islam», Mange frykter at islam endrer Norge, VG, 19.03.2016

 

Jeg er født i Sverige og [har] bodd her hele livet. Men svensk? Nei, jeg er serber, sier «Dragan».

Systemet som kollapset, Dagbladet, 01.03.2016

 

Virkeligheten er ikke rasistisk. Derfor må fakta fram.

Kjetil Rolness, Importert voldtektsrisiko, helgekommentar i Dagbladet, 30.01.2016

 

Det här är en öm punkt, vi vågar ibland inte säga som det är för att vi tror att det spelar Sverigedemokraterna i händerna.

Polischef Peter Ågren, til Dagens Nyheter, Övergreppen på festivalen i Stockholm rapporterades aldrig vidare, 10.01.2016

 

IS perverterer utvilsomt islams rykte, men de representerer samtidig en islamsk tradisjon. IS kan ikke reduseres til et produkt av ondskapens konspirasjon, det er også resultat av religiøs kontemplasjon. Deres program inneholder euforisk voldsromantikk, men begrunnet i islamsk lære og formulert som en politisk strategi.

Terje Tvedt, Et verdensbilde bryter sammen, Morgenbladet, 24.12.2015

 

Man kan bli så tolerant at man utsletter seg selv. Man kan bli så god at man nesten blir slem. [...] For meg spiller det ingen rolle hvilket parti som sier hva. Det jeg hører på er hva de sier. Og venstresiden har knapt et språk for det som skjer nå. [...] Gi meg heller en real kyniker enn en idealistisk politiker. Idealister ender opp i kynisme uten at de vet det selv.

Lars Saabye Christensen, Man kan bli så tolerant at man utsletter seg selv, intervju i A-magasinet, 25.12.2015 (kursiv i original)

 

At du er redd for unge menn med høy energi og ukjent bakgrunn, er et ugyldig argument i innvandringsdebatten og situasjonen vi står overfor, mener jeg. [...] Stol på at landet ditt vet at de ikke slipper inn farlige mennesker i nærområdet ditt.

Azra Korjenic, Din frykt gjør meg utrygg, NRK Ytring, 21.12.2015

 

Dei som åtvarar så sterkt mot å frykte, er sjølv mellom dei aller reddaste. Dei lir nemleg av panisk frykt for sanninga.

Per Steinar Runde, kommentar til Frykten, vår siste fiende?, Document.no, 19.12.2015

 

Vi er i en situasjon hvor splittelsen i innvandringsdebatten er blitt et grunnlagsproblem: Samtalen råtner på rot, fra begge sider oppleves motpartens tale som dypt umoralsk og uanstendig.

Lasse Midttun, Hege Storhaug har truffet en nerve i folket, Morgenbladet, 18.12.2015

 

Med stor sannsynlighet vil noen av asylsøkerne voldta norske jenter.

Sven Egil Omdal, Aftenbladet, 14.11.2015, sitert på Document.no

 

De muslimske miljøene må ta et stort ansvar for å svekke radikale krefter. De som tilhører mainstream islam må drive en åndelig, teologisk og intellektuell kamp mot de ekstreme, og det må tas på alvor at de ekstreme bruker en religiøs argumentasjon. [Det holder ikke] å si at «ekstremisme ikke har noe med islam å gjøre». Det brenner i islams hus, og dette er en krig innad i islam. Mainstream muslimer må vinne denne krigen, som først og fremst er en intellektuell krig. På et mer konkret nivå er det viktig at unge, norske muslimer ikke henter sine kunnskaper om islam fra Youtube.

Usman Rana, sitert av Klassekampen, – Det brenner i islams hus, 17.11.2015 (min uthevelse)

 

Hvis Norge fører en mer inkluderende innenrikspolitikk hvor muslimer ikke blir fremmedgjort, ekskludert eller diskriminert fordi de har teologiske verdier og synspunkter som er noe ulikt de verdier politikerne vil fremme, vil det ha en enorm, preventiv effekt.

Fahad Quereshi, sitert av Klassekampen, - Må inkludere alle, 17.11.2015

 

Det er få ting i verden som er mer patetisk enn Jesus-skikkelsen og hans budskap, og jeg har alltid foraktet den svakheten og den internasjonalismen som kirken representerer.

Anders Behring Breivik, Breivik mener Jesus er «patetisk», Dagen, 19.11.2015

 

Ethvert lands regjering har sikkerheten for sine borgere og eget territorium som første prioritet - alltid. Uten sikkerhet har vi intet samfunn, ingen friheter, intet demokrati.

Jens A. Riisnæs, - Steng grensene, Finansavisen, 21.11.2015

 

Ethvert lands regjering har sikkerhet for egne borgere og for eget territorium som første prioritet – alltid. Uten sikkerhet har vi intet samfunn, ingen friheter, intet demokrati.

Janne Haaland Matlary, Tiden over for åpne grenser, Dagens Næringsliv, 17.11.2015

 

Selvsagt kan og bør Europa ta imot hundretusener av syriske flyktninger, men ikke mange, mange millioner. [...] Vi klarer ikke å si ja til folk med beskyttelsesbehov hvis vi ikke også sier nei til folk som ikke har det. Hvis de som trenger det mest, skal få bli, må de som trenger det minst, nektes innreise.

Per Edgar Kokkvold, Når pressen svikter sitt kall, Aftenposten, 01.11.2015

 

Et samfunn som dyrker ungdommen, styres nødvendigvis av uvitenhet.

Hauk, Dagens sukk, Klassekampen, 24.10.2015

 

Jeg tror på Gud, og den religiøse erkjennelsen er en del av hvem jeg er. Troen kan lettest beskrives som en blanding av tvil og erkjennelse av Guds tilstedeværelse i verden og mitt eget liv.

Shoaib Sultan, intervjuet av Klassekampen, 22.10.2015

 

Det har alltid irritert meg med venstresida – at de demoniserer de som ikke er enige med dem. Der er venstresiden [sic] komplett idiotisk.

Ingvar Ambjørnsen, Det er ingenting med denne krisen som er uproblematisk, intervju i Aftenposten, 25.09.2015

 

Vi betaler nå prisen for at Europa-tankens fedre først og fremst tenkte i økonomiske baner, som Kull- og Stålunionen, ikke på det kulturelle og menneskelige aspekt.

Jahn Otto Johansen, Flyktningdebatt på avveie, Verdidebatt, 25.09.2015

 

Hva ønsker du deg mer av i norsk politikk?
– Fri og kritisk tenkning, før konklusjonene trekkes – og politikere som ikke høres ut som floskelmaskiner.

Direktør i Stiftelsen Fritt Ord, Knut Olav Åmås, intervjuet av Vårt Land, 19.09.2015

 

Personer som får drahjelp av den politiske og mediale tidsånden, nyter full tilgivelse og bortimot null hukommelse for sine “synder” så lenge de har underlagt seg kastens spilleregler. For personer som utfordrer kasten, er det full hukommelse og null tilgivelse. Opposisjon mot det konforme er egentlig uønsket.

Christian Skaug, Sultan, konformitet og konsekvens, Document.no, 17.09.2015

 

Det finnes ingen no-go-soner i Frankrike eller andre land.

Lars Gule, Det finnes ikke no-go-soner!, Verdidebatt, 09.03.2013

 

Det er ingen grunn til å bekymre seg over befolkningseksplosjonen.

Biolog Anna Blix, Befolkningseksplosjonen, Klassekampen, 22.06.2015

 

Jeg synes det er rystende at enkelte kirkelige miljøer fortsatt velger å bruke sensur og boikott mot meningsmotstandere.

Åpen folkekirkes leder Sturla Stålsett kommenterer NLMs beslutning om ikke å benytte Solveig Slettahjell som artist på årets sommerkonferanse, NRK Dagsrevyen, 20.06.2015

 

Og [media] bør spørje: Har innvandringa øydelagt Sveriges økonomi? Då vil eitt av svara bli at opnare grenser dempar framandfrykt, eit anna at innvandring har hatt meir positive enn negative verknader for svensk økonomi.

Geitebonde og forleggjar Olav Randen, Ei tikkande bombe?, Klassekampen, 20.06.2015 (side 2)

 

Mennesket er Guds fingeravtrykk i muld.

Grundtvig, sitert av Håvard J. Nilsen, Farvel til alt det der, Dagen, 18.05.2015

 

Verden trenger folk med større drømmer enn billig bensin.

Daværende nyvalgt KrFU-leder Inger Lise Hansen, svarer på spørsmål fra en VG-leser, 01.07.2005

 

Alle var Charlie, men ingen er Pamela Geller.

Katrine Winkel Holm påpeker manglende konsekvens hos en del forsvarere av ytringsfrihet, Jyllands-Posten, 09.05.2015

 

Langeland uttrykte mellom anna frykt for at den kvite rase ville døy ut og oppmoda til fleire norske barnefødslar. Han var også veldig kritisk til abort. – Desse haldingane er ikkje foreinelege med det vi kan godta i dag.

Talsmann for forsvarssjefen, Vegard Finberg, forklarer hvorfor forsvaret ikke vil delta under avdukingen av bysten etter Milorg-sjef Oliver Langeland. Forsvaret vil ikkje heidre Milorg-sjef, NRK.no, 07.05.2015

 

[D]ess mer man ignorerer seg selv, dess reddere blir man for den andre. Denne prosessen må finne sted i våre respektive trossamfunn. Samtidig må vi søke i hjertet av andres selvforståelse. Det er derfor, etter min mening, et stort problem i vår tid, hvordan den spirituelle og metafysiske dimensjonen er helt skjøvet til side. Dette gjelder også i den muslimske verden.

Tariq Ramadan, intervjuet av Heidi Maria Lindekleiv, Vårt Land, 11.04.2015

 

Men en politiker som [er] leder for Sveriges tredje største parti, må også få kritiske spørsmål.

Hilde Ebeltoft-Skaugrud, NRK, svarer på spørsmål fra Dagbladet, Seerstorm mot Skavlan etter omdiskutert intervju, 28.03.2015

 

Men virkeligheten og det naturlige er ikke gitt. Det er noe vi skaper hver dag. Sammen. I går, og i dag, og i morgen, for seg selv, for barna, og for alle oss som gremmes av hemmende kjønnskategorier.

Ragnhild Fjellro, Kjønnet fanger - må man være kvinne for å være en god mor?, Klassekampen, 23.03.2015 (i spalten Feminist, javisst)

 

Stater for to eller flere nasjoner (med unntak av Sveits) er lite løfterike eksempler - de er enten truet av oppsplitting, eller de blør i stykker.

Amos Oz, israelsk forfatter og fredsaktivist, Israel må kaste vrak på drømmer - nå!, Vårt Land, 20.03.2015

 

Den enkle løgn er lettere å tro enn den kompliserte sannhet.

Hauk, Dagens sukk, Klassekampen, 19.03.2015

 

Her er sakens kjerne: Det er ingen reell ytringsfrihet om folk får beskjed om å drive selvsensur. Vi får en amputert og blodfattig debatt. Vi får ikke belyst kontroversielle temaer og vi får ikke bekjempet undertrykkende holdninger og handlinger.

Shazia Sarwar, Kjære Erna, gjør du nok for disse kvinnene?, kommentar, VG Nett, 07.03.2015

 

I dag er den sanne og ekte islam bare å finne i Mirza Ghulam Ahmads menighet.

Imam Yasir Fawzi (imam for Ahmadiyya Muslim Jama'at i Kristiansand), Hvor er ekte og sann islam?, Verdidebatt, 20.02.2015

 

Det finnes mye irrasjonell religion, men også særdeles rasjonell religion, som ikke er et resultat av indoktrinering. Geniale teologer som Wolfhart Pannenberg og Alister McGrath var ateister som i voksen alder fant kristendom mer rasjonell enn ateisme. Antony Flew var en kjent ateistisk filosof som fant ut at gudstro var mer rasjonelt. Bredt anerkjente filosofer av verdensklasse (som Peter van Invagen og Bas van Fraassen) er kristne. Den ateistiske filosofen Quentin Smith klager i en artikkel i tidsskriftet Philo over hvordan Gud er blitt et aktuelt og respektabelt filosofisk tema og at kanskje så mange som 1/3 av professorer i filosofi er gudstroende, flesteparten tradisjonelle kristne.

Professor Atle Ottesen Søvik, Gud - og Tor med hammeren, innlegg i Vårt Land, 17.02.2015

 

Det jeg sa var at Amal Aden, Sylo Taraku og Lars Akerhaug sin forståelse av 'godkjent' islam har ingen oppslutning blant muslimer. [Tariq] Ramadan har ikke samme forståelse av islam som de nevnte personene. Han står for en midlertidig pause av enkelte ting i islam, mens de ovennevnte personer anser disse tingene som feil og tilbakestående. Det er én ting å si at «Gud tok feil», og det er en annen ting å si at omstendighetene gjør at «Guds lov» bør settes på pause inntil omstendighetene er skjerpet inn.

Leder i Islam Net, Fahad Qureshi, Å le bort sannheten får den ikke til å forsvinne, innlegg i Klassekampen, 14.02.2015

 

Max Hermansen [må] ha rett til å ytre seg og til å aksjonere uten å risikere sitt levebrød. Etterpå må han forvente at vi som er uenige bekjemper hans meninger med nebb og klør. Men ikke med yrkesforbud eller utfrysing.

John Olav Egeland, De som tenker det vi ikke liker, Dagbladet, 23.01.2015

 

Skal vi ha noen forhåpninger om å gjøre verden til et bedre sted for alle, er vi nødt til å ta utgangspunkt i mennesket i alle dets fasetter. Å undertrykke de elementer av menneskelivet vi ikke liker er å tenke kun som et superego. Det er ingen i stand til. Illusjonen består nettopp i at det er mulig å opptre som et kjølig, analytisk superego. [...] Terreng og kart henger ikke alltid sammen. Men det er alltid terrenget som er fasiten. All strategi og analyse som ikke tar utgangspunkt i virkeligheten slik den er, er dømt til å mislykkes.

Kåre Eriksen, Det er mulig å være både et rasjonelt og et troende menneske, Aftenposten, 20.01.2015

 

Venstres partileder Trine Skei Grande må gjerne på korrekt ideologisk vis påstå at vi må være villig til å dø for Vestens idealer. Skei Grande har imidlertid valgt å delegere bort dette ærefulle oppdraget til andre.

Christian Tybring-Gjedde, Ytringsfrihet med bismak, Dagbladet 15.01.2015

 

Norske politikere og journalister fremfører et pompøst forsvar av det frie ord men risikerer selv ingenting. De har aldri fått råd om å holde seg innendørs eller ikke fått sove om natten grunnet frykt for represalier for sine ytringer. Men de står i kø med sine penner i iver etter å begå det perfekte karakterdrap når en ytring faller utenfor rammen. Da sitter karakteristikkene løst. Og kommentatorene følger opp. Slik strupes meningsmangfoldet og apatien får råde. For dersom invitasjonen til å ytre sine meninger får som resultatet at man støtes ut og kanskje risikerer både jobb og karriere er ytringsfriheten uten reelt innhold.

Christian Tybring-Gjedde, Ytringsfrihet med bismak, Dagbladet 15.01.2015

 

Er det noe det norske ordskiftet trenger, så er det flere som kan tenke reflektert om religion.

Religionsviter Knut Molvær, Husk på mennesket!, Klassekampen 08.01.2015 (side 3)

 

Konservative har mer til felles med sosialister enn liberalere, sier Asle Toje.

Klassekampen, Til kamp mot liberalerne, 03.01.2015 (omtale av Tojes nye bok Jernburet, side 10-11)

 

 

Flere sitater her >>>


HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>


SSB og juks med innvandringstall

 

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

 


 

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.


 

 

Flerkulturelle samfunn - respekt for muslimer og islam

 

Dagens innvandrings- og integrasjonspolitikk er dypest sett respektløs overfor både muslimer og islam, for den har som en stilltiende forutsetning at muslimene vil bli som oss. Man sier man har respekt for islam og muslimer, men man forventer at muslimene oppgir sine ortodokse trosoppfatninger når de kommer til oss. Man antar samtidig at islam vil reformeres og moderniseres så snart muslimene bare integreres og får smaken på vår egen kulturs fortreffelighet. Dette er kultursjåvinisme på sitt råeste! Den uuttalte forutsetingen for dette scenariet er at vår sivilisasjon er islam overlegen. Les mer her.


Trusler mot demokrati og menneskerettigheter

Menneskerettigheter og demokrati står under press. En vesentlig trussel mot disse kommer fra den vestlige verden selv, i form av uærlig eller manglende tenkning. Det finnes en særegen vestlig form for “toleranse” som er så “tolerant” at den også tolererer totalitære og antidemokratiske ideologier. En uutalt eller ugjennomtenkt antagelse som ligger til grunn for en slik holdning er at alle kulturer, livssyn og religioner egentlig er like gode. Som følge av denne antagelsen avskjærer man seg selv fra en våken og kritisk tilnærming til totalitære og antidemokratiske ideologier. Les hele artikkelen.


Send epost til postmaster at honestThinking.org (erstatt ' at ' med '@') dersom du har artikler du ønsker at vi skal lenke opp eller publisere. Vi er åpne for kvalitetsbidrag fra alle.