Header image  
Kultur, politikk, vitenskap, filosofi  
 

 
 
Tanker teller
 

HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi
:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

 


Politikvinne angrepet og knivstukket

25.06.2016. Fra en reportasje i Borås Tidning:

Polisernas berättelse om attacken på Hässleholmen är mycket skakande och skräckfylld.

Runt 50 personer omringade de två ensamma poliserna – samtidigt som en knivbeväpnad man smög sig upp från sidan.

– Jag tänker att han går in för att döda mig, det är det han vill, säger polisen som knivhöggs.

Poliserna var på plats för att kontrollera en moped på Våglängdsgatan när det plötsligt dök upp flera aggressiva män som sa att de skulle ha fordonet. Poliserna försökte prata med männen och lugna ner situationen men det gick inte. Det blev gruff och plötsligt såg poliserna hur en stor grupp kom springandes mot dem från Nettohållet.

– Det var en hel ström med folk. Det blev snabbt ett större gäng runt omkring oss, berättar den ena av poliserna i förhör.

Situationen höll på att urarta. Personer sprang mot poliserna och en man gick till attack med en hård spark som träffade den ena polisen i bröstet. Poliserna ropade på förstärkning över radion.

– Vi behöver hjälp nu, det är nästan kravaller här, sa polisen.

[...]

– Det eskalerar. Jag inser att det är riktigt allvarligt, berättar polisen.

Den andra polisen:

– Det var väldigt hätsk stämning. Det fylldes på med folk hela tiden och de stod i led bakom varandra. Jag kände att vi måste hålla det här nu för annars så kanske de slår ihjäl oss om de får chansen.

En man försökte smyga sig upp från sidan och polisen sprejade honom, men mannen skyddade sig och fortsatte framåt. När han var nära höjde han armen och polisen såg då kniven.

– Jag fattar att han ska hugga mig. Han var motiverad. Jag tänker att han går in för att döda mig, det är det han vill.

Polisen lyfte armen för att skydda sig och vred samtidigt kroppen bort från mannen. Det kan ha räddat henne. Knivhugget träffade i armhålan.

Les reportasjen i sin helhet i Borås Tidning.

Se også SVT: Två anhållna misstänkta för mordförsök på polis.

HonestThinking kommenterer: Det er slik det blir i et land der integreringen ikke holder tritt med innvandringen. Det hjelper heller ikke at lovbrytere blir tatt på med silkehansker.

Det er noen uker siden ovenstående skjedde, men jeg er usikker på hvor stor omtale saken har fått i norske medier...

 


Forsiktig optimisme

24.06.2016 (oppdatert kl 1420). Britene har i en folkeavstemning sagt at de ønsker å forlate EU. La oss håpe elitene i UK og Brussel vil respektere folkets valg. La oss håpe dette kan dempe den maktarrogansen og folkeforakten som preger så store deler av den europeiske eliten. La oss håpe dette blir innledningen på en prosess der hele EU-prosjektet blir kraftig revidert (alternativt, om revidering viser seg umulig, avviklet).

Forpliktende samarbeid mellom selvstendige nasjonalstater: Ja!

Overnasjonal styring og avskaffelse nasjonalstater samt av reelt folkestyre: Nei!

Nina Hjerpset-Østlie skriver blant annet følgende i sin artikkel Til Europas politiske og mediale elite, med hjertelig hilsen fra folket de glemte (lenker i original):

Etter at de siste prognosene viste at EU-tilhengerne ville gå av med seieren i folkeavstemningen, gikk Leave-kampanjen frem i løpet av kvelden og vant avstemningen med 52 prosent mot 48. Det går følgelig mot en utmelding av EU.

En stor del av de som stemte for utmelding tilhører Europas forlatte og overgitte arbeiderklasse.

De har da også gode grunner til det. De er de store taperne i globaliseringen EU, den øvrige politiske eliten i Europa, europeiske medier og nær sagt enhver statsfinansierte NGO er og har vært pådrivere for. De er med andre ord ikke bare tapere; de har attpåtil måttet finansiere elitens fest, både økonomisk og sosialt.

Takken har vært å bli spyttet i ansiktet og utskammet som trangsynte, fordomsfulle, rasistiske og usolidariske.

Det som skulle ha vært deres representanter i styre og stell har blitt en nær sagt identisk masse av politiske broilere bevæpnet med byråkrater og spindoktorer for å skjule det faktum at de føler større lojalitet med hverandre enn med en velgermasse de i praksis har fjernet fra synsranden. Og der man før kunne stemme seg til endringer, er det nå hipp som happ hva du stemmer: uansett ender du med det samme. Ikke minst fordi du hver gang får EUs l`ancien régime med på kjøpet.

Heller ikke media taler deres sak. Det måtte et så iøynefallende fenomen som den flåkjeftede Donald Trump til for at aviskommentatorer skulle se litt lenger enn sin egen nese. Dette er imidlertid en utvikling som har skjedd over år og ligget klart i dagen for alle som har villet se. I stedet har europeiske redaksjoner stilt seg på etblissementets side: mer innvandring, mer EU, mer “globalisering”, mer overnasjonalisering, mer rettsliggjøring av politiske spørsmål – og dermed flytte dem utenfor demokratisk rekkevidde og folkets suverenitet – mer solidaritet med alt og alle. Unntatt de som betaler regningen, selvfølgelig. De som ikke lenger sees på som individer som forsøker å skape seg en anstendig tilværelse i sitt eget hjemland, men som ignorante skaffedyr for en overnasjonal, europeisk elites utopiske drømmer.

Hvor media står fremkommer tydelig i de språklige tilsnikelsene de støtt benytter. – Et nei til Europa, skriver f.eks. VGs Yngve Kvistad. Dette er rent sludder: Europa er et kontinent bestående av en rekke nasjonalstater for hvem folkeviljen, frie borgere i frie land, skulle råde. Det britene har sagt nei til er en illiberal, elitistisk og fjern politisk konstruksjon, ledet av ikke-valgte politikere, som Europas befolkning ikke har noen demokratisk kontroll over og ikke kan kreve til ansvar. I tillegg hjelper de valgte politikere slik at disse slipper å stå til ansvar for sine respektive velgere på hjemmebane. Europa og EU er med andre ord ikke det samme.

Det bør ikke herske tvil om at folkevandringen til Europa har spilt en stor rolle. Den enorme tilstrømningen i fjor utstilte avstanden mellom det som skulle vært folkets tjenere – ikke deres herskere – og folket selv på sitt aller grelleste. Mens Europas befolkning, allerede bosatte innvandrere inklusive, ble dypt bekymret, satt den politiske ledelsen og foreslo mer av det samme. Gårsdagens løsninger på dagens problemer.

Det kommer aldri noen innrømmelser, som f.eks. at Schengen-avtalen er bygget på en løgn. Den forutsetter nemlig kontroll og bekyttelse av EUs yttergrenser. Noen slik kontroll finnes ikke og dermed finnes det heller ikke noe grunnlag for Schengen-avtalens åpne, interne grenser – som igjen er forutsetning for EUs hellige prinsipp om fri bevegelse. Likevel sitter de ansvarlige komfortabelt trygt i sine stoler i Bryssel og andre hovedsteder.

Mens land etter land segnet under presset fra den omfattende tilstrømmingen, benyttet EU-kommisjonen anledningen til forsøke å skaffe seg mer politisk makt på bekostning av nasjonalstatene, de hittil eneste velfungerende statsdannelsene som finnes. Det ble presentert i f.eks. Aftenposten som at: “Juncker ber EU-land om flyktningdugnad”. Nei, han gjorde ikke det. Han tok til orde for å tilsidesette nasjonale regjeringer, ditto lovverk og tvinge EU-land til å ta imot kvoter som følge av at Tyskland og Sverige egenmektig åpnet sine grenser og gjorde Europa til en landevei. I møte med et fullstendig sammenbrudd av asylinstituttet og dets regelverk, aktet EU-ledelsen ikke å håndheve lov og orden – og slett ikke å kontrollere grensene – men grep i stedet muligheten til å få hasteomskrevet lover og overstyre enkeltland og dermed velgerne.

Eliten i Bryssel viste seg dermed like avskjermet fra verdens realiteter som det bortreiste kongeparet i Versailles en gang var. [...]

[...]

Arbeiderklassen har med andre ord gode grunner til å protestere. Men de har ikke blitt hørt og i stor grad forsøkt utgrenset fra debatten som rasistiske, trangsynte og usolidariske. Hederlige arbeidsfolk blir sinte av slikt. Det hele dreier seg om fremveksten av en ny underklasse som lever ved siden av det øvrige samfunnet. Følgen blir økte spenninger og da spesielt i de landene som har et omfattende velferdssystem. Her kan man regne med konflikter om hvordan kaken skal deles og hvem som skal betale for det.

– Arbeiderklassen er sykt lei å av bli kalt ignoranter eller rasister på grunn av sine legitime bekymringer. EU-avstemningen har gitt dem en sjanse til å komme til orde, skrev Lisa Mckenzie i The Guardian uken før avstemningen fant sted.

Og det har de sannelig gjort!

Den politikken Europas elite er pådrivere for risikerer å ende i sosial uro, hvilket fort kan bli farlig for oss alle. Konsekvensene av politikken er med andre ord åpenbare, men fordi de ikke er følbare for EUs ledelse og den øvrige politiske eliten har det likevel fått skure og gå.

Arbeiderklassens seier i Storbritannia er derimot følbar og bør medføre en reorientering av europeisk politikk. Forhåpentligvis skjer det i tide.

Nina Hjerpset-Østlie, Til Europas politiske og mediale elite, med hjertelig hilsen fra folket de glemte.

 


Uønsket i samfunnsvitenskap

09.06.2016. – Debatten rundt Hjernevask- programserien gjorde at forskningsprosjektet mitt ble stoppet av OUS i 2010, hevder Vibeke Ottesen. Det er Aftenposten som melder dette. Litt senere fortsetter reportasjen slik (kursiv og lenker i original):

Trakk godkjennelsen
Aftenposten har tilgang til dokumenter som viser at prosjektet var godkjent av de rette instanser og personvernombudet ved OUS, med Ottesen som prosjektleder.

Senere trakk personvernombudet ved Oslo universitetssykehus godkjennelsen, og nektet henne tilgang til data.

Ottesen og ledelsen ved SIFER har helt forskjellig forklaring på hva som skjedde.

– Jeg vet at det var flere sterke personer innen OUS-systemet som ikke ønsket at jeg gikk videre med studien, fordi de var uenig med mitt evolusjonspsykologiske perspektiv, sier Ottesen.

Hun viser til at den endrede holdningen kom midt i den opphetede debatten rundt «Hjernevask»-programmene til Harald Eia.

Programserien stilte spørsmålet «født sånn eller blitt sånn?» og var basert på norske og utenlandske forskere med forskjellig ståsted når det gjaldt sosial og biologisk påvirkning, blant annet innen evolusjonspsykologi.

Her kan du lese et av debattinnleggene fra 2010 om «hjernevaskede evolusjonspsykologer».

– Ble ikke tatt nådig opp
Ottesen skrev kronikker og deltok i NRK-debatten, der hun sto for et evolusjonspsykologisk perspektiv.

– Mitt engasjement ble ikke tatt nådig opp, og jeg fikk beskjed om ikke å oppgi at jeg jobbet ved Kompetansesenteret, sier hun. Forskerforbundet ble bragt inn i konflikten. Det hele endte med et forlik.

Men for å få fullføre studien og doktorgradsprosjektet, så Ottesen seg nødt til å slutte ved OUS i 2012.

[...]

– Tror du en evolusjonspsykologisk tilnærming kan være grunnen til at andre ønsker å stoppe et slikt prosjekt?

– Det er fullt mulig. Evolusjonsteori kan være provoserende i seg selv for noen forskere. Det er en retning som ikke er veldig utbredt innen psykologisk forskning i Norge og enda mindre innenfor samfunnsvitenskap forøvrig. Det er selvsagt svært viktig med en biologisk tilnærming også innenfor psykologien, sier [tidligere forskningsleder ved Psykologisk institutt, Tim Brennen].

Les reportasjen i sin helhet i Aftenposten.

 


Kastes ut av kommunal bolig

07.06.2016. Blant absurditetene allmennheten skal fordøye når det norske galehuset en dag avvikles, er hvordan en kommune med 1000 innbyggere kunne si ja til 12 “flyktninger”, og kaste ut sine egne fra en kommunal bolig for å gi plass til noen av dem. Dette er situasjonen i knøttlille Loppa kommune — i havgapet i Vest-Finnmark. Som vanlig er det ikke i samfunnets øverste sjikt man betaler regningen for flerkulturen.

Altaposten skriver i dag at Anne Lise Bakke tirsdag ble oppringt fra boligetaten i kommunen med beskjed om at hun må forlate hjemmet hvor hun bor sammen med en sønn på 15 og en datter på 13, da den kommunale boligen skal brukes til flyktninger. Boligen ligger i Øksfjord, administrasjonssenteret i kommunen med knappe 500 innbyggere. Et sted det er naturlig å føle hjemmehørighet til, og hvor man ikke forventer å bli fortrengt av folk fra andre verdensdeler.

Les mer om saken på Document.no.

 


Vi burde alle ta del

06.06.2016. Sekulære og kristne nordmenn kan lære mye av muslimenes årlige fasteperiode. Det er Aksel Braanen Sterri som skriver dette i sin Dagblad-kommentar Vi burde alle ta del i ramadan:

Fasteperioden skal være en tid hvor en forsøker å bli en bedre versjon av seg selv. Fastingen handler ikke bare om å avstå fra materielle goder. Hele prosessen er ment å frigjøre konsentrasjon til åndelig fordyping og benyttes til å kvitte seg med tanker og disposisjoner som ikke er gode, som grådighet, sjalusi, utålmodighet og manglende selvbeherskelse.

Av egen erfaring vet jeg at det å faste, eller leve på svært lite, kan være svært frigjørende for tanken hvis du tar deg tid til å reflektere over erfaringene du gjør deg. Det å foreta et såpass radikalt brudd med den måten en lever på hver dag, gjør at en blir klar over hvor mye man tar for gitt. Det kan føre til at du blir mer takknemlig for det du har og for alt som fungerer og gi en forståelse av hvor mange luksusprodukter vi har gjort til naturlige deler av tilværelsen. Det øker også selvbevisstheten om kroppen og hue og gi en erkjennelse av hvor sårbar humøret er for endringer i de ytre forholdene.

Den indre reisen er imidlertid bare det ene formålet. Ramadan handler også om fellesskap og solidaritet, og det å tilstrebe å være god mot ens medmennesker. Det å gjennomgå en fysisk prøvelse sammen med andre, styrker samholdet og styrker følelsen av å være delta noe større og viktigere enn en selv. Kveldsmåltidet blir også en arena for å møtes etter en tung dag.

Les kommentaren i sin helhet i Dagbladet.

 


Aper rasismen

03.06.2016. Er Ali Esbati en «innvandrer» eller en likemann, spør Kjetil Rolness i sitt Morgenblad-innlegg Når antirasismen aper rasismen. Et stykke ut i innlegget skriver han (kursiv i original):

Esbatis eget refreng i overdreven satireform. Det som for nordmenn lyder som drøye, urimelige eller stigmatiserende karakteristikker, er for den svenske vänsterpartisten rene saksopplysinger: Human Rights Service er en «rasistisk tenketank». Frp er et «rasistisk parti». Norge har et «rasistisk samfunnsklima». Sylvi Listhaug er en «hatpropagandist». Torbjørn Røe Isaksen «fisker etter fremmedfiendtlige stemmer». Hilde Sandvik «låter som et eko av konspirative SD-sajter».

Gjentagelsene avspeiler et verdensbilde der rasismen er strukturell, allestedsnærvænde og alltid økende. Hersketeknikken deler han med andre gjengangere i Knarviks persongalleri: Lars Gule, Rune Berglund Steen, Henrik Arnstad. Forskjellen er bare at Esbati, med iransk opphav, lettere slipper unna med å dra rasistkortet. Derfor apefremstillingen. Apen er Esbatis egne rasistanklager, vendt mot ham selv. Offerrollen som en hardtslående debattant ikler seg ved behov. En drakt, og ikke en hud. Noe Knarvik elegant viste ved å tegne Esbati en gang til, med apekostymet på armen: « - Här kan ni se! Jag är ingen apa.»

Så sier tribunalet: Vet du ikke at Esbati nesten ble offer for en fascistisk massemorder på Utøya? Ja, det er forferdelig, og jeg håper han har fått bearbeidet opplevelsen. Men vi bør ta Esbati på ordet. Han trekker ikke frem Utøya når han sier seg krenket av karikaturen. Han betoner sin gruppetilhørighet:

«Inte blir jag så värst ledsen att bli tecknad som apa. Däremot blir jag förskräckt och förbannad över den politiska strömning som teckningen är en del av – och förstärker. Dehumaniseringen är inte gjord för att lyfta fram andra karaktärsdrag hos mig eller göra en faktisk politisk poäng, utan just för att säga att jag – och framför allt: alla av min typ – är icke-människor i samhällelig mening.» (Min uthevning.)

Esbati, som ellers klager over at høyresiden «etnifiserer» samfunnsproblemer, etnifiserer altså seg selv, når han skal bruke bildet antirasistisk. «Alle av min type.» Plutselig er han ikke en fremgangsrik politiker, debattant og sosialøkonom som har bodd i Sverige (og Norge) i tretti år. Han er heller ikke en kontroversiell riksdagsmann som må regne med å bli nådeløst karikert, som alle andre i samme posisjon. Han er ikke engang Ali fra Iran, en representant for perserne, som holdt afrikanere som slaver helt til 1930-tallet. Nei, Esbati plasserer seg i en større sekkekategori: De Ikke-Hvite. Innvandrerne. De Fremmede. En stor, generalisert masse, fratatt sin menneskelighet av De Hvite. Dette er såvisst en rasistisk karikatur, men den er Esbatis egen, som han projiserer på alle som ikke tar avstand fra Knarviks tegning:

«Den [tegningen] är gjord i en urgammal rasistisk tradition i syfte att skapa samförstånd bland de egna om etniska hierarkier och om gränsdragningar för vad en «uppity nigger» ska vara (socialt) tillåten att göra. Tecknaren förstår detta. Jag förstår detta. Och inte minst: De som är tänkta att få en boost av teckningen förstår alldeles uppenbart också detta.»

Noen idioter har kalt Esbati for ape på Twitter i etterkant av tegningen. Har vi som forsvarer Knarvik dermed oppnådd litt av det vi ville: å bekrefte vår rases overlegenhet? Det er litt av en teori. Samme konspiratoriske anklage rettet Esbati mot NRK. Og her er den direkte foranledningen til apetegningen, som forties i alle indignerte aviskommentarene om saken. Knarvik svarte på tiltale, en stygg og absurd sådan: Ifølge Esbati hadde Norges største journalistiske organisasjon laget et «rasistisk propagandaklipp» og det var meningen med sverigebesøket: «Jag konstaterar dock att NRKs exceptionellt missvisande reportage om svenska förorter, som gjorts i en uppenbart rasistisk, amatörantropologisk tradition, har fyllt sin funktion: att etablera en mystisk och grundfalsk bild av Sverige …»

Et team fra Dagsreyven drar altså til innvandringstette Husby og Rinkeby for å lage en kritisk reportasje av den typen du sjelden ser på svensk tv. De blir først truet og jaget bort av lokale bøller, for deretter å bli stemplet av riksdagsbøllen Esbati, som nærmest anklager Anders Magnus og NRK for lovbrudd, etter rasismeparagrafen. Nordmennene hadde i alle fall brutt Esbatis første bud for en god innvandringsdebatt: «Våga vägra ta debatten.»

Esbati har ennå til gode å føre bevis for NRKs rasisme. Selvsagt var tv-innslaget vinklet og ladet. Selvsagt viste den ikke hele sannheten om bydelene. Men hva var feil eller misvisende ved det som ble sagt i reportasjen (politiet selv innrømmet at de er i ferd med å miste kontrollen over de mest utsatte bydelene, noe som også dokumenteres i nasjonale politirapporter)? Jeg stilte spørsmålet flere ganger til Esbati på Facebook, og fikk svar som handlet om «innramming» og «proporsjoner». Ingenting konkret. Lite imponerende var også forsøket på å diskreditere NRKs hovedkilde: «Tino Sanandaji är en välkänd faktaförvrängare älskad av den nya ‘identitära’ rörelsen.» Nei, Sanandaji er kjent som svært faktasterk. Esbati har ikke tatt ham i en eneste feil, og må derfor gi ham «skyld ved forbindelse».

Selvsagt skal Esbati møtes med argumenter, og ikke bare karikaturer. Men det ene utelukker ikke det andre. Og noen av oss har prøvd den saklige tilnærmingen med begrenset hell. Det går til et punkt. Så kommer karakteristikkene. Du får spørsmål om du er «korkad». Du avfeies som «fanatiker» eller «propagandist». Du lider av «etnopanik». Du plasseres i gruppen «hvite menn», slik at det eneste som høres når du prater, er din redsel for å miste privilegier. Sånt er litt slitsomt, men erfaringen gjør at man bedre forstår apekarikaturer som maktkritikk, og må le av tanken på å mildne debattklimaet, slik at sånne som Esbati vil delta.

[...]

Les innlegget i sin helhet i Morgenbladet.

 


Triste greier

29.05.2016. Tidligere denne måneden tok jeg opp problemet med hijabhets. Mindre enn tre uker senere ble en av mine somaliske elever (datter i en familie jeg kjenner ganske godt) utsatt for en usedvanlig grov episode av nevnte type. Her er utdrag fra Budstikkas reportasje Awo ble spyttet på og utsatt for grov rasisme (min uthevelse):

Awo Jasmin Awil (21) var på vei hjem fra matteeksamen på Stabekk videregående skole, da hun fikk et ublidt møte med en dame på togstasjonen.

Etter en lang matteeksamen satte 21-åringen seg ned på togstasjonen på Stabekk, i påvente av toget som skulle ta henne med hjem til Asker.

Hun merket seg fort at en kvinne som satt noen seter bortenfor tittet på henne.

– Jeg er så vant til å få blikk, at jeg egentlig har sluttet å bry meg. Da hun ikke stoppet, spurte jeg henne om hva det var for noe, og hun svarte at hun var dritt lei sånne som meg, forteller Awil, som da tok opp telefonen for å dokumentere opptrinnet.

Hun forteller at hun ikke opplevde den eldre damen som beruset.

– Hun ble stille første gang jeg tok opp telefonen, men da jeg tok den ned startet hun igjen. Da jeg tok telefonen opp andre gangen lurte hun på hvorfor jeg må «ha på den greia på hodet» (hijab, jour.anm.), og da skjedde episoden som er på videoen, sier Awil.

På videoen sier damen følgende: «Du blir forfulgt i hjemlandet fordi du er slem, ikke fordi andre er det. Du er en jævel». Hun fulgte så opp med å sende en spyttklyse i retning Awil.

Les reportasjen i sin helhet i Budstikka.

Se også Awo (21) ble skjelt ut og spyttet etter:

Asker-jenta Awo Jasmin Awil (21) opplevde å bli skjelt ut for sin hijab, bedt om å «dra hjem» og spyttet etter da hun ventet på toget på Stabekk.

- Jeg har opplevd rasistiske tilrop og utskjelling før, men dette er det drøyeste jeg har vært med på, sier 21-åringen til Nettavisen.

Hun klarte å fange noe av opptrinnet på video, og saken fikk blant annet omtale i lokalavisa Budstikka.

Les reportasjen i sin helhet i Nettavisen.

HonestThinking kommenterer: Awo er altså en av mine elever. Hun sendte meg videoen kort tid etter at episoden fant sted. Det var vondt å se hva hun ble utsatt for, og det gjør vondt å tenke på at hun (og hennes mor og søstre, som jeg også har hatt gleden av å bli kjent med, samt tusenvis av andre muslimske jenter/kvinner), skal risikere å oppleve slikt som dette fordi en del folk har fått det for seg at hijab er et uakseptabelt hodeplagg.

 


Svekker samfunnets sammenhengs- og bærekraft

28.05.2016. I en ny bok forteller både kristne og muslimske kvinner at de mener feminismen som politisk prosjekt har gått for langt, og at feminister er selvopptatte og egoistiske. Det er forskning.no som melder dette. Artikkelen avsluttes slik:

Nyhagen mener at et feministisk perspektiv som utelukkende fokuserer på individuelle rettigheter, kan virke fremmed for religiøse kvinner som er opptatt av tilhørighet til kollektiver som familie og nærsamfunn.

– At likestilling – i andre betydninger enn likeverd – og kvinners frigjøring ikke nødvendigvis er på toppen av agendaen for alle kvinner, henger sammen med dette. Det er kanskje lett for liberale feminister å være fordømmende, og å insistere på en individuell rettighetsdiskurs, men vi må huske at dette også er spørsmål som handler om livssyn og etikk, klasse, og familiens og statens rolle i kvinners liv, sier Halsaa.

Feminismen har gått for langt
Mange av kvinnene boka beskriver, anerkjente den historiske kvinnebevegelsen, og uttrykte takknemlighet for rettigheter som lik rett til utdanning, stemmerett og likelønn. Allikevel var de fleste kvinnene skeptiske til feminismen:

– Det dominerende inntrykket av feminisme og feminister som kom fram da vi intervjuet kvinnene, var kritisk. Både kristne og muslimske kvinner fra alle tre land fortalte at de mente feminismen som politisk prosjekt hadde gått for langt, at feminister var selvopptatte og egoistiske. Mange kvinner oppga at de mente feminister hadde mista noe av det kvinnelige ved seg, noe de oppfattet som negativt, forteller Halsaa.

Nyhagen mener dette minner om hvordan endel radikale feminister selv ser på religion og religiøst troende.

– Radikalfeminister som for eksempel Sheila Jeffreys mener jo at all religion per definisjon er patriarkalsk, og at all religion må forkastes. Dette er jo en tilsvarende unyansert forståelsesramme.

Dialog et mål i seg selv
Allikevel ser hun muligheter for alliansebygging og dialog mellom religiøse og sekulære kvinner.

– Noen mer politisk «ufarlige» kampsaker som for eksempel barnehagepolitikk eller lik lønn for likt arbeid kan utgjøre felles arenaer. Allikevel er det klare grenser for et politisk samarbeid; spørsmålet om abort og andre saker knyttet til reproduktive rettigheter, er nok saker der det ikke er mulig å oppnå enighet.

Men dialog kan også være et mål i seg selv, mener Nyhagen.

– Kvinner kan lære fra hverandre. Virkeligheten er jo mye mer kompleks enn den tilsynelatende fremstår for oss selv. For meg som både forsker og feminist handler denne debatten også om å kunne tenke to ting på samme tid, nemlig at man kan være for progressive krefter i religiøse miljøer, men samtidig være i stand til å respektere at andre velger og tror annerledes enn en selv.

Les artikkelen i sin helhet på forskning.no.

«Religion, Gender and Citizenship Women of Faith, Gender Equality and Feminism» er skrevet av Beatrice Halsaa, professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO, og Line Nyhagen, reader in Sociology ved Loughborough University i England. Boka er ett av resultatene fra det EU-finansierte prosjektet FEMCIT – Gendered Citizenship in Multicultural Europe: The Impact of Contemporary Women’s Movements. Boka er basert på 60 intervjuer foretatt med kristne og muslimske kvinner i Storbritannia, Spania og Norge.

 


Opptrer som islamistenes nyttige idioter

28.05.2016. Fanget av identitetspolitikk og sitt eget ideologiske eksperiment, ignorerer venstresiden kvelertaket islamistene har på Europas muslimske samfunn. Det illiberale blir kamuflert som mangfold og bidrar til økte spenninger i allerede betente samfunn. Fornuftige samtaler rundt temaene islam, rase og innvandring er blitt umulig. Det er forfatter, politiker og grunnlegger/leder av den britiske tankesmien Quilliam, Maajid Nawaz, som skriver dette i sin Aftenposten-kronikk En stagnert venstreside opptrer i dag som islamistenes nyttige idioter i Europa. Litt senere fortsetter han (lenke i original):

Ytringsfriheten er under press
Den innvandringskritiske høyresiden påberoper seg retten til å egge til hat mot muslimer.

Islamistene krever og tar avstand fra retten til frie ytringer avhengig av om temaet er teokrati eller karikaturtegninger.

Den stagnerte venstresidens reaksjon er typisk autoritær.

Heller innskrenke debatten enn å tenke ubehagelig tanker.

Et eksempel er britiske The Guardian, som har stengt ned kommentarfeltet (som ironisk nok heter «Comment is Free»), når det berører islam, rase og innvandring.

[...]

Forsterker en populistisk høyreside
Venstresidens fornektelse av problemene gjør vondt verre, den er med på å forsterke den populistiske høyresidens fremvekst.

Den europeiske unionen er i fare, og med det drømmen om evig fred i Europa. Russland ønsker EU bort, det samme gjør islamistene og høyrepopulistene.

Den ukritiske venstresiden gir dem alle næring.

Noen ubehagelige sannheter
Løsningen for den dypt splittede europeiske befolkningen ligger ikke i ytterpunktene; xenofobi eller xenofili.

For å finne løsninger må vi ta inn over oss noen ubehagelige sannheter.

Noe av kritikken mot innvandring og dagens asyl- og innvandringspolitikk er riktig.

Noen av venstresidens bekymring for flyktningene situasjon er også riktig. Det samme gjelder for noe av den muslimske befolkningens bekymring for rasisme og fordommer.

Dette må vi erkjenne.

Vi må samtidig erkjenne at dagens populister, multikulturalister og islamister – og deres splittende identitetspolitikk – alle bidrar til mer splittelse. Ikke det motsatte.

Europa trenger en politisk ledelse som med konsistens og integritet kan finne en liberal, sekulær, og human vei gjennom dagens polariserte politiske mosaikk.

[...]

Den populistiske høyresiden, islamistene, og den regressive venstresiden deler de samme fordommene. De insisterer på at muslimer, islam og islamisme er ett og det samme; de enten angriper eller forsvarer alle tre som en og samme ting.

Forenklede verdensbilder
I høyrepopulistenes forenklede verdensbilde representerer islam bare ondskap. I venstresidens like forenklede forestilling er muslimer bare ofre. For mange muslimer er islam den eneste sanne tro.

Mellom disse forenklingene går all intelligent debatt tapt.

Det liberale samfunnet garanterer religionsfrihet, det innebærer også retten til frihet fra religion.

Ytringsfriheten garanterer frihet til å ytre totalitære ideer – som islamsk teokrati, men den garanterer samtidig frihet til å argumentere mot – også i form av karikaturtegninger.

Fordommer eksisterer mot minoriteter, men også minoriteter kan ha fordommer. Vi må bli i stand til å holde to tanker i hodet samtidig. De som har som formål å dele samfunnet langs smale identitetslinjer, sprer en pest som truer oss alle.

Les kronikken i sin helhet i Aftenposten.

 


Hvor var de den gangen Dagbladet virkelig flesket til?

26.05.2016 (oppdatert 29.05.2016). George Gooding påpeker i Nettavisen at det i Vesten finnes en lang tradisjon for å karikere maktmennesker og politikere som aper eller andre dyr. Men når det svensk-iranske riksdagsmedlemmet Ali Esbati (som jevnt og trutt i år etter år har brukt de verste invektiver om alt og alle han misliker) blir karikert som en ape, da hyles det plutselig opp om at dette er uakseptabelt.

HonestThinking kommenterer: Det kan godt hende at den offentlige diskurs hadde tjent på at dette med invektiver, karikering, harselas og satire (muntlig, skriftlig og i form av bilder og tegninger) ble nedtonet. Greit. Men hvorfor var det greit at Dagbladet i sin tid karikerte Erna Solberg og Carl I. Hagen som parende griser, mens det ikke er greit å karikere Esbati som en ape?

De som unnlot å reagere da Dagbladet for en del år siden publiserte nevnte karikatur, bør kanskje gå stille i dørene også denne gang? Hat tip Sverre Avnskog.

Se også:

  • Pinlig og historieløs rasismestempling av Thomas Knarvik. Hvor sint er det mulig å bli over en komisk tegning med nesten blendende åpenbare historiske referanser? Det hviler noe religiøst over elitens fordømmelsen av kunstneren Thomas Knarviks satiretegninger.Hersketeknikkene sitter løst. Kommentariatet har kvesset sine penner, og byttet heter Thomas Knarvik - kunstneren som er blitt kjent som en provokativ tegner, og som ofte karikerer maktmennesker knyttet til debatter om innvandring og religion. Anlov Mathiesen.
  • Meningen bak karikaturene. Det ble mye rabalder om min karikatur av Ali Esbati som ape. I all ståheien var det ikke så lett å få med seg poengene. Karikaturtegner Thomas Knarvik.
  • – Har ingenting å beklage. Tegner Finn Graff fnyser av kravet om at Thomas Knarvik må beklage sin tegning av den svenske politikeren Ali Esbati.
  • Kjetil Rolness og Thomas Knarviks apestreker. Kjetil Rolness mener at apekarikaturer er innafor, selv om de som tegnes har litt mørkere hudfarge. Thomas Knarvik mener de bør tegnes som apekatter fordi de trer inn i og ut av innvandrerrollen ettersom de synes det passer. Kristin Biesse Bruun.
  • Dotegneren. Intervju: Thomas Knarvik om Ali Esbati og Haddy N’jie, og om da han tegnet Hadia Tajik som årets påskepakkis fordi hun er et forbilde. Kristian Meisingset.
  • De fornærmede. For et år siden ble satiretegneren Atena Farghadani dømt for å ha «spredt propaganda mot systemet» i Iran. Hennes kriminelle handling var at hun hadde tegnet iranske politikere som apekatter. [...] Knarvik tegnet Esbati i kjølvannet av NRKs nå etterhvert velkjente reportasje fra Rinkeby. Esbati, som ifølge enkelte, er en tindrende stjerne på venstresidens ellers så mørke himmel kalte reportasjen for rasistisk. Han nøyde seg ikke med det, men kalte også en norsk minister for rasist. Disse hersketeknikkene fungerer ganske godt hos vårt broderfolk, og har bidratt til at debatten om innvandring og integrering er meget polarisert. Dette har resultert i store utfordringer for det svenske samfunnet, noe som kom ganske greit frem i NRK-reportasjen. Knarviks tegning er et svar på Esbatis tiltale. Tegningen har åpnet en Pandoras eske. Mahmoud Farahmand.

 


Har vært sentral i Europas religionshistorie

25.05.2016. Ikke glem det i møtet med dagens utfordringer. Bevar trosfriheten! Det er religionshistoriker Egil Asprem som skriver dette i sin kronikk Islam har en viktig rolle i Europas religionshistorie (lenke i original):

Islam omtales gjerne som et nyankommet fremmedelement som truer Europas identitet. I virkeligheten er islams historie i Europa en tusenårig fortelling om konflikter så vel som samarbeid, om overraskende allianser og skiftende holdninger.

Islams viktige rolle i Europas religionshistorie bør ikke glemmes i møtet med dagens utfordringer.

Vi kan begynne med det nære.

Det er ikke mer enn noen generasjoner siden islam var det hippeste livssynsvalget blant moderne intellektuelle på kontinentet.

Konvertittene den gang var av annen rang enn vi er vant til i dag, som Sophie Spaan og Marya Hannun skriver i Da Europa elsket islam (Foreign Policy, 4. mai).

[...]

Islam og reformasjonen
Islams rolle under den europeiske reformasjonstiden er av spesiell interesse. At islam lider av tilpasningsvansker grunnet mangelen på en reformasjon av europeisk type, er en utbredt holdning i dag. Om bare muslimene hadde fått sin Luther, Melanchthon og Calvin! Forestillingen er besynderlig av flere årsaker.

Om det er noen bevegelse i kristendommens historie det er naturlig å sammenligne dagens islamske ekstremister med, så er det nettopp de radikale reformatorene på femtenhundretallet og de brutale religionskrigene som deretter rev Europa i filler.

I 1566 stormet sinte protestantiske menn til katedraler og klostre i Nederland for å knuse statuer og ikoner. Kalvinistmobben tok De ti buds billedforbud like seriøst som Taliban og IS gjør i dag.

[...]

Heller tyrker enn pave!
Ingen med kjennskap til reformasjonens barbari og brutalitet ønsker seg en reprise. Men spørsmålet om en islamsk reformasjon etter europeiske linjer er også besynderlig av en annen årsak:

Islamske makter spilte en betydelig rolle som støtte for reformasjonen i Europa.

Omanernes beleiring av Wien i 1529 ses gjerne som en eksistensiell trussel mot vestlig sivilisasjon. Den var imidlertid også uttrykk for en skiftende maktbalanse i Europa som var fordelaktig for protestanter i Det hellige romerske rike og i spanskkontrollerte Nederland.

Sultan Suleiman lovte støtte til protestantenes opprør og religionsfrihet for lutheranere og kalvinister i Det osmanske riket. Både tyrkere og protestanter la vekt på teologiske likheter, særlig motstanden mot bilder og avgudsdyrkelse.

Les kronikken i sin helhet i Aftenposten.

 


Steinkastning direkte mot svenske politifolk

23.05.2016. Sten kastades mot en polispatrull i Alby Centrum under natten mot söndagen. Ingen person kunde gripas för stenkastningen som rubriceras som försök till grov misshandel och skadegörelse. Det er SVT.se som melder dette.

HonestThinking kommenterer: Steinkasting mot politibiler (eller brannbiler og ambulanser) er ikke noe nytt. Kasting av knyttnevestore steiner direkte mot politifolk (försök till grov misshandel) har hittil ikke vært dagligdags, selv ikke i Sverige. Likevel er svenske MSM forsiktige med å skrive om en alvorlig episode som fort kunne ha blitt svært mye mer alvorlig.

 


Alarmen går over hele verden

22.05.2016. Antibiotika kan slutte å fungere, og det vil ramme oss alle. Bent Høie trenger å handle. Det er Torgeir Micaelsen, Helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, som skriver dette i Dagblad-innlegget Alarmen går i hele verden om livsfarlig antibiotikaresistens.

HonestThinking kommenterer: De potensielle konsekvensene av fremveksten av stadig flere antibiotikaresistente bakterer er enorme (jf VD-artikkel fra 2014 om dette). Det haster med å finne nye typer antibiotika, og det haster med i større grad å hindre misbruk av de typene antibiotika vi allerede har.

 


Politisk redaktør i Expressen mener Sverige har lukket øynene

18.05.2016. Politisk redaktør i Expressen mener Norge har en mer realistisk tilnærming til pågangen av flyktninger. Det er Dagbladet som melder dette i reportasjen Redaktør mener Sverige har lukket øynene: - Jeg er oppriktig urolig:

Lørdag skrev Anna Dahlberg, politisk redaktør i svenske Expressen, kommentaren «Norge larmar, vi rycker på axlarna».

Der advarer Dahlberg mot det hun mener er handlingslammelse hos svenske styresmakter når det gjelder den urovekkende utviklingen i utenforskapsområdene i Sverige - også kalt parallellsamfunn - og etterlyser en kriseplan fra statsminister Stefan Löfven.

«Tystnaden är oroväckande», skriver den politiske redaktøren.

[...]

- Veldig urolig
Nå etterlyser altså Dahlberg konkret handling fra svenske myndigheter.

- Innvandringen har gått dramatisk ned, men det er ingen som har svar på hvordan vi skal løse situasjonen vi har havnet i. Hvor skal de jobbe, hvor skal de bo, og hvordan skal man løse den sosiale uroen i utenforskapsområdene. På lang sikt vil dette utfordre den svenske modellen, sier Dahlberg, og legger til:

- Jeg er veldig urolig.

Les reportasjen i sin helhet i Dagbladet.

Og her er utdrag fra Dahlbergs lederartikkel i Expressen:

Var är Stefan Löfvens plan för utanförskapsområdena? Tystnaden är oroväckande.

Jag talade nyligen med en förskolelärare i ett av de 53 bostadsområden i Sverige som polisen har listat som utsatta. Hon berättade att måndagar ofta börjar med att ta hand om skärvor från helgens krossade glasrutor. Skadegörelse i och kring dagiset har blivit vardag. Det är inte bara dagispersonalen som har blivit van vid en orimlig situation. Hela samhället tycks rycka på axlarna åt utvecklingen mot laglösa enklaver i Sverige, där kriminella dikterar villkoren. Stenkastningar och bränder blir knappt notiser längre.

Les videre i Expressen.

 


Har et større problem på innvandringsfeltet enn selvsensur

16.05.2016. I sin helgekommentar i Dagbladet ser Kjetil Rolness nærmere på hvordan norske medier håndterer spørsmål knyttet til innvandring. Etter noen innledende betraktniger skriver han:

At journalister er fornøyde med seg selv, er ingen nyhet. Heller ikke at de er mer liberale til innvandring enn befolkningen ellers. Det er 53 prosent av journalistene enige i. Bare 3 prosent mener mediene har mer restriktive holdninger enn folk flest. En egenmelding vi kan tro på. Den bekreftes også av den årlige målingen av yrkesgruppens partipreferanser. Om velgermassen bare besto av journalister, ville vi hatt helrødt flertall på Stortinget (55 prosent). FrP ville være helt ute, Rødt ville hatt 12 representanter. De innvandringsliberale småpartiene (KrF, Venstre, MDG, SV og Rødt) får tilsammen 45,2 prosent av journalistenes stemmer, mot bare 18,5 prosent blant vanlige velgere. Journalistene drømmer om et helt annet storting enn det virkelige.

Hvorfor? De tilhører kultur- og utdanningseliten, en skikt av middelklassen som utgjør under fem prosent av befolkningen. Her hører en moderne, urban, kosmopolitisk holdning til standardutrustningen. Man er for multikultur og globalisering, og anser innvandringsskepsis som dumt, harry og nasjonalistisk. Eller egoistisk, inhumant og rasistisk. Det er det siste man vil bli assosiert med.

[...]

Journalister er påvirket av sitt eget sosiale, kulturelle og politiske ståsted. Det handler ikke om noen bevisst agenda, men en underforstått, selvfølgelig moral. Nyhets- og meningsjournalistikk er generelt tuftet på moral: Noen har sagt eller gjort noe galt! I innvandringsaker bør det helst være «en av oss». Det er riktig å være kritisk og fordømmende dersom «vi» har feilet.

Om minoritetspersoner gjør noe galt, bør vi derimot være forsiktige og forståelsesfulle, så vi ikke stigmatiserer gruppen og gjør dem til fremmede. [...]

[...]

Du kan også ta «høyreekstremist»-testen: Se for deg mediekjøret om en høyreekstrem organisasjon jevnlig hadde invitert utenlandske hatideologer til å tale for norske ungdommer. Om politiet hadde invitert Fjordman til å holde foredrag om radikalisering. Eller en framstående kristen predikant hadde forklart holocaust med at jødene er et urolig folk eller sagt at giftemål med en muslim er som om to sauer har seg.

[...]

Fortsatt består også en velkjent «rigging» av asylpolitiske oppslag: Når en politiker foreslår restriksjoner, henter pressen inn akkurat de ekspertene som kan dømme forslagene nord og ned. Når en politiker foreslår liberalisering, kommer ingen kritiske spørsmål, selv om vedkommende hevder grunnløse ting om «lønnsom» innvandring eller «jobb fra dag 1».

Det har å gjøre med journalistenes egen kunnskapløshet på feltet. For noen dager skrev en erfaren og anerkjent journalist i denne avisen noe vi har hørt utallige ganger før: At Norge i mange år har ført en streng asyl- og innvandringspolitikk. Men hva er sannheten? At Norge i mange år har hatt en av de høyeste innvandringene i Europa i forhold til folketallet. 75 prosent av asylsøkerne har fått innvilget sin søknad, noe som er «eksepsjonelt høyt i forhold til resten av Europa», ifølge Sylo Taraku. Det har ikke vært vanskelig å få opphold i Norge, tvert i mot.

Et helt grunnleggende faktum i debatten er altså snudd på hodet, slik at folk blir villedet når de skal ta stilling til den videre politikken. Hvordan skal vi få et realistisk bilde av en stor samfunnsendring, om journalistene ser seg fornøyd med å spre myter? Og siden korrigerende informasjon likevel kommer til de spesielt interesserte fra utenlandske aviser, alternative nettsteder og sosiale medier: Hvordan tror de etablerte mediene at de skal beholde tillit og troverdighet i betente politiske spørsmål? For noen ser det ut til å gå som med journalistenes elskede småpartier: Under sperregrensen.

Les helgekommentaren i sin helhet i Dagbladet.

 


Expressen skriver om problemene som tårner seg opp

16.05.2016. ”Jävla svennehora”. En kvinna i sextioårsåldern är på väg hem till sin lägenhet när männen på gatan börjar ropa. Det är inte första gången. ”Vi vill inte ha svennar här”, ropar de. Några veckor senare rispar någon in hakkors i kvinnans bil. Så ser verkligheten ut för människor med svenskt ursprung i vissa delar av Sverige. Ett öppet förakt. Vissa kallar det hat mot svenskar. Andra kallar det en motreaktion. Det er Expressen som skriver dette i sin Malmö-reportasje Hatet mot svennarna. Litt senere fortsetter man:

2014 meddelade Postnord att stora paket inte kördes ut till fem gator på Seved, på grund av hot och våld.

Samma år mordhotades fastighetsägaren Fredrik Malmberg för att han försökt stoppa obehöriga från att ge sig in i ett hus. En 24-åring och en 22-åring dömdes till en månads fängelse respektive samhällstjänst.

Renoveringar har inte kunnat genomföras som planerat då väktarbolag blivit mordhotade av gäng som packar knark i fastigheten.

Enligt Fredrik Malmberg har hyresgäster sagt upp sina kontrakt på grund av trakasserier. Men alla som vill flytta har inte möjlighet.

– Så länge man låter dem styra och ställa gör de ofta inget emot en. Annars blir de våldsamma, oavsett vilken bakgrund du har. Men de är mycket hårdare mot ursprungssvenskar. De vill inte ha svenskar i området. De vill ha ett getto där de är kungar. Jag tror inte att myndigheter vågar prata om detta.

Flera har flyttat från Seved på grund av hot och trakasserier. En av dem höll på att träffas av en två kilo tung tegelsten som slängdes in från gatan genom lägenhetens vänstra fönsterruta.

En sak har de flesta utsatta grannar gemensamt: de har svensk bakgrund.

– Det jag märkte först var att de inte attackerade människor från Mellanöstern. Men värst gick de åt de med svensk bakgrund. En dag såg jag hur de kastade en sten som slog ner precis när en svensk kvinna med barnvagn hade passerat. Då tänkte jag att det hade gått alldeles för långt, säger en man med serbisk bakgrund som sedan dess flyttat från Malmö.

Enligt polisen är trakasserier mot invånare med svensk bakgrund inget de märkt av.

– Vi inriktar oss på försäljningen av narkotika, säger gruppchef Henrik Lind.

En tidig eftermiddag står två killar i tjugoårsåldern på gatan. De vet att jag pratat med grannar.

– De jävla svennarna, säger en av dem.

Jag frågar vad de har emot svennar.

Den ene tittar upp mot lägenheterna.

– De är fittor som förstör områdets rykte, säger han högt som för att grannarna ska höra honom.

Den andre killen spottar på marken.

– Vi vill inte ha svenskarna här, säger han och går i väg.

En minut efter att killarna gått tittar en man ut genom fönstret. Med låg röst säger han att svenskarna i området är hatade av killarna som hänger på gatan. Varken mannen som tittar ut eller någon av hans grannar vågar berätta något. Inte en chans, säger han.

Les (den omfattende) reportasjen i sin helhet i Expressen.

 


Snart finito?

16.05.2016. Italias helseminister foreslår å doble landets barnebonus-ordning for å motivere italienske par til å få flere barn. – Hvis vi fortsetter [som nå], står vi foran en apokalypse, sier hun. Det er NRK.no som melder dette i reportasjen Italia vil få opp katastrofale fødselstall - gir mer penger for flere barn. Reportasjen avsluttes slik:

– I løpet av fem år har vi mistet over 66.000 fødsler per år – det tilsvarer byen Siena, sier [helseminister Beatrice Lorenzin].

– Hvis vi ser dette i sammenheng med det økende antallet eldre syke mennesker i Italia, får vi et bilde av et døende land.

Men forslaget til helseminister kan nok heve noen øyebryn i Brussel hvor EU-kommisjonen har lagt press på Italias statsminister Matteo Renzi for bringe underskuddet på statsbudsjettet i pakt med reglene i EU, og redusere landets gjeld, som nå tilsvarer 130 prosent av dets brutto nasjonalprodukt (BNP).

Det italienske helsedepartementet anslår at Lorenzins forslag vil øke de offentlige utgiftene med 2.2 milliarder euro de neste seks årene.

Les reportasjen i sin helhet på NRK.no.

HonestThinking kommenterer: Som en spissformulering kan vi altså si at Italia står overfor det klassiske spørsmålet: penga eller livet? Skjønt det spørs jo om litt penger er det som skal til for å få endret en dysfunksjonell kultur. Det er muligens en god start, men neppe nok. Sannsynligvis er det too little - too late.

Som jeg har sagt og skrevet ved en rekke tidligere anledninger: En sivilisasjon, et samfunn, en kultur, et land eller et folk som over lengre tid (og ikke bare som et midlertidig tiltak) føder for få barn, vil dø. Sånn bare er det med den saken.

Italia ser ut til å være blant de første landene i Europa som tvinges til å innse at de befinner seg i en demografisk dødsspiral. Det blir neppe det siste.

Vestlig feminisme begynte med gode forsetter, men har utviklet seg til å bli en ideologi som ikke er bærekraftig. Hva skal til for at europeiske kvinner vender denne dødskulten ryggen?

Forøvrig: Hvordan kan noen innbille seg at innvandrere (f.eks. muslimer) vil ønske å bli tett integrert i en kultur som åpenbart er dysfunksjonell? Hvordan kan noen tro at kvinner som faktisk er undertrykte (og dem finnes det mange av) skal reddes av en vestlig feminisme som står ribbet for troverdighet så lenge den ignorerer livets realiteter?

 


Hvorfor tok så å si hele eliten feil?

14.05.2016. Leser ikke avisredaksjonene aviser? Slik lyder den retoriske ingressen til Nina Hjerpset-Østlies Aftenposten-innlegg Kommentatorene har tatt feil om Donald Trump, men de aner ikke hvorfor. Etter å ha henvist til en rekke konkret eksempler på kommentatorer som har tatt fullstendig feil om Trumps muligheter til å bli republikanernes presidentkandidat, fortsetter hun slik:

Vi ser altså det samme fra Dagsavisen til Aftenposten, få om noen forsøker – med et hederlig unntak av NRKs USA-korrespondent Tove Bjørgaas – å forklare fenomenet utover overfladiske variasjoner over roten til alt vondt og vrangt her i verden: Hvite, rasistiske og våpenglade middelaldrende menn som hater homofile.

Rasende velgere
Det mest opplagte svaret har imidlertid ligget i dagen lenge, og den som har kommet lengst i erkjennelsen er nettopp [Aftenpostens Kristoffer Rønneberg], som mener det er begått en «kollektiv svikt» og at reportere har hatt på seg skylapper:

Det var jo ikke bare oss journalister som bommet, men så godt som alle etablerte politikere, statsvitere og andre med dyp kunnskap om det politiske systemet. Det er noe det vil bli skrevet mange bøker om i årene som kommer.

Han konstaterer at velgerne er rasende.

Det er de og det er ubegripelig at profesjonelle journalister og kommentatorer kunne unngå å se hvilken rolle det spiller i dette bildet.

Sannsynligheten taler for at dette handler om holdningene i den samfunnsgruppen som har størst og flest fordeler av liberalisering, globalisering og den økonomiske veksten som følger med. De fleste andre grupper blir tapere – og attpåtil får de daglig høre fra Oven at det er dem og deres verdier som er problemet. Hederlige arbeidsfolk blir ampre av slikt.

Forente eliter
Vi skal ikke se bort fra at det blir skrevet bøker om denne saken i årene fremover, men det er neppe nødvendig hvis nevnte segment forsøker å ta inn over seg det mange etter hvert ser: Politikere, mediene og andre eliter er blitt tilnærmet identiske. De utgjør en privilegert gruppe med mye makt; politisk, økonomisk og opinionsmessig, men tilbyr lite annet enn de samme gamle, likeartede meningene og honnørordene i en jevn dur.

Motforestillinger er nær sagt fraværende. Underveis har man ignorert eller avfeid protestene fra resten av befolkningen i den grad at man ikke lenger merker at de er der, langt mindre at protestene er høyst legitime, og i mangel på ordentlig representasjon ender med å ta til takke med enhver flåkjeft som melder seg.

Les innlegget i sin helhet i Aftenposten.

 


Fortsatt sterk i troen

13.05.2016 (oppdatert 14.05.2016). Vi fornemmer det allerede ved grensen. En mengde bilister kjører motsatt vei, i full fart vekk fra Sverige, som om de flykter fra noe. Kanskje reiser de vekk fra det kaoset som i de siste ukene har vært skildret i norske medier. NRK 8. mai: «Svensk politi: – Vi er i ferd med å miste kontrollen.» «Lovløsheten råder». NRK viser 55 områder der kriminelle nettverk har innflytelse, ifølge NRK kalles de «no go-zones» og er fulle av «voldsforherligende, religiøse ekstremister». Dramatiske bilder: «Her jages NRKs reportere bort fra kafeen.» Reporter Anders Magnus og fotograf Mohammed Alayoubi intervjues: «Det er som en krigssone». Slik innleder Simen Sætre sin krampaktig ironiske og harselerende 'reportasje' fra Sverige, Den store norske reportasjen om hvor fryktelig ille det er i Sverige.

HonestThinking kommenterer: Det er høyst upassende av Sætre å fleipe med den tragedien som nå utspiller seg i Sverige. Men skal man først holde seg til det upassende, kan det være på sin plass å minne om at den som ler sist, ler best.

Sætre mener åpenbart det er grunn til å le av dem som mener Sverige er i ferd med å få alvorlige problemer. Vel, vel, det vil tidsnok bli klart for alle og enhver hvilken vei utviklingen går. Sætre kan muligens skåre noen midlertidige poeng i sin egen menighet, men selv for en mann med hans evner vil det før eller siden komme til et punkt der billig retorikk ikke lenger duger. Dette vet han formodentlig selv, for et klarere tegn på desperasjon er det lenge siden jeg har sett.

Men i stedet for å påstå at problemene knapt finnes, hva med å hevde at det er politiets blotte nærvær, og/eller medienes negative oppmerksomhet, som er den egentlig årsakene til problemene? Det burde være fort gjort å få tak i en 'forsker' som kan gå god for et slikt perspektiv. I hvert fall bør vi alle være enige om at det i all hovedsak er vår skyld, og bare i liten grad innvandrernes (jf Fra Rio til Rinkeby; «No go»-soner, som de vi hører om fra Sverige, finnes over hele verden. Men situasjonen forverres ytterligere i møte med islamsk ekstremisme). Kanskje det siste er en bedre strategi for den som har desperat behov for bortforklaringer og ansvarsfraskrivelse? Et behov som kommer til å øke for hvert år som går.

 


Høl i hue

08.05.2016 (endret overskrift 13.05.2016). Etter at faren ved islamsk fundamentalisme i årevis har vært avfeid som en høyreekstrem stråmann, ser det nå ut til at en del snur 180 grader rundt og betrakter all religiøs tro som en trussel mot samfunnet. En slik utvikling er betenkelig. Les mer om problemstillingen i min VD-artikkel Hetsing av hijab er høl i hue.

Se også nyere oppslag om hijabhets.

 


NRK-team truet og kastet stein etter

07.05.2016 (oppdatert 09.05.2016). Dagsrevy-reporterne Anders Magnus og Mohammed Alayoubi opplevde å bli truet da de var på reportasjereise i Sverige. – Det var en veldig ubehagelig dag på jobb, sier Alayoubi. Les mer om saken, og se videoklipp fra dramaet, på NRK.no.

Se også:

 


Strever med å forstå verden

07.05.2016. «Den som har visjoner», sa den nå avdøde tyske kansleren Helmut Schmidt, «bør søke psykiater». Norske politikere har visjoner, på vegne av verden. Eller som Venstre uttrykte det på årets landsmøte: «Vi skal bruke tid og krefter på å forestille oss en verden vi ønsker å skape.» Men de ville ikke legalisere cannabis, noe som nok kunne hjulpet i anstrengelsen. Det er Asle Toje som skriver dette i sin Morgenblad-artikkel For internasjonalistene er verden et uforståelig sted. Litt senere fortsetter han:

Norske eliter forblir sterke i troen på at mer internasjonalisering alltid er av det gode. Gjennom å overse Grunnlovens paragraf 93 – som er der for å beskytte vårt selvstyre – har våre politikere undergravet nei-et fra 1994 til et punkt hvor Norge har sluttet seg til mer EU enn enkelte medlemsland har gjort.

Dette sinnelaget er nå under press. Mest fordi internasjonalisme ikke lenger bare leverer sikkerhet, vekst og velstand. Globaliseringen har fått et mørkt, truende islett. Skillet mellom internasjonalister og de som ser til nasjonalstaten for å løse vår tids store spørsmål, er blitt en skillelinje i norsk politikk. Mangt faller langs denne aksen fra økende ulikhet til migrasjonskrise og den ordrike handlingslammelse som preger overregulerte samfunn.

[...]

I takt med at de norske kosmopolittene har tapt innflytelse der ute, synes deres innflytelse å vokse her hjemme, nylig som flyktningkrisens ekspertkommentatorer, hvor deres solidaritet med flykningene kun ble overgått av deres manglende interesse for konsekvensene for Norge. Da Sverige knelte under presset av den ønskede politikken, skapte ikke dette ettertanke, fordi, som økonomen Victor Normann med et skuldertrekk uttrykte det: «Vi eier ikke dette landet.» Han forvekslet kan hende Norge med Eritrea. I så fall har han rett.

[...]

I mars skrev en annen av FNs visegeneralsekretærer, Anthony Banbury, et avskjedsbrev hvor han beskrev FN anno 2016 i følgende ordelag: «Systemet er et sort hull som fortærer utallige skattekroner og menneskelige aspirasjoner, aldri for å bli sett igjen». Norge, verdens 26. største økonomi, er FNs sjette største bidragsyter: alkohol til alkoholikeren.

Suverenitetsavståelser er blitt forklart for de der hjemme som nødvendig for å løse problemer som er for store for nasjonalstaten. Når løsningene nå uteblir, inntreffer et forklaringsproblem. Stadig flere innser at kosmopolittenes syn på nasjonalstaten som et onde som bør svekkes til det punkt hvor den kan druknes i badekaret, er forfeilet. Tilbakeslaget kommer også av at kosmopolittene har vært uinteresserte i globaliseringens negative sider, som jo oftest rammer andre enn dem selv.

Teologen Reinholdt Niebuhr balet med «universell og ubegrenset moralsk forpliktelse» i møte med den verden som ikke er preget av de verdiene idealistene hevder definerer den. Han pekte på nasjonen som «det eneste effektive middel til felleskap og samarbeid» og advarer mot å undervurdere «egenartens seiglivede makt». Gjennom å føre seg som om man lever i en annen, bedre verden står kosmopolittene i fare for å rive ned noe som muliggjør solidaritet, uten å erstatte det med noe som virker. Derfor skal vi mistro dem.

Les artikkelen i sin helhet i Morgenbladet.

 


Arkiv over tidligere norske forsider

 


Home page.

 


 

 
 



Søk i HonestThinking



Some material has been made available in English.

 


Min nye bok ble lansert 11. november 2015. Mer informasjon finnes her.

 


 

Det mest skremmende er personer som sender penger ut av landet til fundamentalister, personer som ofrer livet for å drepe en ikke-muslim. Dette er folk som er farlige både for muslimer og ikke-muslimer. Dette er folk som tenker helt annerledes enn oss andre, dette er personer som er ekstremt voldelige. De truer kvinners frihet,de ønsker ikke at kvinner skal ha uavhengighet, de ønsker ikke at kvinner skal ha rettigheter. Jeg mener oppriktig at disse personene er farlige for hele verden. Det er personer som dreper andre hvis de ikke retter seg etter deres regime. Det er personer som er imot den moderne verden vi lever i nå.

Amal Aden, Se oss (side 184)

 

Hva betyr fundamentalisme? Det er fanatisme, kjennetegnet ved svart-hvitt-tenkning, mangel på rasjonell tekning og mangel på vilje til å forstå annerledes-tenkende.

Majoran Vivekananthan, Ikke bli Ramadan-fundamentalist!, Utrop, 07.06.2016

 

Kjønnsforskjeller som på 70-80-tallet som kunne diskuteres som sosiale forskjeller, blir igjen forklart som naturgitt. Det er en bekymringsfull utvikling, etter mitt syn.

Kjønnsforsker Stine Helena Bang Svendsen, intervjuet av Vårt Land, 11.06.2016

 

De som virkelig kjenner Afrika vet godt at det som egentlig teller, kanskje aller mest, er etnisk tilhørighet, enten det gjelder Rwanda, Kenya, Kongo eller andre land.

Hanne Nabintu Herland, Respekt (side 52)

 

När människor med makt, slutar at lyssna på folk. Då är det dags at byta ut dom.

Sitat som av mange tillegges Astrid Lindgren (ikke verifisert)

 

Det finnes ingen nedre grense for hvor dårlig en norsk sakprosabok kan være, bare anmelderne deler forfatterens politiske ståsted.

Rapport fra ekkokammeret, Dagens Næringsliv, 03.06.2016

 

Hva er det jeg tror jeg er? Skal jeg jobbe for de vantro? Han kan ikke forstå hvorfor jeg skal jobbe og slite så lenge jeg får penger fra barneverntjenesten og sosialkontoret hver måned.

'Mustafa' gir uttrykk for sitt syn på det norske samfunnet, Amal Aden, Min drøm om frihet - en selvbiografisk fortelling (side 100)

 

Vi må ikke være redde for å si våre meninger i frykt for å bli kalt rasister. Vi - også minoritetsgrupper - må tåle sannheten, uansett hva den innebærer.

Amal Aden, ABC i integrering (side 84)

 

Dette er ikke så enkelt som at religion må være en privatsak, rett og slett fordi religion ikke er noen privatsak.

Andreas Holmedahl Hvidsten, Myte at menneskerettigheter er rent sekulære, Vårt Land, 28.05.2016

 

Fornuftige samtaler rundt temaene islam, rase og innvandring er blitt umulig.

Maajid Nawas, En stagnert venstreside opptrer i dag som islamistenes nyttige idioter i Europa, Aftenposten, 24.05.2016

 

Det er det Gud ønsker av deg, sannheten. Jeg er skeptisk til kristne på grunn av mangelen på realisme. Jeg vil se mer av det, både i kunsten, i livet og i musikken.

U2-vokalist Bono, – Lovsang preges av mye uærlighet, Korsets seier, 04.05.2016

 

Sosial ulikhet er en driver for kriminalitet. Særlig farlig er det når økonomisk ulikhet faller sammen med synlige forskjeller, som hudfarge. Da er lett for både majoritet og minoritet å sause sammen marginalisering og fattig med ideer om gruppers egenskaper.

Sosiolog Lars Laird Iversen irettesetter dem som tror at ulike folkegrupper har ulike egenskaper, spalten Klartekst, Vårt Land, 02.05.2016

 

[Liv Tørres] sier til og med at det er en selvfølge at «antall innvandrere i forhold til opprinnelig befolkning har betydning for stabilitet». Men hvis det er en selvfølge, hvorfor har det blitt så mye oppstyr tidligere når jeg har påpekt det samme?

Helge Lurås, Tørres og Lurås er blitt enige, Aftenposten, 10.04.2016

 

Selv var jeg som tenåring en forholdsvis glødende SV-er, og for oss var saken grei: Det gjaldt å dele godene og bekjempe rasisme. Men jeg hadde større ambisjoner enn som så med datidens kjente slagord «ja til et fargerikt fellesskap». For meg var innvandringen en fremragende mulighet til å løse to problemer. [...] Det andre problemet gjaldt religionens rolle. På 1980-tallet var jeg på krigsstien mot kristendommen. Den truet meg som homofil, som ateist og som det kritisk tenkende mennesket jeg i ungdommen trodde jeg var. [...] Tanken var at etter hvert som muslimer (og buddhister, hinduer m.v.) kom sigende inn i landet, ville neste generasjon gifte seg med mer eller mindre kristne nordmenn. Deretter måtte det helt logisk oppstå mange familier med et fornuftig og avslappet forhold til religion, helst som agnostikere eller ateister. Målet var altså raseblanding og religionsblanding. Den gangen trodde jeg at begge deler var nødt til å bli realitet, bare det fikk gå noen tiår.

Frank Rossavik forklarer tankegangen bak SVs innvandringspolitikk, Folk blander seg for lite, Aftenposten, 15.04.2016

 

Anfindsen viser sitt motiv i følgende setning: "Jeg er imidlertid ikke enig i at vi skulle ha en moralsk forpliktelse til å begå demografisk og kulturelt selvmord." Han er selv konservativ kristen, og kan selvsagt ikke representere vårt sekulære samfunn. Han ønsker å bevare den konservative kristne bobla, som vi selvsagt må stikke hull på.

Arve Meisingset begrunner hvorfor en høy innvandringstakt må opprettholdes, i kommentarfeltet til kronikken Ydmykhet og selverkjennelse, Dagbladet, 08.04.2016

 

Det er ikke nytt at folk ønsker å leve med dem som ligner dem selv. Det samme har grupper av nordmenn gjort gjennom tidene. Det er først når grupper utvikler egne regler og institusjoner på tvers av samfunnet for øvrig at dette blir et problem.

Direktør ved Nobels Fredssenter, Liv Tørres, Aftenposten, 05.04.2016

 

Dr. Seragelding, leder for biblioteket i Alexandria, [...] sier: De enormt negative følelser muslimer har overfor Vesten generelt og USA spesielt, er ikke godt nok forstått i Vesten.

Thorbjørn Jagland, Terje Tvedts fundamentalisme - og uvitenhet, Dagbladet, 05.04.2016

 

En stat som ikke kontrollerer sine grenser, vil gå under, slik Romerriket gjorde da vandaler og barbarer underminerte hele den politiske struktur fordi imperiet ikke kunne kontrollere sine grenser. [...] Relevansen av dette er overtydelig i dagens Europa. Molenbeek og Rosengård er eksempler på parallellsamfunn som Belgia og Sverige tillater å eksistere. Det er en meget farlig utvikling, en begynnelse på slutten for statsdannelsen. Der det er ghettoer hvor politiet frykter å gå inn, er statens maktmonopol opphørt og borgerne er sviktet av staten. Så langt er det altså kommet i to liberaldemokratiske land i Europa nå. Det kan ikke fortsette.

Janne Haaland Matlary, Sikkerhet på territoriet, Dagens Næringsliv, 29.03.2016

 

Kirkens ledere har fått mange beskyldninger i det siste, den beskyldningen jeg har likt best, er når vi har blitt anklaget for «godhetstyranni».

Biskop Olav Øygard, Den norske kirke i en ny tid, Verdidebatt, 01.04.2016

 

Også selve menneskenaturen er en faktor som intet sosialpolitisk program kan la være å ta hensyn til. Menneskenaturen setter således en grense for enhver fullkommenhetsutopi. En samfunnsideologi som baseres på at menneskene er eller kan bli helt og fullt idealistiske og uselviske med mulighet for etisk fullkommenhet bare forholdene legges til rette, blir avslørt som svermerisk, når de abstrakte teorier søkes omsatt i praksis.

Tor Aukrust, Mennesket i samfunnet, Bind II (1966), side 68 (kursiv i original)

 

Den grunnleggende kontrakten i en stat er at de som bor i [den] gir staten monopol på tvang og voldsmakt i bytte mot trygghet. Det er rammen rundt våre frie liv. Balansen mellom sikkerhet og hvor store fullmakter man vi gi en demokratisk stat er en av de viktigste debattene i et samfunn. Fullstendig trygghet kan man aldri få. Men at stater gjør det de kan for å beskytte sine innbyggere mot kjente trusler har vi rett til å forvente.

Frithjof Jacobsen, Europa angripes, kommentarartikkel, VG, 22.03.2016

 

Drømmen om det rene sinn er like farlig som drømmen om det rene samfunn: [...] Forsøk på å skape rene sinn er urealistisk, fascistisk, og farlig.

Opprop fra en gruppe samfunnsaktører, kunstnere og debattanter, Ytringsfrihet: Et redskap for å løse konflikter, Aftenposten, 22.03.2016

 

Vi må spørre oss hvorfor så mange europeiske muslimer føler at de ikke er europeiske.

Iyad El-Baghdadi, Disse terroristene er ikke «de andre», og de kommer ikke «utenfra», Aftenposten, 23.03.2016

 

Vi må innse at en naiv og til dels mangelfull integreringspolitikk også er en årsak til terroren vi bevitner i hjertet av Europa. Vi har med åpne øyne [tillatt] parallelle samfunn der fanatismen og hatet mot storsamfunnet er i fritt utløp. De som har advart mot utviklingen har selv i stor grad risikert stigmatisering og marginalisering.

Mahmoud Farahmand, talsperson for LIM, Vi lot fanatismen gro, Dagbladet, 22.03.2016

 

Det er mange som frykter at islam skal endre Norge. Spørsmålet er heller hvordan Norge kan endre islam.

Hanne Skartveit anmelder Mohammad Usman Ranas bok «Norsk islam», Mange frykter at islam endrer Norge, VG, 19.03.2016

 

Jeg er født i Sverige og [har] bodd her hele livet. Men svensk? Nei, jeg er serber, sier «Dragan».

Systemet som kollapset, Dagbladet, 01.03.2016

 

Virkeligheten er ikke rasistisk. Derfor må fakta fram.

Kjetil Rolness, Importert voldtektsrisiko, helgekommentar i Dagbladet, 30.01.2016

 

Det här är en öm punkt, vi vågar ibland inte säga som det är för att vi tror att det spelar Sverigedemokraterna i händerna.

Polischef Peter Ågren, til Dagens Nyheter, Övergreppen på festivalen i Stockholm rapporterades aldrig vidare, 10.01.2016

 

IS perverterer utvilsomt islams rykte, men de representerer samtidig en islamsk tradisjon. IS kan ikke reduseres til et produkt av ondskapens konspirasjon, det er også resultat av religiøs kontemplasjon. Deres program inneholder euforisk voldsromantikk, men begrunnet i islamsk lære og formulert som en politisk strategi.

Terje Tvedt, Et verdensbilde bryter sammen, Morgenbladet, 24.12.2015

 

Man kan bli så tolerant at man utsletter seg selv. Man kan bli så god at man nesten blir slem. [...] For meg spiller det ingen rolle hvilket parti som sier hva. Det jeg hører på er hva de sier. Og venstresiden har knapt et språk for det som skjer nå. [...] Gi meg heller en real kyniker enn en idealistisk politiker. Idealister ender opp i kynisme uten at de vet det selv.

Lars Saabye Christensen, Man kan bli så tolerant at man utsletter seg selv, intervju i A-magasinet, 25.12.2015 (kursiv i original)

 

At du er redd for unge menn med høy energi og ukjent bakgrunn, er et ugyldig argument i innvandringsdebatten og situasjonen vi står overfor, mener jeg. [...] Stol på at landet ditt vet at de ikke slipper inn farlige mennesker i nærområdet ditt.

Azra Korjenic, Din frykt gjør meg utrygg, NRK Ytring, 21.12.2015

 

Dei som åtvarar så sterkt mot å frykte, er sjølv mellom dei aller reddaste. Dei lir nemleg av panisk frykt for sanninga.

Per Steinar Runde, kommentar til Frykten, vår siste fiende?, Document.no, 19.12.2015

 

Vi er i en situasjon hvor splittelsen i innvandringsdebatten er blitt et grunnlagsproblem: Samtalen råtner på rot, fra begge sider oppleves motpartens tale som dypt umoralsk og uanstendig.

Lasse Midttun, Hege Storhaug har truffet en nerve i folket, Morgenbladet, 18.12.2015

 

Med stor sannsynlighet vil noen av asylsøkerne voldta norske jenter.

Sven Egil Omdal, Aftenbladet, 14.11.2015, sitert på Document.no

 

De muslimske miljøene må ta et stort ansvar for å svekke radikale krefter. De som tilhører mainstream islam må drive en åndelig, teologisk og intellektuell kamp mot de ekstreme, og det må tas på alvor at de ekstreme bruker en religiøs argumentasjon. [Det holder ikke] å si at «ekstremisme ikke har noe med islam å gjøre». Det brenner i islams hus, og dette er en krig innad i islam. Mainstream muslimer må vinne denne krigen, som først og fremst er en intellektuell krig. På et mer konkret nivå er det viktig at unge, norske muslimer ikke henter sine kunnskaper om islam fra Youtube.

Usman Rana, sitert av Klassekampen, – Det brenner i islams hus, 17.11.2015 (min uthevelse)

 

Hvis Norge fører en mer inkluderende innenrikspolitikk hvor muslimer ikke blir fremmedgjort, ekskludert eller diskriminert fordi de har teologiske verdier og synspunkter som er noe ulikt de verdier politikerne vil fremme, vil det ha en enorm, preventiv effekt.

Fahad Quereshi, sitert av Klassekampen, - Må inkludere alle, 17.11.2015

 

Det er få ting i verden som er mer patetisk enn Jesus-skikkelsen og hans budskap, og jeg har alltid foraktet den svakheten og den internasjonalismen som kirken representerer.

Anders Behring Breivik, Breivik mener Jesus er «patetisk», Dagen, 19.11.2015

 

Ethvert lands regjering har sikkerheten for sine borgere og eget territorium som første prioritet - alltid. Uten sikkerhet har vi intet samfunn, ingen friheter, intet demokrati.

Jens A. Riisnæs, - Steng grensene, Finansavisen, 21.11.2015

 

Ethvert lands regjering har sikkerhet for egne borgere og for eget territorium som første prioritet – alltid. Uten sikkerhet har vi intet samfunn, ingen friheter, intet demokrati.

Janne Haaland Matlary, Tiden over for åpne grenser, Dagens Næringsliv, 17.11.2015

 

Selvsagt kan og bør Europa ta imot hundretusener av syriske flyktninger, men ikke mange, mange millioner. [...] Vi klarer ikke å si ja til folk med beskyttelsesbehov hvis vi ikke også sier nei til folk som ikke har det. Hvis de som trenger det mest, skal få bli, må de som trenger det minst, nektes innreise.

Per Edgar Kokkvold, Når pressen svikter sitt kall, Aftenposten, 01.11.2015

 

Et samfunn som dyrker ungdommen, styres nødvendigvis av uvitenhet.

Hauk, Dagens sukk, Klassekampen, 24.10.2015

 

Jeg tror på Gud, og den religiøse erkjennelsen er en del av hvem jeg er. Troen kan lettest beskrives som en blanding av tvil og erkjennelse av Guds tilstedeværelse i verden og mitt eget liv.

Shoaib Sultan, intervjuet av Klassekampen, 22.10.2015

 

Det har alltid irritert meg med venstresida – at de demoniserer de som ikke er enige med dem. Der er venstresiden [sic] komplett idiotisk.

Ingvar Ambjørnsen, Det er ingenting med denne krisen som er uproblematisk, intervju i Aftenposten, 25.09.2015

 

Vi betaler nå prisen for at Europa-tankens fedre først og fremst tenkte i økonomiske baner, som Kull- og Stålunionen, ikke på det kulturelle og menneskelige aspekt.

Jahn Otto Johansen, Flyktningdebatt på avveie, Verdidebatt, 25.09.2015

 

Hva ønsker du deg mer av i norsk politikk?
– Fri og kritisk tenkning, før konklusjonene trekkes – og politikere som ikke høres ut som floskelmaskiner.

Direktør i Stiftelsen Fritt Ord, Knut Olav Åmås, intervjuet av Vårt Land, 19.09.2015

 

Personer som får drahjelp av den politiske og mediale tidsånden, nyter full tilgivelse og bortimot null hukommelse for sine “synder” så lenge de har underlagt seg kastens spilleregler. For personer som utfordrer kasten, er det full hukommelse og null tilgivelse. Opposisjon mot det konforme er egentlig uønsket.

Christian Skaug, Sultan, konformitet og konsekvens, Document.no, 17.09.2015

 

Det finnes ingen no-go-soner i Frankrike eller andre land.

Lars Gule, Det finnes ikke no-go-soner!, Verdidebatt, 09.03.2013

 

Det er ingen grunn til å bekymre seg over befolkningseksplosjonen.

Biolog Anna Blix, Befolkningseksplosjonen, Klassekampen, 22.06.2015

 

Jeg synes det er rystende at enkelte kirkelige miljøer fortsatt velger å bruke sensur og boikott mot meningsmotstandere.

Åpen folkekirkes leder Sturla Stålsett kommenterer NLMs beslutning om ikke å benytte Solveig Slettahjell som artist på årets sommerkonferanse, NRK Dagsrevyen, 20.06.2015

 

Og [media] bør spørje: Har innvandringa øydelagt Sveriges økonomi? Då vil eitt av svara bli at opnare grenser dempar framandfrykt, eit anna at innvandring har hatt meir positive enn negative verknader for svensk økonomi.

Geitebonde og forleggjar Olav Randen, Ei tikkande bombe?, Klassekampen, 20.06.2015 (side 2)

 

Mennesket er Guds fingeravtrykk i muld.

Grundtvig, sitert av Håvard J. Nilsen, Farvel til alt det der, Dagen, 18.05.2015

 

Verden trenger folk med større drømmer enn billig bensin.

Daværende nyvalgt KrFU-leder Inger Lise Hansen, svarer på spørsmål fra en VG-leser, 01.07.2005

 

Alle var Charlie, men ingen er Pamela Geller.

Katrine Winkel Holm påpeker manglende konsekvens hos en del forsvarere av ytringsfrihet, Jyllands-Posten, 09.05.2015

 

Langeland uttrykte mellom anna frykt for at den kvite rase ville døy ut og oppmoda til fleire norske barnefødslar. Han var også veldig kritisk til abort. – Desse haldingane er ikkje foreinelege med det vi kan godta i dag.

Talsmann for forsvarssjefen, Vegard Finberg, forklarer hvorfor forsvaret ikke vil delta under avdukingen av bysten etter Milorg-sjef Oliver Langeland. Forsvaret vil ikkje heidre Milorg-sjef, NRK.no, 07.05.2015

 

[D]ess mer man ignorerer seg selv, dess reddere blir man for den andre. Denne prosessen må finne sted i våre respektive trossamfunn. Samtidig må vi søke i hjertet av andres selvforståelse. Det er derfor, etter min mening, et stort problem i vår tid, hvordan den spirituelle og metafysiske dimensjonen er helt skjøvet til side. Dette gjelder også i den muslimske verden.

Tariq Ramadan, intervjuet av Heidi Maria Lindekleiv, Vårt Land, 11.04.2015

 

Men en politiker som [er] leder for Sveriges tredje største parti, må også få kritiske spørsmål.

Hilde Ebeltoft-Skaugrud, NRK, svarer på spørsmål fra Dagbladet, Seerstorm mot Skavlan etter omdiskutert intervju, 28.03.2015

 

Men virkeligheten og det naturlige er ikke gitt. Det er noe vi skaper hver dag. Sammen. I går, og i dag, og i morgen, for seg selv, for barna, og for alle oss som gremmes av hemmende kjønnskategorier.

Ragnhild Fjellro, Kjønnet fanger - må man være kvinne for å være en god mor?, Klassekampen, 23.03.2015 (i spalten Feminist, javisst)

 

Stater for to eller flere nasjoner (med unntak av Sveits) er lite løfterike eksempler - de er enten truet av oppsplitting, eller de blør i stykker.

Amos Oz, israelsk forfatter og fredsaktivist, Israel må kaste vrak på drømmer - nå!, Vårt Land, 20.03.2015

 

Den enkle løgn er lettere å tro enn den kompliserte sannhet.

Hauk, Dagens sukk, Klassekampen, 19.03.2015

 

Her er sakens kjerne: Det er ingen reell ytringsfrihet om folk får beskjed om å drive selvsensur. Vi får en amputert og blodfattig debatt. Vi får ikke belyst kontroversielle temaer og vi får ikke bekjempet undertrykkende holdninger og handlinger.

Shazia Sarwar, Kjære Erna, gjør du nok for disse kvinnene?, kommentar, VG Nett, 07.03.2015

 

I dag er den sanne og ekte islam bare å finne i Mirza Ghulam Ahmads menighet.

Imam Yasir Fawzi (imam for Ahmadiyya Muslim Jama'at i Kristiansand), Hvor er ekte og sann islam?, Verdidebatt, 20.02.2015

 

Det finnes mye irrasjonell religion, men også særdeles rasjonell religion, som ikke er et resultat av indoktrinering. Geniale teologer som Wolfhart Pannenberg og Alister McGrath var ateister som i voksen alder fant kristendom mer rasjonell enn ateisme. Antony Flew var en kjent ateistisk filosof som fant ut at gudstro var mer rasjonelt. Bredt anerkjente filosofer av verdensklasse (som Peter van Invagen og Bas van Fraassen) er kristne. Den ateistiske filosofen Quentin Smith klager i en artikkel i tidsskriftet Philo over hvordan Gud er blitt et aktuelt og respektabelt filosofisk tema og at kanskje så mange som 1/3 av professorer i filosofi er gudstroende, flesteparten tradisjonelle kristne.

Professor Atle Ottesen Søvik, Gud - og Tor med hammeren, innlegg i Vårt Land, 17.02.2015

 

Det jeg sa var at Amal Aden, Sylo Taraku og Lars Akerhaug sin forståelse av 'godkjent' islam har ingen oppslutning blant muslimer. [Tariq] Ramadan har ikke samme forståelse av islam som de nevnte personene. Han står for en midlertidig pause av enkelte ting i islam, mens de ovennevnte personer anser disse tingene som feil og tilbakestående. Det er én ting å si at «Gud tok feil», og det er en annen ting å si at omstendighetene gjør at «Guds lov» bør settes på pause inntil omstendighetene er skjerpet inn.

Leder i Islam Net, Fahad Qureshi, Å le bort sannheten får den ikke til å forsvinne, innlegg i Klassekampen, 14.02.2015

 

Max Hermansen [må] ha rett til å ytre seg og til å aksjonere uten å risikere sitt levebrød. Etterpå må han forvente at vi som er uenige bekjemper hans meninger med nebb og klør. Men ikke med yrkesforbud eller utfrysing.

John Olav Egeland, De som tenker det vi ikke liker, Dagbladet, 23.01.2015

 

Skal vi ha noen forhåpninger om å gjøre verden til et bedre sted for alle, er vi nødt til å ta utgangspunkt i mennesket i alle dets fasetter. Å undertrykke de elementer av menneskelivet vi ikke liker er å tenke kun som et superego. Det er ingen i stand til. Illusjonen består nettopp i at det er mulig å opptre som et kjølig, analytisk superego. [...] Terreng og kart henger ikke alltid sammen. Men det er alltid terrenget som er fasiten. All strategi og analyse som ikke tar utgangspunkt i virkeligheten slik den er, er dømt til å mislykkes.

Kåre Eriksen, Det er mulig å være både et rasjonelt og et troende menneske, Aftenposten, 20.01.2015

 

Venstres partileder Trine Skei Grande må gjerne på korrekt ideologisk vis påstå at vi må være villig til å dø for Vestens idealer. Skei Grande har imidlertid valgt å delegere bort dette ærefulle oppdraget til andre.

Christian Tybring-Gjedde, Ytringsfrihet med bismak, Dagbladet 15.01.2015

 

Norske politikere og journalister fremfører et pompøst forsvar av det frie ord men risikerer selv ingenting. De har aldri fått råd om å holde seg innendørs eller ikke fått sove om natten grunnet frykt for represalier for sine ytringer. Men de står i kø med sine penner i iver etter å begå det perfekte karakterdrap når en ytring faller utenfor rammen. Da sitter karakteristikkene løst. Og kommentatorene følger opp. Slik strupes meningsmangfoldet og apatien får råde. For dersom invitasjonen til å ytre sine meninger får som resultatet at man støtes ut og kanskje risikerer både jobb og karriere er ytringsfriheten uten reelt innhold.

Christian Tybring-Gjedde, Ytringsfrihet med bismak, Dagbladet 15.01.2015

 

Er det noe det norske ordskiftet trenger, så er det flere som kan tenke reflektert om religion.

Religionsviter Knut Molvær, Husk på mennesket!, Klassekampen 08.01.2015 (side 3)

 

Konservative har mer til felles med sosialister enn liberalere, sier Asle Toje.

Klassekampen, Til kamp mot liberalerne, 03.01.2015 (omtale av Tojes nye bok Jernburet, side 10-11)

 

 

Flere sitater her >>>


HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>


SSB og juks med innvandringstall

 

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

 


 

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.


 

 

Flerkulturelle samfunn - respekt for muslimer og islam

 

Dagens innvandrings- og integrasjonspolitikk er dypest sett respektløs overfor både muslimer og islam, for den har som en stilltiende forutsetning at muslimene vil bli som oss. Man sier man har respekt for islam og muslimer, men man forventer at muslimene oppgir sine ortodokse trosoppfatninger når de kommer til oss. Man antar samtidig at islam vil reformeres og moderniseres så snart muslimene bare integreres og får smaken på vår egen kulturs fortreffelighet. Dette er kultursjåvinisme på sitt råeste! Den uuttalte forutsetingen for dette scenariet er at vår sivilisasjon er islam overlegen. Les mer her.


Trusler mot demokrati og menneskerettigheter

Menneskerettigheter og demokrati står under press. En vesentlig trussel mot disse kommer fra den vestlige verden selv, i form av uærlig eller manglende tenkning. Det finnes en særegen vestlig form for “toleranse” som er så “tolerant” at den også tolererer totalitære og antidemokratiske ideologier. En uutalt eller ugjennomtenkt antagelse som ligger til grunn for en slik holdning er at alle kulturer, livssyn og religioner egentlig er like gode. Som følge av denne antagelsen avskjærer man seg selv fra en våken og kritisk tilnærming til totalitære og antidemokratiske ideologier. Les hele artikkelen.


Send epost til postmaster at honestThinking.org (erstatt ' at ' med '@') dersom du har artikler du ønsker at vi skal lenke opp eller publisere. Vi er åpne for kvalitetsbidrag fra alle.