HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:
Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker
Advarer mot polarisering
03.02.2012. Samfunnsdebattanten Haakon Hellenes skriver i en kommentar til VD-debatten om problemene i Malmö:
Jeg har i mange videoer tatt opp problemene med gettodannelser, parallellkulturutvikling og problemene med det jeg har kalt polariseringens innebygde dynamikk, der de politiske fløyenes analysesynspunkter rendyrkes; sterkere og sterkere problemoverdrivelser fra den høyresiden og mer og mer bagatellisering og bortforklaringer fra venstresiden; en utviklingsprosess som jeg ikke er i tvil om generelt medfører en høyredreining i samfunnet.
Denne problematikken blir mer og mer tydelig i Sverige, og den siste tids hendelser i Malmø illustrerer hvordan en slik utviklingsprosess fungerer.
Når en større by over tid har hatt betydelig innvandring, er følgende utvikling sannsynlig, med mindre den aktivt motvirkes på et tidlig nok tidspunkt.
1. Mekanismer iverksettes som medfører at innvandrere stadig flytter inn og etniske personer stadig flytter ut.
En slik utvikling har en også sett i Groruddalen, der især etnisk norske barnefamilier har flyttet ut, først og fremst fordi disse familiene mener at skoletibudet blir dårligere i klasser som etter hvert har fått flertall, og noen steder et betydelig flertall, av innvandrerbarn.
2. Mekanismer iverksettes som forårsaker at innvandrere får lav utdanning og lav yrkesdeltagelse.
I en utviklingsprosess, der bomiljøene blir mer og mer isolert fra storsamfunnet karakterisert blant annet ved at netterverkene inn mot storsamfunnet blir svaker og svakere, er det en sannsynlig utvikling at unge mennesker i området blir mindre tilbøyelig til å ta utdanning, og en sannsynlig utvikling at yrkesaktiviteten er dalende. Resultatet er at et økende relativt antall mennesker og også unge lever på trygd og andre sosiale tjenester.
3. 1 og 2 medfører utvikling a parallekultursamfunn med helt andre kjerneverdier enn de som preger storsamfunnet, og de sosiale og økonomiske forholdene medfører økende tendenser til kriminalitet.
4. Parallellkulturutviklingen medfører også øket risisko for radikalisering av innvandrerungdom, ikke minst muslimsk ungdom.
Desillusjonert, rotløs ungdom kan være et lett bytte for karismatiske religiøse ledere.
5. En slik radikalisering kan medføre at konservativ tolket islam blir en poltisk/religiøs norm som forsterker ønsket om videreutvikling av parallelle samfunn som etter hvert kan resultere i at sterke krefter arbeider for en slags islamske emirater; shariah-deklarerte soner med egne lover og regler.
6. Det er antagelig elementer av en slik utvikling som har skjedd i ganske lang tid i Malmø.
Slik en har sett også i bydeler i England og andre steder i Europa.
Polariseringsnivået er betydelig høyere i det svenske samfunnet enn i det norske. Problemoverdrivelse henholdsvis problemfornekting har gjort seg sterkt gjeldende og de ekstreme høyrekreftene er betydelig mer på offensiven enn i Norge. Mye av skylden for det vil jeg tilegene venstrekreftene og det liberale sentrum i Sverige, som har vært meget mer opptatt av å spedalsgjøre Sverigedemokratene enn å diskutere integreringsproblemene på en meningsfull måte.
Og som jeg antydet innledningsvis: polariseringens indre dynamikk medfører en høyredreining blant folk flest. Folk flest vet og erfarer at det eksisterer betydelig integreringsproblemer, og er mer tilbøyelige til å høre på dem som overdriver problemene enn dem som snakker problemene bort og gjør ingenting.
I en slik utviklingsprosess er det ikke usannsynlig at de fascistiske kreftene styrkes. Det paradoksale er at venstrekreftene hjelper godt til i denne prosessen.
Ovenstående er sakset fra VD, og inngår i en større debatt om problemene i Malmö.
Skar armen av vietnamesisk kaptein
02.02.2012. Det internasjonale samfunn kunne ha satt en stopper for den somaliske piratvirksomheten da den var i sin spede begynnelse, men det ble forhindret av den misforståtte og feilslåtte 'humanismen' som rår grunnen hos vestlige beslutningstagere (se tidligere HT-oppslag om dette f.eks. her, her og her). Resultatet av denne kombinasjonen av naivisme og snilisme blir stadig tydeligere, jf Pirater skærer arm af gidsel:
Hak lemmerne af til de hoster op. Sådan lyder det iskolde påfund fra Afrika-farende søfolks værste mareridt, de somaliske pirater.
En vietnamesisk kaptajn har fået skåret sin højre arm af af sin gidseltagere, skriver britiske Daily Mail. Han sidder fanget i det somaliske piratområde, Haradhere.
Det sker som følge af, at løsesums-forhandlingerne om kravet på tre millioner dollars er gået i stå. De somaliske pirater lod herefter den maltrakterede kaptajn Chao-I Wus besætning ringe til deres familie for at fortælle, hvad der var sket.
- De tryglede deres familier om at betale løsesummen og nogle af dem græd, fortæller en kilde blandt piraterne til Somalia Report News ifølge Daily Mail.
- Det var en besked til ejeren (af båden, red.) og deres familier om, at hvis ejeren ikke betaler, vil de skade endnu et besætningsmedlem, forlyder det fra det lokale medie.
Besætningen fra det kaprede skib, FV Shiuh FU-1, har været i piraternes varetægt siden skibet blev kapret i farvandet nord for Madagaskar i december 2010. Der er 26 medlemmer ombord, forlyder det.
Les videre hos BT.dk.
Danskene fordrives ved hjelp av systematisk trakassering
02.02.2012. Hedder du ’Hansen’ eller ’Nielsen’ til efternavn og bor i Odense-bydelen Vollsmose, så er din risiko for at blive udsat for et indbrud væsentligt større end hvis du havde haft et mere udenlandsk-kligende efternavn, kan vi lese i BT-artikkelen Danskere udsættes for indbruds-hetz i Vollsmose:
En sand indbruds-hetz mod etniske danskere har nemlig spredt sig i den urolige bydel de seneste måneder.
- Der foregår en slags racisme derude, hvor vi oplever, at flere og flere danskere jages ud af området. Det sker i takt med, at vi har oplevet en kraftig stigning i indbrud derude, ja faktisk har der været omkring 150 indbrud alene de sidste fire måneder. Det særlige er dog, at ni ud af ti indbrud nu er rettet mod etniske danskere, forklarer en betjent ved Fyns Politi, der ikke ønsker at stå frem med navn af frygt for at miste sit job. Hans navn er dog redaktionen bekendt. Betjenten mener, at nogen forsøger, at drive de tilbageværende etniske danskere ud af området.
- Flere af de unge kriminelle siger direkte, at de vil have Vollsmose for sig selv. Sidste år var der fx en dansk familie, der anmeldte mange hændelser, med det resultat at familien lejlighed blev ugentlig raseret indtil familien til sidst opgav og flyttede ud af området. Derudover har mange af de her indbrud mere karakter af egentlig hærværk, og det virker derfor som om, der foregår en slags hævntogt.
Les mer på BT.dk.
«Av hva, eller på vegne av hvem, kan jeg bli krenket i dag?»
02.02.2012. «Hvor er rasistene blitt av?» Det er så jeg hører den desperate klagesangen. I årevis har krenkelser og «brune» oppstøt gitt en del av dem med enkel tilgang til avisspaltene åndelig og/eller økonomisk levebrød. Muligheten til å sitte på sin hvite hest og peke fordømmende mot mannen i gata, spør Kristian Tonning Riise (Civita) i en kronikk i Dagbladet.
Tuftet på 'europeiske verdier'
02.02.2012. De dominerende politiske og ideologiske kræfter i nutidens europæiske lande har mistet troen - både på Gud og på retten til at hævde sig selv. Derfor går Europa under, skriver professor Bent Jensen med afsæt i en iskold analyse, som den frygtløse russiske journalist Julija Latynina har udsat fem grundlæggende europæiske værdier for. Her er noen utdrag fra hans JP-kronikk En russisk opsang til Europa:
En af de vigtigste nye europæiske værdier er Europas forening, grænsernes udviskning og euroembedsmænds dekreter om alt muligt mellem himmel og jord. Men da Europa ikke har været forenet siden sammenbruddet af Karl den Stores imperium, er det ikke en klassisk europæisk værdi. Tværtimod har Europas historie været kendetegnet ved staternes indbyrdes, hårde rivalisering, som i øvrigt bidrog til fremskridtet. På højdepunktet af sin berømmelse var Europa ikke forenet. De europæiske lande genrejste sig i øvrigt efter Anden Verdenskrig uden nogen overformynder som det senere EU.
Demokrati baseret på almindelig valgret hævdes af euroeliten og dens eftersnakkere at være en europæisk værdi og en europæisk bedrift. Men der var de mest forskellige styreformer i Vestens blomstringstid - parlamentarisk monarki i England, hvor vælgerne var begrænset til skatteyderne; republik som i USA, hvor også kun skatteydere havde valgret; absolut monarki som i Prøjsen, Spanien og Rusland. Almindelig valgret var altså ikke afgørende og blev først almindelig i Europa efter Anden Verdenskrig og har derfor intet med europæiske værdier at skaffe. Almindelig valgret fandtes ikke, da Vesten var ledende i verden. Da almindelig valgret kom til Vesten, mistede Vesten sit herredømme på rekordtid.
Social retfærdighed markedsføres ligeledes som en europæisk værdi. I praksis er der tale om, at staten plyndrer dem, der arbejder og lever under ordnede forhold, og giver pengene til dem, der ingenting laver. Det har ifølge Latynina intet at gøre med traditionelle europæiske værdier. I Europas storhedstid lå hele ansvaret for sociale goder som opdragelse af børn, omsorg for forældre, sygdom og sundhed, uddannelse osv. hos familien og dens overhoved - ikke hos den anonyme stat.
Multikulturalisme hævdes med stor kraft at være en europæisk værdi. Den går ud på, at alle kulturer er beundringsværdige; at enhver immigrant, der ankommer til et europæisk land, har ret til at bevare sine beundringsværdige traditioner. Og hvis man ikke kan forstå, at det er en lykke for en arabisk kvinde, at hendes bror har ret til at slå hende ihjel for hor, eller at det er en lykke for en seksårig somalisk pige at få skamlæberne skåret af med en køkkenkniv på spisebordet uden anæstesi - så er vedkommende en idiot, reaktionær eller fascist.
Latynina gør her opmærksom på, at Europa også havde sine grumme traditioner med f. eks. barbariske offentlige henrettelser - traditioner som de europæiske lande selv har gjort op med. Men multikulturalisme er ikke nogen europæisk værdi. De europæiske værdier i kolonialismens epoke var en forestilling om den europæiske civilisations og fremskridtets ubetingede forrang. Europæerne mente, at den sorte og gule race genetisk ikke var ligeværdige. Der var ingen, som mente, at kannibalisme, flerkoneri eller enkebrænding var et beundringsværdigt alternativ, som man skulle pleje og pusle om. Det faldt ingen ind at kæmpe for den slags vrøvl.
Så snart ideen om den europæiske civilisations overlegenhed ophørte, da ophørte også den europæiske civilisations overlegenhed. I stedet for Europa, som koloniserede hele verden, har vi nu hele verden, som koloniserer Europa.
[...]
De omtalte ”europæiske værdier” er altså ikke europæiske, de er socialdemokratiske og fremkom i slutningen af det 19. århundrede. De blev senere befæstet i kraft af de venstreorienteredes valgsejre og Sovjetunionens ideologiske magt. Der er heller ikke tale om ”almenmenneskelige værdier”. De blev ikke ført i marken af John Locke eller Adam Smith eller den amerikanske uafhængighedserklæring.
Af endnu større betydning er det dog, at disse værdier hverken forkyndes af krigeriske islamister eller deklasserede kriminelle, som foranstalter pogromer i Londons gader. Når en gruppe muslimer erklærer London-forstaden Waltam Forest for shariazone og vil tvinge kvinder til at tildække deres ansigter, og liberale tilskuere samtykker i et sådant initiativ - der er jo tale om et multikulturelt synspunkt - da har England og Europa et problem.
Latynina opfordrer europæerne til ikke at sminke tingene - kald en spade for en spade! Lad være med at kalde jeres værdier ”europæiske”, vær ærlige og kald dem ”socialdemokratiske”. Og sig ligeud, at de tidligere, men nu døde europæiske værdier var noget skidt, at I har annulleret dem og i stedet har bygget en ny og prægtig verden. Sig ærligt: »Vi, staten, mener, at det er rigtigt at tage penge hos arbejdende mennesker og give dem til ikkearbejdende. Fordi jo flere penge vi tager, desto mere styrkes vores politiske magt, og desto større bliver antallet af vælgere, som er afhængige af de penge, vi fordeler, og som stemmer på os.«
Den russiske journalist konkluderer: På kun 20 år - efter de ”almenmenneskelige værdiers” triumf og Europas forening - har den nu dominerende euroelite sat alt det over styr, som gjorde Europa til en mægtig kraft i 500 år.
Jeg vil føje til: De dominerende politiske og ideologiske kræfter i nutidens europæiske lande har mistet troen - både på Gud og på retten til at hævde sig selv. Derfor går Europa under.
Les Jensens kronikk i sin helhet hos Jyllands-Posten.
«Noen bør ties i hjel»
02.02.2012. Er det slik at troll sprekker i lyset? Er det slik at ekstreme synspunkter avsløres når de utsettes for debatt, spør Lars Egeland i Tønsberg Blad.
Under Roy Vegas lupe
02.02.2012. Historikeren Roy Vega har skrevet tre lange artikler der han retter et kritisk søkelys mot Arbeiderpartiet. I kronologisk rekkefølge:
- Arbeiderpartiet kompenserer falmet ideologi med multikultur-kampanje. Er begrep som “multikultur” og “globalisme” i ferd med å bli til det mest anvendelige våpen i en maskert, marxistisk fundert, trinnvis prosess for å redusere kristendommen i norsk kulturhistorie, samt omforme kirken til egne politiske formål?
- Arbeiderpartiet, marx-slitasje og ideologisk krise. Arbeiderpartiet har vist til de harde 30-åra i mange 1. mai-taler. Etter krigen ledet partiet gjenoppbyggingen, og det blir heller ikke glemt i taler og foredrag landet over. Så kom olje-eventyret i 1972, og reddet partiet fram mot et tusenårrskifte.
- Arbeiderpartiets ideologiske forvitring pågår nå. Arbeiderpartiet strever fælt med fornyelse av sin ideologi; som delvis opprustet armeringsjern med ender som spriker i alle retninger, mens forslitte marxistiske postulater blir tagging over utvalgte teologiske begrep. Ideologisk tapsprosjekt!
Etablert i Sverige
02.02.2012 (oppdatert 04.02.2012). Första mötet avklarat – och vilken succé det blev! Över hundra personer kom, trots att vi inte hade annonserat om mötet och trots att medierna försökte tiga ihjäl oss och inte skrev minsta lilla rad om Tryckfrihetssällskapet i förväg.
Til stede var bl.a. Hans Rustad, Gunnar Sandelin, Lars Hedegaard, Mikael Jalving og Ingrid Carlqvist (initiativtager). Les mer på sistnevntes blogg. Se også omtale hos Document.
Journalist Petter Larsson har skrevet den negative kommentaren I gott sällskap.
HonestThinking kommenterer: Gratulerer, og lykke til!
Mot politistasjon i Malmö
01.02.2012. Våldsamheterna fortsätter i Malmö. Gårdagens dödsskjutning är den åttonde sedan i maj i fjol och den tredje i år. I natt utlöstes en sprängladdning vid en närpolisstation i staden: Ny dödsskjutning - bomb mot närpolis. Se også Aftenposten, Dagbladet og VG.
FMI-leder utestengt fra Heimevernet
31.01.2012. FMIs formann, Bjørnar Røyset, som i desember 2008 ikke fikk fornyet sin kontrakt i HV-11s Innsatsstyrke Archery, pga sitt engasjement i FMI, fikk heller ikke medhold med sin klage gjennom Ombudsmannen for Forsvaret. Les Røysets egen redegjørelse.
Trenger vår støtte, skriver Haakon Hellenes
29.01.2012. Det er helt klart at totalitær islam må bekjempes. Men en slik kamp kan best vinnes ved å understøtte krefter innenfor muslimenes rekker som de facto ønsker en modernisereing av islam i praktisk politikk. Det er Haakon Hellenes som skriver dette i sitt VD-innlegg Aktiv støtte til sekulære og moderate muslimer.
Hans betraktninger er blitt fulgt opp av Mohamed Abdishazan, som skriver (mine uthevelser):
Signaturen Haakon Hellenes tar opp et viktig tema. Jeg vet godt at noen ikke-religiøse vil anse det å kalle seg selv "moderat religiøs" som noe ullent og idiotisk. Siden det sier i realiteten noe om ens tro/religion. Fordi hva betyr "moderat", jo det betyr at du moderer deg. Hva er det du moderer deg fra? Jo, reaksjonære og tradisjonsbundet religiøs praksis og teori. Det betyr med andre ord at du ikke tar det bokstavelig talt. Er dette et hykleri? Ikke nødvendigvis. Hvis du forholder deg til følgende prinsipp: Det er mennesker som skal leve med religionen og ikke motsatt. Vi lever i en tid hvor vi har enormt mye kunnskap og empiri om farene ved visse former av religiøs praksis. Å unngå en slik form av praksis er ikke å være "forrædersk" mot ens egen tro, men å være et fornuftig menneske.
Å kritisere en verdensreligion er ikke å hate menneskene som bekjenner seg til den verdensreligion, men å ta religionen seriøst, og å ta noe som åpenbart er den eneste sannheten ifølge de troende. Som en muslim så burde du ikke bli forarget over kritikk av din religion. Fordi hvis din religion er den riktige for deg, så vil den overleve kritikken. I realiteten så finnes det mye annet du burde bli forarget, oppgitt og sint over, men det tar vi en annen gang.
Mange lurer på hva de kan gjøre for å hjelpe det man kaller for sekulære, liberale og progressive muslimer. Jeg liker ikke å bruke betegnelsen "moderat". I realiteten så handler dette ikke om hvordan man skal hjelpe en spesifikk gruppe, men samfunnet som en helhet. Her er noen få punkter både for muslimer og ikke-muslimer:
- Det første man kan gjøre er å fullstendig fjerne ordet "islamofobi" fra den offentlige diskursen. Det bør forsvinne helt fullstendig ut av diskursen. Helst nå.
- Det andre man kan gjøre er følgende: Sett deg inn i hva islam er. Les og reflekter selv.
- Slutt å ikle muslimer en offerrolle - og muslimer må slutte å ikle seg en offerrolle. Tro det eller ei, på tross av å være en minoritet med en god del utfordringer i Vesten, så har muslimer betydelig med makt i Vesten.
- Kritikk av tolkningstradisjoner i islam som er ikke levelig i et moderne samfunn, er en nødvendighet i vår tid. Tolkningstradisjoner som ødelegger individets ukrenkelighet må forkastes øyeblikkelig.
- Et kompromissløst forsvar av menneskerettighetene må ligge til grunn hele tiden.
- Dropp den konspiratoriske retorikken - selv om det er fristende. Men husk det å beskrive virkeligheten for det den er, det er ikke konspiratorisk.
- Dropp den bagatelliserende/likegyldige/avfeiende retorikken (dette gjelder særlig noen muslimske ledere i Vesten).
- Dialog har blitt et honnørord som til og med brukes av ytterliggående islamister. Dialog er viktig, men hvis det er manglende demokratiske sinnelag hos dine meningsmotstandere så er det bortkastet. Husk at dialogen har sine begrensinger. Du kan ikke ha dialog med følgende grupper: venstreekstremister, høyreekstremister og islamister. Det eneste du kan ha er følgende: en konfronterende samtale hvor du påpeker det ulogiske og irrasjonelle i deres argumentasjonsrekker og deres forkvaklede virkelighetssyn.
- Ha følgende i bakhode: Majoriteten av alle mennesker, religiøse eller ikke-religiøse er i realiteten fredelige og ønsker det beste for sitt samfunn, uavhengig om det er deres lokalsamfunn eller nasjonen. Man skal styrke enigheten, men samtidig ikke dyrke den på bekostning av uenigheter.
- Viktigst av alt er mennesket og dets frihet. Mennesket og dets lykke.
Se meningsutvekslingen i sin helhet på Verdidebatt.
Diagnostiseringen av ABB må ikke bli en hvilepute
28.01.2012. Diagnostiseringen av norgeshistoriens verste terrorist som strafferettslig utilregnelig reiser en rekke spørsmål som har betydning for demokratiets og rettsstatens fremtid. La oss se på noen av dem.
Verdensmestre i selvutslettende selvforakt
24.01.2012. Se min omtale av forfatterpseudonymet Julia Caesars bok Världsmästarna – när Sverige blev mångkulturelt. Se også tilhørende innlegg hos hhv Verdidebatt og Nye Meninger.
Betraktninger utenfor rammen slaktes massivt og kollektivt
17.01.2012 (oppdatert 24.01.2012). I Norge finnes en tung overfladisk påtvunget konsensus. En konform ramme som huser alle godkjente synspunkter. Rammens ytterpunkter settes av dem som har makt og mulighet til å refse og belønne. Slike synspunkter blir gjerne kalt politisk korrekte. Dette er synspunkter som oppfattes som moralsk overlegne, og som derfor ikke trenger å bli underlagt samme grundige analyse uansett hvor mange logiske brister som påvises. Sinnelagsetikken har forkjørsrett for konsekvensetikk. Det er Christian Tybring-Gjedde som på denne måten innleder dagens hovedinnlegg i Aftenposten.
Christian Tybring-Gjedde er tydeligvis frisk igjen. Skjønt, etter å ha lest hans siste bidrag til norsk debatt, kan man saktens lure på om friskmeldingen kommer i tidligste laget, skriver Cathrine Sandnes i sin oppfølgende kommentar Prisen for politikken.
«Bør dø ut»
16.01.2012. I kommentarfeltet under innlegget Norge trenger en ny multikulturell politikk hos Utrop, skrev signaturen Malik i går ettermiddag følgende (mine uthevelser):
Norsk kultur og språk er på vei ut. Kulturen blir mer og mer multikulturel og internasjonal. Mange steder i Oslo klarer du deg snart like bra på Urdu som på norsk. Om noen generasjoner vil vi le av kravet om å lære norsk. Burde være et krav om at ansatte på offentlige kontorer kunne urdu. Det blir stadig mer vanlig med urdu kunskaper ettersom dagens generasjon vokser opp. Hvorfor trenger vi å lære et margenalisert språk som norsk. ps.På trygdekontoret der jeg bor er det personer som snakker urdu.Det samme på skolen og nærbutikken.
Noen minutter senere fulgte vedkommende opp med følgende tilleggskommentar (versaler i original, fete typer tilføyd av HT):
Det burde ikke være noe mål i seg selv å integrere asylsøkere. Få av oss Muslimer ønsker Integrering. Som Raja så [sic] i aftenposten. Vi ønsker ikke å drikke og ha sex før ekteskapet. Det bør Dere etniske respektere. Vi ønsker IKKE å tilpasse oss det norske samfunnet, og det sier jeg rett ut. ...
HonestThinking kommenterer: Disse utsagnene bør leses nøye av Thomas Hylland Eriksen og andre som snakker om Norge som et språk- og verdifellesskap. Dersom tilstrekkelig mange innvandrere tenker som Malik, kan vi se langt etter både språkfellesskapet og verdifellesskapet, som rett som det er trekkes frem som et argument overfor dem som er bekymret over utviklingen.
Venstreekstremt angrep på ytringsfriheten?
15.01.2012. En ung mann ble forrige lørdag lurt i en felle og banket opp av tre maskerte menn i Bergen. Mannen har nå redegjort for hva som førte frem til overfallet, og hva som skjedde da de maskerne mennene gikk til angrep. Les om saken her på HonestThinking.
Lille speil på veggen der, hvem er prektigst i landet her?
15.01.2012. En sleivete og ubetenksom fleip fra en person som er i gledesrus over ha vunnet Spellemannsprisen, ser ut til å danne opptakten i et nytt kapittel i den stadig tilbakevendende, antirasistiske prektighetskonkurransen. Jeg håper journalister og redaktører rundt omkring vil gå i seg selv før sirkuset nok en gang tar fullstendig av. Både Helge Simonnes, og, ikke minst, Mohamed Abdishazan har sagt mye av det som bør sies i denne saken allerede. Arne D. Danielsen har forøvrig valgt overskriften Plumbo og en orgie i selvrettferdig forherligelse på sin VD-kommentar.
ANC fyller 100 år
09.01.2012. I lørdagens Vårt Land (side 2 - 3) finner vi en av de mest Sør-Afrika-kritiske kommentarartiklene jeg kan huske å ha sett i norsk presse på en stund, skrevet av Jon Magne Lund. Et stykke ut i artikkelen går Lund rett på sak når det gjelder utviklingen i landet etter apartheidregimets fall i 1994: «Men noe skjedde underveis: korrupsjon, nepotisme, tilløp til svart rasisme, forsøk på å dirigere mediene til lydighet. Et digert apparat med politikere og statstjenestemenn fikk stadig større biler, feitere hus og vaner preget av dyr luksus.»
Lund kommer så inn på forfatteren og aktivisten André Brink, som var en ivrig antiapartheid-aktivist, men som i dag fremstår som stadig mer betenkt over utviklingen (dessillusjonert er formodentlig et nokså dekkende begrep). Etter noen betraktninger om dette skriver Lund: «Og så ble det slik man ser rundt seg nå. Ufattelig vold, ufattelig udugelighet.»
Lund avslutter som følger: «Og hva skjer når Mandela om ikke lenge dør? Frykten er at Sør-Afrika skal utvikle seg som nabolandet Zimbabwe, der undertrykkelsen av menneskerettigheter er enorm, likeledes det moralske og økonomiske forfallet.»
Så lang Lund og Vårt Land, som fortjener honnør for å snakke åpent om den bekymringsfulle utviklingen i Sør-Afrika. Som en oppfølging til Lunds kommentar har jeg skrevet en artikkel om Ilana Mercers bok Into the Cannibal's Pot - lessons for America from post-apartheid South Africa. Artikkelen finnes på Verdidebatt.
Om troen på sentralstyring og store enheter
08.01.2012. Pseudonymet Mimisbrunnr har, med bakgrunn i egen erfaring og kompetanse, nettopp kommet med noen betraktninger om endringsprosessene ved Oslo Universitetssykehus, om bruken av ledere som ikke kan noe om faget til de folkene de blir satt til å lede, og om politikere (som også ofte mangler relevant kompetanse ift det de skalter og valter med) som har klokkertro på at store og sammenslåtte enheter vil gi 'stordriftsfordeler' (til tross for at empirisk forskning tilsier at denslags gir mindre effektive organisasjoner), og litt til i samme gate. Her er et utdrag fra hans artikkel Oppover – Nedover:
For å konkretisere problematikken kan vi hoppe til et eksempel fra samtiden, et jeg er redd har større overføringsverdi enn man umiddelbart skulle tro, nemlig hvordan arbeidet ved Oslo universitetssykehus er planlagt. Vi har her å gjøre med en klassisk ”top down” organisasjon der informasjon så vel som beslutninger er ment å tilflyte fotfolket ovenfra langs rigide vertikale kommandolinjer; resultatet skal bli at ledelsens visjoner til slutt manifesterer seg i riktige handlinger utført av andre. Administrerende direktør (som etter de bestemmendes oppfatning i utgangspunktet ikke trenger å kunne noe om medisin eller sykehusdrift overhodet; dette er for øvrig en kvalitet vedkommende deler med helseministeren) sitter på toppen omgitt av sin stab. Deretter følger et begrenset antall klinikker (typisk mellom 10 og 15 i tallet slik at direktørens ”kontrollspenn” ikke overbelastes; hver klinikksjef er i sin tur omgitt av en velvokst stab), under klinikkene finnes avdelinger og institutter (igjen med formaliserte ledergrupper), helt til man når seksjonene og enhetene der det praktiske arbeidet med behandling, diagnostikk, undervisning og forskning foregår. Det er en tvers igjennom hierarkisk struktur som enhver militærhistoriker ville nikket gjenkjennende til. Tankevekkende er det at man etterstreber samme ledelsesstruktur for rene produksjonsenheter som for forskningsenheter innen universitetssykehuset. Illustrerende er det også at man ved Medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo har organisert seg etter en modell som løper parallelt med den man finner ved sykehuset. Hvor klokt er dette for sykehus og universitet? Hvor klokt er det for andre kompetansebedrifter? Fremmer en slik organisering måloppnåelse, fremmer den nyskaping?
Det er ikke alltid jeg kan uttale meg på bakgrunn av grundig personlig erfaring, men her kan jeg det og jeg vet én ting: Tanker om hvordan man kan gjøre ting bedre, idéer til god forskning for å skape mer presis og vellykket diagnostikk og behandling av syke mennesker, kommer aldri ovenfra, derimot kommer de fra kyndige ildsjeler som brenner for et bestemt, oftest lite, fagfelt. Disse enkeltmenneskene eller små miljøene er det som driver medisinen og forskningen fremover, kraften kommer aldri fra Forskningsrådet eller fra de såkalte forskningslederne som det nå finnes så mange av rundt om i systemet. De vitenskapelig aktive vet dette og de gode legene vet det. Likevel later man modellmessig som om medisinen og forskningen styres ovenfra og ned. Kartet og terrenget viser altså helt ulike ting, men like forbasket vegrer man å endre kartet.
Etter det venner forteller meg fra blant annet elektroniske kompetansebedrifter, så opplever man i prinsippet samme sak der. Så lenge foretaket er lite, gründeren leder og utviklingen bestemmes av ham sammen med ingeniører med samme mål og visjoner, så fødes idéer og virksomheten vokser, men når ”profesjonelle ledere” overtar – typisk individer som ikke brenner for bedriftens virksomhet, men har økonomisk bakgrunn – da føler man gjerne at nedturen alt har begynt. Man kan klare seg en lang stund på ”minnen från fornstora dar”, men litt etter litt setter rutinen og leden inn og momentum avtar. Da er det usedvanlig vanskelig å puste nytt liv i virksomheten igjen.
Man kan innvende at foretak som driver med avansert medisin eller elektronikk bare i liten grad er representative for vanlige produksjonsbedrifter. Dette er helt rett, men det er nå altså ikke jeg som lanserte ”one size fits all”-tenkningen der man later som om lederskap, lederskapsstruktur og organisering er uavhengig av hvilken type virksomhet man har å gjøre med. Kanskje passer den vertikale, kontrollorienterte strukturen godt om man skal produsere rundstykker eller artillerigranater, men mitt poeng er at den definitivt ikke gjør det dersom målet er å finne fram til nye sorter bakverk eller smarte våpen med tidligere ukjente sprengningskvaliteter og evne til å finne målet. Da må man ikke tre en organisatorisk tvangstrøye ned over de innovative miljøene, enten de nå er på bakerier, ammunisjonsfabrikker eller forskningsbaserte sykehus. Ledelsen får mindre nyskaping av slikt, ikke mer, og det må de erkjenne og ta konsekvensen av, også av hensyn til seg selv og oppdragsgivernes beste.
Et annet element som mer enn berører samme problematikk, er overtroen på det man kan kalle ”De store enheters velsignelse”. Man ser for seg og kalkulerer med stordriftsfordeler som aldri materialiserer seg i praksis. Også her lider man under en feilaktig overføringstenkning fra ren rutineproduksjon til nåtidens små, men intelligente, bedrifter. Kanskje kan man kjøpe ting som viskelær og kulepenner og jernmalm billigere dersom man har svære enheter med sentraliserte rutiner for alt fra anskaffelser til intern fordeling, men til gjengjeld oppstår et utall nye friksjonsflater som gjør arbeidet mindre effektivt. Alt blir tungrodd.
Avstanden fra toppsjefen til den enkelte arbeider (eller lege eller ingeniør) blir lengre enn fra keiseren til den menige legionær i Romerriket, og fleksibiliteten og følelsen av egen betydning for sluttresultatet forsvinner opp i røk. Folk må føle at de selv er viktige for å nå målene, ellers svinner motivasjonen hen, og godfølelsen får de langt lettere når forholdene er små enn når de er store. Som for samfunn er det avgjørende at sammenhengskraft finnes, med de andre medarbeiderne og med bedriften, det er den som gjør at du går ”the extra mile” om så skulle være nødvendig. Helt konkret: Om bedriftseier Ekornes, som selv er en bygdens sønn og som alle vet har skapt møbelfabrikken og har sitt hjerte i arbeidet, forteller at nå er markedet så dårlig at alle (han selv inkludert) må gå ned i lønn for at de sammen skal klare seg over kneika, så gjør man det. Han har troverdighet. Når problemene er overkommet, tidene er lysere og alle igjen får en fin lønnsøkning, blir troverdigheten enda større. Ordentlige gründere og ordentlige offiserer vet hva sammenhengskraft er og hvor mye den er verd, og de handler deretter. Utenfra tilsatte ledere som er mest opptatt med bygging av egen karriere, får aldri og fortjener heller ikke slik tillit.
Les artikkelen i sin helhet hos Document.
Strømmen versus Østberg
07.01.2012. Document.no slår til med bokanmeldelse nummer to av min bok (jeg skriver om nummer en her), og man burde jo føle seg beæret, to anmeldelser i samme media er ikke verst, gitt! Anmeldelsen er lang, og selvsagt kritisk. Men hva er det egentlig den kritiserer? Det er det noe vanskelig å få fatt på, et av anmelderen Øivind Østbergs hovedankepunkter ser ut til å være at jeg faktisk har skrevet en politisk bok, ja, sågar en ideologisk bok. Det skal jeg ikke benekte. Boken er i høyeste grad politisk. Det var meningen. Det er Øyvind Strømmen som på denne måten innleder sin kommentar til Østbergs bokanmeldelse (der han også avlegger HT-redaktøren en og annen visitt).
Skal bekjempes via samarbeid mellom LO og ARS
07.01.2012. – Dette skulle vi ha gjort for lenge siden, sier forbundsleder Leif Sande i Industri Energi. LO Stat og hele 13 av LOs forbund samler seg og støtter Antirasistisk senters arbeid mot ekstremisme. Det er aktuell.no som melder dette. Se også ARS sine nettsider.
Kan forandre feminismen
07.01.2012. Arild Brock (sosiolog),
Kenneth Ellefsen (sosionom),
Wilmar Kolnes (veterinær og jurist) og Øivind Østberg (advokat), som alle representerer nettstedet
Maskulinist.no, har gjort seg noen interessante betraktninger i siste nummer av Morgenbladet. Her er noen utdrag (lenke tilføyd av HT):
Morgenbladet tar i en større anlagt artikkel 16. desember opp menns stilling i samfunnet. Halvparten av spalteplassen fylles opp av bilder av menn som er korsfestet, ligger på ryggen og er i fritt fall. Morgenbladet intervjuer også bloggeren Eivind Berge, som en representant for det avisen kaller mannosfæren. Morgenbladet forteller videre at Berge før, men ikke nå, har tenkt på å drive anti-feministisk terror. Vi usikre på hva Morgenbladet ville med dette valget. Men vi vil for vår del fremholde at et diskutabelt forhold til terror ikke automatisk bør diskvalifisere andre synspunkter ytret av samme person. Det er likhetspunkter mellom Berges og våre synspunkter når det gjelder menns stilling i samfunnet.
[...]
Vi mener kjønnsforskningen og likestillingsbyråkratiet driver det rene avkjønningsprosjekt i Norge i dag. I den grad avkjønningen lykkes, vil staten gjøre både kvinner og menn mer lik seg selv – det vil si kjønnsløse. Opp mot dette kan vi se for oss et samfunn med to ansvarlige kjønn. Ifølge forskningsleder Nina Witoszek er dagens akademiske feminisme «velfødd og velfinansiert» (Aftenposten 1. desember). Vi oppfatter Witoszek slik at feminismen mangler vitalitet. I Peer Gynt belyses forskjellen mellom å være seg selv og være seg selv nok, det sistnevnte er å ha nok med seg selv. Kvinnebevegelsen har i flere årtier, og med fallende suksess, forsøkt det kunststykke å være kjønn alene. [...]
Les innlegget i sin helhet i Morgenbladet.
Hvor mange må dø før eliten innrømmer multikultikatastrofen?
03.01.2012. En person ble i ettermiddag skutt og drept i Kantatgatan i Malmö i Sverige. Drapsofferet ble liggende på fortauet etter skytingen.
Skytingen skjer bare tre dager etter at en 15 år gammel gutt ble skutt og drept på nyttårsaften i Malmö.
I 2011 var det ifølge Aftonbladet hele åtte drap og en rekke drapsforsøk i den svenske byen, som er preget av tunge kriminelle miljøer. Det er Dagbladet som melder dette. Se også VG.
I den oppfølgende Dagblad-artikkelen Nå er det alvor, heter det:
Fem mennesker har blitt skutt og drept siden slutten av november. Kriminolog sier at det kan bli flere hevnoppgjør. - Det ligner veldig på de klassiske gangsteroppgjørene, ulike organiserte grupper skyter på hverandre. Det er ingen grunn til å tro at det stopper nå, denne typen vold leder til hevnoppgjør, sier kriminolog Jerzy Sarnecki fra universitetet i Stockholm til Dagbladet.
Hva er det egentlig Stoltenberg vil?
02.01.2012 (oppdatert 04.01.2012). I sin nyttårstale sa statsminister Jens Stoltenberg blant annet følgende (mine uthevelser):
Internett på sitt verste er når totalitære forførere får snakke uimotsagt i mørke kroker på nettet. Dette må vi møte med fasthet. Vi skal drive dem ut med kunnskapens lys. Å ta til motmæle mot ekstremisme er å ta ansvar for fremtiden. Jeg oppfordrer alle til å bli gode digitale nabokjerringer.
Ikke for å sensurere meninger eller kvele debattene.
Vi skal tåle det ubehagelige. Det som irriterer, provoserer og endog sjokkerer. Men – vi skal ta igjen. Vi skal svare.
Det er å vise ytringsansvar å si: «Nei, du tar feil». Vi gjør det ved lunsjbordet på jobben. Nå er tiden inne for også å gjøre det på nettet.
HonestThinking kommenterer: Hvem er det egentlig Stoltenberg sikter til her? Kan det være dem som, på grunn av konformitetspress og sanksjonsmuligheter i arbeidslivet, velger å skrive under pseudonym? Det kan virke slik. Stoltenberg, samt mediefolk og politikere som heier ham frem på dette punktet, kunne imidlertid gjerne koste på seg ørlite grann nyttårsselvransakelse knyttet til det ubehagelige faktum at nettopp de selv har stått i fremste rekke for å skape et samfunnsklima der mange (inkludert ressurssterke, skriveføre og høyt utdannede personer) i praksis ser seg nødt til å opptre anonymt. Er ikke dette ett av de virkelig store paradoksene i dagens Norge?
Samtidig er det altså noen av oss som hele tiden utøver vår rolle som opposisjonelle under fullt navn, som aldri oppholder oss i «mørke kroker» på nettet, men tvert imot opererer i fullt dagslys både på nettet og i mediene forøvrig. Og som alldeles ikke er ukjent med det å bli motsagt. Kan vi ta for gitt at statsministerens nøye uttenkte formuleringer i hvert fall ikke er myntet på oss? Jeg håper det.
Og så var det formuleringene om «kunnskapens lys» og «nei, du tar feil». Jeg har - i likhet med statsministeren - stor tro på dette med «kunnskapens lys»; er det noe vi alle trenger mer av, så er det akkurat det. Men er det ikke litt arrogant, eller kanskje vi skulle si prematurt, å slå fast allerede i utgangspunktet hvem som har rett og hvem som tar feil? Spørsmål om hvordan verden faktisk ser ut, om hva som er sannferdig og hva som er mindre sannferdig, avgjøres ved hjelp av forskning, samt gjennom argumentasjon om hvordan ulike fakta best kan tolkes. Og er det noe det rådende regimet bør være forsiktig med å påberope seg, så er det vektlegging av forskning og fakta. Og ditto for villigheten til å drøfte vanskelige spørsmål på noe annet enn slagords- og skittkastingsnivå.
Dersom statsministeren mener alvor, og mediefolk følger ham på dette punktet, slik at vi nå kan forvente mer ærlig og redelig meningsbrytning knyttet til vår tids største utfordringer og etiske dilemmaer, da er det flott. Men dersom det eventuelt skulle være helt andre ting han egentlig forsøker å si, da deler jeg Rustads reservasjoner.
Se også Fjordmans An Open Letter to Prime Minister Jens Stoltenberg, samt Statsministeren om ytringsansvar — hva med å lytte? av Christian Skaug.
Godt over 100 ble anmeldt i fjor
02.01.2012. En gjennomgang NRK har gjort ved alle landets politidistrikter viser at det ble anmeldt minst 109 overfallsvoldtekter og forsøk på overfallsvoldtekt i de elleve første månedene i 2011. Leder for vold- og sedelighetsseksjonen i Oslo politidistrikt, Hanne Kristin Rohde tror at det har vært en reell økning i antall overfall. Det er Dagbladet som melder dette.
Begynner det nye året med mer skyting
01.01.2012 (oppdatert 08.01.2012). En 15 år gammel gutt er livstruende såret etter å ha blitt skutt flere ganger under nyttårsfeiring i Malmö i Sverige, melder VG Nett. Se også Dagbladet.
PS: Gutten døde senere av skadene.
Arkiv over tidligere norske forsider
Home page.
|