Header image  
Kultur, politikk, vitenskap, filosofi  
 

 
 
Tanker teller
 

HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi
:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

 


En blandet velsignelse

11.01.2017. – Borgerne ønsker nasjonen og nærheten tilbake. De har blitt tutet ørene fulle om modernisme og multikultur, sier Asle Toje. Det er ABC Nyheter som på denne måten innleder sitt intervju med utenriksforskeren: – Europas borgere er rasende på elitenes hyllest av globalisering.

 


Ikke mindre illevarslende etter som årene går

10.01.2017. Kommer det som händer vid Öresund att sprida sig till resten av Sverige? Är Malmö Framtidsstaden? Det är ofta hit som impulserna utifrån har kommit. Den svenska arbetarrörelsen fick först fäste i Malmö, med förhoppningarna om ett nytt och rättvisare samhälle. Här ser vi i dag en ny ofärd, med farhågor för att samhället inte längre låter sig styras. Staden har gått från industrialism till postindustrialism. Moderniteten innebar en stor omgörning: man rev och byggde nytt. Nu pågår en annan förvandling: invandringen, internationaliseringen. 52 procent av skoleleverna har utländsk bakgrund och andelen ökar. Det er Lars Åberg som på denne måten innleder sin kronikk Tänk om Sverige blir som Malmö. Han avslutter slik:

En politik som syftade till integration har således snarare förstärkt segregationen. Resultatet av samhällets strukturella välvilja har blivit detsamma som om Sverige och Malmö faktiskt vore strukturellt diskriminerande.

Rikets tredje stad rymmer stora områden med social problematik, hög arbetslöshet, låg utbildning och, på sina håll, misstro mot demokratiska värderingar. Det är segregation inte bara i boendet utan också i tanken. Många fler än för bara tio år sedan vistas i denna underström, ett slags undanträngt utrymme i vårt kollektiva medvetande, där trygghet och tilltro nöts ner. De av oss som emellanåt rör oss i de här miljöerna kan drabbas av den sortens svindel som uppstår vid randen av ett samhälleligt slukhål.

Av förståeliga skäl har det ännu inte hunnit sjunka in hur mycket kommuner som Malmö kommer att påverkas när de får ta över huvudansvaret för de många människor som nu ges uppehållstillstånd. Men i min nya bok "Framtidsstaden" kallar Malmös grundskolechef skolsituationen för "en rysare" och kommunens lokalförsörjningschef säger att det var "omöjligt från början" att få fram bostäder till alla. Malmö skulle behöva anställa hälften av alla förskollärare och lärare som utbildas i Sverige. Redan innan anvisningslagen antogs våren 2016 hade Malmö 2 600 hemlösa.

Med sitt geografiska läge borde Malmö inte kunna misslyckas. Det har skett en radikal förvandling från 1970-talets kulturfientliga utflyttningsort till 2010-talet expansiva inflyttningsort, där man till synes utan självironi jämför sig med Berlin och New York. Det har också varit en stad utan egentlig opposition. Borgerligheten har varit lam och den styrande socialdemokratin tämligen överens med högskolan och den största morgontidningen om hur staden bör beskrivas.

På en plats med så mycken lokal chauvinism har det betraktats som närmast illojalt att prata om sociala spänningar, hederskultur eller hotfulla uppväxtmiljöer. Trots att kunskapen funnits och larmrapporterna trängts på de kommunala hyllorna har de ansvariga politikerna i det längsta förnekat de systemhotande klyftornas existens. Förfärande förhållanden har beskrivits som utmaningar eller möjligheter. Tråkigt nog har det krävts en nationell asylkris för att framtidsfrågorna nu ska tas på allvar.

Les kronikken i sin helhet i Göteborgs-Posten.

Lars Åberg är journalist och författare som intresserat sig för Malmös utveckling. Hans bok "Framtidsstaden" utkommer 9/1 på Karneval förlag.

 


På tide med boikott

10.01.2017. Aass, Mack og Hansa kastet ut fra Rema 1000, melder nettstedet Godt drikke. Se også for eksempel VG Nett.

HonestThinking kommenterer: Dette er uakseptabelt. Som forbrukere kan vi ikke godta at en stor og mektig butikkjede skviser tradisjonsrike, norske merkevarer ut av hyllene sine. Forbrukere bør inntil videre forsøke å unngå Rema 1000 i så stor grad som mulig. En (midlertidig) boikott vil forhåpentlig sende et klart og tydelig signal til konsernledelsen om at deres siste påfunn ikke faller i god smak.

 


Velfungerende demokratier forutsetter en viss grad av enhet

03.01.2017. Ikke utdanning. Ikke inntekt. Ikke sosial klasse. Forskere har funnet en langt mer komplisert forklaring på protestbølgen bak Brexit og Trump. Det kan endre vestlige samfunn. Det er Aftenpostens Europa-korrespondent Øystein Kløvstad Langberg som for et par uker siden skrev dette i artikkelen Vi må dyrke enhet fremfor mangfold og multikultur, mener forskere. Kun det kan sikre demokratiets fremtid. Han avslutter slik (lenke i original):

Nytt liv etter Trump
Etter de politiske sjokkene i 2016 har arbeidet [til Karen Stenner, forsker ved Griffith University i Brisbane] fått ny oppmerksomhet. En av dem som har trukket det frem er Jonathan Haidt, en amerikansk psykolog.

I en artikkel i magasinet The American Interest skiller Haidt mellom mennesketypene «nasjonalister» og «globalister». Han peker på at det som ville vært en helt vanlig ting å si for noen tiår siden, i dag er kontroversielt. Da Storbritannias statsminister sa «britiske jobber, for britiske arbeidere» i 2007, ble det ramaskrik i det britiske arbeiderpartiet.

– De fleste steder i verden, og trolig også i Storbritannia inntil for 25 år siden, ville et slikt utsagn blir sett på som så banalt at det knapt var verdt å ytre. Nå har språket til den liberale universialismen gjort det uakseptabelt å si, skriver Haidt.

Han understreker at det finnes rene rasister blant velgere på ytre høyre, men at det oftere dreier seg om moralske bekymringer.

– De er ikke egoister. De forsøker ikke å beskytte seg selv eller sine familier. De forsøker å beskytte gruppen sin eller samfunnet, skriver han.

Enhet fremfor mangfold
For å stoppe veksten til ytre høyre og sikre fremtiden til vestlige demokratier, må de etablerte partiene endre sin retorikk og politikk, mener Haidt og Stenner.

– Et første skritt for å dempe splittelsene kan være å sørge for at immigrasjonen ikke er så høy at folk ikke kan integreres ordentlig. Det betyr ikke null immigrasjon, men at man unngår enklaver der folk ikke blander seg med hverandre, sier Stenner.

Videre tar de til orde for at den multikulturelle tilnærmingen til innvandring skrinlegges til fordel for en politikk som vektlegger assimilering og en felles nasjonal identitet.

– Symboler, ritualer og institusjoner som kan understreke fellesskap, enhet og samhold må vektlegges i mye større grad, sier Stenner.

Hun erkjenner at budskapet oppfattes som både kontroversielt og dystert i mange kretser, men hun mener alvoret i situasjonen ikke har sunket ordentlig inn ennå. Vestlige demokratier – også de i Skandinavia – kan stå for fall dersom ikke flere forstår hva som foregår, advarer hun.

– Vi kan moralisere så mye vi orker over hvordan vi vil at våre ideelle demokratiske borgere skal være, men demokratiet er på sitt tryggeste og toleransen blir maksimert når vi designer systemer som tar høyde for hvordan folk faktisk er. Vi må la alle få mulighet til å være sin beste versjon av seg selv, sier hun.

Les artikkelen i sin helhet i Aftenposten.

 


Et forbilde

29.12.2016. Da Birkeland menighet skulle hente alterduken til julegudstjenesten på renseriet, fikk de seg en uventet førjulsgave. Slik innledes reportasjen Menighet fikk gave fra muslim:

Kirketjener Barbro Husdal i Birkeland kirke på Nesttun i Bergen skulle gjøre klar kirken til julaften. Da hun hentet den gamle alterduken hos renseriet, spurte eieren:

«Er den til kirken? Da skal dere ikke betale, for jeg er muslim og det er min måte å støtte kirken på. Dere kan be for oss og for verden», skriver Birkeland menighet på sine Facebook-sider.

– Vi skiller ikke mellom religoner
Daglig leder ved «Absolutt Rens & Vask», Boualem Ghezali, bekrefter at de lot kirken få duk-rensen gratis. Renseriet drives av ham og familien, som er muslimer. Dersom moskéen en gang i blant leverer noe til rens hos dem, slipper også de å betale for det, forteller Ghezali. Det er familiens måte å støtte opp om det de tror på.

– Dette var første gangen kirken brukte oss, men da tenkte vi at vi måtte være rettferdige. Vi skiller ikke mellom religioner. Det var en enkel ting å gjøre, sier Ghezali og legger til:

– Vi vil bli kjent med andre religioner og samarbeide. Vi tenker på fremtiden.

Les reportasjen i sin helhet i Vårt Land.

HonestThinking kommenterer: At muslimer gir gaver til menigheter er forhåpentlig regelen heller enn unntaket. At muslimer gir gaver til kristne menigheter er ikke fullt så vanlig, og vel verdt en liten reportasje. Honnør til Ghezali, hvis holdning er både fremtidsrettet og forbilledlig!

 


En tid for ettertanke

24.12.2016. På en førjulsmiddag her forleden ble jeg kjent med følgende vakre og tankevekkende dikt:

Som gnist i strå

Eg såg ikkje Gud
men eg kjende nærleiken
av det heilage
og eg tok mine sko av
og sa med salmisten:
Mine tider er i di hand.

Eg høyrde ikkje røysta
då Han baud og det sto der,
men dragnaden mot det evige
låg som ferdige rørsler
i alt som eg var.
----
Mine tider er i di hand.

Eg såg ikkje himmelen open
men lyset nådde meg
som gnist i strå
og eg lyfte hendene
og heldt for sanning
Mine tider er i di hand.

Eg såg ikkje vegane
men portane stod opne
og eg gjekk inn
og bøygde mine kne
og song ein lovsong.

Mine tider er i di hand.

Ingebjørg Kasin Sandsdalen
Mellom levande, 1978.

 

 


Bør kanskje interessere seg for Jesus?

21.12.2016 (oppdatert 24.12.2016). I julen vil jeg ha Jesus, uansett hvor hyklerisk eller schizofrent det måtte lyde. Jeg vil høre juleevangeliet og julesangene. Det er ateisten/agnostikeren bak pseudonymet Vox som skriver dette i artikkelen Ta ikke Jesus fra oss. Hen avslutter slik (fete typer tilføyd av meg):

Lærere, såkalte pedagoger (de står visst samlet både på Voss og andre steder), vil ikke ha noe med skolegudstjenester å gjøre. Jesusbarnet kunne komme til å dukke opp. Og igjen: fysj og føy! La oss kutte alle bånd, alle tradisjoner, all historie, la oss bli kjønnsnøytrale osv.

I Aldous Huxleys «Vidunderlige nye verden» har samfunnet ødelagt alle kulturminner fra før Fords tidsregning. Pyramidene er borte, Shakespeares verker er borte. Det sponrane utbruddet er ikke «Åh! gode gud!», men «Åh! gode Ford!».

Er vi i ferd med å gjøre noe lignende, om enn foreløpig i mindre omfang, og uten å ane konsekvensene?

I bunnen av en lang og komplisert historie ligger faktisk Jesusbarnet. Det er ikke lenger bare ikonisk, det er en realitet i de såkalt kristne samfiunn, enten man vil eller ikke. For meg som ateist, eller agnostiker (vet ikke sikkert) har julen med sin etterhvert tynnslitte kontakt med opphavet, blitt mer og mer viktig som en påminnelse om hva som er i ferd med å skje.

Ateister i alle land, slå ring om Jesusbarnet! Glem at det muligens er et paradoks.

Les artikkelen i sin helhet på Document.no.

HonestThinking kommenterer: Jeg har reservasjoner når det gjelder skribentens omtale av islam og muslimer, men tror hen er inne på noe viktig; vi innbiller oss at vi er blitt så veldig frigjorte, mens vi egentlig er i ferd med å grave vår egen grav. Dagens samfunn er ikke bærekraftig, og mye tyder på at den lettsindigheten som gjerne følger i gudsfornektelsens og rotløshetens kjølvann, er en viktig del av forklaringen.

 


Verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet

18.12.2016. Jonas Gahr Støre, Torbjørn Røe Isaksen, Cathrine Holst og Terje Tvedt i samtale om verdensutviklingen og norsk forståelse av den, med Tvedts arbeider om norsk idéhistorie som utgangspunkt. Seminaret ble arrangert av Universitetet i Bergen, Aschehoug forlag og Stiftelsen Fritt Ord. 29.11.2016, Litteraturhuset, Oslo. Video-opptak av debatten er gjort tilgjengelig av Morgenbladet.

Se også Den narsissistiske verdensborger.

 


Liten kapasitet til å etterforske mord

11.12.2016. Påtalemyndigheten i Malmö kaster kortene: Det siste drapet i byen vil bli henlagt i neste uke, før etterforskning har kommet ordentlig i gang. Det finnes rett og slett ikke etterforskere som kan gjøre jobben. Malmöpolitiet kjører på felgen med alle fire hjulene. Annerledes kan man ikke tolke det man hører fra mannen som leder etterforskningen, førstestatsadvokat Pär Andersson: Hvis ikke etterforskningen blir styrket, vil den bli nedlagt. Kanskje allerede mandag – fire dager etter drapet. – Jag får väl se på måndag om det blir något överhuvudtaget eller om vi skriver av ärendet, säger han til Sydsvenskan. Natt til torsdag ble en mann funnet hardt skuddskadet ved Munkhättegatan i Malmö. Den tidligere ustraffede, nyss uteksaminerte tannlegen døde kort etter på sykehuset. Mot normalt skal drapet ikke være knyttet til gjengkriminaliteten i Malmö. Det spekuleres i om 24-åringen kan ha blitt skutt ved en feiltakelse. Drapet er det tolvte i byen hittil i år. For andre gang på kort tid skjer det at man ikke har nok etterforskere å sette på en drapssak. Les mer om saken på Document.no.

 


Nekter å publisere politiets signalement av voldtektsforbryter

11.12.2016. Flere ungdommer og barn er utsatt for grove overfallsvoldtekter i Malmö de siste månedene. Avisa Sydsvenskan vil ikke publisere signalement på en mistenkt voldtektsmann. Derimot publiserer man velvilligst et bilde av en sykkel. Voldtektene er naturlig nok høyt prioritert av politiet, ikke minst fordi det er snakk om barn som ofre. I et av tilfellene ei jente på 14 år. Politiet har derfor etablert en spesiell etterforskningsgruppe, arbeidet er viktig også for å forhindre at gjerningsmannen/-mennene slår til igjen. En av tingene politiet gjør er å utarbeide et detaljert signalement. Samfunnet reagerer når så grusomme ting rammer barn. Politiet satser mye på å oppklare slike saker og allmennheten forventer at man gjør alt som er mulig for å stoppe slike udyr. Men så er spørsmålet: hva gjør pressen? Svar: Pressen (les: Sydsvenskan) vil ikke videreformidle signalementet. Hvorfor? Hva kan ha høyere prioritet enn å hindre voldtekter mot barn? Svaret er ideologisk: Høyest prioritet har det å hindre at noen får feil ideer om hvem som begår overgrep mot svensker. Les mer om saken på Document.no.

 


På vei mot stupet

07.12.2016. Den vestlige verden står på kanten av en politisk revolusjon som truer med å sette vår eksisterende samfunnsorden til side til fordel for polarisering og isolasjonisme. Det er Aksel Fridstrøm som skriver dette i sin artikkel Europa mot stupet:

Skal vi lykkes i å demme opp for denne utviklingen, haster det med å diagnostisere problemene våre og utvikle politikk for løse dem.

Det er to måter å analysere årsakene til tillitsgapet som nå er oppstått mellom befolkningen og politiske etablissementet, på. Det kan enten være befolkningen som over tid har beveget seg vekk fra elitenes verdier, eller elitene som har beveget seg vekk fra folkedypet. Jeg er i hovedsak tilhenger av den siste analysen. En av de største misforståelsene knyttet til fremveksten av de nye høyrepartiene er at disse velgerne er ekstreme av natur.

Essensen i partiplattformene på ytre høyre i de fleste europeiske land er imidlertid ikke spesielt ekstrem. I hovedsak består den av tre ting: begrense innvandringen, bevare den nasjonale kulturarven og en sterk offentlig sektor. I sum er dette langt på vei det samme som å si at det landet jeg har i dag, det vil jeg også ha i morgen. Det er det nøyaktig motsatte av ekstremisme, som alltid har betydd et ønske om en dramatisk omveltning av samfunnsorden.

[...]

For Europas tradisjonelle konservative bevegelse finnes det et enormt vakuum som man bør føle en forpliktelse til å fylle. Det er et stort behov for partier som kan tilby handlekraftig politikk i kombinasjon med en samlende retorikk. Et naturlig sted å starte dette arbeidet er å se på alternativer til dagens asylinstitutt, stanse menneskesmuglingen over Middelhavet og utvikle et slagkraftig regelverk for å slå ned på EU-borgere som slutter seg til krigshandlinger i utlandet. Samtidig bør man i sin omtale av det multikulturelle samfunn bidra til å redusere gnisningene mellom ulike folkegrupper, fremfor å øke dem.

Ved å tilby velgerne handlekraftige, men empatiske alternativer er det fremdeles mulig å redde den europeiske drømmen fra et sammenbrudd. Det begynner imidlertid å haste. Av de valgløftene den nyvalgte amerikanske presidenten nok vil komme til å levere på, er det å utslette IS i Irak og Syria og iverksette en handelskrig med Kina, noe vi kan regne med at vil skje de neste 2-3 årene. De potensielle konsekvensene av dette for det europeiske felleskap er hjemvendelsen av rundt 6000 fremmedkrigere med våpentrening fra IS, i kombinasjon med et fall i global handel og stigende arbeidsledighet. De to tingene hver for seg er nok til å utløse en stor politisk krise. Sammen er det en oppskrift på katastrofe.

Les artikkelen i sin helhet hos Minerva.

 


Kanskje ikke så rart at tilliten forvitrer?

05.12.2016. Om akademikere og eksperter skal vinne respekten tilbake, er det de selv som må forbedre seg. Det er Bjørn Vassnes som skriver dette i sin artikkel Kjempesjokk i kvasiland (Klassekampen, 17.11.2016), der han tar utgangspunkt i presidentvalget i USA en drøy uke tidligere. Han avslutter slik:

Sett i lys av hvordan flertallet av eksperter har bommet i saker som finanskrisen, brexit, og Trump vs. Clinton, er det litt merkelig å se hvordan akademikere og journalister nå beklager seg over folks manglende respekt for ekspertisen. I en kommentar i Morgenbladet 11. november skriver for eksempel Toril Moi: «Jeg kan ikke respektere den eksplisitte forakten for kunnskap og erfaring, forakten for alt som smaker av ekspertise». Og mange forståsegpåere har brukt ordet «post-faktuelt» for å beskrive et samfunn der folk ikke lenger har respekt for fakta, som Trump tydeligvis ikke hadde under valgkampen.

Men begreper som «det postfaktuelle samfunn» er upresise og villedende beskrivelser. En grunn til at mange er skeptiske til de «fakta» såkalte «eksperter» legger fram, som i oppløpet til brexit, er at de påståtte fakta ofte er konstruerte eller vridde. Det gjelder typisk «dokumentasjon» som «tenketankene» legger fram, som skal se ut som fakta, og som man har brukt mye tid på å presentere på en «seriøs» måte med masse tall og henvisninger, men som ved nærmere ettersyn viser seg å være ensidig utplukket informasjon. Som påstandene om at den britiske økonomien ville stupe etter brexit. Og så viser det seg at den aldri har gått bedre enn nå.

Denne typen argumentasjon er ofte skreddersydd for journalister og Facebook-debattanter som ikke har tid eller lyst til å sjekke fakta, spesielt ikke dersom konklusjonen ser ut til på stemme med ens egne meninger. Og mange lar seg dupere av slikt, fordi det å tolke informasjon, spesielt statistikk og forskningsbasert kunnskap, er noe selv høyt utdannede folk i dag har problemer med. Dette er noe tenketankene spiller på.

Derfor bør vi heller snakke om et «kvasi-faktuelt samfunn», der kvasiforskning og kvasiargumentasjon brukes i propagandaøyemed, eller fordi journalister og debattanter ikke vet bedre. Når folk reagerer med å avvise «ekspertene», er det derfor ikke nødvendigvis fordi de avviser kunnskap, men fordi de skjønner at dette ikke er reell kunnskap. Med andre ord: det «post-faktuelle» er bare en sunn avvisning av det «kvasi-faktuelle». Folk ser at ekspertene tar feil, gang etter gang, og begynner å mistenke dem for å drive bevisst feilinformasjon.

Så om akademikere og andre eksperter skal vinne respekten tilbake, er det først og fremst de selv som må forbedre seg. De må vise at forskningen de bedriver, og kunnskapen de besitter, holder mål, og ikke bare er synsing, ønsketenkning, moralisme eller manipulasjon. For folk flest har respekt for kunnskap, dersom det er ekte kunnskap. Selv om de ikke stoler på aviskommentatorer, stoler de på virkelige eksperter: Det viser de hver gang de tar sjansen på å sette seg inn i et fly.

Bjørn Vassnes Kjempesjokk i kvasiland, Klassekampen, 17.11.2016.

HonestThinking kommenterer: Oxford Dictionaries har kåret «post-truth» til Word of the Year 2016, og gir følgende eksempel på dets bruk:

In this era of post-truth politics, it's easy to cherry-pick data and come to whatever conclusion you desire.

Så sant som det er sagt. Og derfor er det mange av oss som ikke uten videre stoler på det 'forskere' eller 'eksperter' forteller oss. Inntil det motsatte er bevist, vil vi i mange tilfeller mistenke dem for å være kvasiforskere eller kvasieksperter som serverer oss kvasifakta og kvasikunnskap, produsert i den hensikt å propagandere for deres egen kvasivirkelighet.

 


Den vestlige sivilisasjon er alvorlig svekket

03.12.2016. Hvordan hjelpe et folk som ønsker å utslette seg selv? Det er Mina Bai som spør i en artikkel på Nettavisens blogg. Hun avslutter slik:

Kanskje er det på tide at nordmenn spør seg hvor denne forakten for sin egen kultur kommer fra? Hvordan kan man fornekte sin egen kulturelle arv? Her snakker jeg selvfølgelig ikke om den religiøse arven, jeg er ingen religion fan og en svoren tilhenger av sekularisme. Men den kulturelle arven er noe vi mennesker trenger, det er de verdier vi er bygget av og består av, tradisjoner som er verdsatt i mange generasjoner.

Som samfunnsdebattant i Norge har jeg over tid merket en merkelig forakt for egen kultur og kulturelle arv blant nordmenn. Jeg er enig i at umenneskelige tradisjoner bør forkastes og glemmes, men hva med de gode, fredelige tradisjonene? Ofte får jeg inntrykk av at nordmenn krenkes av sin egen kultur, eller av seg selv. Hvor kommer dette selvhatet fra?

Samme mennesker som forsvarer ekstreme religiøse og kulturelle fenomener blant oss innvandrere, barnehijab og niqab for å nevne noe, tåler ofte ikke et fnugg av sin egen kultur. Alt fra de andre er eksotisk, det oser av en slags annerledes varme. Mens deres egne tradisjoner gir dårlig selvfølelse og krenker dem. Norge eller Europa er individualismens kontinent, her får du lov til å bryte ut av kollektivet og du får ros for det. Men betyr dette at man skal hate alt som har med kollektivet å gjøre; kollektivet omfatter jo også språk, kultur, historie, religion, mat og litteratur. Hvordan kan man hjelpe et folk som har lyst til å utslette seg selv?

En kultur kan ikke ta vare på seg selv og overleve om den tæres ned og oppløses av sine egne fra innsiden.

Les artikkelen i sin helhet på Nettavisens blogg.

HonestThinking kommenterer: Det er som om jeg skulle ha sagt det selv.

 


Arkiv over tidligere norske forsider

 


Home page.

 


 

 
 



Søk i HonestThinking



Some material has been made available in English.

 


Min nye bok ble lansert 11. november 2015. Mer informasjon finnes her.

 


 

Ein annan motreaksjon er gjeninnføring av barneperspektivet og utviding av diskusjonen til større etiske spørsmål som femner meir enn viktigheita av genetiske band mellom barnet og foreldra; som spørsmål om kva som utgjer kontinuiteten mellom generasjonar i ein kultur. Mitt bidrag er å vise til mine erfaringar som psykologspesialist i klinisk arbeid innan både barne- og vaksenfeltet, og som barnefagleg sakkunnig i fleire tiår. Min erfaring er at for svært mange er biologi og genetisk slektskap viktig for utvikling av tilhøyrsle og identitet, [...].

Marit Johanne Bruset, Eg er tidlegare ufrivillig barnløs. Eg forstår. Men vi bør ikkje tillate eggdonasjon i Norge, Aftenposten, 09.01.2017

 

Det er noe jeg savner ved dagens debatter, og det er anerkjennelsen av at det kan være at jeg tar feil, og at jeg av den grunn i hvert fall bør avstå fra personangrep mot dem som ikke er enige med meg - som ofte kan ha den følge at folk ikke kommer med innvendinger.

Einar Øverenget, Det vi skulle ha snakket mer om i 2016, mini-intervju i Aftenposten, 31.12.2016 (side 39)

 

Dagens feminisme er opptatt av å løfte fram minoritetsperspektivet gjennom det som kalles interseksjonalitet, det vil si hvordan sosiale kategorier som kjønn, etnisitet, religion, sosial klasse, seksuell orientering og funksjonsevne kan samvirke og påvirke personers leve- og livsvilkår. Antirasisme er dermed en svært viktig bestanddel i samtidens og framtidas feminisme.

Heidi Helene Sveen, De som virkelig svikter minoritetskvinnene, Dagbladet, 22.12.2016

 

Det viktigste hinder for at nordmenn skal forstå viktige prosesser i verden, er manglende forståelse for at det finnes grunnleggende forskjeller mellom ulike kulturelle og religiøse tradisjoner.

Terje Tvedt, sitert av møteleder Fredrik Solvang, debatt på Litteraturhuset, 29.11.2016

 

Når etniske nordmenn har satt i gang en «utslettelse» av seg selv, hvorfor skal andre bry seg med å bli integrert og få norske verdier?

Lily Bandehy, Kvalm av nøytraliteten, Nettavisen, 15.12.2016

 

I en tid hvor religionspolitikken er blitt religionsfiendtlig ber jeg alle troende om å strekke ut en hånd. La detaljene ligge, la oss samarbeide om et vennligere flerreligiøst Norge.

Maryam Trine Skogen, Hvor er muslimene når kirken arrangerer konferanse om makt i Guds navn?, Vårt Land, 05.12.2016

 

Med en million innvandrere på så kort tid ville en total samfunnsomveltning bli tvunget frem, og RV vil hilse enhver forandring velkommen.

Jon Michelet forklarer hvorfor han ønsker «en million innvandrere til Norge i vår tid», Aftenposten, 17.08.1987, sitert av Document.no

 

Utrolig befriende å høre Reinfeldt på Skavlan! Håper vi får mer svenske tilstander og tydelighet i verdispm. Stolt av Sverige!

Biskop Atle Sommerfeldt, Twitter-melding, 25.11.2016

 

Men sett over tid er min erfaring at folk som får mat, varme og blir godt mottatt, begynner livet på nytt, anstrenger seg, lærer seg nye språk, og betaler tilbake til samfunnet som tok imot dem. Det baserer jeg på forskning om hvordan Sverige er blitt Sverige. I generasjon etter generasjon har folk kommet fra andre land. Fra Finland, Norge og Danmark. Fra Europa. Fra Iran, Irak, Afghanistan. Men erfaringen er den samme. De finner sin plass. De blir en del av og bygger Sverige. [...] [Skavlan stiller så spørsmål om Reinfeldts politikk og retorikk kan ha bidratt til Sverigedemokraternas vekst, hvorpå han svarer som følger:] Vi lever i en tid der verdens befolkning øker, og flere flytter på seg. Det skaper redsel og nervøsitet. I det miljøet vokser ekstremistene. De som sier: «Dette går ikke. Folk med forskjellig farge og religion må holde seg hver for seg.» Men jeg har viet livet til ikke å være enig i det. Jeg tror at vi bør blandes og møtes. Da øker toleransen og nysgjerrigheten. Da får vi nye idéer og nye måter å betrakte livet på.

Sveriges tidligere statsminister Fredrik Reinfeldt, intervjuet på Skavlan, 25.11.2016

 

Det är svårt att erkänna att man gjort fel, särskilt om konsekvenserna blivit allvarliga. För att kunna hantera dessa konsekvenser är det dock nödvändigt att jag och alla andra som haft ansvarspositioner i dåvarande regering, i nuvarande regering, i tidigare regeringar och i nuvarande och tidigare opposition, liksom opinionsbildare i media och intresseorganisationer, inser att det är vår skuld och vårt ansvar att migrationspolitiken havererat. Det fanns ett fåtal insiktsfulla och modiga debattörer som vågade gå mot strömmen och som varnade för de konsekvenser vi nu ser. Vi avfärdade dem. Många av dem som på ett högst rimligt vis kritiserade migrationspolitiken buntades ihop med rasister, populister och mörkermän. Jag skäms för att jag medverkat i riksmobbning av dessa debattörer.

Mikael Sandström (tidigare statssekreterare i regeringen Reinfeldt), De goda föresatserna och haveriet utan återvändo, Kvartal, vol. 3, 2016

 

Vi lærer våre barn at alle i en klasse skal inviteres i bursdag. Ingen skal holdes utenfor. Som voksne lever vi etter en helt annen standard. Vi velger å omgås likesinnede. På Facebook sletter vi menneskene vi er uenige med. Hvordan skal meninger da få brynes og brytes? Hvordan skal de parallelle virkelighetsboblene sprekke? Når vi sjokkeres over dem som vil stenge grenser i demokratiets navn, tenker vi sjelden over at vi selv stenger folk ute av solidaritetsdebatten i solidaritetens navn. Historien har vist oss hva det farlige utenforskapet fører til. Kan vi klare å stoppe i tide denne gangen?

Birgit Amalie Nilssen, Det farlige utenforskapet, Aftenposten, 18.11.2016

 

«Det må være lov å bli deprimert av damene på bildet» lød overskriften under et stort fotografi av riktig så parante Trump-damer. Hva var galt med dem, bortsett da naturligvis at de enten er født eller har giftet seg inn i denne hatets klan? Jo, og nå kommer det bisarre: «De er hvite. De er tynne. De har trange kjoler, rette neser, fyldige lepper, lange legger, høye hæler. De har håret i perfekt tonet midtskill med krølltangkrøll nederst.» Man spør seg: Er det rart at en frigjort journalist blir forbanna? At forfatterinnen av det ovenstående trolig setter Dagblad-rekord i kroppsfokusert ad hominem-angrep på kvinner – og usaklighetsrekorder er ikke akkurat lettslåtte i den avisen – spiller formodentlig ingen rolle, for hun taler jo «det godes» sak.

Mimisbrunnr (pseudonym), Når frykten griper Aftenposten, Document.no, 19.11.2016

 

Jeg har gjemt en riktig godbit til slutt, Jesus-kvinnen (hennes ord, ikke mine) Lisa Maria Hareides hjertesukk i VG: «Nå klarer jeg ikke å kalle meg kristen.» Begrunnelse: Så mange kristne i USA (mon de er det, virkelig kristne, når de gjorde det de gjorde?) støttet Trump at forferdelsen grep fru Hareide på troens vegne, intet mindre. Jeg tillater meg et aldri så lite hjertesukk fra utsiden av KrF: Takk Gud for at det iallfall ikke er fariséiske tendenser i partiet.

Mimisbrunnr (pseudonym), Når frykten griper Aftenposten, Document.no, 19.11.2016

Det er veldig pussig å være en del av majoriteten [i Den norske kirke]. Og jeg forteller gode venner, som Bjørn Eidsvåg og andre: Slutt å klage! Nå er det vi som har makta!

NRK-reporter Tomm Kristiansen illustrerer at norske eliters sedvanlige fordømmelse av vi-og-dem-tenkning er en situasjonsbestemt affære. Portrettintervju, Makta rår, Vårt Land, 22.10.2016

 

[Det vi trenger er] en globalisering under kontroll, som ikke river opp hele samfunn utenfra og skaper dype lommer av intens anti-modernitet som populister av alle farger kan røre i. Dette fordrer en styrking av nasjonalstaten. EU må tenke bedre enn til nå.

Professor i statsvitenskap, Bernt Hagtvet, Vil terroristenes strategi lykkes?, Dagbladet, 15.10.2016 (kursivering tilføyd)

 

I den gode samtalen er det lov å være usikker, lete seg frem og endre standpunkt. Vi lever i skjæringspunktet mellom den vi er, og den vi er i ferd med å bli. Å lære betyr å være underveis.

Geir O. Halland, Læreren som leder, side 117

 

Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre. At vi skal bygge dette landet videre – på tillit, felleskap og raushet. At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk.

Kong Harald, tale i Slottsparken, 01.09.2016

 

Å forvalte fellesskapets eiendom er et privilegium. Private kan gjerne få utvikle industri og bygge ut fornybar energi og tjene penger på det. Men de kan ikke få eierskap over evigvarende ressurser til evig tid.

Are Tomasgard og Andreas C. Halse, Galskap å selge vannkraften, Dagbladet, 22.08.2016

 

Jeg hadde faktisk glemt det, men jeg ble voldtatt noen ganger som tenåring. Voldtekt etter dagens juridiske forståelse.

Elin Ørjasæter, Det er på tide å gjenreise forskjellen på fyllerør og voldtekt, Morgenbladet, 19.08.2016

 

Mannen som tar seg til rette overfor en hjelpeløs, avmektig, vettskremt kvinne på åpen gate kan aldri bortforklare sin skyld med hennes påkledning eller promille. Å misforstå signalene fra en halvnaken, tilsynelatende inviterende, beruset kvinne som du tror du kjenner og som har klint med deg de siste to timene, er på nesten alle måter annerledes. […] Å formidle dette til ungdom av begge kjønn heter ikke legitimering av overgrep, men erkjennelse av faktiske forhold.

Allmennlege Elisabeth Swensen, i Klassekampen 30.11.2014, sitert av Elin Ørjasæter i Morgenbladet, 19.08.2016

 

Den klassiske liberalismen er død. Jeg har etter hvert innsett at liberalismens «fri flyt» kan skape flere utfordringer enn den løser.

Christian Tybring-Gjedde (Frp), til Dagbladet, sitert i Vårt Land 15.08.2016 (side 3)

 

Vi kan håne kristendommen. Vi kan spotte den og avsky den – den dagen vi trekker sløret av den, vil vi gjenkjenne vår ungdoms elskede og vår eneste kjærlighet.

Jens Bjørneboe, sitert av Notto R. Thelle, Hva er da et menneske? - samtaler om Jesu lignelser, side 80

 

Den beste måten som man kan lære Gud å kjenne, er å elske. Elske en venn, en hustru, noe, hva du enn liker. Dersom du gjør det, er du på vei til å vite mer om Ham, det er noe jeg sier til meg selv. Men man må elske med et inderlig engasjement, dypt og alvorlig.

Vincent van Gogh, sitert av Karsten Alnæs, Hva er da et menneske? - samtaler om Jesu lignelser, side 44

 

Kirken har ikke eierskap eller monopol på Jesus. Han har en universalitet som gjør at vi må dele ham med alle andre.

Notto R. Thelle, Hva er da et menneske? - samtaler om Jesu lignelser, side 38-39

 

Den bitre sannhets mørke er meg likevel kjærere enn det opphøyde selvbedrag!

Aleksandr Pusjkin, sitert av Hans-Wilhelm Steinfeldt, Museumsvokter for det politisk korrekte, Dagbladet, 03.08.2016

 

Det bør være interessant for deg også å se at nesten samtlige terrororganisasjoner blant muslimer, nettopp de du fordømmer, enten har sine røtter i salafistisk ideologi eller har tett tilknytning til det. Selvfølgelig betyr det ikke at alle salafister utøver vold eller driver med terror, men salafismen som trosretning er i dag opphavet til problemet vi sitter med.

Alexander Mousavi & Shoaib Sultan, Vi ber IslamNet og Fahad Qureshi om unnskyldning, 01.08.2016

 

Masseovergrep kan ikke knyttes til en religion eller kultur.

Overskrift på forsiden av Dagbladet.no for å presentere Heidi Helene Sveens kronikk Mennene vi frykter, Dagbladet, 30.07.2016

 

Terrorhandlinger skal selvsagt dekkes behørig. Men det er ikke det samme som å velge dramatiserende vinklinger som holder oss fanget døgnet igjennom i en oppfatning av at vi er under angrep eller på vei mot et ragnarok. [...] Den makten vi gir fryktens promotører kan bli fatal for en verden som i det store perspektivet enn så lenge beveger seg i riktig retning.

Erik Hillestad, I bakspeilet, Vårt Land, 29.07.2016

 

Islam er ikke bare fredens religion, slik det av og til sies. Det finnes tolkninger av islam som er av det onde, og som kan hente noe av sin kraft fra religionens hellige skrifter. Slikt må man våge å sette fingeren på.

Erling Rimehaug, Prestedrap (lederartikkel), Vårt Land, 28.07.2016

 

Vi har gått for stille i dørene mens høyreekstreme har fått drive debatten.

Karin Andersen (SV), intervjuet av Vårt Land, – Jenter foran religiøse autoriteter, 23.06.2016

 

De ekstreme vil ha gruppetenkning. Vi mennesker er ikke grupper. Vi er et felleskap uavhengig av tro, hudfarge, kjønn og seksuell legning! Ja til et fargerikt felleskap!

Shakeel Rehman, Senter for Sekulær Integrering (SSI), Facebook, 22.07.2016

 

Sinnelagsetikk som ikke realitetsorienteres ved stendig monitorering av treets frukter ettersom historien utvikler seg, blir en teoretisk-emosjonell øvelse. Slikt er farlig både på individ- og samfunnsnivå.

Mimisbrunnr (pseudonym), Noen har pusta sammen, Document.no, 15.07.2016

 

Det är dags för ett slut på godhetshyckleriet och vurmandet av en förlegad asylrätt.

Ordförande Kristdemokratiska ungdomsförbundet (KDU), Sara Skyttedal, Dags för ett slut på godhetshyckleriet. Expressen, 06.07.2016

 

Lundh viser til den franske filosofen Michel Focault som mente at maktens definisjon av virkelighet bestemmer hvordan mennesker tenker og føler. – Humanetikerne synger om at vår tanke er fri. Det er ikke sant. Det er makten som gjennom samfunnsmekanismene får oss til å tenke og føle likt.

Sogneprest Gregers Lundh, Savner søken etter sannhet (intervju), Dagen, 04.07.2016

 

Det mest skremmende er personer som sender penger ut av landet til fundamentalister, personer som ofrer livet for å drepe en ikke-muslim. Dette er folk som er farlige både for muslimer og ikke-muslimer. Dette er folk som tenker helt annerledes enn oss andre, dette er personer som er ekstremt voldelige. De truer kvinners frihet,de ønsker ikke at kvinner skal ha uavhengighet, de ønsker ikke at kvinner skal ha rettigheter. Jeg mener oppriktig at disse personene er farlige for hele verden. Det er personer som dreper andre hvis de ikke retter seg etter deres regime. Det er personer som er imot den moderne verden vi lever i nå.

Amal Aden, Se oss (side 184)

 

Hva betyr fundamentalisme? Det er fanatisme, kjennetegnet ved svart-hvitt-tenkning, mangel på rasjonell tekning og mangel på vilje til å forstå annerledes-tenkende.

Majoran Vivekananthan, Ikke bli Ramadan-fundamentalist!, Utrop, 07.06.2016

 

Hver gang en ny sannhet dukker opp, så skriv den i sand. Ikke i stein.

Bjørn Eidsvåg, intervjuet av VG, – Man mister sine idoler, men jeg har ikke helt mistet Jesus, 12.06.2016

 

Kjønnsforskjeller som på 70-80-tallet kunne diskuteres som sosiale forskjeller, blir igjen forklart som naturgitt. Det er en bekymringsfull utvikling, etter mitt syn.

Kjønnsforsker Stine Helena Bang Svendsen, intervjuet av Vårt Land, 11.06.2016

 

De som virkelig kjenner Afrika vet godt at det som egentlig teller, kanskje aller mest, er etnisk tilhørighet, enten det gjelder Rwanda, Kenya, Kongo eller andre land.

Hanne Nabintu Herland, Respekt (side 52)

 

När människor med makt, slutar at lyssna på folk. Då är det dags at byta ut dom.

Sitat som av mange tillegges Astrid Lindgren (ikke verifisert)

 

Det finnes ingen nedre grense for hvor dårlig en norsk sakprosabok kan være, bare anmelderne deler forfatterens politiske ståsted.

Rapport fra ekkokammeret, Dagens Næringsliv, 03.06.2016

 

Hva er det jeg tror jeg er? Skal jeg jobbe for de vantro? Han kan ikke forstå hvorfor jeg skal jobbe og slite så lenge jeg får penger fra barneverntjenesten og sosialkontoret hver måned.

'Mustafa' gir uttrykk for sitt syn på det norske samfunnet, Amal Aden, Min drøm om frihet - en selvbiografisk fortelling (side 100)

 

Vi må ikke være redde for å si våre meninger i frykt for å bli kalt rasister. Vi - også minoritetsgrupper - må tåle sannheten, uansett hva den innebærer.

Amal Aden, ABC i integrering (side 84)

 

Dette er ikke så enkelt som at religion må være en privatsak, rett og slett fordi religion ikke er noen privatsak.

Andreas Holmedahl Hvidsten, Myte at menneskerettigheter er rent sekulære, Vårt Land, 28.05.2016

 

Fornuftige samtaler rundt temaene islam, rase og innvandring er blitt umulig.

Maajid Nawas, En stagnert venstreside opptrer i dag som islamistenes nyttige idioter i Europa, Aftenposten, 24.05.2016

 

Det er det Gud ønsker av deg, sannheten. Jeg er skeptisk til kristne på grunn av mangelen på realisme. Jeg vil se mer av det, både i kunsten, i livet og i musikken.

U2-vokalist Bono, – Lovsang preges av mye uærlighet, Korsets seier, 04.05.2016

 

Sosial ulikhet er en driver for kriminalitet. Særlig farlig er det når økonomisk ulikhet faller sammen med synlige forskjeller, som hudfarge. Da er lett for både majoritet og minoritet å sause sammen marginalisering og fattig med ideer om gruppers egenskaper.

Sosiolog Lars Laird Iversen irettesetter dem som tror at ulike folkegrupper har ulike egenskaper, spalten Klartekst, Vårt Land, 02.05.2016

 

[Liv Tørres] sier til og med at det er en selvfølge at «antall innvandrere i forhold til opprinnelig befolkning har betydning for stabilitet». Men hvis det er en selvfølge, hvorfor har det blitt så mye oppstyr tidligere når jeg har påpekt det samme?

Helge Lurås, Tørres og Lurås er blitt enige, Aftenposten, 10.04.2016

 

Selv var jeg som tenåring en forholdsvis glødende SV-er, og for oss var saken grei: Det gjaldt å dele godene og bekjempe rasisme. Men jeg hadde større ambisjoner enn som så med datidens kjente slagord «ja til et fargerikt fellesskap». For meg var innvandringen en fremragende mulighet til å løse to problemer. [...] Det andre problemet gjaldt religionens rolle. På 1980-tallet var jeg på krigsstien mot kristendommen. Den truet meg som homofil, som ateist og som det kritisk tenkende mennesket jeg i ungdommen trodde jeg var. [...] Tanken var at etter hvert som muslimer (og buddhister, hinduer m.v.) kom sigende inn i landet, ville neste generasjon gifte seg med mer eller mindre kristne nordmenn. Deretter måtte det helt logisk oppstå mange familier med et fornuftig og avslappet forhold til religion, helst som agnostikere eller ateister. Målet var altså raseblanding og religionsblanding. Den gangen trodde jeg at begge deler var nødt til å bli realitet, bare det fikk gå noen tiår.

Frank Rossavik forklarer tankegangen bak SVs innvandringspolitikk, Folk blander seg for lite, Aftenposten, 15.04.2016

 

Anfindsen viser sitt motiv i følgende setning: "Jeg er imidlertid ikke enig i at vi skulle ha en moralsk forpliktelse til å begå demografisk og kulturelt selvmord." Han er selv konservativ kristen, og kan selvsagt ikke representere vårt sekulære samfunn. Han ønsker å bevare den konservative kristne bobla, som vi selvsagt må stikke hull på.

Arve Meisingset begrunner hvorfor en høy innvandringstakt må opprettholdes, i kommentarfeltet til kronikken Ydmykhet og selverkjennelse, Dagbladet, 08.04.2016

 

Det er ikke nytt at folk ønsker å leve med dem som ligner dem selv. Det samme har grupper av nordmenn gjort gjennom tidene. Det er først når grupper utvikler egne regler og institusjoner på tvers av samfunnet for øvrig at dette blir et problem.

Direktør ved Nobels Fredssenter, Liv Tørres, Aftenposten, 05.04.2016

 

Dr. Seragelding, leder for biblioteket i Alexandria, [...] sier: De enormt negative følelser muslimer har overfor Vesten generelt og USA spesielt, er ikke godt nok forstått i Vesten.

Thorbjørn Jagland, Terje Tvedts fundamentalisme - og uvitenhet, Dagbladet, 05.04.2016

 

En stat som ikke kontrollerer sine grenser, vil gå under, slik Romerriket gjorde da vandaler og barbarer underminerte hele den politiske struktur fordi imperiet ikke kunne kontrollere sine grenser. [...] Relevansen av dette er overtydelig i dagens Europa. Molenbeek og Rosengård er eksempler på parallellsamfunn som Belgia og Sverige tillater å eksistere. Det er en meget farlig utvikling, en begynnelse på slutten for statsdannelsen. Der det er ghettoer hvor politiet frykter å gå inn, er statens maktmonopol opphørt og borgerne er sviktet av staten. Så langt er det altså kommet i to liberaldemokratiske land i Europa nå. Det kan ikke fortsette.

Janne Haaland Matlary, Sikkerhet på territoriet, Dagens Næringsliv, 29.03.2016

 

Kirkens ledere har fått mange beskyldninger i det siste, den beskyldningen jeg har likt best, er når vi har blitt anklaget for «godhetstyranni».

Biskop Olav Øygard, Den norske kirke i en ny tid, Verdidebatt, 01.04.2016

 

Også selve menneskenaturen er en faktor som intet sosialpolitisk program kan la være å ta hensyn til. Menneskenaturen setter således en grense for enhver fullkommenhetsutopi. En samfunnsideologi som baseres på at menneskene er eller kan bli helt og fullt idealistiske og uselviske med mulighet for etisk fullkommenhet bare forholdene legges til rette, blir avslørt som svermerisk, når de abstrakte teorier søkes omsatt i praksis.

Tor Aukrust, Mennesket i samfunnet, Bind II (1966), side 68 (kursiv i original)

 

Den grunnleggende kontrakten i en stat er at de som bor i [den] gir staten monopol på tvang og voldsmakt i bytte mot trygghet. Det er rammen rundt våre frie liv. Balansen mellom sikkerhet og hvor store fullmakter man vi gi en demokratisk stat er en av de viktigste debattene i et samfunn. Fullstendig trygghet kan man aldri få. Men at stater gjør det de kan for å beskytte sine innbyggere mot kjente trusler har vi rett til å forvente.

Frithjof Jacobsen, Europa angripes, kommentarartikkel, VG, 22.03.2016

 

Drømmen om det rene sinn er like farlig som drømmen om det rene samfunn: [...] Forsøk på å skape rene sinn er urealistisk, fascistisk, og farlig.

Opprop fra en gruppe samfunnsaktører, kunstnere og debattanter, Ytringsfrihet: Et redskap for å løse konflikter, Aftenposten, 22.03.2016

 

Vi må spørre oss hvorfor så mange europeiske muslimer føler at de ikke er europeiske.

Iyad El-Baghdadi, Disse terroristene er ikke «de andre», og de kommer ikke «utenfra», Aftenposten, 23.03.2016

 

Vi må innse at en naiv og til dels mangelfull integreringspolitikk også er en årsak til terroren vi bevitner i hjertet av Europa. Vi har med åpne øyne [tillatt] parallelle samfunn der fanatismen og hatet mot storsamfunnet er i fritt utløp. De som har advart mot utviklingen har selv i stor grad risikert stigmatisering og marginalisering.

Mahmoud Farahmand, talsperson for LIM, Vi lot fanatismen gro, Dagbladet, 22.03.2016

 

Det er mange som frykter at islam skal endre Norge. Spørsmålet er heller hvordan Norge kan endre islam.

Hanne Skartveit anmelder Mohammad Usman Ranas bok «Norsk islam», Mange frykter at islam endrer Norge, VG, 19.03.2016

 

Jeg er født i Sverige og [har] bodd her hele livet. Men svensk? Nei, jeg er serber, sier «Dragan».

Systemet som kollapset, Dagbladet, 01.03.2016

 

Virkeligheten er ikke rasistisk. Derfor må fakta fram.

Kjetil Rolness, Importert voldtektsrisiko, helgekommentar i Dagbladet, 30.01.2016

 

Det här är en öm punkt, vi vågar ibland inte säga som det är för att vi tror att det spelar Sverigedemokraterna i händerna.

Polischef Peter Ågren, til Dagens Nyheter, Övergreppen på festivalen i Stockholm rapporterades aldrig vidare, 10.01.2016

 

IS perverterer utvilsomt islams rykte, men de representerer samtidig en islamsk tradisjon. IS kan ikke reduseres til et produkt av ondskapens konspirasjon, det er også resultat av religiøs kontemplasjon. Deres program inneholder euforisk voldsromantikk, men begrunnet i islamsk lære og formulert som en politisk strategi.

Terje Tvedt, Et verdensbilde bryter sammen, Morgenbladet, 24.12.2015

 

Man kan bli så tolerant at man utsletter seg selv. Man kan bli så god at man nesten blir slem. [...] For meg spiller det ingen rolle hvilket parti som sier hva. Det jeg hører på er hva de sier. Og venstresiden har knapt et språk for det som skjer nå. [...] Gi meg heller en real kyniker enn en idealistisk politiker. Idealister ender opp i kynisme uten at de vet det selv.

Lars Saabye Christensen, Man kan bli så tolerant at man utsletter seg selv, intervju i A-magasinet, 25.12.2015 (kursiv i original)

 

At du er redd for unge menn med høy energi og ukjent bakgrunn, er et ugyldig argument i innvandringsdebatten og situasjonen vi står overfor, mener jeg. [...] Stol på at landet ditt vet at de ikke slipper inn farlige mennesker i nærområdet ditt.

Azra Korjenic, Din frykt gjør meg utrygg, NRK Ytring, 21.12.2015

 

Dei som åtvarar så sterkt mot å frykte, er sjølv mellom dei aller reddaste. Dei lir nemleg av panisk frykt for sanninga.

Per Steinar Runde, kommentar til Frykten, vår siste fiende?, Document.no, 19.12.2015

 

Vi er i en situasjon hvor splittelsen i innvandringsdebatten er blitt et grunnlagsproblem: Samtalen råtner på rot, fra begge sider oppleves motpartens tale som dypt umoralsk og uanstendig.

Lasse Midttun, Hege Storhaug har truffet en nerve i folket, Morgenbladet, 18.12.2015

 

Med stor sannsynlighet vil noen av asylsøkerne voldta norske jenter.

Sven Egil Omdal, Aftenbladet, 14.11.2015, sitert på Document.no

 

De muslimske miljøene må ta et stort ansvar for å svekke radikale krefter. De som tilhører mainstream islam må drive en åndelig, teologisk og intellektuell kamp mot de ekstreme, og det må tas på alvor at de ekstreme bruker en religiøs argumentasjon. [Det holder ikke] å si at «ekstremisme ikke har noe med islam å gjøre». Det brenner i islams hus, og dette er en krig innad i islam. Mainstream muslimer må vinne denne krigen, som først og fremst er en intellektuell krig. På et mer konkret nivå er det viktig at unge, norske muslimer ikke henter sine kunnskaper om islam fra Youtube.

Usman Rana, sitert av Klassekampen, – Det brenner i islams hus, 17.11.2015 (min uthevelse)

 

Hvis Norge fører en mer inkluderende innenrikspolitikk hvor muslimer ikke blir fremmedgjort, ekskludert eller diskriminert fordi de har teologiske verdier og synspunkter som er noe ulikt de verdier politikerne vil fremme, vil det ha en enorm, preventiv effekt.

Fahad Quereshi, sitert av Klassekampen, - Må inkludere alle, 17.11.2015

 

Det er få ting i verden som er mer patetisk enn Jesus-skikkelsen og hans budskap, og jeg har alltid foraktet den svakheten og den internasjonalismen som kirken representerer.

Anders Behring Breivik, Breivik mener Jesus er «patetisk», Dagen, 19.11.2015

 

Ethvert lands regjering har sikkerheten for sine borgere og eget territorium som første prioritet - alltid. Uten sikkerhet har vi intet samfunn, ingen friheter, intet demokrati.

Jens A. Riisnæs, - Steng grensene, Finansavisen, 21.11.2015

 

Ethvert lands regjering har sikkerhet for egne borgere og for eget territorium som første prioritet – alltid. Uten sikkerhet har vi intet samfunn, ingen friheter, intet demokrati.

Janne Haaland Matlary, Tiden over for åpne grenser, Dagens Næringsliv, 17.11.2015

 

Selvsagt kan og bør Europa ta imot hundretusener av syriske flyktninger, men ikke mange, mange millioner. [...] Vi klarer ikke å si ja til folk med beskyttelsesbehov hvis vi ikke også sier nei til folk som ikke har det. Hvis de som trenger det mest, skal få bli, må de som trenger det minst, nektes innreise.

Per Edgar Kokkvold, Når pressen svikter sitt kall, Aftenposten, 01.11.2015

 

Et samfunn som dyrker ungdommen, styres nødvendigvis av uvitenhet.

Hauk, Dagens sukk, Klassekampen, 24.10.2015

 

Jeg tror på Gud, og den religiøse erkjennelsen er en del av hvem jeg er. Troen kan lettest beskrives som en blanding av tvil og erkjennelse av Guds tilstedeværelse i verden og mitt eget liv.

Shoaib Sultan, intervjuet av Klassekampen, 22.10.2015

 

Det har alltid irritert meg med venstresida – at de demoniserer de som ikke er enige med dem. Der er venstresiden [sic] komplett idiotisk.

Ingvar Ambjørnsen, Det er ingenting med denne krisen som er uproblematisk, intervju i Aftenposten, 25.09.2015

 

Vi betaler nå prisen for at Europa-tankens fedre først og fremst tenkte i økonomiske baner, som Kull- og Stålunionen, ikke på det kulturelle og menneskelige aspekt.

Jahn Otto Johansen, Flyktningdebatt på avveie, Verdidebatt, 25.09.2015

 

Hva ønsker du deg mer av i norsk politikk?
– Fri og kritisk tenkning, før konklusjonene trekkes – og politikere som ikke høres ut som floskelmaskiner.

Direktør i Stiftelsen Fritt Ord, Knut Olav Åmås, intervjuet av Vårt Land, 19.09.2015

 

Personer som får drahjelp av den politiske og mediale tidsånden, nyter full tilgivelse og bortimot null hukommelse for sine “synder” så lenge de har underlagt seg kastens spilleregler. For personer som utfordrer kasten, er det full hukommelse og null tilgivelse. Opposisjon mot det konforme er egentlig uønsket.

Christian Skaug, Sultan, konformitet og konsekvens, Document.no, 17.09.2015

 

Det finnes ingen no-go-soner i Frankrike eller andre land.

Lars Gule, Det finnes ikke no-go-soner!, Verdidebatt, 09.03.2013

 

Det er ingen grunn til å bekymre seg over befolkningseksplosjonen.

Biolog Anna Blix, Befolkningseksplosjonen, Klassekampen, 22.06.2015

 

Jeg synes det er rystende at enkelte kirkelige miljøer fortsatt velger å bruke sensur og boikott mot meningsmotstandere.

Åpen folkekirkes leder Sturla Stålsett kommenterer NLMs beslutning om ikke å benytte Solveig Slettahjell som artist på årets sommerkonferanse, NRK Dagsrevyen, 20.06.2015

 

Og [media] bør spørje: Har innvandringa øydelagt Sveriges økonomi? Då vil eitt av svara bli at opnare grenser dempar framandfrykt, eit anna at innvandring har hatt meir positive enn negative verknader for svensk økonomi.

Geitebonde og forleggjar Olav Randen, Ei tikkande bombe?, Klassekampen, 20.06.2015 (side 2)

 

Mennesket er Guds fingeravtrykk i muld.

Grundtvig, sitert av Håvard J. Nilsen, Farvel til alt det der, Dagen, 18.05.2015

 

Verden trenger folk med større drømmer enn billig bensin.

Daværende nyvalgt KrFU-leder Inger Lise Hansen, svarer på spørsmål fra en VG-leser, 01.07.2005

 

Alle var Charlie, men ingen er Pamela Geller.

Katrine Winkel Holm påpeker manglende konsekvens hos en del forsvarere av ytringsfrihet, Jyllands-Posten, 09.05.2015

 

Langeland uttrykte mellom anna frykt for at den kvite rase ville døy ut og oppmoda til fleire norske barnefødslar. Han var også veldig kritisk til abort. – Desse haldingane er ikkje foreinelege med det vi kan godta i dag.

Talsmann for forsvarssjefen, Vegard Finberg, forklarer hvorfor forsvaret ikke vil delta under avdukingen av bysten etter Milorg-sjef Oliver Langeland. Forsvaret vil ikkje heidre Milorg-sjef, NRK.no, 07.05.2015

 

[D]ess mer man ignorerer seg selv, dess reddere blir man for den andre. Denne prosessen må finne sted i våre respektive trossamfunn. Samtidig må vi søke i hjertet av andres selvforståelse. Det er derfor, etter min mening, et stort problem i vår tid, hvordan den spirituelle og metafysiske dimensjonen er helt skjøvet til side. Dette gjelder også i den muslimske verden.

Tariq Ramadan, intervjuet av Heidi Maria Lindekleiv, Vårt Land, 11.04.2015

 

Men en politiker som [er] leder for Sveriges tredje største parti, må også få kritiske spørsmål.

Hilde Ebeltoft-Skaugrud, NRK, svarer på spørsmål fra Dagbladet, Seerstorm mot Skavlan etter omdiskutert intervju, 28.03.2015

 

Men virkeligheten og det naturlige er ikke gitt. Det er noe vi skaper hver dag. Sammen. I går, og i dag, og i morgen, for seg selv, for barna, og for alle oss som gremmes av hemmende kjønnskategorier.

Ragnhild Fjellro, Kjønnet fanger - må man være kvinne for å være en god mor?, Klassekampen, 23.03.2015 (i spalten Feminist, javisst)

 

Stater for to eller flere nasjoner (med unntak av Sveits) er lite løfterike eksempler - de er enten truet av oppsplitting, eller de blør i stykker.

Amos Oz, israelsk forfatter og fredsaktivist, Israel må kaste vrak på drømmer - nå!, Vårt Land, 20.03.2015

 

Den enkle løgn er lettere å tro enn den kompliserte sannhet.

Hauk, Dagens sukk, Klassekampen, 19.03.2015

 

Her er sakens kjerne: Det er ingen reell ytringsfrihet om folk får beskjed om å drive selvsensur. Vi får en amputert og blodfattig debatt. Vi får ikke belyst kontroversielle temaer og vi får ikke bekjempet undertrykkende holdninger og handlinger.

Shazia Sarwar, Kjære Erna, gjør du nok for disse kvinnene?, kommentar, VG Nett, 07.03.2015

 

 

Flere sitater her >>>


HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>


SSB og juks med innvandringstall

 

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

 


 

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.


 

 

Flerkulturelle samfunn - respekt for muslimer og islam

 

Dagens innvandrings- og integrasjonspolitikk er dypest sett respektløs overfor både muslimer og islam, for den har som en stilltiende forutsetning at muslimene vil bli som oss. Man sier man har respekt for islam og muslimer, men man forventer at muslimene oppgir sine ortodokse trosoppfatninger når de kommer til oss. Man antar samtidig at islam vil reformeres og moderniseres så snart muslimene bare integreres og får smaken på vår egen kulturs fortreffelighet. Dette er kultursjåvinisme på sitt råeste! Den uuttalte forutsetingen for dette scenariet er at vår sivilisasjon er islam overlegen. Les mer her.


Trusler mot demokrati og menneskerettigheter

Menneskerettigheter og demokrati står under press. En vesentlig trussel mot disse kommer fra den vestlige verden selv, i form av uærlig eller manglende tenkning. Det finnes en særegen vestlig form for “toleranse” som er så “tolerant” at den også tolererer totalitære og antidemokratiske ideologier. En uutalt eller ugjennomtenkt antagelse som ligger til grunn for en slik holdning er at alle kulturer, livssyn og religioner egentlig er like gode. Som følge av denne antagelsen avskjærer man seg selv fra en våken og kritisk tilnærming til totalitære og antidemokratiske ideologier. Les hele artikkelen.


Send epost til postmaster at honestThinking.org (erstatt ' at ' med '@') dersom du har artikler du ønsker at vi skal lenke opp eller publisere. Vi er åpne for kvalitetsbidrag fra alle.