HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

Fri Tanke

Rasedebatten rundes av for denne gang?

02.09.2010. Didrik Søderlind har kommet med noen oppsummerende merknader til debatten vi har hatt, og jeg ønsker å gjøre det samme. Mit tilsvar avsluttes slik:

For det tredje er det en kraftig fordreining å påstå at jeg bruker AmRen-redaktør Jared Taylor som sannhetsvitne når det gjelder at AmRen er ”bra saker”, og/eller at kritikk mot dem kan avfeies som hyl og skrik. Derimot har jeg forsøkt å lete etter den type kritikk av CoC som Søderlind med brask og bram, men uten en eneste kildehenvisning, har skrevet om. Når jeg ikke fant noe særlig mer enn den ene artikkelen fra Tim Wise som jeg refererte til forrige gang, tok jeg like godt direkte kontakt med Taylor for å sjekke om han kjente til seriøs kritikk mot CoC. Som enhver ateist bør ha klart for seg, er det i utgangspunktet ikke helt enkelt å bevise at ett eller annet ikke eksisterer, og jeg har i praksis ikke muligheten til å kunne hevde at den type kritikk mot CoC som Søderlind har påstått er blitt publisert, ikke finnes. Det har derimot Taylor. Nå kunne han jo valgt å lyve eller bløffe om akkurat dette (hvilket selvsagt ville ha vært utrolig dumt gjort av ham), og jeg har eksplisitt holdt denne temmelig usannsynlige muligheten åpen i min måte å omtale det hele på. Jeg har altså slett ikke vært ukritisk til Taylor som sannhetsvitne i en sak der han selv er part; tvert imot har jeg nøyd meg med å henvise til hans påstand om saken, og så bedt Søderlind om å falsifisere denne dersom han hadde fakta å slå i bordet med.

Det hadde Søderlind tydeligvis ikke. Og siden han formodentlig med stor glede og entusiasme hadde lagt frem noen gode referanser om han hadde vært i stand til det, antar jeg at hypotesen om at det ikke er fremmet seriøs kritikk som rokker ved konklusjonene i CoC, nå er ytterligere styrket. Søderlind har altså skapt inntrykk av at CoC nærmest er blitt sablet ned av kritikerne, han kunne nemlig ”opplyse” leserne om at ”The Color of Crime også har høstet – la oss gå for et solid understatement – en smule kritikk.” Når han så blir utfordret til å fortelle hvilken kritikk det er han har i tankene, viser det seg at han ikke har noen ting å vise til. Ingen ting.

Dersom det hadde stoppet der, hadde det hele bare vært pinlig. Men det stopper ikke der. I stedet for å innrømme at han er ute av stand til å svare på min utfordring, tilføyer han følgende: ”Jeg klarer faktisk ikke å kommentere Anfindsens forhold til kildekritikk uten å ty til sarkasme, så jeg skal la være.” Dette er altså ikke bare en lett gjennomskuelig taktikk for å skåre et billig poeng på sviktende grunnlag, der er også et ubehjelpelig forsøk på å dekke over egen tilkortkommenhet ved å bløffe om at han kunne ha tatt mye hardere i om han bare hadde giddet. Dette er patetisk.

Det er trist at debatten har utviklet seg slik som dette, for Søderlind er en mann jeg har hatt stor respekt for, og som utvilsomt har mye verdifullt å tilføre det offentlige ordskiftet. Jeg velger å tro at han i frustrasjon og under tidspress har kommet i skade for å gjøre venstrehåndsarbeid, og jeg håper han vil komme sterkere tilbake ved senere anledninger. Han og jeg er for eksempel hjertens enige om at både Pascal Bruckner og Christopher Caldwell er forfattere det er vel verdt å lytte til. Det betyr blant annet at vi har det til felles at vi mener det er trekk ved den vestlige samfunnsutviklingen som er bekymringsfulle og trenger å belyses.

Og vi er nok ikke fullt så uenige om David Duke og Nick Griffin som Søderlind ser ut til å tro. Ingen av de to nevnte aktivistene er å finne i referanselisten i min bok, og jeg har sjelden eller aldri referert dem i mine tidligere artikler eller kommentarer. Dette er et bevisst valg fra min side, og skyldes at det er sider ved deres virksomhet jeg, i likhet med Søderlind, ikke har sans for. Uenigheten mellom Søderlind og meg når det gjelder Duke og Griffin handler altså ikke primært om at vi har ulik oppfatning av hva de står for, men om at vi har ulik oppfatning av hvor demokratiske samfunn bør trekke grensene for ytringsfrihet. Jeg har, med henvisning til John Stuart Mill, forsvart Duke og Griffins ytringsfrihet. Søderlind har markert sterk uenighet med meg på dette punktet. Dette styrker min overbevisning om at Norge, og hele den vestlige verden, er i behov av en prinsippiell debatt om ytringsfrihetens grenser.

La meg avslutningsvis påpeke at folk med tilknytning til Human-Etisk Forbund (HEF) bør være ekstra forsikte med å ty til en bestemt type argumentasjon Søderlind har gjort bruk av i denne debatten: ”Jeg er nå en gang sånn at jeg ikke savner gamle Ku Klux Klan-ledere i diskusjonen om raseforskjeller eller fascister i diskusjonen om innvandring.”

Dette argumentet er både korttenkt og billig. La oss ikke glemme at HEFs tidligere generalsekretær Lars Gule stadig opplever å bli konfrontert med arrestasjonen i Libanon i 1977. Etter min mening er også dette et eksempel på usaklig argumentasjon og bruk av hersketeknikk. Gule har tatt et oppgjør med sin fortid på dette området, og fortjener å bli tatt på alvor som en viktig, venstreintellektuell stemme i samfunnsdebatten. På tilsvarende vis har Duke, etter hva jeg forstår, tatt et oppgjør med sin egen KKK-fortid, og han bør bli bedømt ut fra de bøker, artikler og annet han produserer nå for tiden, ikke hva han sto for en gang for mange år siden. Hans enøyde opptatthet av visse negative trekk ved jødenes rolle i det amerikanske samfunnet kan virke nokså uspiselig, men vi har likevel – i følge John Stuart Mills resonnementer – grunn til å tro at han peker på noen viktige sannheter her og der. Og Duke har, i likhet med Griffin og mange andre, dessverre helt rett i at mennesker av europeisk herkomst har stilt seg selv i en vanskelig posisjon, og at våre etterkommere går en uviss fremtid i møte.

Åpen og fri debatt om vanskelige spørsmål er demokratiets fremste våpen mot ekstreme og voldsforherligende ideologier av alle politiske farger og avskygninger. Norsk samfunnsdebatt trenger å bli mer raus og inkluderende, og mindre preget av utestengning, dogmatisme og forhåndsdømming. Ytringsfrihet er demokratiets åndedrett, og de tendensene vi stadig ser til at ytringsfrihetsprinsippene blir salderingspost i den gode saks tjeneste, fortjener en kritisk etterprøving.

Les artikkelen i sin helhet hos Fri Tanke. Se også Torgrim T. Storviks replikk Søderlind klipper og klipper (der har FT-redaktøren forøvrig laget en oversikt over hele denne debatten).

Kokkvold

Tas i forsvar på VD

02.09.2010. Nazneen Khan-Østrems krasse kritikk av Per Edgar Kokkvold i Dagblad-kronikken Den hvite ridderen har fått henholdsvis Hanne Nabintu Herland og Ole Jakob Anfindsen (for ordens skyld: sistnevnte er HT-redaktørens eldste sønn) til å skrive hver sin artikkel i Aftenposten (HNH) og på Verdidebatt (begge).

Se også intervjuene/reportasjene Dypt urettferdig og Kokkvold skader integreringen.

Bokmøte

Tirsdag 31. august kl 1630

30.08.2010. Kolofon og Koloritt Forlag arrangerer bokmøte i Teatermuseet, Christiania Torv 1, Oslo, tirsdag 31. august kl 1630. Der vil syv forfattere fortelle om sine siste utgivelser. En av bøkene som skal presenters denne gangen, er Selvmordsparadigmet. Møtet er åpent for alle.

Siste svar

Fra Søderlind hos Fri Tanke

25.08.2010. Jeg har hatt noen runder her på Fri Tanke med Ole Jørgen Anfindsen. Anfindsens siste svar er på nesten 28 000 tegn – 14 normale A4-sider – fulle av påstander og utfordringer jeg forventes å svare på. Dette gjør det å diskutere med Anfindsen nærmest umulig, selv om det jo ikke er hver dag man utnevnes til den av ”Det åpne samfunns fiender”. Jeg har simpelthen ikke tid til dette, og kaster herved inn håndkleet, men tillater meg noen avsluttende bemerkninger, skriver Didrik Søderlind i sitt siste innlegg.

Den nye høyrebølgen

Ny kronikk fra Hanne Nabintu Herland

17.08.2010. Klassekampen skrev 5. juni om den nye høyrebølgen som man mener kjennetegnes av bruk av sosiale medier og internettforum der intellektuelle kan diskutere i fred uten å rammes av den strenge norske mediesensuren. Medieprofessor Jostein Gripsrud kommenterte deretter fenomenet, tidstypisk fylt av den moraliserende sosialistiske ordbruk. Etter å ha lest Gripsruds negative uttalelser om høyrebølgen som nå går sterkt frem i Norge, sitter man igjen med tanken: Hvor mange hundre ganger har jeg lest dette før? Denne artikkelen har stått overalt i norske aviser i snart førti år. Det er de samme ordene i bruk omtrent hver gang. Ikke et eneste nytenkende semantisk sprell. Hvilke universiteter går norske akademikere egentlig på for å lære å bli så forutsigbart maktretorisk ordkjedelige? Slik innleder Hanne Nabintu Herland sin kronikk hos Bergens Tidende Bybloggen, som nå også er lagt ut på Verdidebatt.

Rumenske kriminelle

Nå må det snart bli slutt på snillismen

15.08.2010. Rumenere flest er sikkert alreite folk. Men når det om og om igjen viser seg at en betydelig prosentandel av de rumenerne som kommer til Norge (og andre vestlige land), kommer hit for å begå kriminalitet, tildels svært alvorlig kriminalitet, da er det på tide at norske politikere viser handlekraft, setter ned foten og endrer systemet.

Hvorfor i all verden skal vi passivt se på at rumenske bander kommer hit og rundstjeler folk i deres egne hjem, samt bruker grov vold der de synes det er på sin plass? Hvorfor i all verden skal vi la Norge bli ødelagt fordi tankeløse politikere har gitt sin tilslutning til internasjonale avtaler som bygger på mangelfull forståelse av hvilke utslag menneskets natur vil gi seg når folk med lav velstand, lav IQ og/eller lav terskel for voldsbruk får fri adgang til land der de gjennomsnittlige verdiene for de tre nevnte parametrene er betydelig høyere? Skjønner ikke våre politikere at dette må gi opphav til problemer? Skjønner ikke våre politikere at dette vil resultere i mange ødelagte liv hvert eneste år så lenge eksperimentet videreføres? Skjønner ikke våre politikere at dette eksperimentet er såpass vanvittig at det enten (a) vil måtte avvikles, eller (b) vil komme til å ødelegge viktige verdier som nordmenn har brukt generasjoner på å bygge opp her i landet?

Det er på høy tid at vi får en evaluering av hvordan Schengen og andre internasjonale avtaler virker, og det er på høy tid at vi gjør det som er nødvendig for å hindre at utenlandske kriminelle får herje mer eller mindre fritt her i landet.

For bakgrunnsstoff, se Document og VG Nett.

PS: I Frankrike gjør bl.a. rumenske bander seg bemerket med å gasse folk før de rundstjeler og mishandler dem. Hvor lenge er det før vi ser slike utslag av snillistisk og naiv politikk også i Norge?

Fritt vilt

Svenske kvinner voldtas som aldri før

15.08.2010. Det lyder som en rapport fra et frontavsnitt: Antall voldtekter i Sverige har hittil i år økt med 25 prosent i forhold til fjoråret som også var et rekordår med nærmere 6.000 anmeldte voldtekter. Det var det tallet som plasserte Sverige øverst på voldtektstatistikken som føres av FN.

Det er en posisjon som det skoleflinke og politisk korrekte Sverige er utilpass med. Det finner neppe noen trøst i at det slås av Lesotho, et fattig, aids-herjet land i Afrika. Er Sverige på vei mot afrikanske tilstander?

Voldtektene er således et problem for Sveriges selvbilde, og det offisielle Sverige gjør alt for å bagatellisere og bortforklare et fenomen som kan minne om en krig mot de svenske kvinnene.

Belastningen med å bortforklare er stor. Politiet må lyve og skjule realitetene om hvem som voldtar. Sverige vet det, men kan ikke navngi voldtektsmennene, og denne omerta er uttrykk for en sviktende selvtillit som bare kan føre til nye voldtekter. Det finnes ingen motstand. Les mer hos Document.

Sammenhold gjerne dette med utviklingen i Danmark.

Svensk politihverdag

Det multikulturelle eksperimentet gir seg stadig mer horrible utslag i vårt hardt prøvede naboland

12.08.2010. Sakset fra en artikkel hos Document:

En svensk politimann som arbeider i en storbyregion, skriver om sin hverdag i Politisk Inkorrekt. Den ligner ikke akkurat på den offisielle. Svenske medier driver en systematisk og aktiv politikk for å anonymisere gjerningsmannen når det er en utlending, spesielt ikke-europeisk, mens svensker gjerne henges ut med navn før saken kommer opp. Mediene går til og med så langt at de skriver "svensker" og lager tegninger av svensker når det er en "utlending".

Dette trykket ovenfra vil nødvendigvis skape et trykk nedenfra, ikke bare fordi det er løgnaktig, men fordi virkeligheten i storbyene blir stadig verre.

Den unge politimannen har arbeidet to år som ordenspoliti.

Flera gånger i veckan åker jag hem till våra äldre och svaga som blivit utsatta för smutsiga åldringsbrott (där någon tränger sig in i lägenheten och lurar/misshandlar den gamla tills de får alla värdesakerna) och ber om ett signalement på vem som begått detta hemska övergrepp. Varje gång beskrivs gärningsmannen som invandrare från en speciell folkgrupp. Inte en enda gång under hela min poliskarriär har jag fått gärningsmännen beskriven som Svensk.

Detsamma gäller de tusentals personrånen där vår barn och svaga blir hotade och rånade på gator och torg, 95 procent av de hundratals gärningsmän jag fått beskrivna för mig anges av den utsatte vara invandrare.

Det är enkelt att slänga sig med ord som personrån och sen inte reflektera vad det faktiskt innebär. För mig och mina kollegor är det tydligt men jag ska försöka förklara. Dessa smutsiga brott begås nästan uteslutande av invandrare. Det karaktäriseras av en total avsaknad för respekt för mänskligt liv. Jag sitter mitt emot en gammal människa med skräcken i ögonen efter att ha blivit attackerad i sitt eget hem – den enda trygga vrå de hade kvar. Full med blåmärken och vittnandes om de knivhot de just fått utstå och den förnedring de känt när de inte kunnat freda sig.

För att inte tala om när jag för mindre än en vecka sedan träffade en 17-årig pojke som darrande av skräck försökte berätta för mig om det personrån han blivit utsatt för några timmar tidigare, det tredje rånet han blivit utsatt för på mindre än 11 månader, alla utförda av invandrargäng. Pojken stod denna gång och vänta på bussen med sin vän när de kom fram, och under knivhot tvingade de vännerna bakom ett hus i närheten.

Där band de vännen och sa till pojken jag pratade med att de skulle skära ihjäl hans vän om han inte kom tillbaka med mycket pengar inom en halvtimme. Lyckligtvis överlevde han och hans vän även detta personrån, men hur mår han idag frågar jag mig? Vilka konsekvenser får detta för hans trygghetskänsla och välmående? Vågar pojkens ens gå ut idag? Gå till skolan?

Etter et halvt år ute i felten tok politimannen opp saken med sine eldre kolleger. Han var sjokkert. Det bildet han så stemte ikke med det han hadde fått høre på politiskolen og det medier og politiker formidlet. - Men slik er den nakne sannheten. Dette er virkeligheten, kunne kollegene bekrefte.

Personlig sikkerhet er blitt et stort problem for politiet. Spesielt kvinner blir dårlig behandlet av innvandrerungdommen. De kalles "snuthorer" og man agriper dem fysisk og forsøker å ta fra dem tjenestevåpen. Det er bare "innvandrerungdom" som angriper politiet. Det kan selv ikke mediene skjule, men det blir ikke kommentert. Hvorfor angriper ikke svenske ungdommer politiet?

Politiledelsen har gitt ordre om at det er visse områder politiet ikke skal gå inn i på rutineoppdrag. Det koster for mye. De må ruste seg som til krig. Det betyr at de stakkarene som bor der og utsettes for kriminalitet, overlates til seg selv. Det er rettssamfunnets kapitulasjon.

Les videre hos Document.

HonestThinking kommenterer: Gamle er ikke lenger trygge i sine egne hjem (heller ikke i Norge, som vi nylig har fått stygge eksempler på), og i Sverige står politiet mer eller mindre maktesløse dersom den gamle personen det gjelder, er en av dem som er 'blitt igjen' i det som en gang var vedkommendes nærmiljø, men som nå er overtatt av innvandrere, og ikke lenger helt og fullt er svensk territorium. Og hva med ovennevnte skrekkhistorie:

Där band de vännen och sa till pojken jag pratade med att de skulle skära ihjäl hans vän om han inte kom tillbaka med mycket pengar inom en halvtimme. Lyckligtvis överlevde han och hans vän även detta personrån, men hur mår han idag frågar jag mig? Vilka konsekvenser får detta för hans trygghetskänsla och välmående? Vågar pojkens ens gå ut idag? Gå till skolan?

Bare det at et ran av denne typen er gjennomførbart, forteller om en tragisk utvikling i Sverige. Og vi har bare så vidt sett begynnelsen. Slik går det når de fleste politikerne i et land er feige og hykleriske, og man samtidig avskaffer frie medier og ytringsfrihet.

Fri Tanke

Sommerferien er over - debatten fortsetter

11.08.2010. Mitt tilsvar til Didrik Søderlind (som har ligget hos redaksjonen i hele sommer) har tittelen Det åpne samfunns fiender, og innledes slik:

Didrik Søderlind er ikke lett å bli klok på. Diskusjonen mellom ham og meg har blant annet følgende forhold som viktige deler av sitt bakteppe: at ytringsfriheten er truet i Vesten; at Regjeringen har løyet for Stortinget og det norske folk om raseforskjeller; at Antirasistisk Senter og andre NGO’er i sin nylig fremlagte skyggerapport til Audun Lysbakken fortsetter å fremføre de samme løgnene (til tross for at de nå er kjent med bevisene som diskrediterer dem); at vestlige medier generelt, og svenske medier spesielt, har sviktet sin informasjonsplikt og sine demokratiske forpliktelser på det groveste; at Statistisk Sentralbyrå (SSB) har unnlatt å informere på en sannferdig måte om den demografiske utviklingen; og litt til i samme gate.

Dette er problemstillinger av stor, samfunnsmessig interesse. Og ikke minst berører de prinsippielle spørsmål som hele vår sivilisasjon hviler på. Søderlind har imidlertid hittil vist begrenset interesse for disse spørsmålene, og har i stedet hatt fokus på meg personlig.

Les artikkelen i sin helhet hos Fri Tanke. Se også Torgrim T. Storviks innlegg Didrik Søderlind og rasespørsmålet, som innledes slik:

Jeg har med interesse og stigende forundring, forbauselse, forvirring og til slutt fortvilelse lest Didrik Søderlinds utlegninger vedrørende rasespørsmålet og hans svar til Ole Jørgen Anfindsen.

Se forøvrig oversikt over tidligere innlegg i debatten.

Svenske medier

Skal vi snart få et grunnleggende oppgjør med svenske mediers svik mot demokrati og ytringsfrihet?

11.08.2010. Svenske medier er i krise, og svenske journalisters og redaktørers oppførsel de siste tiårene er en skam og en skandale:

I Sverige är det bara svenskar som begår brott. Åtminstone om man ska tro massmedia. Svenska media praktiserar pressetisk apartheid, det vill säga rasåtskillnad i brottsrapporteringen. Svenska och invandrade brottslingar behandlas olika. Bilder på invandrade kriminella vitpixlas, signalement publiceras inte, etnicitet döljs. Genom en godtycklig och ängslig tolkning av de pressetiska reglerna skyddar media grova brottslingar. Dessutom mörklägger man följderna av en massinvandringspolitik som har gått överstyr och skyddar politikerna från att ställas till ansvar för ett gigantiskt politiskt fiasko. Det är ett förhållningssätt som inte är juridiskt straffbart. Men moraliskt faller ansvaret mycket tungt på press, radio och TV för en journalistik som inte längre går att försvara.

Det er den svenske journalisten Julia Cæesar (pseudonym) som skriver dette i kronikken Medias pressetiska apartheid gjengitt av den (meget gode) danske bloggen Snaphanen.

Les mine kommentarer til Julia Cæesars siste kronikk på Verdidebatt.no.

Janne Haaland Matlary

Om etnisitet og nasjon

01.08.2010. Janne Haaland Matlary uttalte seg nylig med fynd og klem i Aftenposten om etnisitetens manglende betydning for det nasjonale samholdet. Matlary har det samme problemet som Hjernevaskede kjønnsforskere som tror de kan synse i vei om temaer de vet mye om, men uten å kunne noe særlig om det faget som setter rammebetingelser for deres eget, nemlig biologi. Les min kommentar på Verdidebatt.

Arkiv over tidligere norske forsider

Home page.

Some material has been made available in English.

Politisk essay

Stiftelsen Fritt Ord innvilget meg i 2008 forfatterstipend. Resultatet er det politiske essayet Selvmordsparadigmet, som ble lansert på Litteraturhuset i Oslo 6. mai.

Min tese er at den vestlige sivilisasjon er i ferd med å begå selvmord, og at det som ødelegger sammenhengs- og bærekraften i våre samfunn, er en serie med forhold som har sine røtter i et intellektuelt paradigme som nekter å snakke sant om menneskets natur, og som derfor fører oss inn i skjønnmalende utopier på det ene området etter det andre. Satt på spissen kan man si at vi som samfunn primært er opptatt av hvilken politisk virkning ulike utsagn har, og i mindre grad opptatt av om utsagnene stemmer med virkeligheten. Vitenskapelig og faktisk korrekhet er altså byttet ut med politisk korrekthet. Noen viktige stikkord i så måte er rase/etnisitet, kjønn, islam, makt, autoritet, skolevesen, demokrati, innvandring og integrering.

Mer informasjon, inkludert forord, etterord og smakebiter fra essayets ulike kapitler og appendikser, finnes på Selvmordsparadigmet.no. Se også egen gruppe på FaceBook.

Selvmordsparadigmet skal finnes i bokhandlene, men kan alternativt bestilles direkte fra Koloritt Forlag.

Sitat

Anfindsen synes ikke å ha noen basis for utsagnene sine. Man har ikke noe grunnlag for å påstå at det er intelligensforskjeller mellom forskjellige kulturer.

Simen Gaure, FaceBook, 14.04.2010

Alhamdulillah, jeg lovpriser Allah, som har gitt vår Nasjon slike vidunderlige barn. De skal, med Allah's [sic] hjelp, ta knekken på den vestlige, sataniske sivilisasjon, en gang for alle! [...] Jeg hater jøder! Måtte de brenne i helvette! [sic ...] Dere er bare satans slaver, dere har øyne, men blinde fordet. Ører, men døve fordet [sic]. Hjerner, men tomt mellom ørene deres. Dere vil rett og slett ikke forstå.. Deres tid er over, Islam skal herske hele jorden, veldig snart, insha'Allah! [...] Jeg ler av dere bastardunger. Alhamdulilla, som velsignet meg med Islam! [...] Jeg er Allah's [sic] slave. Jeg er Muslim. Hva er dere? Søppelmennesker! [...] Og dere er Satans representanter.

Mohyeldeen Mohammad, diverse innlegg på FaceBook, 10.06.2010

Det betyr at en stadig økende andel av israelerne og dermed Israels velgere, er innvandrere eller etterkommer av innvandrere fra land som har manglet demokratiske og humanistiske tradisjoner. Det er klart at dette i lengden vil påvirke politikken.

Olav Versto, kommentator i VG, drøfter konsekvensene av å hente innvandrere fra visse typer land, sitert av Document, 08.06.2010

Fortell meg hva dine skjellsord er, og jeg skal fortelle deg hvem du er.

Bent Sofus Tranøy, Klassekampen, 29.05.2010

- Finnes det menneskeraser?
- Nei, det finnes ikke menneskeraser. [...] Det er en myte.

Trond Thorbjørnsen, SOS Rasisme, intervjuet i Hjernevask, 12.04.2010

- Kan det være noe biologisk og medfødt som ligger til grunn for disse forskjellene?
- Nei, den type påstand er jo på en måte ... da ser jo vi kjønnsforskere rødt. Min påstand er da at det ikke er ... ikke er forskjeller ut over det som har med det reproduktive systemet å gjøre.

Jørgen Lorentzen, intervjuet av Harald Eia, Hjernevask, Nrk1, 05.04.2010

Jeg har en klar, bevisst målsetting om å ønske å endre dette systemet. [<klipp>] Biologien har på mange måter vært fienden til kjønnsforskningen når kjønnsforskningen kom på 70-tallet. [<klipp>] Og den sosiobiologiske forskningen, som jo har veldig firkanta syn på kjønn, er svekka, helt klart. [<klipp>] Noen ganger må man bare være hard, [...] Og jeg er kanskje hard i språkbruken da, fordi at de bruker en såkalt vitenskapelig historie [...] nemlig naturvitenskapen, som man tror er sann i den forstand, ikke sant. Mennesker går fremdeles rundt og tror at naturvitenskap er sannere enn annen vitenskap. Det er den ikke. [...] Naturvitenskap er like mye prega av teori og metode og perspektiv som det samfunns- og humanistisk forskning er. [Naturvitenskap] er like mye prega av forskerens blikk som det min forskning eller andres forskning er. Og det er veldig viktig å være klar over. Det er ikke noe som finnes; sann forskning eller sann vitenskap i den forstand. Vi kan komme nærmere en type forståelse av hvordan verden er bygd eller hvordan verden ser ut, ikke sant, men [...]
- Så det er ikke det at man kommer nærmere og nærmere sannheten?
- Nei, for det finnes jo ikke en absolutt sannhet, som det gjelder å komme nærmest.

Jørgen Lorentzen, intervjuet av Harald Eia med tanke på Hjernevask (råstoff, del 1 av 2)

Hvem tør fortsatt hevde at de genetiske forskjellene mellom hvite og svarte har noe mer å si enn hvilken hudfarge de har?

Holger Pötzsch, Institutt for kultur og litteratur, UiTø, Kunstige konflikter, Klassekampen, 08.03.2010

Biologi har ingen plass i min forskning.

Cathrine Egeland, forskningsleder (AFI), Hjernevask, 01.03.2010

Gi keiseren hva keiserens er, for eksempel nye klær.

Hauk, Dagens Sukk, Klassekampen, 17.02.2010

Jeg tror dessverre ikke det kan bli fred [i Libanon]. Heller ikke der ser sameksistens ut til å være mulig. [...] I Europa er det blitt for mye rutine. Vi kan ikke lenger la andre bestemme vår skjebne.

Amin Malouf, intervjuet av Aftenposten, 18.01.2010

Beskrivelsen av hvordan "den arbisk-muslimske verden synker stadig dypere ned i en historisk brønn som det nærmest er umulig å klyve opp fra", og hvordan innvandrere i Europa behandles med en type "respekt" som egentlig uttrykker forakt, fortjener å bli lest.

Aage Borchgrevink, anmeldelse av Amin Maloufs bok Verden i ubalanse, Aftenposten, 18.01.2010

Biologien legger vilkårene for individets frihet og samfunnets variasjonsbredde.

Professor i statsvitenskap, UiB, Thorvald Gran, kronikk i Klassekampen 08.01.2010, Samfunnsveven

Sannhet, er noe som må bekreftes av følelser, - eller[s] er det ikke Sannhet!

Mette Müller, formaning til HT-redaktøren, Verdidebatt.no, 09.11.2009

Akademikerens rolle i samfunnet er å stille kritiske spørsmål til eksisterende sannheter og oppfatninger. Det er det lite av i Norge. Norsk akademikere er både 68-dominert, og SV-dominert. Det er svært snevre rammer for hvilke politiske verdensbilder som slipper til på norske universiteter og høyskoler. Norske akademikere forsterker ofte den norske enigheten, fremfor å utfordre den.

Politisk redaktør Hanne Skartveit, lørdagkommentar i VG, 07.11.2009

Ordningen med statlige ombud som skal påvirke opinionen bidrar til å snu demokratiet på hodet.

Professor i statsvitenskap Bo Rothstein, Klassekampen 31.10.2009, Demokrati uten folkevilje

Vi måtte le litt da Kaja kom hjem fra barnehagen og lurte på hva en pappa var for noe.

Rose og Tone Margrete Joner, intervjuet av Aften, 14.10.2009, Babyboom blant lesbiske

Kjønnsforskningen har en endringsagenda, forskeren går inn i et felt med et ønske om en mer rettferdig kjønnsorden. [...] Forskningen kan tape utrolig mye på å la seg politisere. Vi kan ikke velge teorier ut fra hvordan vi skulle ønske at virkeligheten så ut, eller avvise forskningsresultater fordi de ikke passer inn i vår politiske agenda.

Professor Harriet Bjerrum Nielsen, leder av Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, UiO, til Klassekampen 12.09.2009

Det tok over tusen år å utvikle et noenlunde velfungerende demokrati i Norge. [...] ingen, ingen skal ta dette landet fra oss.

Dag Coucheron, kronikk i Klassekampen, 02.09.2009

At Norge er et land i verden, og at migrasjon og kriger verken kan eller skal unngås her hos oss, ser ut til å være et innspill like lett å vifte vekk som en flue i paradis. Men uten dette premisset kan vi visst aldri riktig godta våre «nye landsmenn og -kvinner».

Linn Stalsberg, skribent, kommentarartikkelen Verden og vi, Klassekampen 24.08.2009, side 2

[D]et må være et mål å ha minst 50 prosent kvinner i samfunnets topposisjoner.

Torgeir Salih Holgersen, Biologisk feminisme, kronikk i Klassekampen 17.07.2009

Å bekjempe kunnskap har aldri vært progressivt.

Bjørn Vassnes, Kunnskapsfrykt, Klassekampen 08.07.2009

Denne plikten til å si fra gjelder ikke bare kommunismen eller nazistenes forbrytelser. Det gjelder over alt der løgnen biter seg fast og sprer seg. Det gjelder også våre egne samfunn.

Hans Rustad, Document, 19.05.2009

Nu har muslimerna blivit så starka i Europa att vi inte behöver media längre. Islams makt växer med en enorm kraft, det går inte att stoppa. Det finns ingen som står emot. Den liberala värdegrunden i Sverige är förfallen, Svenska kyrkan är en döende organisation, precis som hela Europas civilisation. Israel håller på att kollapsa och USA är ett sjunkande skepp.

Mohamed Omar til Dagen, 29.04.2009

For at [det skal være mulig å få de nødvendige forandringer i politikken] må sannhetsbegrepet bli gjeninnført i filosofien for å utfordre den postmoderne relativismen.

Filosofen Alain Badiou, intervjuet av Klassekampen (som fremhever ham som "en av Europas viktigste marxistiske tenkere"), 21.04.2009, side 18 - 19

Nasjonalstaten er den viktigste forvalter og beskytter av de verdier og tradisjoner som det globaliserte markedet truer.

Per Olaf Lundteigen, finanspolitisk talsmann for Sp på Stortinget, innlegg i Klassekampen 14.03.2009

Siv Jensens tale synliggjør ytre høyres evige dilemma - de vil bruke ensretting og statlig styring i sin kamp for friheten.

Ander Heger, Snikformynderi, Dagsavisen, 27.02.2009

68-generasjonen - finnes det noen større svikere?

Sorle S. Hovdenak, gjengitt hos Document, 03.03.2009.

Hvitættede som ikke aksepterer at vi lever i et flerkulturelt samfunn er ikke et godt utgangspunkt for en god debatt om dette.

Lars Sponheim, VG Nett, 23.02.2009.

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Lukker øynene for muslimske overgrep

I en uttalelse som i begynnelsen av mai 2005 ble gitt til FNs menneskerettighetskommisjon, hevder Den internasjonale humanistorganisasjonen, International Humanist and Ethical Union, at myndigheter i vestlige land lukker øynene for muslimske brudd på menneskerettighetene, særlig overfor kvinner. Organisasjonen identifiserer to hovedgrunner for denne situasjonen. (1) Et engasjement for multikulturalisme som utarter til moralsk relativisme. (2) Prinsipiell motstand mot å kritisere religioner, spesielt islam. Les talen i sin helhet (på engelsk).

Walid al-Kubaisi

Forfatteren Walid al-Kubaisi er kontroversiell, men nyter likevel bred anerkjennelse som en viktig intellektuell, muslimsk stemme i den norske debatten. Vi er meget glade for å kunne presentere noen av hans mange kronikker og artikler på våre nettsider.

NB: Du kan også bestille to av hans bøker direkte her >>>

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.