Header image  
Kultur, politikk, vitenskap, filosofi  
 

 
 
Tanker teller
 

HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi
:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

 


Sveriges svar på Kripos slår alarm

17.08.2017. Nationella Operative Avdelningens - Sveriges svar på Kripos - siste rapport beskriver en utvikling og tilstander som er så uvirkelige at man knapt tror hva man leser. Midtøsten, med alle regionens konflikter og påfølgende lovløshet, har etablert seg i Sverige, og barna i de aktuelle områdene sosialiseres rett inn i utenforskap, mistillit og respektløshet for det omgivende samfunn, privat retts- og maktutøvelse og kriminalitet. Trusler, vold, parallelle samfunnsstrukturer og angrep på statens representanter er en blitt en del av hverdagen. Kriminelle, islamister og klaner setter normene, og de strekker seg helt inn i politikken: kriminelle aktører sees i stadig større grad i politiske sammenhenger. - Den største utfordringen samfunnsinstitusjonene står overfor, er å innse problemets omfang, heter det i politirapporten. En annen utfordring for særlig den politiske ledelsen er tydeligvis å innse at disse områdene ikke kom dalende fiks ferdige fra det blå: Denne utviklingen startet et sted, og selv ikke Annerledeslandet er immunt. Det er Nina Hjerpset-Østlie som på denne måten innleder sin artikkel – Den største utfordringen er å innse problemets omfang.

Se også:

  • Vadå för konsekvensanalys…?. Den svenske Riksrevisjonen gransker konsekvensanalysene svenske myndigheter gjorde i forkant av innvandringspolitiske beslutninger, og finner, ikke overraskende, at analysene enten mangler eller grovt undervurderer konsekvensene. Riksrevisjonens rapport kommer i november, og er den like ille som de foreløpige funnene tyder på, bør den få nettopp konsekvenser - for de ansvarliges stillinger. Mon tro om det finnes noen konsekvensanalyser i vårt eget lands statlige arkiver og hva som eventuelt står i dem? Nina Hjerpset-Østlie.

 


Gir seg ikke

11.08.2017 (oppdatert 17.08.2017). Dag Herbjørnsrud har oppdaget at det finnes mennesker som ikke tilhører hans egen studiesirkel på Blindern. Det er Ivar Staurseth som på denne måten innleder sin Minerva-artikkel Namedropping i brun saus (lenke i original):

Det er en ting som har forbauset meg i alle år. Det er hvor forskjellig henholdsvis høyreekstremisme og radikal islamisme skal bekjempes. Når jeg ser de sinte unge mennene marsjere, enten de har barbert av håret eller latt skjegget gro, tenker jeg at nazister og islamister er ett fett.

Begge grupper hater demokrati, ytringsfrihet, jøder, homofili og annet som er gøy. Begge mener at vold og diktatur er bra. I begge tilfeller kan det tenkes at marginalisering, utenforskap og andre ord fra O-fag-boken har penset dem inn på et ekstremt spor. Kommunen kunne i begge tilfeller bygget flere fritidsklubber, vil mange si.

Kirurgiske angrep
Likevel skal disse to formene for ekstremisme bekjempes vidt forskjellig i det etablerte ordskiftet.

Når det kommer til radikal islamisme, skal vi gå «kirurgisk» til angrep og kun kritisere de som er eksplisitt ekstreme. Og vi gjør det selvsagt med forbehold på innpust og utpust om at det er disse, og kun disse, vi er ute etter. Nåde den som ikke tar dette heseblesende forbeholdet hele tiden.

Selv da Sylvi Listhaug forleden satte skapet på plass og kritiserte en islamsk teolog som har forsvart dødsstraff for blasfemi, ble det murring over manglende høflighet. Har kontroversielle ytringer noe med islam å gjøre, er de som regel tullet inn i et omfangsrikt håndkle av hårsårhet.

I den brune vognen er det plass til alle
Da er det annerledes når det kommer til å bekjempe ekstreme krefter på ytre høyre. Her er det bare å peise på og male med bred, brunfarget pensel. Har du en høyreorientert meningsmotstander i skravleklassen, sier du? Bare føy ham til den brune årsakskjeden som ender i nazisme. Det er plass til alle.

Her trenger du ikke tenke over om dine meningsmotstandere støtter nazisme eller sosialdemokrati, for alle monner drar – kritikk av innvandringens kostnader, økonomisk og kulturelt, er første skritt på vei ut i en pøl av hat og forakt.

Det er jo sikkert en drosjesjåfør et sted som har likt kronikkene deres og i neste omgang sagt noe drøyt. Alt henger sammen med alt.

De skumle som ikke stemmer småpartier
Dag Herbjørnsruds merksnodige kronikk i Dagbladet i dag er et godt eksempel på dette. Overskriften er «Slik radikaliseres norske menn» og er illustrert med et bilde av Kjetil Rolness. Der har du den norske høyreradikalismen. Mens du må til sekter fjernt fra Blindern for å finne islamistisk utenforskap, kan du finne den brune fare på Aschehougs hagefest.

Eller rettere sagt: Selv hagefester og skravleklasser i konforme Norge er såpass vide at du vil finne noen som ikke stemmer MDG, SV, Rødt eller Venstre. Du finner folk som kritiserer islam, er bekymret for et økende antall islamistiske terrorangrep i Europa og regner på hva høy innvandring vil koste en velferdsstat som uansett vil bli mer presset fremover på grunn av eldrebølgen.

Jeg tror alle som har studert på Blindern, en eller annen gang har opplevd et ekkokammer hvor det å stå på høyresiden i Arbeiderpartiet er en mer kontroversiell posisjon enn å stemme Rødt. Det virker som Herbjørnsrud har oppdaget et sjikt som ikke har det på denne måten. Han kaller det ekkokammer.

Les artikkelen i sin helhet hos Minerva. Og gå for all del ikke glipp av Dag Herbjørnsruds kronikk Slik radikaliseres norske menn.

Se også:

  • På seg selv kjenner Dag Herbjørnsrud andre. Idéhistoriker og tidligere redaktør for det venstresnodde Ny Tid, Dag Herbjørnsrud, tar et oppgjør med fæle norske menn og fæle norske nettsider. Så harm er Herbjørnsrud over alskens navngitte Fake News- og konspirasjonsleverandører at han selv havner i konspirasjonståka. Nina Hjerpset-Østlie.

HonestThinking kommenterer: Staurseth sier mye av det som bør sies om Herbjørnsruds kronikk, skjønt jeg håper flest mulig av dem han angriper ved navns nevnelse, vil benytte tilsvarsretten ytterligere belyse hva det er vi her er vitne til.

Det opplyses at Ivar Staurseth «er medredaktør i Minerva med ansvar for bokstoffet i papirutgaven. Han har en bachelorgrad i matematikk fra UiO, hvor han også har studert historie og fysikk.» Han bør altså være både belest og kunnskapsrik, samt tilhenger av vitenskapelighet og rasjonell tenkning. Han ser imidlertid ut til å ha et litt for enkelt syn på problemkomplekset knyttet til menneskelig biodiversitet. Det biologiske mennesket av Terje Bongard og Eivin Røskaft kunne f.eks. være et greit sted å begynne for å rette på den svakheten. Before the Dawn av Nicholas Wade kan også anbefales.

 


En økende strøm av oppsigelser bidrar ytterligere til krisen

11.08.2017. Svenske medier skriver om «poliskrisen» og om politifolk som leverer inn skiltet og gir opp. Ifølge Aftenposten fredag er det dobbelt så mange svenske politfolk som har sluttet sammenlignet med for fem år siden. Mange av dem som sier opp er politifolk under 40 år. Les mer i Nettavisen.

Og her er Aftenpostens reportasje:

 


«Vad är det för samhälle vi lever i, vart är vi på väg?»

11.08.2017. 1999 er ikke lenge siden, synes voksne, det er godt innenfor deres horisont, og tilhører den moderne tid. Det var da Marie Jensen begynte som sykepleierske på akutten ved Malmö sykehus. Den gang tilhørte det sjeldenhetene at det kom inn en skutt person. Hvis det gjorde det, handlet det om krigen mellom Bandidos og Hells Angels. Den kostet liv i alle de tre nordiske land. Men den foregikk innenfor bestemte rammer; den rammet internt. Det er Hans Rustad som på denne måten innleder sin artikkel om voldsspiralen som skaper utrygghet på alle plan i det svenske samfunnet, inkludert for pasienter, pårørende og ansatte på sykehusene. Han fortsetter slik:

Den volden Marie Jensen nå opplever, er noe ganske annet, ikke bare i omfang og frekvens: Det er sider ved denne volden som bør påkalle oppmerksomheten langt utenfor Malmö.

Forandringen har inntrådt bare de to–tre siste årene, fra 2014 til i dag:

– De senaste två tre åren har bilden ändrats totalt. Nu för tiden handlar det om unga grabbar som oftast är uppväxta i kriminella familjer och lever helt utanför samhället med sina egna regler. Den hierarkiska struktur som finns i de äldre gängen saknas oftast helt. Den som är vän med NN kan två veckor senare bli skjuten i huvudet av samma NN.

[...]

I 2014 takket Marie Jensen ja til å bli såkalt forensisk sykepleier, dvs. en som hadde med sikkerhet å gjøre. Hun gikk i gang med å intervjue sykepleiere, leger, ambulansefolk, avdelingssjefer, alle som kom i kontakt med voldsinvolverte.

Det som förvånade henne allra mest var att det i regel inte är patienten som är det största problemet utan de anhöriga och killgängen. Många gånger samlas de på gatan utanför eller i entrén vilket kan upplevas som hotfullt för såväl personal som besökare.

[...]

Spranget er ikke stort til at personalet trues, også de på livet. Sykehuspersonalet trekkes inn i volden og konfliktsonen disse menneskene lever i.

Personalen hotas ofta av såväl den skottskadade som dess anhöriga, kompisar eller fiender. Ibland hotas personalen till livet, får hot om att bli skadade eller våldtagna. Det uttalas sublima hot som att man vet var personalen bor eller att man frågar hur barnen mår. Det händer även att anhöriga tar med sig kniv och andra vapen in till patienten.

Dette er «svenske tilstander», og de er på vei hit med rekordfart.

Les artikkelen i sin helhet på Document.no.

 


Lite selvstendige

10.08.2017. Den konservative journalisten Lars Akerhaug håper alle norske journalistutdanninger blir lagt ned. – Man får en mer nyttig ballast av å være trailersjåfør enn å studere journalistikk, mener han. – Journalistene er en politisk korrekt saueflokk som følger etter hverandre og som ikke tenker selv.

Se også:

 


Rotete debatt

10.08.2017. En av de merkeligste – og mest uredelige – debattene som raser om dagen, er diskusjonen om norsk kultur. Mest av alt blir diskusjonen tøvete fordi debattdeltakerne diskuterer helt forskjellige fenomener. Det er Ove Vanebo som skriver dette i sitt innlegg i Dagbladet Rotete debatt om norsk kultur.

 


Avslører juks

10.08.2017. Det svenske Rättsmedicinalverkets alderstester viser at rundt 80 prosent av såkalte enslige, mindreårige asylsøkere er eldre enn 18 år. Det er nok et skudd for baugen for de innvandringsliberale som i årevis har påstått det motsatte. Det er Nina Hjerpset-Østlie som skriver dette i sin artikkel Nok en innvandringsliberal myte for fall.

 


Får knusende kritikk i forskningsrapport

10.08.2017. Tyske medier mislyktes i å rapportere objektivt om flyktningkrisa og bidro til å forsterke splittelsen i landet. Dette er den nådeløse konklusjonen i en rapport som ble publisert i Tyskland i forrige uke. Rapporten bygger på et omfattende arbeid utført av ei gruppe under ledelse av Professor Michael Haller fra Hamburg Media School. Analysen er gjort på oppdrag av Otto Brenner Stiftung, som er etablert av den store fagorganisasjonen IG Metall. Les mer om saken på Steigan.no.

 


Bekymret for debattklimaet her i landet

09.08.2017. Gårsdagens lederartikkel i Dagbladet advarer mot meningssensur:

Samfunnsdebattanter må tåle kritikk, og konstruktiv debatt kan bidra til mer nyanserte synspunkter og til å føre samfunnet framover. Dette er jo selve kjernen i et demokrati. Men på ett eller annet tidspunkt går debatten over til å bli hets. Noen opplever så mye hets at de ikke lenger orker å bidra med sine synspunkter. Og det er ofte de stemmene som trengs mest.

[...]

Vi har alle et ansvar for å ta til motmæle i disse debattene. Men viktigst av alt er det at offentlige maktpersoner, som politikere, ikke selv er med på polariseringen, ved å bruke en svært negativ og fordomsfull karakterisering av folk med en annen bakgrunn eller et annet politisk ståsted.

Les lederen i sin helhet i Dagbladet.

HonestThinking kommenterer: Enig! Men har Dagbladets lederskribent skjønt den fulle og hele rekkevidden av det hen her skriver?

 


Ynkelig og feig toppledelse

09.08.2017 (oppdatert kl 1950). Ingeniøren James Damore har fått sparken fra sin jobb i Google etter å ha forfattet et notat ment for intern bruk i konsernet, melder Dagbladet (min uthevelse, lenke tilføyd av meg):

I det ti sider lange skrivet, med tittelen «Google's Idelogical Echo Chamber» (Google's ideologiske ekkokammer), som i utgangspunktet var ment internt, skriver Damore at årsaken til forskjeller mellom kjønnene i teknologiindustrien er biologiske forskjeller og at disse gjør kvinner mindre egnet for å gjøre karriere innen teknologi.

«Fordelingen av preferanser og evner hos menn og kvinner er delvis forskjellig på grunn av biologiske årsaker. Disse forskjellene kan forklare hvorfor vi ikke ser lik representasjon av kvinner innen teknologi og lederskap», skrev Damore.

- Ikke greit
Damore argumenterte også for at selskapet måtte bli mer tolerant overfor konservative synspunkter blant de ansatte.

Mandag ble det kjent at Damore fikk sparken som følge av skrivet. I en e-post til nyhetsbyrået Reuters mandag bekreftet Damore at han hadde fått sparken for å forsterke kjønnsstereotypier.

Ifølge en intern e-post, som Reuters har fått tilgang til, skriver administrerende direktør i Google, Sundar Pichai at deler av Damores skriv fremmer skadelige holdninger på arbeidsplassen.

Spesielt reagerer Pichai på at at Damore hevder at kvinner er mindre egnet til å ha en karriere innen teknologi enn menn.

Les reportasjen i sin helhet i Dagbladet.

HonestThinking kommenterer: Dette er ille, og demonstrerer hvilket hysterisk hykleri som omgir denne typen spørsmål (les de første par sidene av Damores notat, og vurder om han er en ekstremist som Google gjør klokt i å kvitte seg med).

 


Forsvares av Lars Akerhaug

09.08.2017. Sylvi Listhaug representerer mennesker som føler seg uglesett og ignorert av den politiske eliten i Norge. Derfor kommer hun nå under angrep. Det er journalist og forfatter Lars Akerhaug som skriver dette i Dagbladet.

 


Ønsker han å ødelegge Vesten?

24.07.2017. Marcello Pera er professor i filosofi ved Universitetet i Pisa, samt tidligere senator og senatspresident i Italia. I den venstre­orienterte storavisen La Repubblica gikk han nylig hardt ut mot paven; – Paven avskyr Vesten (oversatt av Christian Skaug):

Il Mattino: President, hva slags oppfatning har De gjort Dem om de stadige appellene fra pave Bergoglio [dvs pave Frans] om gjestfrihet overfor migrantene? Er det tale om en ubegrenset, betingelsesløs og total gjestfrihet?

Marcello Pera: Jeg forstår meg ærlig talt ikke på denne paven. Det han sier, lar seg ikke forstå rasjonelt. Det er åpenbart for enhver at ubegrenset gjestfrihet ikke er mulig. Det finnes et kritisk punkt som ikke kan overstiges. Hvis paven ikke forholder seg til dette kritiske punktet, men insisterer på en massiv, total gjestfrihet, spør jeg meg: Hvorfor gjør han det? Hvilken hensikt tjener det egentlig? Er det fordi han mangler det minimum av realitets­sans som forlanges av enhver?

[...]

Svaret jeg gir meg, er kun dette: Paven gjør det fordi han avskyr Vesten og ønsker å ødelegge den, og han gjør alt for å nå dette målet. På samme måte tar han sikte på å ødelegge den kristne tradisjonen, altså kristen­dommen slik den historisk har manifestert seg.

Tror De ikke at dette har med evangeliet og Jesu ord å gjøre? Er ikke pavens etikk kanskje den absolutte abstrakte over­bevisningens sådan, som ikke gjør regning med konsekvensene?

Absolutt ikke. Akkurat som det ikke finnes rasjonelle grunner, finnes det heller ingenting ved evangeliet som kan forklare det paven sier. Så er da også dette en pave som helt siden dagen han ble innsatt, kun har drevet politikk. Han søker billig applaus ved i det ene øyeblikket å opptre som FNs general­sekretær, i et annet øyeblikk som regjerings­sjef, i atter et annet sågar som fagforenings­leder, idet han griper inn i kontrakts­forhandlinger i en bedrift som Mediaset. Han utsyn er søramerikansk og identisk med den peronistiske rett­ferdighets­tanken, som ikke har noe å gjøre hverken med Vestens tradisjon for politisk frihet eller dens kristne opphav. Pavens kristendom er av en annen natur, og den er i sin helhet politisk.

[...]

Hvordan kan man komme ut av denne krisen? Hva håper De på?

Jeg ønsker meg en pave som tar opp og bærer Vestens og dens verdiers kors, en som ikke drømmer om Vestens tilbakegang.

Les artikkelen i sin helhet på Document.no.

 


Kan stoppes

19.07.2017. Terrorbølgen i Europa tiltar. Vi kan bli rammet i Norge i løpet av de neste 12 månedene, sier sjefen for PST.Handlingen kan skje hvor som helst - i Oslo, Trondheim eller Drammen for den saks skyld. Det er sikkerhetspolitisk rådgiver Øystein Steiro Sr. som på denne måten innleder sin kronikk Terroren kan stoppes, om vi vil:

Forsøkene på å bortforklare, bagatellisere og alminneliggjøre terrorhandlingene som noe vi må leve med, er et bedrag og skjuler en uvilje mot å erkjenne åpenbare, men ubehagelige årsakssammenhenger.

Det er heller ikke slik at vi er maktesløse og ikke kan gjøre annet enn å pøse på med mer overvåking og mer politi. Vi kan få terroren under kontroll, men da må vi være villig til å ta tak i de underliggende strukturelle årsakene til terroren. Det er forhold vi selv har bidratt til å skape.

For det første, det er ingen tilfeldighet at det er Storbritannia og Frankrike som frem til nå har vært sterkest rammet av islamsk terrorisme i Europa. Det er de gamle kolonimaktene med lengst muslimsk innvandring og de største muslimske befolkningsgruppene som er mest utsatt.

Det kan være ubehagelig for mange å erkjenne, men det er ikke til å komme forbi: Sammenhengen mellom omfanget av muslimsk terror og muslimsk innvandring, er klar og selvfølgelig. Selv om det bare er et lite mindretall muslimer som utgjør en potensiell terrorfare, er de mer enn mange nok til å forvolde stor skade både i form av drap og lemlestelse på enkeltpersoner og på samfunnet ved at demokratiet og vårt frie levesett blir stadig mer innskrenket.

[...]

Hva kan vi gjøre? Det mest åpenbare å trekke vestlige styrker ut og i stedet støtte opp om demokratiske krefter lokalt med politiske virkemidler og langsiktige økonomiske tiltak. Demokrati og menneskerettigheter kan ikke spres med våpenmakt. I stedet bør vi styre u-hjelpen mot humanitær bi-stand i nærområdet og mobiliser internasjonalt økonomisk og politisk press for at de muslimske nabolandene skal engasjerer seg og bistå deres muslimske naboer og trosfeller.

Dernest må vi stoppe den økonomisk innvandringen, og ta vare på de innvandrerne vi har. Velferdsinnvandringen under-minerer legitimiteten i asylinstituttet og gjør det vanskeligere for de som virkelig trenger opp-hold av humanitære eller legitime politiske grunner.

Den utarmer det menneskelige ressursgrunnlaget i opprinnelseslandet og underminerer velferdsstaten i de vestlige mottakerlandene. Vi tar ikke vare på de innvandrerne vi har ved generøse og ikke-bærekraftige sosiale ordninger. Gratispenger bidrar ikke til integrering, men skaper klienter.

Innfør arbeidsplikt etter evne for alle støttemottakere. Mangel på arbeid er det ikke. Det er nok å ta tak i, for eksempel det enorme vedlikeholdsetterslepet i offentlig sektor som regjering etter regjering skyver foran seg. Det er fullt mulig å få slutt på terroren, men det krever at vi er i stand til å ta et grunnleggende oppgjør med en mislykket Midtøsten-politikk, en forfeilet Europa-politikk og en klientskapende integreringspolitikk. Ekstreme salafistiske og wahabistiske miljøer må overvåkes og alle forsøk på å importere sharia til Norge må avvises.

Vi må erkjenne at islam i dens mer radikale former, representerer en ideologi som er uforenlig med universelle menneskerettigheter og integrering i et sekulært demokrati som det norske. Mer politi og mer overvåking vil være påkrevd, men adresserer kun symptomene og ikke terrorens underliggende årsaker. Vi må erkjenne at vi har selv bidratt til å skape dette marerittet. Vi må selv få det stoppet.

Les kronikken i sin helhet i Adresseavisen.

Øystein Steiro Sr. har blant annet bakgrunn fra Utenrikstjenesten og ulike lederstillinger i internasjonalt rettede virksomheter i privat sektor. Han har fungert som Sikkerhetspolitisk rådgiver for Europaprogrammet, Norsk Institutt for Strategiske Studier og ulike politiske partier.

 


Ikke alltid nøytrale

19.07.2017. Hittil i år har Kringkastingsrådet, hvor jeg er et av medlemmene, mottatt en rekke klager på bruken av Lars Gule som ekspertkommentator. Det klages på at han er for venstreorientert, og at NRK ikke bør bruke en som er dømt for terrormedvirkning, til å kommentere terror. Mens rådet diskuterte bruken av Lars Gule, sneiet vi også innom bruken av Helge Lurås. Lurås oppfattes også som lite objektiv, men da av andre klagere, som mener at han er for høyreorientert. Lars Gule blir brukt tre ganger så mye som Helge Lurås, ifølge NRKs egen opptelling før møtet (bestilt av undertegnede). Det er Elin Ørjasæter som skriver dette i sin artikkel Hver generasjon er nye typer nyhetskonsumenter. Litt senere fortsetter hun:

Rådets leder Per Edgar Kokkvold stilte spørsmål ved hvorfor Gule og Lurås presenteres så ulikt. Gule presenteres som «terrorforsker» , noe han ikke er - han er filosof og har forsket på religion generelt og islam spesielt. Helge Lurås derimot introduseres som «kontroversiell» og «sterkt islamkritisk». Lurås blir altså ofte utstyrt med varseltrekant fra NRK før de slipper ham løs på det norske folk.

[...]

Selv mener jeg at Gules fortid er irrelevant når han uttaler seg om ytringsfrihet eller religion. Men at han presenteres som nøytral forsker i akkurat terrorspørsmål, synes jeg er rart. Og enda rarere når den tidligere forsvarsansatte Helge Lurås får passet sitt påskrevet som «kontroversiell» av de samme programfolkene.

Les artikkelen i sin helhet i Morgenbladet.

Se også:

  • Nøytral? Eller objektiv og saklig?. I Morgenbladet 7. juli kommenterer Elin Ørjasæter at det har kommet mange klager til NRK på bruken av undertegnede som «ekspertkommentator». Hun sitter selv i Kringkastingsrådet og har vært med på behandling av disse klagene. Der har hun tatt til ordet for at NRK skal opplyse om min fortid, som angivelig terrorist, hver gang jeg kommenterer terrorhendelser – slik hun også krever i kommentaren i Morgenbladet. Ørjasæter mener NRK presenterer meg «som nøytral forsker i […] terrorspørsmål». Men det er ikke riktig. NRK presenter meg som ekstremisme-, islam- og/eller Midtøstenforsker, alt etter hva jeg kommenterer – fordi disse områdene er mine fag- og forskningsområder. Jo, det forekommer at noen medier i farten bruker uttrykket «terrorforsker», men det gjør i alle fall NRK i liten grad. Lars Gule.

HonestThinking kommenterer: Gule er en kunnskapsrik og dyktig kommentator, og jeg er ikke blant dem som reagerer spesielt på NRKs bruk av ham. Ørjasæter setter imidlertid fingeren på noe jeg har stusset over ved flere tidligere anledninger, og det er at mediefolk (ikke bare i NRK) har en trang til å sette merkelapper så å si på enhver som representerer synspunkter som er konservative, alternativt høyreorienterte (hvilket ikke er det samme i dagens politiske landskap). En slik praksis virker lite profesjonell. Kan Gule presenteres uten spesielle merkelapper, bør svært mange andre kunne det også, inkludert Lurås.

 


Etniskt utanförskap

19.07.2017. Allt talar tyvärr för att vi, även med drastiskt minskad invandring, kommer att ha en mycket stor grupp som under en generation kommer att leva i utanförskap, skriver sommarkolumnisten Thomas Gür i Göteborgs-Posten.

Se också:

  • Dags att förklara krig mot de kriminella gängen. Svensk lag ska gälla i alla bostadsområden. Det är därför hög tid att förklara krig mot de kriminella gängen. Samhället måste peka med hela handen, skriver Mikael Cederbratt (M), tjänstledig poliskommissarie, riksdagsledamot, Strömstad.

 


Foretrekker moralistisk posering

16.07.2017. Som innvandrer med muslimsk bakgrunn blir jeg fornærmet, ikke når man tegner Muhammadkarikaturer, ikke når man snakker stygt om islam, ikke når man kritiserer muslimer. Jeg blir fornærmet når etniske og intellektuelle nordmenn behandler meg med silkehansker og blir forsiktige av frykt for å fornærme meg. Det er Shahram Shaygani som på denne måten innleder sin artikkel Fryktens trekant - et spark til venstresiden.

 


Politiet er bekymret over utviklingen

16.07.2017. Politiinspektør John Roger Lund innrømmer at flere av de 25 ungdommene som er pågrepet i en storaksjon mot kriminelle nettverk i det siste er fra Groruddalen. Han er også bekymret for unge, sinte menn. Det er Akers Avis Groruddalen som melder dette i reportasjen Bekymret for unge, sinte menn.

HonestThinking kommenterer: Politikere, byråkrater, politifolk og andre forsikrer oss om at vi ikke har - og heller ikke kommer til å få - svenske tilstander. Dette er etter alt å dømme tomme ord. Så lenge vi har en situasjon der integreringen ikke holder tritt med innvandringen, vil den pågående utviklingen bare fortsette.

 


«De helliges leir»

11.07.2017. Bjørn Stærk har i siste nummer av Morgenbladet (side 38 - 39) en svært kritisk anmeldelse av Jean Raspails bok De helliges leir (opprinnelig utgitt i 1973; i norsk oversettelse på Document forlag i 2016), som han omtaler som en «rasistklassiker». Mot slutten av anmeldelsen skriver Stærk blant annet (mine uthevelser):

Jeg antok at boken ville ha en kjerne av skarp satire om utopisk innvandringsliberalisme, og løfte frem en mer jordnær medfølelse som alternativ.

Men nei. Satiren er rettet mot all medfølelse med ikke-hvite, ikke bare den selvutslettende utgaven. Raspail avskyr medmenneskelighet. Vestens forfall begynte da vi ikke lenger hadde samvittighet til å skyte kolonienes ulydige undersåtter. Budskapet er ikke at selvutslettende altruisme er farlig, men at medfølelse fører til selvutslettelse.

Gang på gang må europeerne i boken velge mellom medfølelse og drap. De stirrer inn i den ansiktsløse massen av kjøtt som velter inn over Europa, og vet at det eneste riktige er å drepe. [...]

[...]

Boken er en ufrivillig parodi på innvandringsmotstandere som har et så nevrotisk forhold til moral at de ikke er i stand til å finne balansen mellom samvittighet og egeninteresse. [...]

[...]

Document beskriver Raspail som en tradisjonsbevisst katolikk, men hva slags katolikk går til angrep på «den stakkarslige, motbydelige og avskyelige medlidenheten»? Den tradisjonsbevisste katolikken G. K. Chesterton skrev i Orthodoxy (1908) at moderne mennesker har revet de kristne dydene løs fra hverandre og følger dem hver for seg inn i galskapen. Han hadde blant annet grenseløse menneskevenner i tankene. Men han ville også inkludert Raspail i diagnosen: kynikeren bak en kristen fasade. Satirikeren som bare kan fnyse, fordi han mangler moralsk ståsted.

Avslutningsvis skriver Stærk at Raspails beundrere (samt hans helter i boken) står for holdninger som tilsier at «det finnes ingen mellomting mellom selvutslettelse og drap». Morgenbladet, nr 26, 2017.

Document.no ved Jonas Haugsvold svarer i Stærk, litteraturen og sedeligheten blant annet følgende (lenker i original):

Bjørn Stærk har anmeldt Jean Raspail «De helliges leir» i siste nummer av Morgenbladet. Her skriver han at Documents utgivelse av en norsk utgave av boken er «det morsomste som har skjedd norsk innvandringsdebatt på lenge».

Det morsomme er ikke at det politisk korrekte etablissementet stadig må hente frem luktesaltet i møtet med denne boken, eller at Kulturrådet nektet å kjøpe den inn til landets biblioteker, antakelig av samme grunn. For Stærk består det komiske i at det faktisk finnes folk som mener at denne boken har noen litterære kvaliteter, og som finner bokens dystopiske satire treffende. I følge Stærk har disse menneskene mistet all troverdighet i den politiske debatten om masseinnvandringen til Europa.

Stærk skal ha påskjønnelse for at han er en modig mann, han klarer i det minste å late som han ikke får sjokk når han leser boken. Men som flere av de andre moralistene som advarer mot vår tids ondskap, nøyer også Stærk seg med å vurdere «De helliges leir» på den selvrettferdige antirasismens moralske premisser. Det er et problem, særlig når han ikke bare nøyer seg med å slakte boken, men også de som har lest den.

[...]

Intellektuelt sett er dette forbløffende svakt fra en som tidligere har skrevet bok om ytringsfrihet. Stærk burde bruke sommeren til å finlese de av Karl Ove Knausgårds artikler som dukket opp i kjølvannet av den pinlige Handke-debatten som Bernt Hagtvet og Aage Borchgrevink gikk i bresjen for et par-tre år tilbake, og som – dersom ytringsfriheten overlever den politiske korrekthetens tyranni – neppe kommer til å skrive de to herrer inn i historien med positive fortegn. Stærk følger Rune Berglund Stens eksempel når han går inn for å underlegge romanen en bestemt moral. Også Stærk synes å dele litteraturen inn i god eller dårlig alt ettersom den fremmer en god eller dårlig moral.

Det var et slikt instrumentelt litteratursyn som ble særlig utbredt mot slutten av 1800-tallet. Den gang fulgte også den borgerlige litteraturkritikken det spor at litteraturen enten var oppbyggelig eller usedelig. Som Knausgård påviser i sitt verdifulle bidrag til forståelse av ytringsfriheten, vil denne typen virksomhet til slutt ta livet av all litteratur om den skulle få fotfeste i kretser utenfor Antirasistisk senter.

Problemet til Stærk er at han bedømmer litteraturen ut ifra hvilken effekt den har på det politiske. Som Knausgård påpeker i ett av sine debattinnlegg, viser det manglende forståelsen av hva litteratur er, og hva slags rolle den spiller i samfunnet og kulturen. Men pytt! Hva skal vi vel med litteratur som vekker ubehaget i oss, når vi i stedet kan velge å ha det hyggelig, tenke riktige tanker og bare være snille og gode humanister?

Les Haugsvolds svar i sin helhet på Document.no.

HonestThinking kommenterer: Jeg har ikke lest De helliges leir, men vil på generelt grunnlag si meg enig med Stærk i at innvandringskritikk som ikke kombineres med ekte empati med alle medmennesker, er stusselige saker. Det eneste alternativet til utopisk innvandringsliberalisme ser for meg ut til å være, slik Stærk antyder, en mer realistisk tilnærming basert på jordnær medfølelse.

 


Hva var egentlig dens sentrale elementer?

04.07.2017. Hva var det kun en politisk ideologi nazistene bekjente seg til? Eller var det også en type livssyn de sto for? Hva var det egentlig nazistene sto for? Hva kjennetegner den politiske ideologien de bekjente seg til – og var dette utelukkende en "ideologi" i tradisjonell forstand? Det er idéhistoriker Carl Müller Frøland som stiller disse spørsmålene i sin artikkel Nazismen - både en ideologi og et livssyn (mine uthevelser):

Nazismen representerer en form for ultranasjonalisme - en reservasjonsløs forherligelse av "nasjonen", i dette tilfellet den tyske nasjon. Denne nasjonen, som er overlegen andre nasjoner, blir forstått som et kultur-, skjebne- og slektsfellesskap.

Den nazistiske nasjonalismen er koblet til raseteori som fremstiller det tyske folk som en del av en egen "arisk", "germansk" eller "nordisk" rase. I likhet med andre raser er den ariske i besittelse av en egen type blod som medfører bestemte mentale og fysiske egenskaper. "Kvaliteten" på blodet avgjør den enkelte rases verdi. Den ariske rase tilkjennes det reneste blod og de ypperste egenskaper - som tapperhet, uselviskhet og skaperkraft.

Det nordiske blod har imidlertid tatt opp i seg flere "giftstoffer" som det må renses. Et sentralt siktemål for nazismen er derfor eugenisk: Blodet eller arvematerialet skal forbedres. Den alvorligste trusselen mot nordisk blodsrenhet utgjøres av en bestemt folkegruppe: den jødiske "antirase". Jødene fordømmes som blant annet slu, grådige og nasjonsundergravende, og de anklages for med alle midler å søke verdensherredømme. Her står vi overfor den spesielle nazistiske antisemittismen som dehumaniserer jødene ved å redusere dem til subhumane skapninger og som samtidig fremstiller dem som en eksistensiell trussel mot den ariske rase.

Jødene er den ariske rases diametrale motsetning og dens hovedfiende. Men også andre raser befinner seg i konflikt med arierne. Striden står om "livsrom" og dermed om rasenes overlevelse, noe som nødvendiggjør hensynsløs militær ekspansjon. Stikkordet her er sosialdarwinisme – oppfatningen av at samfunnet på lik linje med naturen er en arena for nådeløs livskamp. Her gjelder den sterkestes rett: Den som ikke makter å hevde seg i livskampen, har ikke livets rett og må bukke under.

[...]

Nazismen sakraliserer eller "helliggjør" nasjon og rase – "folkefellesskapet" - som opphøyes til noe som krever absolutt lojalitet og total hengivelse. Slik er nazismen noe mer enn en ideologi, den er et livssyn. I tillegg til komponenter som raseteori, eugenikk og sosialdarwinisme inneholder det nazistiske livssynet en rekke religiøse elementer. Nazismen kan beskrives som en politisk religion, forstått som en blanding av politikk og religion i form av oppfatningen av et politisk kollektiv som selve manifestasjonen av det guddommelige – en upersonlig guddomskraft iboende i naturen.

Les artikkelen i sin helhet på Verdidebatt.

Carl Müller Frøland er aktuell med boken Nazismens idéunivers.

 


Fremdeles noen som tror at det vil «gå seg til» der borte?

03.07.2017. Sverige er multikulturalistenes og innvandringspådrivernes utstillingsvindu i Europa, og derfor - som andre har påpekt før meg - et slags laboratorium der nevnte menneskers idéer, aksiomer og hypoteser prøves ut i praksis. Empirien fra de siste tiårs gigantiske eksperiment er ikke bare positiv, for å si det forsiktig. Finnes det fremdeles noen som - innerst inne - tror at dette kommer til å gå bra?

Kjetil Rolness skrev følgende på Facebook 22.06.2017:

SVERIGE, SVERIGE, HVOR GIKK DET GALT?

På tide å innrømme det. Vi som har mast om svenske tilstander, har tatt feil. Situasjonen er enda verre enn vi trodde. Det viser tre rapporter som har kommet bare den siste uken. Nå innrømmer selv myndighetene at de ikke har ant hva som ville bli konsekvensene av sin egen innvandringspolitikk.

1. POLITIMYNDIGHETENE har sluppet sin nye rapport om "Utsatte områden", dvs. områder preget av en "kriminaliserandeprocess som med tiden får så stort genomslag att ett helt bostadsområde påverkas och en alternativ social ordning skapas." Eller som Expressen skriver på lederplass: "De människor som försöker leva fredliga vardagsliv i dessa områden är sannerligen utsatta. Men "utsatta områden" är en ömsint eufemism. En mer träffande beskrivning skulle kunna vara "områden präglade av grov kriminalitet, tilltagande brutalitet och parallella samhällsstrukturer som utmanar den svenska demokratiska samhällsordningen"."

61 områder klassifiseres av politiet som utsatte (tilstanden beskrives som "alvorlig"), 23 er særlig utsatte (tilstanden beskrives som "akutt"), mens 6 områder befinner seg mellom disse kategoriene (tilstanden beskrives som "alarmerende"). En av rapportens konklusjoner lyder slik: "Samhället är inte rustat för att hantera den stora numerär av kriminella aktörer och polis och andra samhällsaktörer saknar förmåga att möta problematiken."

Ved pressekonferansen da rapporten ble sluppet sa rikspolitisjef Dan Eliasson: "Hjälp oss, hjälp oss." Samtidig flykter ansatte fra politiet, og politistasjonen som er knyttet til de mest beryktede områdene - Rinkeby, Tensta och Husby - trues med nedleggelse. Samtidig i de samme områdene: Mindre enn halvparten av de voksne jobber, og nesten halvparten av barna mislykkes i grunnskolen. Fortsatt tror noen av dette skal gå bra - "på sikt".
https://polisen.se/…/Publicerat-ovrig…/Utsatta-omraden-2017/ http://www.expressen.se/…/rikspolischefen-har-tappat-kontr…/

2. SÄPO (Säkerhetspolisen, tilsvarende norske PST) rapporterer om en "ny normaltilstand", der antall voldsdyrkende, radikale islamister har vokst fra 200 i 2010 til nå flere tusen. I fjor hadde håndterte Säpo 5000 saker i måneden relatert til terrorisme. I år har det vært 6000 i måneden. "Vi har aldrig sett något liknande i den omfattningen förut, sier Säpo-sjefen.

På spørsmål om hva dette forteller om myndighetenes tiltak mot radikalisering, svarer innenriksministeren Anders Ygeman: "Att vi kom igång för sent och satsade för lite resurser på det, men att vi nu börjar komma ikapp. Jag tror Sverige underskattade hotet från den våldsbejakande extremismen och den ideologiska överbyggnaden från våldsbejakande islamism." HVEM undervurderte islamismen? Og til tross for de mange advarslene fra hvem?
http://www.sakerhetspolisen.se/…/2017-06-16-sakerhetspolise… http://www.expressen.se/…/skracksiffran-tusentals-radikala…/ http://sverigesradio.se/sida/artikel.aspx…

3. RIKSREVISJONEN har røpet litt fra en kommende rapport som analyserer innvandringspolitiske beslutninger. Den fastslår at i perioden 2004 til 2015 har samtlige statlige prognoser på innvandringfelltet kraftig undervurdert kostnadene. I tiårserioden har ulike regjeringer fremmet over tredve proposjoner med forslag som alle har endret betingelsene for å søke eller få asyl i Sverige. I nesten alle tilfellene manglet en konsekvensanalyse for statlig og kommunal virksomhet og økonomi. I den grad man i det hele tatt vurderte konskvensene, ble de beskrevet som små. Som Per Gudmundson, kommentator i SvD skriver: "Uppenbarligen ansåg man i en rad regeringar att invandringspolitik huvudsakligen var en fråga om att blunda och köra." http://www.riksrevisionen.se/…/Konsekvensanalyser-vid-migr…/
https://www.svd.se/regeringen-blundade-och-korde

Alt i alt: En beretning om en varslet katastrofe. Langt på vei skapt av inkompetente og/eller ansvarsløse politikere, både borgerlige og sosialdemokratiske, alle ruset på sin egen godhet og troen på Sverige som et humanistisk fyrtårn i verden. Men hvor menneskelige er egentlig ledere som mangler øyne og hode?

Ovenstående er sakset fra Kjetil Rolness, Facebook, 22.06.2017.

Expressen (ledare), 21.06.2017: Rikspolischefen har tappat kontrollen. Polisens larmrapport om utsatta områden är isande läsning. [...] De människor som försöker leva fredliga vardagsliv i dessa områden är sannerligen utsatta. Men "utsatta områden" är en ömsint eufemism. En mer träffande beskrivning skulle kunna vara "områden präglade av grov kriminalitet, tilltagande brutalitet och parallella samhällsstrukturer som utmanar den svenska demokratiska samhällsordningen".

 


Inngår i verktøykassen med undertrykkelses-instrumenter

03.07.2017. Veien til helvete er brolagt med mikroaggresjoner, skriver Hårek Hansen i Minerva-artikkelen Trigger Happy. Han avslutter slik:

Det kanskje viktigste ankepunktet mot mikroaggresjons- og identitetshysteriet er at det tar oppmerksomheten vekk fra viktigere og mer grunnleggende farer. I deler av Europa gjør den ekte rasismen, med ekte aggresjoner, seg i økende grad gjeldende. Jøder opplever igjen å bli hetset og hundset, antisemittismen er økende, både gjennom nazistiske og fascistiske grupperinger og via muslimske innvandrergrupper.

Dagens aktivister løper de totalitæres ærend, både ved at de ser bort fra de genuint illiberale kreftene som truer Vestens liberale kultur, og ved sitt destruktive og irrasjonelle oppheng i mikroaggresjoner og absurd identitetspolitikk. Når alt tolkes i verste mening, og rasist- og nazist-beskyldningene sitter så løst som de gjør hos mange i dag, må både ekte liberale og konservative ta rev i seilene og vise motstand. Slapp og misforstått liberal toleranse fungerer ikke i møte med totalitære ekstremister eller deres naive medløpere. Som Karl Popper skrev i The Open Society and it's Enemies: «Unlimited tolerance must lead to the disappearance of tolerance. If we extend unlimited tolerance even to those who are intolerant, if we are not prepared to defend a tolerant society against the onslaught of the intolerant, then the tolerant will be destroyed, and tolerance with them.»

Les essayet i sin helhet hos Minerva.

HonestThinking kommenterer: Jeg er enig med Lars Akerhaug som skrev følgende på Facebook 20.06.2017: «Noe av det beste jeg har lest på lenge.»

 


Tolkes ulikt avhengig av budbringeren

03.07.2017. Jeg liker best å være enig med «de skamløse». Men hvorfor reagerer jeg annerledes på et budskap når det kommer fra Helge Lurås, enn når det kommer fra professor Paul Collier? Det er Espen Goffeng som stiller spørsmålet i sin Minerva-artikkel Om å skyte budskap og budbringer. Han avslutter slik (lenke i original, min uthevelse):

Med Collier-språk kan man altså plausibelt si følgende: stor diaspora som følge av høy innvandring skaper økende innvandring; stor innvandring skaper større og mer kompakte diasporaer; store diasporaer skaper mindre kommunikasjon med storsamfunnet og mer videreføring av avsenderlands egne kulturelle tradisjoner og holdninger med negativt kvinnesyn. Og om vi for øyeblikket overser problemene med rasisme fra majoritetsbefolkningen – som er en like viktig men annen diskusjon – så er det jo nettopp kulturelle tradisjoner og holdninger fra avsenderland de skamløse jentene hovedsakelig har sloss imot frem til nå. Så for å kutte ned noen ledd: det er helt plausibelt at høy, rask innvandring skaper større problemer for minoritetskvinner.

Dette er til forveksling likt den kontroversielle påstanden fra den kontroversielle Lurås, om enn pakket inn på en adskillig mer ukontroversiell måte. Så hvorfor reagerte jeg så forskjellig på de to? Er det språk? Er det en instinktiv moralsk veiing av avsender? Skrevet på Collier-språk virker det jo så åpenbart. På Lurås-språk virket det mer tvilsomt. Men eksempler som understøtter påstanden er trivielt enkle å finne, og kan forsvares fra ukontroversiell forskning som ukontroversielle personer som Collier bruker. I hans ukontroversielle språk handler ikke dette om kontroversielle ønsker om total stopp i innvandring eller en tvungen assimilering. Men også Collier er kritisk til måten dagens asylordning fungerer på. Det handler både om hvordan vi kan hjelpe mest mulig effektivt, men også om den relative absorberingsevnen et mottakersamfunn har for immigrasjon fra samfunn med store kulturelle forskjeller fra sitt eget.

Dette er i det hele tatt slitsomt. Jeg skulle ønske jeg ikke oppdaget at disse to på mange måter sier det samme. Det rokker ved laginndelingen min. Men det ble en øvelse i ubehagelig intellektuell ærlighet. Øvelsen er å undersøke hvorfor jeg reagerer så forskjellig på to ganske like påstander. Om dette er en plausibel tolkning av de to: skal jeg skyte ned budskapet til Collier på grunn av budbringeren Lurås, eller skal jeg være enig med Lurås på grunn av Collier? Et annet naturlig spørsmål å stille er: om innvandringen til Norge hadde vært så lav at minoritetstette områder ikke hadde eksistert, ville den sosiale kontrollen som beskrevet i dag eksistert?

Jeg må si jeg er veldig spent på hvor mange av leserne av denne teksten som faktisk ser på påstanden som er fremsatt av disse to. Etter å ha deltatt i denne samtalen en stund mistenker jeg at de aller fleste allerede er godt i gang med å tenke mer på hvem som er «på lag» med hvem og hvorfor, og på hvorfor jeg skriver den. Og på hvordan de skal takle at disse to vidt forskjellige personene ser ut til å dele en ubehagelig konklusjon.

Les artikkelen i sin helhet hos Minerva.

HonestThinking kommenterer: Det er fint at Goffeng er redelig nok til å sette ord på disse tingene. Mitt stalltips er at en vesentlig årsak til den tendensen han beskriver, er at litt for mange er opptatt av å bekjempe «de onde», i stedet for å søke sannheten og bekjempe løgnen.

 


Arkiv over tidligere, norske forsider

 


Home page.

 


 

 
 



Søk i HonestThinking



Some material has been made available in English.

 


Min nye bok ble lansert 11. november 2015. Mer informasjon finnes her.

 


 

Jeg er redd for den fremtiden vi er i ferd med å skape. Jeg er redd for alle løgnene som er i fritt rom. Jeg er redd for at det ikke er mulig å snakke sant lenger fordi alle ord blir så forferdelig misbrukt. Man kaller ikke ting ved deres rette navn lenger. Det er farlig, for da forsvinner virkeligheten.

Ole Paus, intervjuet av VG Nett, 02.08.2017

 

Artisten Marie Sahba ser på landegrenser som ein illusjon skapt av oss menneske.

Førstesideoppslag i Vårt Land, 01.08.2017

 

Jeg mener alle innenfor lovens rammer skal være tro mot seg selv og stå for det de mener er rett.

Den avsatte, ortodokse presten Christoforos Schuff, til Fædrelandsvennen, sitert av NRK.no, 10.07.2017

 

Slik gjør Clooney seg selv til selve ur-parodien på elitens la-dem-spise-kake-engasjement i det flerkulturelle Europa. Vi ønsker god tur på reisen tilbake til LA, og venter spent på neste utspill fra elitens luftslott i det høye.

Kent Andersen, Clooney rømmer fra flerkulturen han elsker, Document.no, 03.07.2017

 

Skal man anerkjenne at vi er forskjellige og være nysgjerrig på det? Eller skal man prøve å late som forskjellene ikke er der? Feil blir det okke som.

Hårek Hansen, Trigger Happy, Minerva, 20.06.2017

 

Men "utsatta områden" är en ömsint eufemism. En mer träffande beskrivning skulle kunna vara "områden präglade av grov kriminalitet, tilltagande brutalitet och parallella samhällsstrukturer som utmanar den svenska demokratiska samhällsordningen".

Rikspolischefen har tappat kontrollen, Expressen (ledare), 21.06.2017

 

Alt i alt: En beretning om en varslet katastrofe. Langt på vei skapt av inkompetente og/eller ansvarsløse politikere, både borgerlige og sosialdemokratiske, alle ruset på sin egen godhet og troen på Sverige som et humanistisk fyrtårn i verden. Men hvor menneskelige er egentlig ledere som mangler øyne og hode?

Kjetil Rolness, kommenterer utviklingen i Sverige, der politiet nå har økt antall utsatte områder til 61, Facebook, 22.06.2017

 

Dette er kjent kost fra Frp og så usaklig at jeg bare avviser det.

Jonas Gahr Støre avviser Mazyar Keshvari (Frp) sin påstand om at fenomenet med bilbranner har noe med «den massive innvandringen til Norge» å gjøre, og antyder at forklaringen nok heller er at «Frp har justisministeren», NRK, 22.06.2017

 

[V]i er det nye Norge.

Isra Zariat, Sofia Srour og Nancy Herz (samt 18 andre «skamløse» debattanter), Vi finner oss ikke i å bli misbrukt på denne måten, Lurås, Aftenposten, 15.06.2017

 

[Vi må] si klart og tydelig fra om at det økende gapet mellom vitenskapsbaserte fakta og en følelsesbasert, populistisk politikk er farlig. [...] Det er mange aktører som tjener på desintegrasjonen av vitenskap og representativt demokrati, og hvis den offentlige tilliten til kompetanse forsvinner, demonteres både forskning og demokrati.

Nina Witoszek, Donald Trumps postvitenskapelige samfunn er et skremmende prospekt, Aftenposten 19.04.2017

 

Jeg har dårlig samvittighet for å skrive dette: Terror er ikke særlig farlig.

Aage Borchgrevink, Helgekommentaren: Terror er opium til folket, Dagbladet, 10.06.2017

 

Jeg er slett ikke overrasket over at [selvmordsbomberen Salman Abedi] massakrerte alle de sivile i Manchester og valgte å drepe seg selv. Han var typen til å gjøre det, det visste vi alle. Og i samfunnet av libyske emigranter med britisk statsborgerskap i den byen, kjenner jeg personlig mange ekstremister som han. Også her i Libya er det en masse ungdommer som ikke lenger ser noen større verdi i livene sine. Døden og selvmordet er en del av hverdagen vår.

Mohammad al Sharif, intervjuet av Midtøsten-korrespondent Lorenzo Cremonesi for Corriere della Sera, oversatt til norsk av Christian Skaug, Den europeiske tragedie, Document.no, 04.06.2017

 

I bunn og grunn er vår tids jihadisme en ild som må brenne ut, akkurat som for eksempel den separatistiske terroren og den røde terroren i Europa for få tiår siden.

Frank Rossavik, Ikke gjør som terroristene vil, Aftenposten, 23.05.2017

 

Nok en gang skriver jeg om terror. [...] Ja, det er et spørsmål om innvandrings- og integreringspolitikk.

Frank Rossavik, Ikke gjør som terroristene vil, Aftenposten, 23.05.2017

 

Mange vil, som [Lars Saabye Christensen], mene at det er en fallitt å bli vant til terror, men jeg har til gode å se hva som eventuelt kan oppnås med det motsatte – og hva det motsatte er.

Frank Rossavik, Ikke gjør som terroristene vil, Aftenposten, 23.05.2017

 

Vi må aldri begynne å tenke at terror er en normaltilstand.

Vårt Land, leder, 24.05.2017 (sitat gjengitt øverst på forsiden)

 

Vår tids bølge av nasjonalisme er en form for virkelighetsflukt.

Yuval Noah Harari, intervjuet av DN Magasinet, Mennesket og maskinen, 13.05.2017 (side 38-40).

 

Det er den tolerantes tragedie: han er ikke i stand til å tro at noe ikke liker ham. Det er det tolerante skuldertrekket. Det er den vestlige kulturs arroganse: vi tror alle vil bli som oss.

Lars Saabye Christensen, Litteraturavdelingen, Cappelen Damm, 11.05.2017

 

Asylordningen er galskap satt i system for å bedre vår samvittighet. [...] et 60 år gammelt system som hindrer oss i gjøre vår moralske plikt til å hjelpe.

Kjetil Rolness, Jobblinja i nærområdet, Dagbladet, 06.05.2017

 

Det er et dilemma at de maritime søk- og redningsoperasjonene i det sentrale Middelhavet utenfor Libya, ved å plukke opp flyktninger og migranter rett utenfor libysk territorialfarvann, i praksis bistår smuglernettverkenes virksomhet fra kysten av Libya.

Den norske Regjering, Den sentrale middelhavsruten - status, drivkrefter og tiltak (unntatt offentlighet), Analysegruppe for migrasjons- og flyktningsituasjonen, Rapport nr. 2, 26.05.2016

 

Det er ekstremistisk tale, hvor meningsmotstandere reduseres til hatobjekter, og hvor den radikale frykten for «den andre» gjør avsenderen blind for den faren hans egen virkelighetsforståelse representerer for samfunnets trygghet og stabilitet.

Rune Berglund Steen, leder i Antirasistisk Senter, advarer mot blindhet for at også ens egen virkelighetsforståelse kan ha svakheter, samt mot å gjøre meningsmotstandere til hatobjekter; Partilederens ubehagelige taushet, antirasistisk.no, 27.04.2017

 

Det er utenkelig at Gud ville gi oss fornuft og deretter gi oss en religion som går mot fornuften.

Ibn Rushd, sitert av Iyad El-Baghdadi, Det står i Koranen..., Aftenposten, 02.05.2017

 

Mer enn noe, er ateismen en luthersk sekt, som til og med har fått en solid plass i den norske kirke.

Øystein Stene, Ateisme er en luthersk sekt, Dagbladet, 29.04.2017

 

Prisen vi må betale for å gi hjelp er at ekstreme grupper som IS og andre sprer sitt hat gjennom terror. Dette vil også øke og komme til vårt eget nabolag. Her må vi stå sammen, skulder til skulder, og ikke gi etter. Denne prisen må vi være villige til å betale, kanskje om flere av oss i fremtiden også vil måtte rive seg i håret i sorg over tapet av nær familie og venner. [...] Som kristen og medmenneske er jeg personlig villig til å betale prisen.

Anonymisert Facebook-innlegg, sitert av Per Steinar Runde, Dei 'gode' hjelparane, Document.no, 28.04.2017

 

Trosopplæring uten åpning for å forstå religionens plass i samfunnet og samfunnets plass i religionen, er potensielt farlig. Fromme, men intellektuelt kastrerte muslimer, kan la seg friste til ekstremisme.

Maryam Trine Skogen, Norge trenger flere som Sana, Vårt Land, 24.04.2017

 

... at høy innvandring fører til høy kriminalitet, uro og terror. Det stemmer ikke.

Stefan Löfven, referert av VG Nett, Sveriges statsminister tar et oppgjør med «svenske tilstander», 21.04.2017

 

Uansett hvem som står bak de grusomme hendelsene [i Oslo og på Utøya 22. juli 2011] så husk: Vi er alle mennesker, også de slemme. Det er vår mangel på forståelse og samspill som skaper grobunn for at folk gjør grusomme ting. Jeg har feilet som menneske når noen begår en slik handling. Vi har feilet som menneskeheten når noen begår en slik handling. Frykt er ikke svaret. Kjærlighet og inkludering er svaret. Sammen er vi sterkere.

Sebastian Stein, spaltist i Dagbladet, forklarer hvordan vi bør reagere når vi utsettes for terror, La oss ikke bli terroristenes nyttige idioter, Dagbladet, 09.04.2017

 

Hylland Eriksen oppsummert: Det er ikke opp til meg å vurdere realismen i det jeg sier, selv om min visjon kan få katastrofale konsekvenser for landet og byen jeg bor i. Jeg er bare professor ved Universitetet i Oslo, en av landets ti ledende intellektuelle (ifølge en kåring i Dagbladet) og internasjonalt kjent sosialantropolog og lærebokforfatter. Jeg har lest mye og reist mye, og jeg skjønner ikke hvorfor folk i dag er så sinte på oss som er så kunnskapsrike.

Kjetil Rolness, Professorens innvandringsfantasier, VG, 15.03.2017

 

Inviterer man til et multikulturelt samfunn, kan man ikke i ettertid komme og si at det var noen kulturer der ute man helst så ikke kom i selskapet.

Kjell Skartveit, Stefan Löfven drar hykleriet til nye høyder, Document.no, 05.04.2017

 

[Vi] må begynne å diskutere hva som egentlig foregår ikke hvordan vi skulle ønske ting var.

Tidligere sjef for etterretningsenheten E14, Ola Kaldager, sitert av Mahmoud Farahmand, Ulveflokken, Nettavisen (blogg), 23.03.2017

 

På det personlege plan er det flott at kvinner jamt over har ei mjukare side enn menn, men hos ein del ser dette ut til å overstyre evna til å tenkje prinsipielt og langsiktig på samfunnsnivå.

Per Steinar Runde, Møte med asylaktivistane i Amnesty, Document.no, 23.03.2017

 

Det var selvfølgelig samfunnsoppdraget satt på spissen, men personlig tror jeg slik retorikk kan være skadelig for journalisters troverdighet.

Reaksjon på Dagsavisen-kommentator Hege Ulsteins utsagn om at journalister bør være «ekle og frekke og ubehagelige», Reidun Kjelling Nybø, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Nettavisen (gjesteblogg), 21.03.2017

 

Norge har ingen toneangivende medier som produserer falske nyheter.

Gunnar Stavrum, Nyheter er ikke så falske som mange innbiller seg, Nettavisen, 14.03.2017

 

Derfor skal vi være forsiktige med å le oss i hjel av Trump. Vi må innse at det som skjer i Sverige faktisk er reelt og at Trump, sine skamløse overtramp til tross, har et underliggende poeng som det er kjempeviktig at journalister, intellektuelle og sentrumsparti tar på alvor. [...] Jeg mener vi burde endre tonen i vår hjemlige debatt og forsøke å slutte oss til et kollektivt virkelighetsbilde. Vi er tross alt et land av ingeniører, framfor ideologer. Men det kan ende i katastrofe og derfor fortjener diskusjonen det største alvor.

Historieprofessor Lars Trägårdh, sitert av journalist og forfatter Björn af Kleen, VG Nett, 24.02.2017

 

Visst har Sverige problem med kriminalitet och våld, men att situationen skulle vara värre i Sverige än någon annanstans är «helt felaktig».

Sveriges justitieminister Morgan Johansson, referert i Svenska Dagbladet, 02.03.2017

 

Vi kan inte se någon koppling mellan brottslighet och invandring.

Sveriges integreringsminister, Ylva Johansson, i et intervju med BBC, mars 2017

 

Når du befinner deg i et hull, slutt å grave.

Sveriges tidligere statsminister Carl Bildt om innvandring og integrering, Twitter, 20.02.2017

 

Vissa icke-assimilerade elever har öppet sagt att de hatar vita människor, att de hatar judar, att de vill att Sverige ska ha sharialagar. Jag har mött elever som haft långa utläggningar om sin framtidsvision för en värld "där alla vita har dödats" och det därmed "inte existerar någon rasism".

Lærer John Dübeck beskriver tilstanden i svensk skole, Facebook, 14.02.2017

 

Dessverre finnes det også en akademisk variant av bullshit, nemlig postmoderne forskning. Denne forskningstradisjonen baserer seg på at det er språket som skaper virkeligheten, kjønn er for eksempel bare en språklig konstruksjon, og selv enkelte kriger skal være språklig konstruerte. Resultatene av slik forskning er blitt karakterisert som bullshit av ledende samfunnsforskere. Tradisjonen har kanskje vært mest toneangivende innen kjønnsforskningen, hvor målet har vært å fremme likestilling og virkelighetsbeskrivelsen ble tilpasset dette målet. [...] Problemet for oss alle er at virkeligheten har en tendens til å slå tilbake mot alternative virkelighetsoppfatninger.

Kristian Gundersen, «Bullshit» er blitt et fagord, Aftenposten, 13.02.2017

 

Jeg kan i alle fall ikke forestille meg at det har vært enklere enn i dag å finne åpenbare feil i den «storyen» som presenteres av konvensjonelle media. Eksemplet med Obama - som man får inntrykk av var en populær president, mens han i realiteten var blant de minst populære - er bare ett eksempel på at kart og terreng ikke stemmer; noen trikser med kartet.

Trym Riksen, Upopulære Obama, blogg hos Nettavisen, 29.01.2017

 

[Vi må] behandle opponenter med respekt; motarbeide dem som puster til hat, men ikkevoldelig; forsøke å forstå menneskene og forklare dem til hverandre; verdsette forskjeller; ikke overdrive egne argumenter; unngå overdramatisering eller det sensasjonelle; praktisere moralsk mot, i særdeleshet yt motstand mot latterliggjøring, og vis respekt for andres moralske mot; undergrav stammetenkning, især fra dem som støtter deg; inntil det pedantiske og intenst religiøse respekter sannheten.

Arne Næss, En del elementære logiske emner, sitert av Bernt Hagtvet, Aftenposten, 01.02.2017 (side 16)

 

Informasjonskontroll er drivakselen i den illiberale nyorienteringen.

Bård Larsen, Det klassiske diktaturet er på vei ut. Donald Trump er på vei inn., kronikk i Aftenposten, 23.01.2017

 

Ein annan motreaksjon er gjeninnføring av barneperspektivet og utviding av diskusjonen til større etiske spørsmål som femner meir enn viktigheita av genetiske band mellom barnet og foreldra; som spørsmål om kva som utgjer kontinuiteten mellom generasjonar i ein kultur. Mitt bidrag er å vise til mine erfaringar som psykologspesialist i klinisk arbeid innan både barne- og vaksenfeltet, og som barnefagleg sakkunnig i fleire tiår. Min erfaring er at for svært mange er biologi og genetisk slektskap viktig for utvikling av tilhøyrsle og identitet, [...].

Marit Johanne Bruset, Eg er tidlegare ufrivillig barnløs. Eg forstår. Men vi bør ikkje tillate eggdonasjon i Norge, Aftenposten, 09.01.2017

 

Det er noe jeg savner ved dagens debatter, og det er anerkjennelsen av at det kan være at jeg tar feil, og at jeg av den grunn i hvert fall bør avstå fra personangrep mot dem som ikke er enige med meg - som ofte kan ha den følge at folk ikke kommer med innvendinger.

Einar Øverenget, Det vi skulle ha snakket mer om i 2016, mini-intervju i Aftenposten, 31.12.2016 (side 39)

 

Dagens feminisme er opptatt av å løfte fram minoritetsperspektivet gjennom det som kalles interseksjonalitet, det vil si hvordan sosiale kategorier som kjønn, etnisitet, religion, sosial klasse, seksuell orientering og funksjonsevne kan samvirke og påvirke personers leve- og livsvilkår. Antirasisme er dermed en svært viktig bestanddel i samtidens og framtidas feminisme.

Heidi Helene Sveen, De som virkelig svikter minoritetskvinnene, Dagbladet, 22.12.2016

 

Det viktigste hinder for at nordmenn skal forstå viktige prosesser i verden, er manglende forståelse for at det finnes grunnleggende forskjeller mellom ulike kulturelle og religiøse tradisjoner.

Terje Tvedt, sitert av møteleder Fredrik Solvang, debatt på Litteraturhuset, 29.11.2016

 

Når etniske nordmenn har satt i gang en «utslettelse» av seg selv, hvorfor skal andre bry seg med å bli integrert og få norske verdier?

Lily Bandehy, Kvalm av nøytraliteten, Nettavisen, 15.12.2016

 

I en tid hvor religionspolitikken er blitt religionsfiendtlig ber jeg alle troende om å strekke ut en hånd. La detaljene ligge, la oss samarbeide om et vennligere flerreligiøst Norge.

Maryam Trine Skogen, Hvor er muslimene når kirken arrangerer konferanse om makt i Guds navn?, Vårt Land, 05.12.2016

 

Med en million innvandrere på så kort tid ville en total samfunnsomveltning bli tvunget frem, og RV vil hilse enhver forandring velkommen.

Jon Michelet forklarer hvorfor han ønsker «en million innvandrere til Norge i vår tid», Aftenposten, 17.08.1987, sitert av Document.no

 

Utrolig befriende å høre Reinfeldt på Skavlan! Håper vi får mer svenske tilstander og tydelighet i verdispm. Stolt av Sverige!

Biskop Atle Sommerfeldt, Twitter-melding, 25.11.2016

 

Men sett over tid er min erfaring at folk som får mat, varme og blir godt mottatt, begynner livet på nytt, anstrenger seg, lærer seg nye språk, og betaler tilbake til samfunnet som tok imot dem. Det baserer jeg på forskning om hvordan Sverige er blitt Sverige. I generasjon etter generasjon har folk kommet fra andre land. Fra Finland, Norge og Danmark. Fra Europa. Fra Iran, Irak, Afghanistan. Men erfaringen er den samme. De finner sin plass. De blir en del av og bygger Sverige. [...] [Skavlan stiller så spørsmål om Reinfeldts politikk og retorikk kan ha bidratt til Sverigedemokraternas vekst, hvorpå han svarer som følger:] Vi lever i en tid der verdens befolkning øker, og flere flytter på seg. Det skaper redsel og nervøsitet. I det miljøet vokser ekstremistene. De som sier: «Dette går ikke. Folk med forskjellig farge og religion må holde seg hver for seg.» Men jeg har viet livet til ikke å være enig i det. Jeg tror at vi bør blandes og møtes. Da øker toleransen og nysgjerrigheten. Da får vi nye idéer og nye måter å betrakte livet på.

Sveriges tidligere statsminister Fredrik Reinfeldt, intervjuet på Skavlan, 25.11.2016

 

Det är svårt att erkänna att man gjort fel, särskilt om konsekvenserna blivit allvarliga. För att kunna hantera dessa konsekvenser är det dock nödvändigt att jag och alla andra som haft ansvarspositioner i dåvarande regering, i nuvarande regering, i tidigare regeringar och i nuvarande och tidigare opposition, liksom opinionsbildare i media och intresseorganisationer, inser att det är vår skuld och vårt ansvar att migrationspolitiken havererat. Det fanns ett fåtal insiktsfulla och modiga debattörer som vågade gå mot strömmen och som varnade för de konsekvenser vi nu ser. Vi avfärdade dem. Många av dem som på ett högst rimligt vis kritiserade migrationspolitiken buntades ihop med rasister, populister och mörkermän. Jag skäms för att jag medverkat i riksmobbning av dessa debattörer.

Mikael Sandström (tidigare statssekreterare i regeringen Reinfeldt), De goda föresatserna och haveriet utan återvändo, Kvartal, vol. 3, 2016

 

Vi lærer våre barn at alle i en klasse skal inviteres i bursdag. Ingen skal holdes utenfor. Som voksne lever vi etter en helt annen standard. Vi velger å omgås likesinnede. På Facebook sletter vi menneskene vi er uenige med. Hvordan skal meninger da få brynes og brytes? Hvordan skal de parallelle virkelighetsboblene sprekke? Når vi sjokkeres over dem som vil stenge grenser i demokratiets navn, tenker vi sjelden over at vi selv stenger folk ute av solidaritetsdebatten i solidaritetens navn. Historien har vist oss hva det farlige utenforskapet fører til. Kan vi klare å stoppe i tide denne gangen?

Birgit Amalie Nilssen, Det farlige utenforskapet, Aftenposten, 18.11.2016

 

«Det må være lov å bli deprimert av damene på bildet» lød overskriften under et stort fotografi av riktig så parante Trump-damer. Hva var galt med dem, bortsett da naturligvis at de enten er født eller har giftet seg inn i denne hatets klan? Jo, og nå kommer det bisarre: «De er hvite. De er tynne. De har trange kjoler, rette neser, fyldige lepper, lange legger, høye hæler. De har håret i perfekt tonet midtskill med krølltangkrøll nederst.» Man spør seg: Er det rart at en frigjort journalist blir forbanna? At forfatterinnen av det ovenstående trolig setter Dagblad-rekord i kroppsfokusert ad hominem-angrep på kvinner – og usaklighetsrekorder er ikke akkurat lettslåtte i den avisen – spiller formodentlig ingen rolle, for hun taler jo «det godes» sak.

Mimisbrunnr (pseudonym), Når frykten griper Aftenposten, Document.no, 19.11.2016

 

Jeg har gjemt en riktig godbit til slutt, Jesus-kvinnen (hennes ord, ikke mine) Lisa Maria Hareides hjertesukk i VG: «Nå klarer jeg ikke å kalle meg kristen.» Begrunnelse: Så mange kristne i USA (mon de er det, virkelig kristne, når de gjorde det de gjorde?) støttet Trump at forferdelsen grep fru Hareide på troens vegne, intet mindre. Jeg tillater meg et aldri så lite hjertesukk fra utsiden av KrF: Takk Gud for at det iallfall ikke er fariséiske tendenser i partiet.

Mimisbrunnr (pseudonym), Når frykten griper Aftenposten, Document.no, 19.11.2016

Det er veldig pussig å være en del av majoriteten [i Den norske kirke]. Og jeg forteller gode venner, som Bjørn Eidsvåg og andre: Slutt å klage! Nå er det vi som har makta!

NRK-reporter Tomm Kristiansen illustrerer at norske eliters sedvanlige fordømmelse av vi-og-dem-tenkning er en situasjonsbestemt affære. Portrettintervju, Makta rår, Vårt Land, 22.10.2016

 

[Det vi trenger er] en globalisering under kontroll, som ikke river opp hele samfunn utenfra og skaper dype lommer av intens anti-modernitet som populister av alle farger kan røre i. Dette fordrer en styrking av nasjonalstaten. EU må tenke bedre enn til nå.

Professor i statsvitenskap, Bernt Hagtvet, Vil terroristenes strategi lykkes?, Dagbladet, 15.10.2016 (kursivering tilføyd)

 

I den gode samtalen er det lov å være usikker, lete seg frem og endre standpunkt. Vi lever i skjæringspunktet mellom den vi er, og den vi er i ferd med å bli. Å lære betyr å være underveis.

Geir O. Halland, Læreren som leder, side 117

 

Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre. At vi skal bygge dette landet videre – på tillit, felleskap og raushet. At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk.

Kong Harald, tale i Slottsparken, 01.09.2016

 

Å forvalte fellesskapets eiendom er et privilegium. Private kan gjerne få utvikle industri og bygge ut fornybar energi og tjene penger på det. Men de kan ikke få eierskap over evigvarende ressurser til evig tid.

Are Tomasgard og Andreas C. Halse, Galskap å selge vannkraften, Dagbladet, 22.08.2016

 

Jeg hadde faktisk glemt det, men jeg ble voldtatt noen ganger som tenåring. Voldtekt etter dagens juridiske forståelse.

Elin Ørjasæter, Det er på tide å gjenreise forskjellen på fyllerør og voldtekt, Morgenbladet, 19.08.2016

 

Mannen som tar seg til rette overfor en hjelpeløs, avmektig, vettskremt kvinne på åpen gate kan aldri bortforklare sin skyld med hennes påkledning eller promille. Å misforstå signalene fra en halvnaken, tilsynelatende inviterende, beruset kvinne som du tror du kjenner og som har klint med deg de siste to timene, er på nesten alle måter annerledes. […] Å formidle dette til ungdom av begge kjønn heter ikke legitimering av overgrep, men erkjennelse av faktiske forhold.

Allmennlege Elisabeth Swensen, i Klassekampen 30.11.2014, sitert av Elin Ørjasæter i Morgenbladet, 19.08.2016

 

Den klassiske liberalismen er død. Jeg har etter hvert innsett at liberalismens «fri flyt» kan skape flere utfordringer enn den løser.

Christian Tybring-Gjedde (Frp), til Dagbladet, sitert i Vårt Land 15.08.2016 (side 3)

 

Vi kan håne kristendommen. Vi kan spotte den og avsky den – den dagen vi trekker sløret av den, vil vi gjenkjenne vår ungdoms elskede og vår eneste kjærlighet.

Jens Bjørneboe, sitert av Notto R. Thelle, Hva er da et menneske? - samtaler om Jesu lignelser, side 80

 

Den beste måten som man kan lære Gud å kjenne, er å elske. Elske en venn, en hustru, noe, hva du enn liker. Dersom du gjør det, er du på vei til å vite mer om Ham, det er noe jeg sier til meg selv. Men man må elske med et inderlig engasjement, dypt og alvorlig.

Vincent van Gogh, sitert av Karsten Alnæs, Hva er da et menneske? - samtaler om Jesu lignelser, side 44

 

Kirken har ikke eierskap eller monopol på Jesus. Han har en universalitet som gjør at vi må dele ham med alle andre.

Notto R. Thelle, Hva er da et menneske? - samtaler om Jesu lignelser, side 38-39

 

Den bitre sannhets mørke er meg likevel kjærere enn det opphøyde selvbedrag!

Aleksandr Pusjkin, sitert av Hans-Wilhelm Steinfeldt, Museumsvokter for det politisk korrekte, Dagbladet, 03.08.2016

 

Det bør være interessant for deg også å se at nesten samtlige terrororganisasjoner blant muslimer, nettopp de du fordømmer, enten har sine røtter i salafistisk ideologi eller har tett tilknytning til det. Selvfølgelig betyr det ikke at alle salafister utøver vold eller driver med terror, men salafismen som trosretning er i dag opphavet til problemet vi sitter med.

Alexander Mousavi & Shoaib Sultan, Vi ber IslamNet og Fahad Qureshi om unnskyldning, 01.08.2016

 

Masseovergrep kan ikke knyttes til en religion eller kultur.

Overskrift på forsiden av Dagbladet.no for å presentere Heidi Helene Sveens kronikk Mennene vi frykter, Dagbladet, 30.07.2016

 

Terrorhandlinger skal selvsagt dekkes behørig. Men det er ikke det samme som å velge dramatiserende vinklinger som holder oss fanget døgnet igjennom i en oppfatning av at vi er under angrep eller på vei mot et ragnarok. [...] Den makten vi gir fryktens promotører kan bli fatal for en verden som i det store perspektivet enn så lenge beveger seg i riktig retning.

Erik Hillestad, I bakspeilet, Vårt Land, 29.07.2016

 

Islam er ikke bare fredens religion, slik det av og til sies. Det finnes tolkninger av islam som er av det onde, og som kan hente noe av sin kraft fra religionens hellige skrifter. Slikt må man våge å sette fingeren på.

Erling Rimehaug, Prestedrap (lederartikkel), Vårt Land, 28.07.2016

 

Vi har gått for stille i dørene mens høyreekstreme har fått drive debatten.

Karin Andersen (SV), intervjuet av Vårt Land, – Jenter foran religiøse autoriteter, 23.06.2016

 

De ekstreme vil ha gruppetenkning. Vi mennesker er ikke grupper. Vi er et felleskap uavhengig av tro, hudfarge, kjønn og seksuell legning! Ja til et fargerikt felleskap!

Shakeel Rehman, Senter for Sekulær Integrering (SSI), Facebook, 22.07.2016

 

Sinnelagsetikk som ikke realitetsorienteres ved stendig monitorering av treets frukter ettersom historien utvikler seg, blir en teoretisk-emosjonell øvelse. Slikt er farlig både på individ- og samfunnsnivå.

Mimisbrunnr (pseudonym), Noen har pusta sammen, Document.no, 15.07.2016

 

Det är dags för ett slut på godhetshyckleriet och vurmandet av en förlegad asylrätt.

Ordförande Kristdemokratiska ungdomsförbundet (KDU), Sara Skyttedal, Dags för ett slut på godhetshyckleriet. Expressen, 06.07.2016

 

Lundh viser til den franske filosofen Michel Focault som mente at maktens definisjon av virkelighet bestemmer hvordan mennesker tenker og føler. – Humanetikerne synger om at vår tanke er fri. Det er ikke sant. Det er makten som gjennom samfunnsmekanismene får oss til å tenke og føle likt.

Sogneprest Gregers Lundh, Savner søken etter sannhet (intervju), Dagen, 04.07.2016

 

Det mest skremmende er personer som sender penger ut av landet til fundamentalister, personer som ofrer livet for å drepe en ikke-muslim. Dette er folk som er farlige både for muslimer og ikke-muslimer. Dette er folk som tenker helt annerledes enn oss andre, dette er personer som er ekstremt voldelige. De truer kvinners frihet,de ønsker ikke at kvinner skal ha uavhengighet, de ønsker ikke at kvinner skal ha rettigheter. Jeg mener oppriktig at disse personene er farlige for hele verden. Det er personer som dreper andre hvis de ikke retter seg etter deres regime. Det er personer som er imot den moderne verden vi lever i nå.

Amal Aden, Se oss (side 184)

 

Hva betyr fundamentalisme? Det er fanatisme, kjennetegnet ved svart-hvitt-tenkning, mangel på rasjonell tekning og mangel på vilje til å forstå annerledes-tenkende.

Majoran Vivekananthan, Ikke bli Ramadan-fundamentalist!, Utrop, 07.06.2016

 

Hver gang en ny sannhet dukker opp, så skriv den i sand. Ikke i stein.

Bjørn Eidsvåg, intervjuet av VG, – Man mister sine idoler, men jeg har ikke helt mistet Jesus, 12.06.2016

 

Kjønnsforskjeller som på 70-80-tallet kunne diskuteres som sosiale forskjeller, blir igjen forklart som naturgitt. Det er en bekymringsfull utvikling, etter mitt syn.

Kjønnsforsker Stine Helena Bang Svendsen, intervjuet av Vårt Land, 11.06.2016

 

De som virkelig kjenner Afrika vet godt at det som egentlig teller, kanskje aller mest, er etnisk tilhørighet, enten det gjelder Rwanda, Kenya, Kongo eller andre land.

Hanne Nabintu Herland, Respekt (side 52)

 

När människor med makt, slutar at lyssna på folk. Då är det dags at byta ut dom.

Sitat som av mange tillegges Astrid Lindgren (ikke verifisert)

 

Det finnes ingen nedre grense for hvor dårlig en norsk sakprosabok kan være, bare anmelderne deler forfatterens politiske ståsted.

Rapport fra ekkokammeret, Dagens Næringsliv, 03.06.2016

 

Hva er det jeg tror jeg er? Skal jeg jobbe for de vantro? Han kan ikke forstå hvorfor jeg skal jobbe og slite så lenge jeg får penger fra barneverntjenesten og sosialkontoret hver måned.

'Mustafa' gir uttrykk for sitt syn på det norske samfunnet, Amal Aden, Min drøm om frihet - en selvbiografisk fortelling (side 100)

 

Vi må ikke være redde for å si våre meninger i frykt for å bli kalt rasister. Vi - også minoritetsgrupper - må tåle sannheten, uansett hva den innebærer.

Amal Aden, ABC i integrering (side 84)

 

Dette er ikke så enkelt som at religion må være en privatsak, rett og slett fordi religion ikke er noen privatsak.

Andreas Holmedahl Hvidsten, Myte at menneskerettigheter er rent sekulære, Vårt Land, 28.05.2016

 

Fornuftige samtaler rundt temaene islam, rase og innvandring er blitt umulig.

Maajid Nawas, En stagnert venstreside opptrer i dag som islamistenes nyttige idioter i Europa, Aftenposten, 24.05.2016

 

Det er det Gud ønsker av deg, sannheten. Jeg er skeptisk til kristne på grunn av mangelen på realisme. Jeg vil se mer av det, både i kunsten, i livet og i musikken.

U2-vokalist Bono, – Lovsang preges av mye uærlighet, Korsets seier, 04.05.2016

 

Sosial ulikhet er en driver for kriminalitet. Særlig farlig er det når økonomisk ulikhet faller sammen med synlige forskjeller, som hudfarge. Da er lett for både majoritet og minoritet å sause sammen marginalisering og fattig med ideer om gruppers egenskaper.

Sosiolog Lars Laird Iversen irettesetter dem som tror at ulike folkegrupper har ulike egenskaper, spalten Klartekst, Vårt Land, 02.05.2016

 

[Liv Tørres] sier til og med at det er en selvfølge at «antall innvandrere i forhold til opprinnelig befolkning har betydning for stabilitet». Men hvis det er en selvfølge, hvorfor har det blitt så mye oppstyr tidligere når jeg har påpekt det samme?

Helge Lurås, Tørres og Lurås er blitt enige, Aftenposten, 10.04.2016

 

Selv var jeg som tenåring en forholdsvis glødende SV-er, og for oss var saken grei: Det gjaldt å dele godene og bekjempe rasisme. Men jeg hadde større ambisjoner enn som så med datidens kjente slagord «ja til et fargerikt fellesskap». For meg var innvandringen en fremragende mulighet til å løse to problemer. [...] Det andre problemet gjaldt religionens rolle. På 1980-tallet var jeg på krigsstien mot kristendommen. Den truet meg som homofil, som ateist og som det kritisk tenkende mennesket jeg i ungdommen trodde jeg var. [...] Tanken var at etter hvert som muslimer (og buddhister, hinduer m.v.) kom sigende inn i landet, ville neste generasjon gifte seg med mer eller mindre kristne nordmenn. Deretter måtte det helt logisk oppstå mange familier med et fornuftig og avslappet forhold til religion, helst som agnostikere eller ateister. Målet var altså raseblanding og religionsblanding. Den gangen trodde jeg at begge deler var nødt til å bli realitet, bare det fikk gå noen tiår.

Frank Rossavik forklarer tankegangen bak SVs innvandringspolitikk, Folk blander seg for lite, Aftenposten, 15.04.2016

 

Anfindsen viser sitt motiv i følgende setning: "Jeg er imidlertid ikke enig i at vi skulle ha en moralsk forpliktelse til å begå demografisk og kulturelt selvmord." Han er selv konservativ kristen, og kan selvsagt ikke representere vårt sekulære samfunn. Han ønsker å bevare den konservative kristne bobla, som vi selvsagt må stikke hull på.

Arve Meisingset begrunner hvorfor en høy innvandringstakt må opprettholdes, i kommentarfeltet til kronikken Ydmykhet og selverkjennelse, Dagbladet, 08.04.2016

 

Det er ikke nytt at folk ønsker å leve med dem som ligner dem selv. Det samme har grupper av nordmenn gjort gjennom tidene. Det er først når grupper utvikler egne regler og institusjoner på tvers av samfunnet for øvrig at dette blir et problem.

Direktør ved Nobels Fredssenter, Liv Tørres, Aftenposten, 05.04.2016

 

Dr. Seragelding, leder for biblioteket i Alexandria, [...] sier: De enormt negative følelser muslimer har overfor Vesten generelt og USA spesielt, er ikke godt nok forstått i Vesten.

Thorbjørn Jagland, Terje Tvedts fundamentalisme - og uvitenhet, Dagbladet, 05.04.2016

 

En stat som ikke kontrollerer sine grenser, vil gå under, slik Romerriket gjorde da vandaler og barbarer underminerte hele den politiske struktur fordi imperiet ikke kunne kontrollere sine grenser. [...] Relevansen av dette er overtydelig i dagens Europa. Molenbeek og Rosengård er eksempler på parallellsamfunn som Belgia og Sverige tillater å eksistere. Det er en meget farlig utvikling, en begynnelse på slutten for statsdannelsen. Der det er ghettoer hvor politiet frykter å gå inn, er statens maktmonopol opphørt og borgerne er sviktet av staten. Så langt er det altså kommet i to liberaldemokratiske land i Europa nå. Det kan ikke fortsette.

Janne Haaland Matlary, Sikkerhet på territoriet, Dagens Næringsliv, 29.03.2016

 

Kirkens ledere har fått mange beskyldninger i det siste, den beskyldningen jeg har likt best, er når vi har blitt anklaget for «godhetstyranni».

Biskop Olav Øygard, Den norske kirke i en ny tid, Verdidebatt, 01.04.2016

 

Også selve menneskenaturen er en faktor som intet sosialpolitisk program kan la være å ta hensyn til. Menneskenaturen setter således en grense for enhver fullkommenhetsutopi. En samfunnsideologi som baseres på at menneskene er eller kan bli helt og fullt idealistiske og uselviske med mulighet for etisk fullkommenhet bare forholdene legges til rette, blir avslørt som svermerisk, når de abstrakte teorier søkes omsatt i praksis.

Tor Aukrust, Mennesket i samfunnet, Bind II (1966), side 68 (kursiv i original)

 

Den grunnleggende kontrakten i en stat er at de som bor i [den] gir staten monopol på tvang og voldsmakt i bytte mot trygghet. Det er rammen rundt våre frie liv. Balansen mellom sikkerhet og hvor store fullmakter man vi gi en demokratisk stat er en av de viktigste debattene i et samfunn. Fullstendig trygghet kan man aldri få. Men at stater gjør det de kan for å beskytte sine innbyggere mot kjente trusler har vi rett til å forvente.

Frithjof Jacobsen, Europa angripes, kommentarartikkel, VG, 22.03.2016

 

Drømmen om det rene sinn er like farlig som drømmen om det rene samfunn: [...] Forsøk på å skape rene sinn er urealistisk, fascistisk, og farlig.

Opprop fra en gruppe samfunnsaktører, kunstnere og debattanter, Ytringsfrihet: Et redskap for å løse konflikter, Aftenposten, 22.03.2016

 

Vi må spørre oss hvorfor så mange europeiske muslimer føler at de ikke er europeiske.

Iyad El-Baghdadi, Disse terroristene er ikke «de andre», og de kommer ikke «utenfra», Aftenposten, 23.03.2016

 

Vi må innse at en naiv og til dels mangelfull integreringspolitikk også er en årsak til terroren vi bevitner i hjertet av Europa. Vi har med åpne øyne [tillatt] parallelle samfunn der fanatismen og hatet mot storsamfunnet er i fritt utløp. De som har advart mot utviklingen har selv i stor grad risikert stigmatisering og marginalisering.

Mahmoud Farahmand, talsperson for LIM, Vi lot fanatismen gro, Dagbladet, 22.03.2016

 

Det er mange som frykter at islam skal endre Norge. Spørsmålet er heller hvordan Norge kan endre islam.

Hanne Skartveit anmelder Mohammad Usman Ranas bok «Norsk islam», Mange frykter at islam endrer Norge, VG, 19.03.2016

 

Jeg er født i Sverige og [har] bodd her hele livet. Men svensk? Nei, jeg er serber, sier «Dragan».

Systemet som kollapset, Dagbladet, 01.03.2016

 

Virkeligheten er ikke rasistisk. Derfor må fakta fram.

Kjetil Rolness, Importert voldtektsrisiko, helgekommentar i Dagbladet, 30.01.2016

 

Det här är en öm punkt, vi vågar ibland inte säga som det är för att vi tror att det spelar Sverigedemokraterna i händerna.

Polischef Peter Ågren, til Dagens Nyheter, Övergreppen på festivalen i Stockholm rapporterades aldrig vidare, 10.01.2016

 

Flere sitater her >>>


HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>


SSB og juks med innvandringstall

 

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

 


 

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.


 

 

Flerkulturelle samfunn - respekt for muslimer og islam

 

Dagens innvandrings- og integrasjonspolitikk er dypest sett respektløs overfor både muslimer og islam, for den har som en stilltiende forutsetning at muslimene vil bli som oss. Man sier man har respekt for islam og muslimer, men man forventer at muslimene oppgir sine ortodokse trosoppfatninger når de kommer til oss. Man antar samtidig at islam vil reformeres og moderniseres så snart muslimene bare integreres og får smaken på vår egen kulturs fortreffelighet. Dette er kultursjåvinisme på sitt råeste! Den uuttalte forutsetingen for dette scenariet er at vår sivilisasjon er islam overlegen. Les mer her.


Trusler mot demokrati og menneskerettigheter

Menneskerettigheter og demokrati står under press. En vesentlig trussel mot disse kommer fra den vestlige verden selv, i form av uærlig eller manglende tenkning. Det finnes en særegen vestlig form for “toleranse” som er så “tolerant” at den også tolererer totalitære og antidemokratiske ideologier. En uutalt eller ugjennomtenkt antagelse som ligger til grunn for en slik holdning er at alle kulturer, livssyn og religioner egentlig er like gode. Som følge av denne antagelsen avskjærer man seg selv fra en våken og kritisk tilnærming til totalitære og antidemokratiske ideologier. Les hele artikkelen.


Send epost til postmaster at honestThinking.org (erstatt ' at ' med '@') dersom du har artikler du ønsker at vi skal lenke opp eller publisere. Vi er åpne for kvalitetsbidrag fra alle.