Dette notatet ble første gang publisert på HonestThinking 01.03.2008, som bakgrunnsstoff for rasedebatten i Aftenposten våren 2008, og etterhvert også artikler og innlegg i Klassekampen, Dagbladet, Morgenbladet, Dagsavisen og forskning.no. Denne siden ble siste gang oppdatert 10.11.2013.

 

 

 

 

Rasereferanser

 

 

Av dr scient Ole Jørgen Anfindsen, redaktør, HonestThinking

 

Rasedebatten i Aftenposten på nyåret i 2008 ble startet av professorene Thomas Hylland Eriksen og Dag Undlien da de den 10. januar det året publiserte kronikken Inni er vi ulike. Litt senere fulgte avisens kronikk- og debattredaktør Knut Olav Åmås opp med kommentarartikkelen Rase: Et ubrukelig ord, som fikk tilsvaret Raser eksisterer i dag fra Hylland Eriksen.

 

Mine egne bidrag til debatten består av følgende (innlegget om Tragedien i falske menneskesyn kan med fordel sammenholdes med noen av mine tidligere skriverier, så jeg tar med også disse for sammenhengens skyld:

 

Det herværende notatet er ment som bakgrunnsstoff for debatten.

 

Essensen i de påstandene jeg har fremmet

 

Mine påstander kan stikkordsmessig oppsummeres som følger:

 

  1. Raser eksisterer, de er ingen sosial konstruksjon. Dette kan vi være sikre på fordi det er utenkelig at menneskeheten skulle kunne spre seg over hele kloden uten at det oppstår raser med mentale og fysiske tilpasninger til de ulike forholdene som finnes. Rase har med avstamning å gjøre, ikke med hudfarge eller andre fenotypiske trekk. Raser kan (i hovedsak) definieres på kontinentnivå, alternativt kan de gis en rekursiv definisjon som går ned så å si på vilkårlig små populasjoner som har felles avstamning.
  2. Det er et veletablert faktum at de finnes både fysiske og mentale forskjeller mellom rasene. Det er imidlertid stor uenighet om hvor stor andel av disse forskjellene som skyldes arv, og hvor mye som skyldes miljø.
  3. Jeg har ikke fremmet noen påstander om den relative andelen av virkningen fra henholdsvis arv og miljø når det gjelder å forklare de observerte forskjellene. Derimot påstår jeg at vi i praksis kan være sikre på at det ikke er snakk om enten eller her; både arv og miljø spiller inn. Elementær, evolusjonsbiologisk innsikt tilsier at det vil være astronomiske odds mot begge de to ekstreme standpunktene her; sannheten ligger garantert ett eller annet sted mellom ytterpunktene.
  4. Rase og etnisk tilhørighet er tilsynelatende de parametre, ved siden av religion, som gir opphav til de sterkeste følelsene av identitet, tilhørighet og lojalitet. Det betyr at denne typen problematikk har potensial til å rive våre samfunn i stykker om vi ikke er forsiktige. På toppen av dette kommer de større eller mindre emosjonelle, intelligensmessige og andre mentale forskjeller som evolusjonen har utstyrt oss med. Ett eller annet sted går det en grense for hvor dype skiller vi kan tillate at utvikler seg mellom folk, før samfunnet blir dysfunksjonelt eller går i oppløsning.
  5. Raseproblematikk er både ’farlig’ og vanskelig, og må behandles med varsomhet. Det er likevel moralsk forkastelig å ignorere disse problemstillingene.

 

Her er et aktuelt sitat fra Wikipedias artikkel om Race and intelligence (min uthevelse):

 

While the existence of average IQ test score differences has been a matter of accepted fact for decades, a great deal of controversy exists among scholars over the question of whether these score differences reflected real differences in cognitive ability.

 

Her er et annet aktuelt sitat, fra artikkelen Let’s not cower from the hard truth about race and IQ, The Times 16.08.2007 (min uthevelse):

 

The debate over racial differences in IQ represents perhaps the greatest scientific controversy of the past half-century. The facts are not in serious dispute: blacks score, on average, significantly lower than whites in IQ tests in the United States, Britain and beyond.

 

Deskriptivt vs. normativt

Det å slutte fra er til bør (altså fra deskriptivt til normativt) kalles gjerne The naturalistic fallacy. Det motsatte, altså det å slutte fra hvordan man mener noe bør være, til påstander om hvordan verden faktisk er, kalles The moralistic fallacy.

 

Etter min vurdering har flere av debattantene i Aftenposten de siste ukene beveget seg farlig nær The moralistic fallacy; de mener det vil kunne gi uakseptable konsekvenser dersom det skulle vise seg at det f.eks. finnes systematiske og signifikante forskjeller i intelligens mellom ulike raser eller etniske grupper, og derfor må vi (om jeg forstår dem riktig) konkludere med at slike forskjeller ikke finnes.

 

I visse fagmiljøer ser det ut til at man ikke er så veldig nøye med å unngå The moralistic fallacy, se f.eks. American Anthropological Association Statement on "Race" and Intelligence.

 

Da har jeg adskillig mer sans for The American Psychological Association (APA), som i sin APA Task Force Examines the Knowns and Unknowns of Intelligence (pdf; alternativt html), uttaler blant annet følgende (mine uthvelser):

 

Another unfortunate aspect of the debate was that many participants made little effort to distinguish scientific issues from political ones. Research findings were often assessed not so much on their merits or their scientific standing as on their supposed political implications.

 

[...]

 

In a field where so many issues are unresolved and so many questions unanswered, the confident tone that has characterized most of the debate on these topics is clearly out of place. The study of intelligence does not need politicized assertions and recriminations; it needs self-restraint, reflection, and a great deal more research. The questions that remain are socially as well as scientifically important. There is no reason to think them unanswerable, but finding the answers will require a shared and sustained effort as well as the commitment of substantial scientific resources. Just such a commitment is what we strongly recommend.

 

Noen vil kanskje mene at jeg, slik APA advarer mot, har benyttet en for confident tone i mine innlegg. Jeg skal selvsagt korrigere mine utsagn dersom det kan påvises at jeg har tatt munnen for full, men jeg forsøker å skille klart mellom de tingene vi kan være temmelig sikre på (nemlig at raser og visse, større eller mindre, forskjeller mellom disse finnes) og det vi ennå vet for lite om (hvor store forskjellene egentlig er, og hvor mye som skyldes hhv arv og miljø).

 

I denne sammenheng vil jeg anbefale den populærvitenskapelige artikkelen Wanted: More Race Realism, Less Moralistic Fallacy (vdare.com, 07.12.2005), av den anerkjente (men også kontroversielle) forskeren J. Philippe Rushton.

 

Mine generelle holdninger

Som man dessverre bare må regne med når man uttaler seg om raserelaterte problemstillinger, sitter beskyldningene om rasisme løst hos enkelte meningsmotstandere. Den som imidlertid ønsker å finne ut hva jeg faktisk står for, og ikke bare hva opprørte leserbrevskribenter mener å kunne lese mellom linjene at jeg står for, kan jo begynne med å se på to artikler fra Tidens Tegn, samt min debatt med Lars Gule på document.no i desember 2007. For sammenhengens skyld tar jeg, selv om disse er nevnt ovenfor, også med tre innlegg og en kronikk som tidligere har stått på trykk i Klassekampen:

 

Gene Expression: An inconvenient truth

På det som New York Times omtaler som ”the widely read science blog Gene Expression”, ble det 31.10.2007 publisert en artikkel som er vanskelig å komme utenom for den som har tenkt å fortsette å argumentere for at raser ikke finnes (men bare er en sosial konstruksjon), og at det dessuten ikke finnes forskjeller mellom rasene. Den aktuelle artikkelen er skrevet av Jason Malloy og har tittelen James Watson Tells the Inconvenient Truth: Faces the Consequences.

 

Se dessuten mine artikler om hhv Genenes gåte og kritikken fra Hylland Eriksen og Undlien, for en nærmere drøftelse av artikkelen fra Gene Expression.

 

What mainstream scientists say

Følgende artikkel ble opprinnelig publisert i Wall Street Journal 03.12.1994, og var signert av 52 internasjonalt kjente forskere innen relevante fagområder. Den gir et ganske interessant apropos til den pågående debatten i Norge: Racial Differences in Intelligence: What Mainstream Scientists Say. Artikkelen ble senere republisert i Intelligence, v24 n1 p. 13–23 Jan–Feb 1997, og er også tilgjengelig i PDF-format.

 

Evolution and the big questions

Kulturforskeren Torgeir Skorgen har i debatten i mars/april 2008 valgt å bruke vitenskapsfilosofen David N. Stamos som sin viktigste referanse når det gjelder spørsmål om rasebiologi generelt, samt spesielt rollen til raseforskeren J. Philippe Rushton. Jeg er helt enig med Skorgen i at Stamos' bok «Evolution and the big questions» er meget god, så den er herved anbefalt. For noen smakebiter på hva Stamos skriver, se her:

 

Torgeir Skorgen

Kulturforskeren Torgeir Skorgen (Universitetet i Bergen) har etter min vurdering opptrådt uredelig i denne debatten. Jeg har derfor skrevet en artikkel med tittelen Skorgens inkompetanse, løgn og hykleri.

 

Forskning.no

Fagredaktør Erik Tunstads artikkel Raselære er vel verdt å få med seg.

 

Edge

Edge.org er et anerkjent, populærvitenskapelig nettsted der de fremste blant de kloke hoder deler sine ideer med offentligheten. Hvert år stiller nettstedet ett nytt spørsmål og folk som Richard Dawkins, Steven Pinker, Susan Blackmore, Daniel Dennet, David Buss og mange flere bidrar med sine svar. Spørsmålet for 2008 var "Hva har du endret mening om det siste året?"

Mark Pagel er evolusjonsbiolog ved Reading University og hans svar er "We Differ More Than We Thought". Det er edruelig og saklig lesning.

 

Andre populærvitenskapelige artikler

På dette området er det nok vitenskapsjournalisten Steve Sailer som er min favoritt. Han skriver lettleste og morsommer artikler, som er pepret med referanser til videre lesning. De fleste av nedenstående artikler er skrevet av ham. Jeg tar kun med de artiklene jeg har rukket å lese, og som jeg synes er verdt å anbefale (i tilfeldig rekkefølge):

 

 

Norsk og Internasjonal presse

Her er noen aktuelle artikler fra pressen (i vid forstand av ordet) (i tilfeldig rekkefølge):

 

 

 

Humanetologi

 

Som generell bakgrunnskunnskap for debatter som handler om mennesker og biologi, anbefaler jeg Det menneskelige grunnfjell - følelser som tilpasninger til et førhistorisk liv, av Terje Bongard, forsker, NTNU.

 

Wikipedia

Her er noen aktuelle artikler fra Wikipedia (i tilfeldig rekkefølge):

 

 

For ordens skyld: Noen av disse artiklene har jeg bare skumlest.

 

UNESCO sine erklæringer om rase

Det berømte 1950-dokumentet The Race Question og flere andre er nå samlet på HTs egen UNESCO-side.

 

Fagartikler

Artikler i fagtidsskrifter og i proceedings fra konferanser er ofte vanskelig tilgjengelige for den som ikke er i ’bransjen’. Men her er noen få referanser:

 

 

Merk at den ovenfor nevnte Wikipedia-artikkelen Race and intelligence inneholder en rekke referanser til faglitteratur.

 

Bøker

Her er noen relevante bøker. Jeg er selvsagt ikke enig i alt disse forfatterne står for, men det er noe å lære hos dem alle sammen. Bøkene er alfabetisk ordnet på forfatternavn:

 

 

 

Nedenfor lister jeg opp noen bøker jeg ikke, eller bare delvis, har lest, men som jeg har planer om å få lest etter hvert, fordi de ser ut til å inneholde mye relevant informasjon. Jeg lenker til omtalen som finnes av hver enkelt bok på amazon.com, der vil man finne både ros og ris, dessuten vil man finne pekere til andre bøker om relaterte emner:

 

 

Oppsummering

 

Dette notatet (som utfylles av mine artikler om hhv Genenes gåte og kritikken fra Hylland Eriksen og Undlien) er mitt svar til dem som etterlyser referanser som kan være med å underbygge de påstandene jeg har fremmet i rasedebatten i Aftenposten. Ytterligere referanser, og ikke minst konstruktiv kritikk, mottas med takk.

 

 

Tilbake til HonestThinking