HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

Rett og galt

Med lov skal landet bygges - ikke med ulov ødes

29.10.2013 (oppdatert 07.01.2014). En ti år gammel gutt sto og ventet på bussen på Helsfyr i Oslo søndag morgen da to ransmenn forsøkte å ta mobiltelefonen hans. Det skulle de ikke gjort. To andre menn var vitne til ransforsøket og la de to utenlandske ranerne på 18 år og 24 år i bakken. Den yngste raneren ble kjørt med ambulanse til Ullevål sykehus etter basketaktet. Det er Osloby som melder dette. De to som forsøkte å ta 10-åringens telefon ble anmeldt for ran, mens Aftenposten kan opplyse at de to mennene som grep inn ble anmeldt for legemsbeskadigelse (i en reportasje som dessuten forteller om over 60 ran i Oslo de siste to ukene).

HonestThinking kommenterer: Dersom man blir vitne til at barn utsettes for ran, da er det moralsk forkastelig å forholde seg passiv; så sant man har mulighet til å uskadeliggjøre ranerne (f.eks. fordi man er i overtall), så bør dette gjøres. Om man nøyer seg med å ringe politiet, ja, så vil ranet i de fleste tilfeller være fullført innen politiet innfinner seg.

Folk som begår, eller forsøker å begå, voldtekt, ran eller andre alvorlige forbrytelser, har ikke krav på vanlig beskyttelse. Dersom noen har mulighet til å stoppe gjerningsmennene, da er det nettopp dét som er moralsk riktig å gjøre; og da med den bruk av vold som måtte være nødvendig for å sikre at gjerningsmannen forblir passivisert inntil politiet kan ta seg av ham. Norsk lovverk bør være på ofrenes og deres eventuelle redningsmenns side, ikke på forbryternes side.

At det kan være forbundet med fare å gripe inn, er en annen sak. Men vi bør ikke fremelske et samfunn der publikum blir stående som passive tilskuere til ran på offentlige steder. Folk som ser seg i stand til å uskadeliggjøre ranere etc, må kunne gjøre dette i trygg forvisning om at de ikke blir straffeforfulgt fordi om forbryterne må en tur på sykehus etter det hele. De som redder barn eller andre fra alvorlige voldsforbrytelser (uten bruk av overdreven vold), er helter.

Dette handler ikke om å «ta loven i egne hender» (som det gjerne kalles), men om å ha et lovverk som gjør det klart at den som selv setter seg over loven ved å begå ran eller andre alvorlige forbrytelser, må være forberedt på å bære konsekvensene av sitt umoralske valg.

Se også:

• Disse 14 unge ranerne er dømt 57 ganger siden 2002.
• - Vi ser at det er stor grad av sympati for de som angrep ranerne.
  Men politiet advarer mot å ta loven i egne hender.
• Takker dem som banket opp sønnens ranere.
• Nytt personran i Oslo. Kort tid etter skjedde et nytt ransforsøk på Tonsenhagen.
• - Det å gå voldsomt til verks hører ikke hjemme i vårt samfunn. Hans Rustad, Document.no.
• Berget 10-åring mot ranere - ble anmeldt. Per H. Brandal, innlegg på Verdidebatt.

Tilføyelse 07.01.2014:

• Henlegger voldssak mot «ranshjelpere». To personer har vært etterforsket av politiet for voldsbruk mot to asylsøkere fra henholdsvis fra Algerie og Marokko som ranet en tiåring i Oslo. Den ene raneren måtte fraktes til sykehus, men politiet mener voldsbruken var lovlig nødverge og har henlagt saken.
• – Å straffe hadde vært å snu saken på hodet. Strafferett-professor Ståle Eskeland tror ikke det ville vært i tråd med den almenne rettsfølelsen, dersom noen ble tiltalt for å ha brukt vold for å averge ran mot 10-åring.

Moral og asylpolitikk

Sørlander om tragedien utenfor Lampedusas kyst

23.10.2013. Vi har oplevet en tragedie ud for Lampedusas kyst: Et skib med afrikanske flygtninge, overvejende fra Eritrea, på vej fra Libyen til Italien gik ned og omkring 300 mennesker menes druknet. Flygtningene ville væk fra den sociale opløsning i deres hjemland og håbede at finde sikkerhed og orden i Europa. Det er Kai Sørlander (av mange regnet som Danmarks ledende, politiske filosof) som på denne måten innleder sin artikkel Moral og asylpolitik i Jyllands-Posten (republisert av Document.no). Han fortsetter:

Den umiddelbare reaktion på tragedien er forfærdelse og et ønske om at forebygge, at noget lignende skal ske igen. Derfor har fremtrædende EU-politikere - som for eksempel indenrigskommissær Cecilie Malmström og parlamentsformand Martin Schulz - benyttet lejligheden til at hævde, at Europa skal være mere imødekommende over for flygtninge. Specielt kræver de, at Dublin-forordningen skal ophæves eller omgås. Den indebærer, at det er det første EU-land, som ansøgeren lovligt eller ulovligt er rejst ind i, som skal behandle ansøgningen. I stedet vil de indføre en kvoteordning, hvorefter flygtningene skal fordeles over alle de europæiske lande, således at de sydeuropæiske lande aflastes, og de nordeuropæiske lande pålægges en større del af byrden.

I denne bestræbelse er Malmström og Schulz i overensstemmelse med den grundholdning, som ligger implicit i menneskerettigheds-og flygtningekonventionerne.

Disse konventioner giver enhver, som kommer til et land og hævder at være politisk forfulgt, ret til asyl, hvis det ikke kan dokumenteres, at han taler usandt. Og de fastlægger, at retten til asyl i sidste instans skal afgøres af domstole, som alene ser på sagen ud fra, om asylsøgeren er forfulgt.

I lyset af dette system er det både naturligt og godt, at der foretages en fordelingspolitik, således at flygtningene sendes videre til andre lande, hvis presset på de sydeuropæiske lande er så stort, at de har svært ved at følge med, fordi det sikrer, at flygtningene hurtigere får opfyldt deres rettigheder.

Men hvorfor er alle så ikke enige i denne politik? Det skyldes, at den bygger på en urealistisk forudsætning.

Problemet er, at de herskende menneskerettigheds-og flygtningekonventioner gør asylmodtagelse til et rent juridisk spørgsmål, som alene tager hensyn til asylsøgernes situation, og fuldstændigt ignorerer det politisk afgørende spørgsmål om, hvorvidt modtagerlandene evner at indoptage de tilkomne flygtninge. Men det er en selvpålagt blindhed over for virkeligheden. Tager man hensyn til, at der er en social grænse for, hvor mange flygtninge et demokratisk land kan modtage uden at falde fra hinanden, så er det ikke givet, at det i den nuværende situation er rigtigt at lette adgangen for flygtninge til Europa.

Det afhænger af, om man er ved at nå grænsen for, hvor mange flygtninge de europæiske lande har social kapacitet til at modtage.

Når man forstår, at der er en sådan grænse, så må man også erkende, at den ikke er skarp, og at den skal fastlægges politisk. Der kan altså være legitim politisk uenighed om, hvor grænsen skal trækkes. Vi kan ganske simpelt være mere eller mindre optimistiske eller pessimistiske med hensyn til, hvor mange flygtninge vi tror, at landene vil være i stand til at integrere. Derfor er det også uforeneligt med selve demokratiets grundlæggende forudsætning at lade en domstol - også selvom den kaldes en menneskerettighedsdomstol - have det sidste ord.

[...]

Det er altså denne befolkningsdel, som kommer til at bære den tungeste del af byrden ved den fælles asylpolitik. Det bliver dem, som først oplever, at deres boligområder bliver mere fremmedartede og mindre hjemlige - og derfor også mindre trygge - på grund af de fremmede, som taler andre sprog, og som har andre skikke.

Hvis de så protesterer imod den udvikling - for eksempel ved at bruge deres demokratiske indflydelse til at stemme på et politisk parti, som vil begrænse modtagelsen af flygtninge - så er de moralsk ikke værre end de velstillede, som kun vil yde til den fælles modtagelse af flygtninge under forudsætning af, at de bevarer deres plads i indtægtshierarkiet og altså har råd til at bo på afstand af de sværeste integrationsproblemer, som de i stedet skubber over på de svageste.

Dette burde de velstillede selv være de første til at forstå, hvis de har et mindstemål af selverkendelse og moralsk integritet.

Men her har den velstillede elite svigtet fatalt. Når folk fra de økonomisk svage boligområder protesterede imod den flygtningepolitik, hvis konsekvenser de især måtte bære, så blev de ikke mødt med forståelse og anerkendt som ligeværdige.

Tværtimod blev de hånet som racister og fremmedfjendske af den elite, som selv levede højt på, at der i skattepolitikken blev taget hensyn til deres manglende offervillighed. Og hånen blev forstørret op i medierne, fordi de fleste journalister og intellektuelle ikke blot hørte til eliten, men også manglede tankekraft til at gennemskue elitens - og deres eget - hykleri. De forstod ikke, at elitens åbenhed over for modtagelsen af flygtninge så helt klart hang sammen med, at de kunne påtvinge den svageste del af deres medborgere den hårde opgave med at stå for den daglige integration.

Det er i dette dilemma, vi stadig står, når eliten nu reagerer på tragedien ved Lampedusa med krav om, at EU’s asylpolitik skal lempes, og når de seneste meningsmålinger samtidig viser, at Geert Wilders Frihedspartiet står til at blive det største i Holland, og at Front National står til at blive størst i Frankrig. Fordi eliten lever i en hyklerisk indbildning om sin egen godhed, så forstår den ikke, at den nu skaber en farlig splittelse i sin egen befolkning.

Hvad er den rigtige reaktion på tragedien ved Lampedusa? Det er ikke givet, at der er et entydigt svar på det spørgsmål. Men når vi svarer, så skal vi forstå, at der er en grænse for, hvor mange flygtninge de europæiske lande kan modtage, og at der kan være legitim politisk uenighed om, hvor grænsen skal trækkes.

Set i det lys må tragedien ikke kun tilskrives den trøstesløse situation i de lande, som folk flygter fra. Den må også tilskrives en uansvarlig europæisk elite, som har ført politik ud fra en illusion om, at de europæiske lande kan og skal bære konsekvenserne af sociale sammenbrud i andre dele af verden.

Hvis ikke eliten kommer ud af den illusion og begynder at føre en politik, som har et realistisk syn på, hvad de europæiske lande har ansvar for, og hvad de kan bære, så bliver tragedien ved Lampedusa blot en forsmag på Europas tragedie.

Les Sørlanders JP-artikkel i sin helhet på Document.no.

Antiautoritær ideologi

Ødelegger grunnlaget for sunn og naturlig autoritet

19.10.2013. For at et samfunn skal fungere, må noen personer utøve autoritet, de må få lov til å håndheve ulike regler som ligger til grunn for hvordan vi skal opptre. Dette er ikke minst viktig i sosialiseringen av barn og ungdommer. Barn må oppleve at regler er til for å følges, at det får konsekvenser dersom de brytes. Men hvordan skal vi da tolke en samtid som er villig til å straffeforfølge lærere som gjør nettopp det; forsøker å lære barna at de skal gjøre som de får beskjed om?

Avisen Øyposten kunne for en tid siden melde at aktor i Stavanger tingrett ikke fikk medhold i en sak mot en lærer i Finnøy kommune. Det interessante her er ikke at aktor ikke fikk medhold, men at aktor i det hele tatt valgte å straffeforfølge den aktuelle læreren, for dette er en historie som viser et samfunns avmakt i møte med dem som vil utfordre felleskapet, en historie om et samfunn som svikter grunnmuren; oppdragelsen og dannelsen.

En lærer er dømt til to – to! - års prøvetid for å ha lagt hånd på en elev, eller som retten skriver; « for å ha løftet en elev opp fra bakken ved å holde han oppe i luften noen sekunder.»

Det er Kjell Skartveit som på denne måten innleder sin artikkel Når autoriteten blir kriminalisert.

Svenske journalister

«En yrkeskår i glashus»

12.10.2013. Antirasismen är en storartad tradition. Men den svenska antirasismen håller på att förvandlas till en kyrka, med påvar och inkvisitorer ständigt på språng för att lysa i bann och sätta åsikter på index. Det er Nathan Shachar som skriver dette i en artikkel på DN.se. Han konkluderer slik (mine uthevelser):

Under debatten kring romerna har ivriga personer i mediebranschen störtat fram för att exponera sin fördomsfrihet och yrka på total öppenhet. Men vi sitter i glashus. Vi särbehandlar systematiskt. Ett exempel: en ledande rom, flera gånger ordförande i Romernas riksförbund, dömdes i fjol för häleri och narkotikabrott. Han var tveklöst en offentlig person, som dessutom byggt sitt renommé på kampen mot knarket. Det var en odiskutabel nyhet, av den typ som brukar alstra löpsedlar – men jag har lyckats driva upp den i precis två svenska medier: Skånska Dagbladet och Kristianstadsbladet.

I de flesta länder vore detta otänkbart. Den journalist eller redaktör som bestämmer att allmänheten inte tål höra sådant har därmed avslöjat något om sig själv: Att han inte förmår bortse från den straffades etnicitet. Är detta, måhända, ett utslag av ”strukturell rasism”?

[...]

Det är belagt att svenskarna inte är ett rasistiskt folk, utan tolerant och välkomnande. Är detta en källa till stolthet? Nix. I stället de malande, självgisslande litaniorna om hur vårt samhälle är inpyrt med rasism. Genusfeminism, antirasism – parollerna skiftar, men därinunder ligger en djupare anfäktelse: Rättrogenheten. Sverige är varken en oskyldig ankdamm eller en naiv hönsgård, utan ett rättrogenhetens tempel, där man i namn av höga ting mobbar oliktänkande.

Få svenskar är rasister, ännu färre är emot jämlikhet mellan könen, men myten om det ”strukturella” kvinnohatet ältas evinnerligen. Saker som ligger ljusår från rasism, som skydd av hedersoffer och statistik om invandringen, är här glödheta tabun – inom den yrkeskår som är till för att bryta mot tabun!

[...]

En socialantropolog på besök skulle gnugga händerna över allt detta. Vi själva bör se upp. Det (strukturella) undvikandet av obehag och ledsamheter som snuddar vid minoriteter och migration förfelar inte bara sitt syfte. I stället för att mörklägga driver man ju läsare i famnen på extremistmedier. Viktigare: Medier är inte till för att sortera nyheter efter deras uppbygglighet. Dels är det ovärdigt att leva så, dels vet vi hur det går för länder som slår in på den vägen.

Les kommentarartikkelen i sin helhet hos Dagens Nyheter.

Norge

Et arnested for internasjonal terror?

10.10.2013 (oppdatert 12.10.2013). Det lokale politiet i Kenya tror nå at det massive angrepet på kjøpesenteret Westgate i Nairobi, ble planlagt i Norge og Kenya, skriver kenyanske medier i dag. Det er Dagbladet som melder dette. Se også Aftenposten, Dagsavisen, NA24 og VG Nett, samt pressemelding fra PST.

HonestThinking kommenterer: Dette er mildt sagt tankevekkende. Lars Akerhaugs bok Norsk jihad blir ikke mindre aktuell etter dette. Se omtale av boken i Vi er blitt advart, av Hans Rustad.

Nasjonale kulturer

Og den store, røde løgnen

10.10.2013. Som følger av mer enn et halvt århundre med sosialistisk dominans er det blitt stadig vanligere å definere norsk kultur med sosialistiske politiske idealer. I det nye Norge er distinksjonen mellom politikk og kultur derfor i ferd med å forsvinne. Norske verdier er mangfold og toleranse, og noen norsk essens utenfor dette eksisterer ikke. Det er signaturen Masterstudent som skriver dette i sin Document-artikkel Den store røde løgnen. Vedkommende fortsetter:

Det marxistiske problem
Det grunnleggende problem for marxister og sosialister er at blod er tykkere enn vann. Identifikasjon med, og lojalitet til, kultur og nasjon er større enn til sosioøkonomisk klasse. Dette innså Marx allerede på 1800-tallet da han rettet sin oppmerksomhet mot det såkalte irske spørsmål. Marx erfarte at irske og britiske arbeidere heller kjempet mot hverandre enn med hverandre – at nasjonal og kulturell tilhørighet for arbeiderklassen veide tyngre enn klassetilhørighet. Mennesker flest er ikke villig til å gi avkall på sin opprinnelse til fordel for en mer lukrativ materiell tilværelse.

Dermed var det kultur og nasjonalisme som satte en brå stopper for klassekrigene Marx hadde forespeilet seg, ikke borgerskapet. Nettopp dette ble i enda større grad innsett av Marxs ideologiske etterfølgere. Proletær internasjonalisme, arbeidernes verdensrevolusjon, kan ikke realiseres uten at nasjonale, kulturelle og etniske skillelinjer mellom verdens arbeidere først utraderes. Idet marxistene erkjente dette var slik en ny fiende født; nasjonen, kulturen og etnisiteten – alt som skiller arbeidere i India fra arbeidere i Tyskland. Dette fiendebildet er ført videre og manifesterer seg også i samtidens marxister og sosialister.

Etnisk, nasjonal og kulturell essens er som nevnt marxistens fiende, særlig der en slik essens sammenfaller med sosioøkonomisk dominans. Instinktivt går marxisten først til angrep på den han oppfatter som den mest ressurssterke. Men det finnes andre og bedre alternativer enn frontalangrep. Frontalangrep på nasjonen resulterer i desperate politiske motreaksjoner og kan gi grobunn til fascisme, om ikke verre. Så hva med nasjonskamp, verdikamp eller kulturkamp? I stedet for å angripe nasjonen og kulturen, hvorfor ikke angripe definisjonsgrunnlaget? I stedet for å utrope seg som nasjonens eller kulturens fiende, hvorfor ikke erstatte nasjonalkulturen med sosialistisk kultur i en gradvis prosess med subversering?

Les artikkelen i sin helhet på Document.no.

Kultur

Kan begrepet defineres og eventuelle instanser av det beskrives?

09.10.2013 (oppdatert 19.10.2013). På nettstedet Verdidebatt (samt mange andre steder) kan man rett som det er møte påstander om at begrepet norsk kultur er så vanskelig å definere og/eller beskrive, at det i praksis blir meningsløst. Dette er bakgrunnen for min VD-artikkel Norsk kultur og venstresidens akilleshæl, som i skrivende stund har avstedkommet nærmere 200 oppfølgende kommentarer. Nedenfor gjengis en del definisjoner av kultur generelt, og beskrivelser av norsk kultur spesielt.

Selv har jeg trukket frem denne definisjonen (fritt etter Pellegrino Riccardi):

Kulturer er komplekse mønstre av ideer, følelser og observerbare uttrykk i form av symboler og ulike typer oppførsel, som gjerne blir forventet, forsterket og belønnet av og innen visse grupper. Kulturer manifesterer seg på konkrete måter, som for eksempel gjennom språk, mat, klær, ritualer, skikker, kunst og musikk. Men kulturer inneholder også ikke-konkrete elementer som verdier, trossetninger og antagelser, samt ikke minst de følelsene den enkelte knytter til disse.

Lars Gule la frem denne definisjonen:

[Kulturer består av ] [e]n sammenkobling av tre elementer: a) oppfatninger om verden, verdier og normer som er de dominerende hos en viss gruppe mennesker, b) holdninger, handlinger og praksiser som er de dominerende i den samme gruppen mennesker, samt c) gruppens materielle manifestasjoner.

(mitt svar på Gules utfordring til meg finnes i kommentar #76).

Anders Anfinds1 la frem denne opplistingen av ulike fenomener som omfattes av kulturbegrepet:

1. Kultur som åndsliv og produkter av slik aktivitet (litteratur, muskk, TV, teater,m.m.)
2. Kultur som aktiviteter og artefakter (idrett, undervisning, mat, klær, fritidsaktiviteter, m.m.)
3. Kultur som arv og minne (kulturlandskap, kystkultur, språk, religion, eventyr, stavkirker, m.m.)
4. Kultur som livsform, som egenart i levemåte eller væremåte (indianerkultur, nordlandskultur, forretningskultur, MC-kultur, etc.)
5. Kultur som meningsfellesskap (mønster av mening, koder, idéer, verdier, normer, identitet)

Han henviser også til følgende fra Øyvind Dahl, Møter mellom mennesker. Interkulturell kommunikasjon (2001):

Denne kjernen kommer til uttrykk i språk, kunnskaper, ferdigheter, holdninger og adferd. Kultur dreier seg om menneskers tanker og følelser, om den mening vi tilskriver ytringsformer, opplevelser og adferd. Etter denne tankegangen ....... er kultur en slags modell individet har i sitt hode av virkeligheten og for handling. Denne modellen inneholder oppfatninger om og forskrifter for hvordan vi skal oppføre oss, for hvordan andre mennesker skal tiltales, for hva som er rett og galt. Disse forskriftene, som vi har lært av å være medlemmer av et bestemt samfunn, kaller jeg «koder i bakhodet». (Forfatterens kursivering).

Samme debattant henviser dessuten til When Cultures Collide av Richard D. Lewis, som antas å være verdens mest solgte bok om interkulturell kommunikasjon. Lewis siteres på at Norwegian values can be summarised as follows:

• Honesty
• Cautious thrift
• Dislike of extravagance
• Belief in the individual
• Self-reliance
• Controlling resources
• Sense of humour
• Pragmatism
• Taciturnity
• Obstinacy, introversion
• Love of nature
• Prudence and foresight
• Norway centredness
• Prefer action to words.

Se også kommentar #104 og #194 fra Anders Anfinds1.

Sverre Avnskog har presentert følgende kjennetegn på norsk kultur (se også hans kommentar #140 og #179):

• -Norge har en utpreget ærlighetskultur. Det å fortelle sannheten betyr mer enn å ha en fin fasade.
• -Vi har høy respekt for lover og regler.
• -Vi har en velutviklet ansvarsfølelse for fellesskapet.
• -Vi har høy respekt for kvinner og barn.
• -Lav kriminalitet.
• -Lite vold.
• -Vi misliker at noen krever særordninger uten rimelig grunn.
• -Vi liker ikke prangende rikdom.
• -Vi tåler mye i fom av forbud og påbud.

Sigurd Skirbekk har i en oppfølgende VD-tråd pekt på følgende:

Den britiske kulturforskeren Edward B. Taylor formulerte i 1871 en kjent definisjon: «Kultur, er det komplekse hele som inkluderer kunnskap, tro, kunst, lover, moral, skikker og alle ferdigheter og vaner som folk har lært i egenskap av å være samfunnsmedlemmer».

Olav Nisi har forøvrig lagt frem en samling provoserende og tankevekkende sitater fra toppolitiker Mona Sahlin som gang på gang viser sin forakt for svensk kultur.

HonestThinking kommenterer: Det å benekte at det finnes noe som kan omtales som norsk kultur, fremstår som kverulering og erasmusmontanuseri.

Kulturkollisjon

Beskrevet av innvandrer i Danmark

09.10.2013 (oppdatert 12.10.2013). Vi, der faldt fra på uddannelser, blev kriminelle, og blev bumser - vi blev ikke svigtet af systemet, men af vores forældre, siger nybagt digter Yahya Hassan til Politiken (fete typer tilføyd av meg):

»Jeg er fucking vred på mine forældres generation, der kom til Danmark i slutningen af 1980’erne. Den der kæmpe gruppe af flygtninge, der skulle forestille at være forældre, har totalt svigtet deres børn. Så snart vores forældre landede i Kastrup, var det, som om deres rolle som forældre hørte op. Og så kunne vi se vores fædre rådne passivt op på kontanthjælp i sofaen med fjernbetjeningen i hånden, ledsaget af en desillusioneret mor, der aldrig sagde til eller fra. Os der faldt fra på uddannelser, os der blev kriminelle, og os der blev bumser, vi blev ikke svigtet af systemet, men af vores forældre. Vi er den forældreløse generation«.

Ordene kommer fra den 18-årige Yahya Hassan, som i denne måned debuterer med en digtsamling, der udkommer på Gyldendal.

[...]

»Nej. Råddenskaben er overalt i ghettoerne. Se bare på, hvordan mange i underklassen opfatter velfærdsydelserne og staten. Samtidig med at voksne mænd kan recitere hele Koranen, går i moske hver dag og spiller hellige, er der ingen kvaler forbundet med at snyde og bedrage systemet – især når det handler om at få tildelt førtidspension. Den sociale råddenskab er gennemgribende. Prøv at se på, hvor mange unge og raske drenge i de danske ghettoer der kan løfte 100 kg jern i strakt arm i træningscenteret og samtidig får tildelt førtidspension, fordi de ikke er egnet til arbejdsmarkedet. Førtidspensionen er ligefrem noget, man stræber efter og fejrer, når man får det«.

Det minder meget om den underklasse, som Karina Pedersen og Lisbeth Zornig tidligere har beskrevet her i avisen. Ser du nogle forskelle på den etniske danske og nydanske underklasse?

»Den nydanske underklasse er endnu ikke så erfaren som den danske underklasse, der har haft flere år på bagen med velfærdsydelser. Men hykleriet er klart større i den nydanske underklasse, hvor man på den ene side bryster sig af at være rettroende muslim og på den anden side bedrager samfundet. Det er patetisk, når en fra min hjemby Aarhus, som jeg ved arbejder sort og har snydt sig til kontanthjælp, sidder og belærer mig om, at jeg skal opføre mig ordentligt. Det er svært at tage seriøst. Han beder sine døtre om at tage tørklæde på, men nedstirrer andre kvinder på gaden, når de går forbi ham. Da jeg som barn spillede på min onkels computer, blev jeg dybt overrasket over, at den var fyldt med pornofilm. Han brystede sig jo altid af at være den hellige. De mænd lever i en mærkelig fantasiverden, hvor de kan hore, drikke og stjæle og om aftenen gå i moskeen og søge tilgivelse. På den måde kan de starte forfra dagen efter, fordi de bare kan få aflad hos Gud. Det er en perves tilgang til religion. Jeg har ikke respekt for den slags hykleri. Når arabere fra Mellemøsten ser på de arabere, vi har i Danmark, så nægter de at tro, at de er arabere«.

Hvad mener du?

»De kender intet til den arabiske litteratur, historie sprog og dyrker en form for underklasseislam, hvor de bruger det, der passer dem af religionen, og smider alt andet væk. Langt de fleste nydanskere i Danmark passer selvfølgelig deres arbejde og er lovlydige borgere, men underklassen er så stor, at den ikke længere kan ignoreres«.

[...]

»Min generation har ikke magtet at tage kampen med det kæmpe svigt, som deres forældre har vist dem. Især de veluddannede og såkaldte intellektuelle nydanskere har ikke levet op til deres ansvar om at udfordre, kritisere og italesætte de problemer, som vi har gået igennem med undtagelse af få stykker i den offentlige debat. De er verdens bedste kritikere, når det kommer til menneskerettigheder og krige i Mellemøsten, men når det kommer til deres egen baghave, er de stumme og passive«.

[...]

»Først må vi anerkende, at der er et kæmpe problem her. Og når jeg siger vi, mener jeg nydanskere. Berøringsangsten kommer sjovt nok ikke fra de etniske danskere, men fra nydanskerne selv. Dernæst har man tøvet for meget med at anbringe børn med nydansk baggrund, selv om forældrene i alles øjne ikke var i stand til at være forældre. Fordi de har haft en anden kultur, har man haft større forståelse for, at [...]«.

Les intervjuet i sin helhet i Politiken. Hat tip Hanni Afsar.

Se også disse sakene:

• Gaten kommer hjem, Hans Rustad, Document.
• -Der er måder at kritisere kritisable forhold på. Uwe Max Jensen, Document.
• - Innvandrerforeldre sviktet barna og snyltet på samufnnet
  Mange av foreldrene som innvandret fra Midtøsten på 1980-tallet, sviktet sine barn, snyltet på samfunnet og hyklet muslimske dyder, mener Yahya Hassan, som har skrevet om sin barndom i Danmark. Aftenposten.
• - Jeg forstår Yahya Hassans raseri og fortvilelse
  - I jobben som lærer ser jeg hver dag hvordan foreldrenes passivitet går ut over barna deres, sier Shadi Alzaghari. Aftenposten.

Roma/sigøynere

Hvordan forholder de seg til andre etniske grupper?

08.10.2013. Professor emeritus i etnologi, Karl-Olov Arnstberg, är sannolikt den forskare i Sverige som vet mest om romer. Men till honom ringer inga journalister – han har ”fel” åsikter. Det er Dispatch International som skriver dette i en artikkel som har sin bakgrunn i at svensk politi har hatt et register over kriminelle roma/sigøynere. Artikkelen inneholder et intervju med Arnstberg:

1. Är det din bedömning att svensk polis bör skaffa sig underrättelseinformation om kriminella romer?

– Detta hade i de flesta sammanhang varit en konstig fråga. Men med referens till den pågående debatten så är den begriplig. Svaret är naturligtvis självklart ”ja!”. Varför skulle just romer undantas från den underrättelseinformation som polisen bedriver rörande kriminella grupperingar?

 2. Kan det finnas någon anledning att hålla koll på romernas barn?

– Det är skillnad på att befinna sig i ett relevant register och att vara misstänkt för brott. Men detta är mera en fråga till polisen än till mig. Om polisen vill informera sig om en speciell grupp, så finns det
allt möjligt de kan få veta via barnen. Dessutom, om de vuxna exempelvis ska häktas bör man veta om det finns barn som drabbas. I kriminella familjer dras dessutom barn ofta in i försörjningen.

3. Vems fel bedömer du att det är att romer inte integrerats i Sverige (eller i något annat europeiskt land) trots att de funnits här i 500 år?

– Romer som kollektiv vill inte integreras. De vill naturligtvis ha bättre villkor, ett bättre liv etc, men inte till priset att ge upp sin romska identitet.

4. Såvitt jag förstår ser romer sig själva som de bästa av människor medan vi andra är ”gadjo”. Vad betyder det? Är det sant att de anser det rätt och riktigt att stjäla från gadjo?

– De flesta minoritetsgrupper som är duktiga på att bevara sig över flera generationsskiften ser sig själva som överlägsna andra grupperingar. Det är en viktig ingrediens i det etniska försvaret. Det gäller för kurder, syrianer, judar, romer etc. Det gäller också för religioner, där tillbedjarna ser ”de otrogna” som hundar, smutsiga svin etc.
– På frågan om de anser det rätt och riktigt att stjäla från gadjo skulle de flesta romer svara nej, det är överhuvudtaget fel att stjäla. Emellertid, den rom som stjäl från gadjo blir inte kritiserad för det, om det inte medför några negativa konsekvenser för andra romer. Det cirkulerar också många historier om hur man lurat gadjo (och därmed bevisar att man är smartare).

5. Hur stor andel av romerna i Sverige bryter med den gamla livsstilen?

– Okänt, eftersom det sker genom att individer lämnar gruppen och döljer sitt romska ursprung. Grupper av romer integreras inte. Det är emellertid inte liktydigt med att alla lever i konflikt med sin omgivning.

6. Hur många romska flickor går ut skolan/hur många gifter sig och får barn i tonåren?

– Jag har inga siffror men är ganska övertygad om att det är vanligare att man lämnar skolan i förtid och gifter sig tidigt än att man satsar på skolan och går ut med goda betyg. För romer är skolan dubbel. Dels lär man sig sådant som är nödvändigt där, vilket är bra men man lär sig också att bli en gadjo, vilket är dåligt. Att barnen gifter sig tidigt kan ses som ett skydd mot försvenskning. Den flicka som gift sig (självklart med en annan rom) är säkrad i sin romska grupptillhörighet.

7. Varför tror du att alla svenska medier vältrar sig i historien om romerna, utan att fråga sig om det kan finnas anledning för polisen att hålla koll på en ovanligt kriminell grupp? Och vad leder det till?

– Det är djupt upprörande att svenska journalister så totalt skriver ner svensk polis och det svenska samhället. De missbrukar sin förtroendeställning, något som enligt svensk rätt är ett brott, i brottsbalken reglerat under rubriken ”trolöshet mot huvudman”. Är brottet, som i det här fallet, grovt, döms förövaren till fängelse i lägst sex månader och högst sex år. Den paragrafen är i och för sig relevant också för en majoritet av våra riksdagspolitiker.
– Anledningen? Det är den stora gåtan men uppenbart är att det lönar sig att hyckla. Och motsatt: det är ett yrkesmässigt självmord att skriva sanningsenligt, inte bara om romer utan överhuvudtaget om svensk invandrings- och minoritetspolitik. En svensk journalist som håller sig till sanningen i dessa frågor kan traska direkt från sin redaktion till den socialtjänst som i framtiden får svara för hans eller hennes försörjning. Detta totalitära klimat har den svenska journalistkåren lyckats skapa alldeles på egen hand.

– Det leder bland annat till folkfördumning, om man nu inte gillar den mer korrekta benämningen hjärntvätt. Jag önskar att jag hade en gigantisk megafon där jag kunde ropa ut: ”Vakna svenska folk! Inte nog med att kultureliten lurar och föraktar er, det är också ni som får betala för kalaset!”

Les artikkelen i sin helhet på Dispatch International.

Norsk kultur

Hvorfor ikke bare benekte at den eksisterer? Problemet løst!

05.10.2013. Venstresidens største svakhet er dens ulykksalige tendens til å nekte å godta sider ved virkeligheten som ikke passer inn det til enhver tid foretrukne verdensbildet. Nå for tiden forsøker mange å benekte eksistensen av norsk kultur. Les videre i min ferske VD-artikkel Norsk kultur og venstresidens akilleshæl.

SSB

Brunborg ute med luktesaltet

05.10.2013. Forsker Helge Brunborg i Statistisk sentralbyrå (SSB) forsøker i Aftenposten den 26. september (papirutgaven) etter beste evne å trekke i tvil Christian Tybring-Gjeddes spådom om at et flertall av Oslos befolkning vil ha afrikansk eller asiatisk bakgrunn i 2050. Det er Christian Skaug som på denne måten innleder en artikkel på Document.no om Brunborgs stadige krumspring for å unngå å si rett ut det stadig flere skjønner, nemlig at de demografiske forandringene i Norge står overfor, er dramatiske. Skaug avslutter slik:

Mens Brunborg er generøs med de opplysningene som gjør en uvitende leser skeptisk til Tybring-Gjeddes spådom, er han en smule gjerrigere med dem som peker i motsatt retning. Her kunne det kanskje ha vært på sin plass å si at de to sistnevnte verdensdelene nesten er neglisjerbare sammenlignet med Afrika og Asia hva antall innvandrere i Oslo angår?

Brunborg medgir ellers at det finnes et alternativ med høyere innvandring:

[...]

Her er han imidlertid påpasselig med å utelate to opplysninger: For det første det faktum at innvandringen til Oslo de siste årene har vært høyere enn prognosenes hovedalternativ forutsetter, slik at det er høyalternativet som er mest relevant. Tybring-Gjedde tok jo forbehold om at dagens utvikling fortsetter. Burde ikke en forsker i SSB ha undersøkt hypotesen hans i samsvar med forutsetningene?

For det andre lar han være å opplyse om andelen ikke-vestlige i 2040 for dette alternativet, men distraherer heller med svensker. Det er jo ikke sånn at SSB er helt uten instrumenter for å kunne si noe om det, og vi andre kan også fravriste SSB litt informasjon på dette punktet ved å kombinere offentliggjorte data og resonnere. I stedet runder Brunborg av med å oppgi andelen i dag.

Brunborg slipper altså ut sannhet litt sånn pø om pø når det ikke helt kan unngås, men han gjør det med et kyndig utvalg av hvilke irrelevante ting som skal oppgis og hvilke relevante som skal utelates.

Resultatet er et slags luktesalt for dem som ikke vil vite. Propaganda må det nesten kalles. En forsker uten en politisk agenda ville ikke ha drevet med denslags. Skal SSB la ham drive på etter at han fyller sytti også?

Les artikkelen i sin helhet på Document.no.

Menneskerettighetene

«Vår tids avgud»

05.10.2013. Skal beslutningene til domstolen i Strasbourg, uten noen form for folkelig mandat, være overordnet folkeviljen? Det er Bjørn Nistad som stiller spørsmålet i et lesverdig innlegg i Aftenposten.

Arkiv over tidligere norske forsider

Home page.

Some material has been made available in English.

Politisk essay

Stiftelsen Fritt Ord innvilget meg i 2008 forfatterstipend. Resultatet er det politiske essayet Selvmordsparadigmet, som ble lansert på Litteraturhuset i Oslo 6. mai 2010.

Min tese er at den vestlige sivilisasjon er i ferd med å begå selvmord, og at det som ødelegger sammenhengs- og bærekraften i våre samfunn, er en serie med forhold som har sine røtter i et intellektuelt paradigme som nekter å snakke sant om menneskets natur, og som derfor fører oss inn i skjønnmalende utopier på det ene området etter det andre. Satt på spissen kan man si at vi som samfunn primært er opptatt av hvilken politisk virkning ulike utsagn har, og i mindre grad opptatt av om utsagnene stemmer med virkeligheten. Vitenskapelig og faktisk korrekthet er altså byttet ut med politisk korrekthet. Noen viktige stikkord i så måte er rase/etnisitet, kjønn, islam, makt, autoritet, skolevesen, demokrati, innvandring og integrering.

Mer informasjon, inkludert forord, etterord og smakebiter fra essayets ulike kapitler og appendikser, finnes på Selvmordsparadigmet.no.

Selvmordsparadigmet skal finnes i bokhandlene, men kan alternativt bestilles direkte fra Kolofon/Koloritt Forlag.

Sitat

For min del kan Vesten gå til helvete.

Biskop Desmund Tutu, Årgangs-Tutu, Vårt Land, 31.07.2013 (side 11)

Kanskje skjedde det noe på et morgenmøte i en avisredaksjon i Oslo. Vi diskuterte en bølge av gruppevoldtekter i hovedstaden. En journalist hadde gravet frem tall som viste at det store flertallet av gjerningsmennene var asylsøkere fra Somalia. «Det går det ikke an å skrive om», var reaksjonen fra nyhetssjefen.

Lars Akerhaug, En tur til psykologen kanskje?, Minerva, 29.07.2013

Storbritannia tilhøyrer ikkje Cameron, Blair eller det britiske folket. Det høyrer til Allah, og hans lover må implementerast.

Anjem Choudary, sitert av TV2, 19.07.2013

Det er få som setter spørsmål ved den radikale humanismen som ble toneangivende innen kulturen i Vesten. Krarup og Tidehverv kaller det en løgnaktig humanisme: “En gjennomgripende løgnaktighet som går gjennom humanismen”.

Hans Rustad, Tidehverv, Document.no, 09.07.2013

Volden lå svanger i dette menneskesynet som ikke tålte noen andre oppfatninger. Da revolusjonen brøt ut startet terroren nokså umiddelbart. Giljotinen arbeidet, angiveri florerte og menneskene ble feige og så bort når venner og naboer ble ført bort. Dette er den revolusjonen vi feirer som begynnelsen på våre moderne opplyste samfunn. Slagordet Frihet, likhet, brorskap hadde derfor en bitter bismak. Er det ikke også mange av dagens honnørord som har det?

Hans Rustad, Tidehverv, Document.no, 09.07.2013

Så spørsmålet er: hvordan håndterer vi dette fenomenet med masseimmigrasjon, som er et relativt nytt fenomen? Den viktigste innsikten til ny, seriøs forskning er at manglende økonomisk og kulturell integrering skaper en ekstremt farlig sosial situasjon. Hvis du tviler på dette, ta en tur gjennom Londons østkant, banlieuene i Paris eller forstedene i Stockholm som nylig var i flammer. Du vil se kroniske integreringsfeil.

Niall Ferguson, intervjuet av Torbjørn Røe Isaksen, Minerva, 27.06.2013

Kritikere av Fritt Ords har hevdet at [Peder Are Nøstvold] Jensen ytrer seg fritt på nettet og i aviser, og at hans ytringsfrihet dermed er ivaretatt. Nei, sier jeg, ikke så lenge han nektes adgang til arenaer som er åpne for hans ideologiske motstandere.

Sara Azmeh Rasmussen, La Fjordman skrive bok, NRK Ytring, 17.06.2013

Og burde ikke den politiske debatten etter 22. juli ta sikte på å skape dialog mellom ulike politiske posisjoner, slik at vi unngår å låse oss i polariserte fronter?

Svein Østerud, Debatten som forstummet, Prosa, Nr 3 / 2013 (side 38)

Jeg tror ikke på lykke. Det er noe man kjenner streif av to ganger i året hvis man er heldig. Jeg søker ikke lykke, jeg søker tilfredshet, jeg søker tilhørighet. Det er mye, mye viktigere.

Anne Holt, til Natt & Dag, sitert i Vårt Land, 20.06.2013 (side 3)

Den här gången höll de på i fem dagar. Sedan blev de trötta och gick hem. Det var varken polis eller föräldrar som fick dem att sluta kasta sten och bränna bilar – de blev bara trötta. [...] Upploppen för en månad sen var bara en försmak av det som kommer att drabba Sverige. Ungdomar som känner utanförskap och radikaliserade unga är en tickande bomb.

Ali al-Djaber («själv troende muslim ... aktiv fritidsledare sedan fem år tillbaka»), Jag har förlorat många ungdomar, Expressen, 17.06.2013

De skriver bare om muslimer og «alle oss andre». Annen forskning på innvandrere i Vesten viser at det som har mest å si er etnisk tilhørighet.

Olav Elgvin (islamforsker, Fafo), kommenterer en undersøkelse (utført av Fafo, UiO og Civita) om ulike gruppers holdning til rettsstaten, Vårt Land, 15.06.2013 (side 25)

Man kan ikke si at vi ikke vil gi opphold til asylsøkere fra Somalia fordi de ikke integreres. Det blir for dumt.

Amal Aden, kommenterer uttalelser fra Morten Ørsal Johansen (innvandringspolitisk talsmann, Frp), - Somaliere har vanskeligere for å bli integrert enn andre, Dagbladet, 10.06.2013

Siden nazismen og kommunsimen har vi ikke set noget så hadskabende og racistisk som multikulturen. Som jeg gang på gang har påvist er dens implicitte præmis Verdenskommunisme. Uden denne præmis falder alle multikulturens rationaler sammen som et korthus og den viser sig at være et simpelt og råt overgreb, som sine ideologiske forfædre. Den er helt enkelt illegitim.

Søren Ferling, Verdidebatt, 03.06.2013

Frykten er ikke velbegrunnet. Den er overdreven. Det viser nettopp uttalelsene til den aktuelle politikeren.

Lars Gule, Ingen trussel mot demokratiet, Verdidebatt, 02.06.2013. Gule kommenterer den siste tids opptøyer i Sverige og et bekymret leserinnlegg i Borås Tidning av politikeren Olle Engström (Moderaterna)

Nei, Anfindsen er ikke en nyttig stemme. Han kaster bort sitt talent på å formidle ekstreme virkelighetsoppfatninger og normativt forkastelig posisjoner - nemlig rasisme. Joda, han formulerer seg sivilisert og forsøker å belegge sine påstander. Men gjør det dårligere, langt dårligere, enn mange klimaskeptikere som benekter den vitenskapelige konsensusen omkring menneskeskapte klimaendringer.

Lars Gule, Intet å lære av Anfindsen, Verdidebatt, 01.06.2013

Om det finnes [intelligensmessige] forskjeller mellom etniske grupper, er et godt utforsket felt. Men jeg akter ikke her å gjengi andres resultater, langt mindre gi uttrykk for min egen mening. Ellers måtte jeg leve med frykten for å bli bombardert med egg under forelesningene. Dessverre er det ikke mulig å diskutere dette på fornuftig vis.

Professor Detlef H. Rost, Der Spiegel, 06.05.2013 (oversatt av HT)

Racisme og fremmedfjendskhed skal kriminaliseres og jages. I et demokrati går det ikke an at finde på undskyldninger, f.eks. at der er noget galt med flygtninge- og indvandrerpolitikken.

Svensk rigsdagsmedlem, 1997, sitert av Morten Uhrskov Jensen, Jyllands-Posten, 22.04.2013

[...] og alle seriøse advokater bør jo vite at man ikke går ut offentlig med opplysninger fra klientmøter.

Geir Lippestad i sin bok om Anders Behring Breivik (side 138), sitert av Mona Høiness, Det vi ikke kan stå for, Aftenposten, 06.05.2013

Lippestads problem er at han snakker der han skulle tie, mens media tier der de skulle snakke.

Anders Ulstein, En kritisk offentlighet?, Document, 22.04.2013

Å svekke folk sine utsagn gjennom å mistenkeliggjøre eller bannlyse deres politiske ståsted er debattmessig grovt usaklig.

Ben Økland diskuterer Vårt Lands intervju med Tor Bach (se nedenfor), Verdidebatt, 20.04.2013

[Tor Bach, redaksjonssekretær i magasinet Vepsen,] mener ekstreme synspunkter normaliseres ved at ekstreme personer har fått større plass i avisdebatten.
- Redaktørene hyller sin egen ytringsfrihetsfundamentalisme. Man behandler ekstreme synspunkter som verdifulle, normale meninger. Redaktørene preges av en fullstendig udokumentert tankegang om at dersom man setter disse meningene på trykk, vil det hindre vold.
Bach peker ut Aftenposten som versting.
- De lar de villeste raseteoretikere og konspirasjonsteoretikere slippe til på kronikkplass. Kritikere stemples som motstandere av ytringsfriheten. Man har et tungt ansvar hvis man normaliserer ekstreme synspunkter fra mennesker som mener at afrikanere er mentalt tilbakestående, at europeere er genetisk mer høyverdige og at muslimer er her for å overta landet.

Aftenposten refses av ekstremistjeger, Vårt Land, 19.04.2013

Rasistisk er lettare; det kan definerast: meiner du at visse menneskegrupper står over andre, er du rasist. (Å påstå at menneske er forskjellige, har derimot ingen ting med rasisme å gjera.)

Professor Sylfest Lomheim, i sin faste språkspalte i Klassekampen, 17.04.2013

Uansett hvilken side av det ideologiske spekteret meningene måtte komme fra, er det takhøyde for dem i Aftenposten – enten skribentene heter Amal Aden, Magnus Marsdal, Bjørn Stærk eller Mohammad Usman Rana.

Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør, Aftenposten, 13.04.2013

Drep forestillingsevnen, lobotomér hjernen, kastrér og operér! Bare da kan kjønnene bli like. Inntil da må vi leve i naturens demoniske turbulens.

Camille Paglia, sitert av Klassekampen, Skjønnheten og udyret, 08.03.2013, side 16

Feminismen har overskredet sin egentlige misjon om å søke politisk likhet for kvinner, og har endt opp med å avvise omstendighetene, det vil her si den menneskelige begrensningen som ligger i naturen eller skjebnen.

Camille Paglia, intervjuet av Birgitte Hiutfeldt Midttun, Klassekampen, Skjønnheten og udyret, 08.03.2013, side 19

Det genetiske vrøvlet til Ole Jørgen Anfindsen og andre er i vår tid avvist som uvitenskapelig vissvass.

Ben Økland, Grenseløst sludder, Verdidebatt, 02.03.2013

Politisk ekstremisme er ikke et nøyaktig begrep. Ofte brukes det nokså fritt som merkelapp på avvikende meninger. Noen mener radikale meninger i seg selv er en form for ekstremisme, men dette er et sidespor. Så lenge de politiske ideene respekterer menneskerettighetene, de demokratiske spillereglene og rettsstatens prinsipper, faller de utenfor enhver rimelig definisjon av ekstremisme.

John Olav Egeland, Det ekstreme venstre, Dagbladet, 11.02.2013

Hvis Anfindsen er det klareste lyset på den ekstreme [sic] høyresida, står det dårlig til. Han har en effekt på ca. 15 watt.

John Olav Egeland, En ekstrem konkurs, Dagbladet, 06.06.2012

De har ekstreme meninger, men de er ikke syke av den grunn.

Annemarte Moland, introduserer fire av vitnene i Breivik-saken for seerne, NRK, 05.06.2012

Nordmenn er ikke så fordomsfulle som du, Strømmen og Gule later til å tro: nordmenn aksepterer de fleste, men vi aksepterer ikke tilbakestående verdisystemer og verdensanskuelser og spesielt ikke anskuelser som institusjonaliserer jødehat, homohat, kvinneforakt og forakt for annerledes tenkende.

Kommentar av innsenderen Filosofen, på Olav Elgvins blogg Muslimprosjektet

Därför är det alldeles utmärkt om kvinnohatare/rasister skräms till tystnad. Det är en helt nödvändig försvarskamp.

Twittermelding fra Simon Fors (vänsterpartistisk lokalpolitiker), sitert av Avpixlat

Michel Foucaults tilnærming reduserer kulturen til et maktspill, og lærdommene til en slags overdommeri i den endeløse “kampen” mellom undertrykte og undertrykkende grupper. Når hovedvekten forskyves fra innholdet av en ytring til makten som taler gjennom den, resulterer det i en ny type lærdommer som i sin helhet omgår spørsmål om sannhet og rasjonalitet, og til og med kan avvise disse spørsmålene som ideologiske i seg selv. Pragmatismen hos den avdøde amerikanske filosofen Richard Rorty har en lignende virkning. Den setter seg uttrykkelig opp mot ideen om objektiv sannhet, hvilket gir en rekke holdepunkter for å mene at sannheten er noe man kan forhandle om, og at det som til syvende og sist teller er hvilken side du står på. Hvis en læresetning er nyttig i kampen for å frigjøre gruppen din, så har du rett til å forkaste alternativene.

Roger Scruton, Den store bløffen, Document.no, 04.01.2013 (opprinnelig publisert i Aeon Magazine)

- Ser du noen autoritære trekk å reagere mot i Norge i dag?
- Det er for mange i majoriteten som mener de har et mandat fra det gode, særlig på den liberale venstresiden og blant sosialdemokrater.

Anne Grete Preus, intervjuet av Knut Olav Åmås, Aftenposten, 23.12.2012

Facebook-høyre, som riktignok selv benekter at de eksisterer, er spesielt. Man får ofte en opplevelse av at en del av det nettverket møter annerledestenkende som fiender og ikke med åpenhet og nysgjerrighet.

Thomas Hylland Eriksen, til Minerva, 29.11.2012

Jeg ville blitt glad dersom en del av disse folkene kunne bytte ut utropstegnet med et spørsmålstegn av og til.

Thomas Hylland Eriksen, til Minerva, 29.11.2012

Folk som fusker med fakta er det verste jeg vet.

Inga Bejer Engh, til Vårt Land (side 28), 01.12.2012

Kristendommen er en viktig del av det å være norsk. Den skal selvsagt ha særfordeler. Hvis innvandrere ikke tåler å se en kirke, har de bosatt seg i feil land.

Asle Toje, til Vårt Land (side 30), 24.11.2012

Det moderne liv og det å være kristen er en meget god kombinasjon. Vi trenger alle et ankerfeste.

Asle Toje, til Vårt Land (side 30), 24.11.2012

Guds hjerte vet vi ikke,
men vi vet
noe som overstrømmer oss
som et regn over hendene.

Guds hjerte, Rolf Jacobsen, fra diktsamlingen Sommeren i gresset,1956

Endelig tillegger hun meg et medansvar for terrorangrepet 22. juli, ettersom mine «ekstreme posisjoner» fikk begeret til å renne over hos Anders Behring Breivik. Dette er ikke bare tvilsomt, Lily [Bandehy], det er nedrig og sjofelt. Ekkelt er det.

Thomas Hylland Eriksen, Bandehys misforståelser, Aftenposten, 24.11.2012

Stick härifrån, ni har ingenting här att göra, det här är vårt område.

Politikvinnen Biljana (som ikke vil oppgi sitt etternamn, og som havnet i bakhold i sommer og fikk en stein kastet i ansiktet) forteller Sveriges radio om holdningen hun og hennes kollegaer møter hos innvandrerungdommer i Rinkeby. Polisbilar får förstärkta rutor efter stenkastning, SR, 07.11.2012

[Selv om] det finnes innvandrertette områder i [Sverige] som har betydelige sosiale problemer [så er bekymringen for utviklingen av no-go-soner og lignende] blåst ut av alle proporsjoner.

Øyvind Strømmen, Det mørke nettet, side 100 - 101

Ytringsfriheten er viktig, men man skal ikke bruke den til å komme med ytringer som provoserer andre

Kjell Magne Bondevik, til Søndagsavisa (NRK P2), 23.09.2012, sitert på Verdidebatt av Hans-Petter Halvorsen

Markus Lindholm er en av de mange kloke biologene som ikke tror at evolusjonslæren umuliggjør all humanisme. [...] Til slutt drøfter Lindholm sosialdarwinismen - biologenes forsøk på å drive politikk. Rasehygiene, skallemål og genetisk forfall der hvor de fattige (og derfor dumme) formerer seg i større hastigheter enn de rike og veltilpassede (og derfor intelligente). Innvandringsdebatten har lenge hatt en brun understrøm av biologisk amatørskap.

Trond Berg Eriksen, Darwin korrigert, anmeldelse av Markus Lindholms bok Evolusjon - naturens kulturhistorie, Aftenposten (Kultur, side 12 - 13), 16.09.2012

Det er viktig å påpeke at 'problemene' primært har å gjøre med fordommer i majoritetsbefolkningen, ikke egenskaper hos innvandrere. Men problematiske sider ved noen innvandreres livsstil, begrunnet i tradisjon, må også tas opp. På en ryddig måte.

Ragnar Næss, Venstresidens utfordringer, Klassekampen (side 23), 29.08.2012

Uten tvil passer biologiske forklaringer som hånd i hanske til Anfindsens univers, der etnisk nepotisme, genetiske allianser, raseforskjeller og husmødre er sentrale ingredienser.

Markus Lindholm, Biologi i farlig selskap, Morgenbladet, 23.08.2012

Hva betyr så dette? Det betyr at Norge er en del av Europa, Europa er en del av verden - om vi vil det eller ikke. Vi er en privilegert del, og det er ingen spesiell grunn til at vi skal være det, bortsett fra at vi har olje.

Elisabeth Reehorst, Å forholde seg til virkelighet, Klassekampen (side 22), 08.08.2012

Javel, ja. Det hører vel til sjeldenhetene at lett identifiserbare, hardtarbeidende, presumptivt
seriøse fagpersoner i Statistisk Sentralbyrå blir utpekt som rene sjarlataner i en norsk rettssal? Og med påfølgende oppfordring til granskning og evnt etterforskning av samme personer? Dette presterte den noble Anfindsen å gjøre til et hovedpoeng i sin "sakkyndige" erklæring. Han ga seg ikke med det. Han forsøkte også å frata to psykiatere deres faglige integritet, ved å komme med eventyrlige påstander vedrørende deres intensjoner og metoder.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 11.07.2012

En har selvfølgelig hatt allverdens tålmodighet med en presset Anfindsen, som antagelig har forsøkt å gjøre seg tilforlaterlig seriøs, i et, etter mitt syn, flaut patetisk latterlige [sic] innlegg i en av landets viktigste rettssaker.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 08.07.2012

Afindsen har vel tidvis vært sykelig opptatt av raser og IQ. Og nå fossror han og forsøker å fremstå som konstruktiv samfunnskritiker. Men den mannen har da i lang tid vært med på å piske opp en anti-islamsk stemning her i landet. Som for enkelte aktører i miljøet endte ut i tidenes terrorhandlinger med 77 drepte nordmenn. Hvorfor slippet VG denne brunsvidde apekatten til med innlegg?

Svein Olsen, kommenterer VG-innlegget Må ha mye flaks, 14.06.2012

Ervegullet som vart sanka
må du ikkje byte bort.
Lat oss halde høgt i ære
det som fedrane har gjordt.
Gløymer vi den gilde eie
skal vi nok ein gang bli var,
at vårt eige tun vi skjemde,
da det Norske ut vi bar.
Lat oss ikkje forfedrane gløyme
under alt som me vender og snur,
for dei gav oss ein arv til å gjøyma,
større enn nokon vil tru.

Veggdekorasjon, Værtshuset Bærums Verk (Norges eldste spisested), avlest 06.10.2011

Jeg tror det er uheldig for et demokratisk samfunn når det blir for stor avstand mellom hva folk tenker i sitt stille sinn og hva de våger å si offentlig.

Øyvind Brun Andersen, Å bygge et samfunn på kjærlighet, Verdidebatt, 25.05.2012

Det er ingen tvil om at norsk presse er venstrevridd, og det er slett ikke uproblematisk.

Åshild Mathisen, kommentator, Offerets makt, Vårt Land, 18.05.2012

Straffen har noe av den samme funksjonen som tilgivelsen. Dette sier den tyske filosofen Hannah Arendt med erfaringer fra rettsoppgjøret mot nazismen. Både straff og tilgivelse har som mål å sette en stopper for onde handlingers iboende og destruktive langtidsvirkninger.

Paul-Otto Brunstad, Terroristen - en av oss, Vårt Land, 27.04.2012

Jeg er kulturmarxist og stolt av det. Jeg ønsker innspill fra andre kulturer velkommen. Jeg ser at vår kultur er et resultat av mange, og at mangfoldet gjør oss sterkere. Andre kulturer vil aldri kunne overkjøre norsk kultur, for vår kultur er i konstant endring.

Bjørn Ihler, Jeg, en kulturmarxist, Aftenposten, 25.04.2012

Anfindsen påpeker at afrikanere ikke har oppnådd den vestlige sivilisasjons utviklingsnivå. Dette er selvfølgelig riktig. Men, det tok altså ca 100.000 år (eller noe slikt) før mennesket klarte å etablere slike sivilisasjoner (som vi kjenner dem). Å avslutte dette "kappløpet" i dag, i vår tid, og bruke "foto-finishen" for å definere enkelte folkegrupper som etternølere, og derfor, pr def, som intellektuellt inferiore, er selvfølgelig ikke holdbart. Om afrikanere skulle bruke to-fem-eller titusen ekstra år på denne utviklingen (eller en som ligner), ville det selvfølgelig ikke være signifikant ulikt.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 07.03.2012

Og i det lange løp er vi alle døde. Det må jo også være noen grenser for hva vi i dag skal gjøre for å hindre at etniske nordmenn forsvinner fra jordens overflate. Det er ikke slik at vi eller noen annen «rase» eller etnisk gruppe kan ha noen garanti for at «vi» alltid vil eksistere. Det er faktisk en kjempeforskjell på å skulle hindre en etnisk gruppe i å bli assimilert/homogenisert inn i den større menneskeheten, og å skulle hindre klimaendringer – som vitterlig kan true hele menneskehetens livsgrunnlag. Jeg synes Anfindsen burde bekymre seg mer om klimaendringene enn om den «norske rases» overlevelse.

Lars Gule, Verdidebatt, 28.02.2012

[Jeg har] bevist at Gud ikke eksisterer. Det er enkelt, og jeg vet hva et bevis er.

Arve Meisingset, Verdidebatt, 26.02.2012

En trenger ikke brenne bøker for å ødelegge en kultur. Bare sørg for at mennesker slutter å lese dem.

Ray Bradbury (via radikal.net)

Konklusjonen rettspsykiaterne drar rammer alle høyreekstreme. Hvis Breivik er gal, er alle med samme politiske holdninger gale.

Tor Bach til Vårt Land, 03.12.2011

Endelig!

Manuela Ramin-Osmundsen (på Shoaib Sultans FaceBook-side, 01.12.2011) kommenterer Dagsavisens beslutning dagen før om å slette fra Nye Meninger mitt innlegg Rasisme og moralfilosofi, med den begrunnelse at det var rasistisk

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.