Header image  
Kultur, politikk, vitenskap, filosofi  
 

 
 
Tanker teller
 

HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi
:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

 


Lagrer mer enn du tror

27.05.2012. Dagens Næringsliv for 26. mai har en omfangsrik reportasje om den østerrikske jusstudenten Max Schrems (24) som satte seg fore å finne ut hvor mye informasjon Facebook egentlig hadde om ham. Etter mye om og men mottok han en rapport på 1222 sider. Det viser seg at Facebook lagrer adskiller mer informasjon om hver enkelt enn hva de fleste av oss kanskje er klar over. Også om ting som ikke har noe med FB å gjøre. Artikkelen er herved anbefalt.

 


Notorisk forbryter tilstår grov vold mot politimann

26.05.2012. En politimann ble slått ned bakfra, og fikk deretter spark mot hodet og ble tråkket i ansiktet mens han lå nede. Han ble påført flere brudd i ansiktet og kraniebrudd. Han er blitt operert og tilstanden hans beskrives som stabil.

De to mennene som sto bak det hele, er av vitner blitt beskrevet som henholdvis av asiatisk og afrikansk opprinnelse. Politiet har fått tak i begge, og den ene (26 år) er siden blitt løslatt igjen. Den andre (31 år) har innrømmet at han var med på det brutale overfallet av politimannen i Oslo forrige helg. Han erkjenner straffskyld etter siktelsen, sier forsvarer Øivind Sterri til VG Nett:

Som VG Nett skrev [24.05.2012] er 31-åringen en notorisk voldsforbryter som tidligere er dømt i en rekke alvorlige vold- og narkotikasaker. Sist gang han ble dømt var i 2011.

En av de alvorligste dommene stammer fra 2003. Da ble han dømt til fengsel i tre år og syv måneder for voldshandlinger som hadde skjedd over flere år.

Blant annet slo han ned en ung mann på et diskotek i Hemsedal i 2001. Offeret ble påført hjerneblødning som følge av volden.

Han ble også dømt for å ha knust en flaske over hodet til en ung mann på Nesodden i 2001. Etterpå kylte han den knuste flasken i ansiktet på offeret, noe som resulterte i et gjennomgående hull i munnhulen og en delvis kløyvd nese.

Begge voldshandlingene fremsto som uprovosert, ifølge dommen.

Han er også senere dømt en rekke ganger for vold, blant annet for blind vold mot en tilfeldig forbipasserende i Oslo sentrum i 2007.

HonestThinking kommenterer: Noe er forferdelig galt når notoriske voldsforbrytere får anledning til å gå løs på det ene uskyldige mennesket etter det andre, med alvorlige skader, varig mén, traumer og redusert livskvalitet som resultat. Det er vanskelig å se hvorfor vi skal ha respekt for den 'humanismen' som ligger bak det hele. Samfunnet må beskyttes mot slike personer.

 


Bjørn Vassnes om samfunnets kunnskapskrise

25.05.2012. Vi er inne i en dyptgripende kunnskapskrise, skriver vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes i sin bok Sokrates & sjøpungen. Hans advarsler fortjener å bli lyttet til. Les min bokomtale på Verdidebatt.

 


Et begredelig politisk etterspill

23.05.2012. Eskil Pedersens mangel på selvkritikk får stå sin prøve. Verre er det politiske spillet rundt 22. juli, skriver Dan Odfjell i en kronikk i Bergens Tidende. Han avslutter slik:

22. juli-regien
La det være sagt: Jeg har intet personlig mot EP. Han er sikkert som de fleste av oss et vanlig godt menneske. Jeg ønsker ham vel, men kan (les videre) av prinsipielle grunner ikke la dette ligge. Det var uheldig for ham å befinne seg på Utøya den dagen. Si gjerne at det var urettferdig. Men verden er ikke rettferdig, og tilfeldigheter gjør seg gjeldende overalt.
Landet syder nå av misbilligelse over hva jeg kaller denne voldsomme 22. juli-regien til Arbeiderpartiet. Det hevdes dertil av stadig flere at Breivik skal dømmes i rettsapparatet for sine handlinger, ikke for sine meninger. Selv ikke topp-politikere har kunnet holde seg borte fra ukonstitusjonelt å komme med visse føringer.

Medias tilbakeholdenhet
Media viser dessuten en tilbakeholdenhet som aldeles ikke tjener landet, ei heller demokratiet. I en norsk spørreundersøkelse nylig svarte 25 prosent at de mente media har medskyld, ved bl.a. ikke å publisere divergerende synspunkter. Varsomhetsplakaten misbrukes i politisk sammenheng, min påstand. Imidlertid, som alle nå med all tydelighet har kunnet observere (dvs. mht. Breivik): Når trollet kommer ut i solen, sprekker det. Mer, langt mer meningsbrytning godt hjulpet av den fjerde statsmakt, media, er derfor mye av løsningen.
Poenget er at media må fremme dialog mellom de ulike synspunkter på en nøytral, mer sannferdig måte. Ensretting av politiske synspunkter skaper helt unødig frustrasjon mht. makt, styre og stell. Menigmann må få komme til orde, ellers eksploderer det igjen, før eller senere. Ekstremisme er noe som forebygges.

Den farlige systemkritikken
Nå snakker amerikanerne om at det er noe usunt med oss nordmenn. Kanskje en slags «passiv aggresjon» bygger seg opp i landet. Ikke viser vi sinne, ikke står vi kraftfullt frem. Systemkritisk å stå frem under fullt navn i Norge (om i det hele tatt mulig) er forresten farlig. Det provoserer nemlig maktens venner, ikke demokratiets virkelige venner.
Arbeiderpartiet forvitrer dessverre nasjonens oppfatning av hva som er en god leder, for ikke å snakke om helter, noe enhver nasjon trenger. Dette er meget uheldig med tanke på den oppvoksende slekt og moral. Generelt kan det synes som en leder skal være fritatt for kritikk og ha tilgang til all slags konsulenter og til privilegier i et lukket nettverk, et nettverk med makt til å definere sannhet. Pratedyktighet synes å være viktigere enn personlig handlekraft og sunne holdninger.
For ordens skyld, jeg er like opprørt over tragedien 22. juli som de fleste gode nordmenn. Men livet må gå videre, hos oss som ellers i verden.

Les Odfjells kronikk i sin helhet på bt.no.

 


Påfallende likheter med dem som besøker islamfientlige nettsider

23.05.2012. Gjennomsnittsleseren av islamfiendtlige nettsider er en mann over 65 år, uten barn og med lite utdannelse. Denne nyheten bekjentgjorde Klassekampen tirsdag 24. april med henvisning til Alexa, som er et analyseverktøy for nettsteder.

Avisen hadde bl.a. analysert den lumske leserskaren til islamfiendtlige nettsteder. Det er på slike nettsteder den etter hvert så beryktede bloggeren Fjordman har boltret seg. I tråd med god journalistskikk hadde Klassekampens konsultert med islamofobi-eksperten Andreas Malm. Og sannelig: «Den typiske profilen for konspirasjonsteoretikere er eldre, ensomme menn, som blir helt besatt av et spesielt spørsmål og som kan trekkes mot islamfiendtlige konspirasjonsteorier».

Siden jeg er heretisk anlagt, kunne jeg ikke dy meg for å kjøre Klassekampen gjennom den samme Alexa-kvernen. Statistikken over nettleserne av «Venstresidas Dagsavis» viste et tydelig mønster. Det er Victor Jensen som på denne måten innleder en (usedvanlig underholdende) Minerva-artikkel der han påviser at selv Kk-journalister kan komme i skade for å publisere stoff som ikke er tilstrekkelig gjennomtenkt.

 


Akademisk respons på den nye «høyreekstremismen»

23.05.2012 (oppdatert 26.05.2012). Tittelen er tendensiøs, og man gjør det litt for lett for seg selv på enkelte områder (mer om det siden), for eksempel når man tar for seg tanker og bekymringer som deles av mange, og disse med bred pensel omtales som «den nye høyreekstremismen». Dette er likevel et positivt initiativ som forhåpentlig vil føre til mye god debatt fremover, og som derfor bør hilses velkommen av oss alle, uavhengig av politisk/ideologisk ståsted. Fire av bidragsyterne til Motgift har skrevet artikler som er vel verdt å få med seg:

  • Kampen om det politisk korrekte. Stemmer det at «politisk korrekte» makthavere misbruker makten og rammer tradisjonelle verdier? Paul Bjerke, forskningsleder ved De Facto kunnskapssenter og førsteamanuensis i journalistikk ved Høgskolen i Volda.
  • Forskningens veier etter 22. juli. Hvorfor har islamofobien framgang i flere europeiske land i vår tid? Hvordan bidrar sosiale medier til å stenge motforestillinger ute?. Sindre Bangstad, pPostdoktorstipendiat, SAI, UiO; Cora Alexa Døving, fForsker, HL-senteret.
  • Oslo gettoiseres ikke. Groruddalen har ingen områder med omfattende sosial nød, ingen områder politiet ikke våger seg inn i, ei heller er det farlig å gå rundt. Bengt Andersen, stipendiat, Storbyprogrammet, HiOA.
  • Motgift. I dag er det lansering av en bok med tittelen "Motgift", utgitt av Flamme Forlag og Forlaget Manifest. En rekke forskjellige akademikere har tatt for seg konkrete påstander fra ABBs manifest, for å stille opp en slags motgift mot påstandene. De ulike forfatterne (listet under) har tatt for seg ulike aspekter av påstandene fra ytre høyre, og eksaminerer dem gjennom sine artikler. Mye blir direkte svar på påstander som kom frem i manifestet til terroristen bak 22. juli angrepene, mens andre ting blir analyser og betraktninger rundt. Jeg har da skrevet etterordet. Shoaib Sultan, rådgiver med ansvar for kartlegging av høyreekstreme miljøer hos Antirasistisk Senter.

HonestThinking kommenterer: Jeg kommer tilbake med en nærmere omtale av boken når jeg har fått lest den ferdig.

Artig, forresten, at Sultan er opptatt av å kartlegge «høyreekstreme miljøer hos Antirasistisk Senter» (formuleringen er hentet fra hans VD-profil i dag). Dersom folka (kontekstsensitiv rettskrivning) bak Motgift betrakter kretsen rundt Partapuoli og Berglund Steen som høyreekstremister, da tør jeg knapt tenke på hvor i landskapet HT-redaktøren blir plassert. Men Sultans ordvalg bidrar kanskje til å forklare hvorfor man snakker om den nye høyreekstremismen?

Se også: Viktig akademisk dugnad mot ekstremisme. Den nye antologien «Motgift» er viktig og treffsikker, men noen av bidragene er lukket for meningsmotstandere. Av Mina Hauge Nærland, Aftenposten.

 


Urovekkende uttalelse fra sveitsisk rettspsykiater

23.05.2012 (oppdatert 26.05.2012). HT har i en viss tid sittet på dokumentasjon som tilsier at de norske rettspsykiaterne Husby og Sørheim ikke bare tok faglige hensyn da de i fjor høst konkluderte med at Breivik var strafferettslig utilregnelig. Fra en av mine kontakter har jeg fått tilsendt et intervju (lydfiler og transkripsjon) med en navngitt, sveitsisk rettspsykiater som i klare ordelag hevder at det også er rent taktiske vurderinger som ligger til grunn for konklusjonen. Og påstanden er ikke basert på en formodning fra vedkommendes side; han hevder nemlig at dette er noe han har drøftet med Husby/Sørheim.

Dokumentasjonen ble mandag kveld den 21. mai oversendt til Breiviks forsvarsadvokater (som jeg jo har kontakt med siden jeg er stevnet som vitne i saken). En norsk avis har hatt tilgang til dokumentasjonen i omtrent to uker nå, men har (uvisst av hvilken grunn), ennå ikke skrevet noe om saken. Man jobber imidlertid - etter hva jeg har grunn til å tro - med det hele på nytt nå.

Den aktuelle dokumentasjonen vil etter hvert bli gjort allment tilgjengelig her på HT.

 


Treffsikker filosof og kommentator

23.05.2012. Dersom vi avskriver Breiviks ondskap som mental sykdom, kan vi gå glipp av muligheten til å håndtere politisk ekstremisme, skriver filosof Einar Øverenget i sin artikkel Tilregnelig ondskap i Fritt Ord-spalten i Magasinet (Dagbladet) 12. mai.

I sin Aftenposten-kronikk Var dette gal manns verk? (30.11.2011) argumenterer han for at det ikke er «uproblematisk om psykiatrien er i utakt med en mer allmenn oppfatning om hva det vil si å være tilregnelig».

I sin adskillig ferskere VG-artikkel Livløse krokodilleøyne (av ukjent publiseringsdato, men neppe fra 2011, som angitt av VG) avslutter han slik:

Det har blitt hevdet at de som har kommet frem til at han er tilregnelig har blitt lurt av den de observerer. Med andre ord, Anders Behring Breivik er ikke bare syk og utilregnelig, han er i tillegg så utspekulert i sin utilregnelighet at han er i stand til å lure psykiaterne til å tro at han ikke er psykotisk.

Men la oss nå anta at han er så alvorlig syk at han er strafferettslig utilregnelig, er det ikke da først og fremst synd på tiltalte? Vi omtaler da vel ikke syke mennesker på den måten Behring Breivik har blitt omtalt på – som ynkelige, mislykkede tapere? Eller er det kanskje det vi gjør?

Det virker som om det har gått sport i å omtale tiltalte i mest mulig negative ordelag, og det er forståelig, men hvilke ord gjør man bruk av for å få til det? Jo, det benyttes ord som liten, lubben, blek, stotrende, mislykket, usikker, unnvikende og nervøs.

Ser vi ned på mennesker med slike persontrekk?

Er mennesker med slike egenskaper å forakte – og helt forskjellige fra dem som er høye, slanke, solbrune, som har mange venner, er sikre på seg selv og har hatt suksess her i livet?

Vi har kanskje behov for å gjøre Anders Behring Breivik liten – men måten vi gjør ham liten på er tankevekkende.

HonestThinking kommenterer: Øverengets vurderinger er i det store og hele sammenfallende med mine egne, se f.eks. VD-artikkelen Diagnostisering og demokrati, samt HT-kommentaren Nei, Media!.

 


Hva rommer egentlig dette begrepet?

23.05.2012. Humanisme er nå en del av Norges verdigrunnlag. Men hva menes i denne sammenhengen med humanisme? Samfunnsredaktør i Vårt Land, Erling Rimehaug har kommet med noen interessante betraktninger.

 


Hva med å lære av USAs feil?

18.05.2012 (oppdatert 28.05.2012). Europeiske journalister og redaktører som fortsatt er overbeviste om at det er viktig å lage mest mulig oppstyr hver gang en hvit person gjør noe som (muligens kan være) rasistisk, mens det bør holdes skjult eller dysses ned dersom en ikke-hvit person gjør det samme, anbefales lese hva den svarte forskeren og forfatteren Thomas Sowell skriver om fenomenet i sin artikkel A Censored Race War (National Review Online).

 


Har sine problematiske sider

18.05.2012 (dette oppslaget ble fjernet 08.06.2022).

 


Breivik representerer ingen

18.05.2012. Mye av forvirringen rundt hvem Anders Behring Breivik representerer bunner i mangel på kjennskap til den innvandringskritiske høyresiden, skrev Bjørn Stærk i en kronikk i Aftenposten her forleden. Herved anbefalt.

 


I ferd med å bli en minoritet i USA

18.05.2012. After years of speculation, estimates and projections, the Census Bureau has made it official: White births are no longer a majority in the United States, melder The New York Times. Saken er kommentert på norsk av Hans Rustad i Document.

 


Anti-hvit rasisme forkledd som nyhetsformidling

18.05.2012. Samtalen på politiets nødnummer inneholdt blant annet følgende rett før den fatale skytingen av Trayvon Martin:

Zimmerman: This guy looks like he’s up to no good. Or he’s on drugs or something. It’s raining and he’s just walking around, looking about.

Dispatcher: OK, and this guy — is he black, white or Hispanic?

Zimmerman: He looks black.

Noen i NBC fant imidlertid ut at dette kunne forkortes, forenkles og sprites opp, slik at lytterne kunne gis en aldri så liten dose antirasistisk indoktrinering, så der i gården valgte man å gjengi ovenstående slik:

Zimmerman: This guy looks like he’s up to no good. He looks black.

Det hele ble imidlertid avslørt av en konkurrerende TV-kanal, og de ansvarlige ble etter hvert sparket. Les mer hos Document. Se også artikkelen Zimmerman var skadet på samme nettsted.

HonestThinking kommenterer: Dette er dessverre ikke en enkeltstående episode, men føyer seg inn i et mønster som har etablert seg i vestlige medier gjennom en årrekke, og altså ikke minst i USA. Dersom en (mer eller mindre) hvit person kan mistenkes for å ha gjort seg skyldig i rasistisk motivert kriminalitet, da blir det hauset opp for alt hva det er verdt. Dersom en ikke-hvit gjør det samme, forsøker man å bagatellisere eller tildekke. Denne typen tendensiøs nyhetsformidling er egnet til å svekke den generelle tilliten til media - en tillit som er en forutsetning for å kunne ha et velfungerende demokrati. For en fersk artikkel om forholdene på dette området i USA, se f.eks. The Color of Crime: Black and White and Red All Over.

 


Fortsatt et forbilde for mange?

14.05.2012. Alle som mener Che var en kjekk kar, bør lese JP-artikkelen Helten Che Guevara: Den kendte - og den mindre kendte, av Rubén Palma. Se ellers et kortere sammendrag hos Uriasposten.

 


Må forstå at Breivik handlet politisk

14.05.2012. Anders Behring Breiviks terrorhandling må selvsagt ses innenfor rammen av en islamofobisk politisk kontekst. Derimot er det feil å koble ham til konservative ideer. Det er forfatter, filosof og sjef for Timbro Medieinstitutt, Roland Poirier Martinsson, som skriver dette i en kronikk i Dagens Nyheter, publisert i norsk oversettelse av Minerva. Han konkluderer slik:

Å knytte Breivik til politisk konservatisme er altså intet annet enn en tom, politisk gest; sammenhengene mangler. Men å avvise Breivik som en isolert, ondskapsfull mann, er naivt. Eksponenter for vulgærpopulistisk, nasjonalistisk islamofobi bør begrunne sammenhengen, til tross for at de selv tydelig tar avstand fra vold som politisk metode.

Synden sprer seg. Det er tragisk å se hvor lett Breiviks ondskap fremprovoserte intellektuelt snikskytteri i vår offentlige samtale. Også de ordene, ideene og holdningene kommer til å få sine logiske, men utilsiktede konsekvenser. Hestehoven slår takten

Les kronikken i sin helhet hos Minerva.

 


Intervjuet for Minerva av Varghese

13.05.2012. Om du ikke klarer å slå en holocaust-fornekter, en rasist eller homofob i åpen debatt, vil Nick Cohen at du flytter deg og gir plass til en som kan. Det er Tom C. Varghese som skriver dette i ingressen til intervjuet han har gjort med Cohen; Konformitet stinker av død. Her er noen utdrag (lenke og fete typer tilføyd av HT):

Ta debatten, eller gi plass!
Men det finnes da åpenbart islamofobiske stemmer i Europa?

- Absolutt! Islamofobi finnes. Det eksisterer mennesker som hater muslimer, av den enkle grunn at de er muslimer. Derfor er det så viktig å differensiere. Du må alltid vise solidaritet og forsvare muslimer og eks-muslimer som er liberale, sosialister eller feminister. Rasister gjør ingen slik distinksjon.

Så hvordan mener du man skal møte hatefulle holdninger?

- I åpen debatt. Om du ikke klarer å slå en holocaust-fornekter, en rasist, eller homofob i åpen debatt, så flytt deg og gi plass til en som kan. For det er ikke vanskelig å argumentere mot dem. Hvis ikke du kan slå dem uten å rope etter politi og rettsvesen, så kanskje du ikke burde være en del av debatten, kanskje du ikke er god nok.

Burde man ikke sette en grense mot de mest ekstreme ytringene?

- Den beste definisjonen på liberale idealer kom fra filosofen John Stuart Mill, sier Cohen. Mills argument er at du bare kan ha statlig sensur for å forhindre en direkte skade. Om noen står utenfor en moske eller en synagoge og fordømmer muslimer eller jøder og en mobb formes, er det akseptabelt å pågripe vedkommende.

- Problemet med 68-generasjonen på venstresiden var at de ga opp Mills skadeprinsipp. De skapte i stedet et krenkelsesprinsipp der man kan sensurere for å forhindre krenkelser. Det ligner på de gamle reglene om majestetsfornærmelser og fornærmelser mot kirken, mener Cohen.

Arven etter Hitchens
Boken din er dedisert til Christopher Hitchens. Var dere venner?

- Ja, det var vi. [...].

Hva var det viktigste du lærte av Hitchens?

- I både England og USA er det et sterkt konformitetspress, både på høyresiden og venstresiden i politikken. Kanskje er det slik i Norge og? Det finnes ting du kan si, og ting du ikke kan si. Hitchens lærte meg å alltid være kritisk til konformitet. At du aldri bare skal gå med på hva andre sier, men være kritisk – også til din egen side.

Les Vargheses intervju med Cohen i sin helhet hos Minerva. Sammenhold gjerne med Eirik Løkkes artikkel En ”islamofobs” bekjennelse samme sted.

 


Betraktninger fra Mikael Jalving

13.05.2012. Mikael Jalving har, i artikkelen 2000 døde svenskere og en afrikaner uden skam, gjort seg noen betraktninger om hva det vil si å være dansk. Han avslutter slik:

Danmark overlevede som selvstændig stat, afværgede den totale ydmygelse og aflivede tillige myten om den svenske hærs uovervindelighed på slagmarken. Siden gik det slag i slag, som det altid gør, men hvor står vi i dag?

Se, det skændes vi om løbende, jeg havde nær sagt, fra hus til hus, hvor striden står mellem dem, der mener, at Danmark enten bare er en ny opfindelse eller grov fejltagelse, som EU, FN eller andre internationale slyngelorganisationer må se at få korrigeret – og dem, der som jeg mener, at alle vore begreber om frihed, orden, pligter, rettigheder, demokrati osv. ret beset er og må være forankret i en konkret, fysisk og sproglig sammenhæng, vi af mangel på bedre benævner Danmark. En tilfældig søgning på nettet dags dato afslører imidlertid, at en mand skiller sig ud. Han er sort. Han er bosat i Danmark. Og han er – at dømme ud fra hans personlige hjemmeside – ganske skamløs.

Navnet er Tendai Frank Tagarira. Kendere vil kende ham; jeg gjorde – med skam at melde – ikke. Kenderne vil kende ham fra, at han er friby-forfatter bosat i Aarhus, betalt af kommunens skatteydere. Han stammer fra Zimbabwe og – det er her, jeg vil hen – kalder sig ”Jordens søn” – Son of the Soil – med en flot tegning af en løve som baggrund.

Jeg kan godt lide det billede, og jeg ville ønske, mit Heimat var en løve, men der, hvor jeg kommer fra, måtte vi nøjes med kattekillinger eller marsvin. Løvemanden skammer sig tydeligvis ikke; det er der heller ingen grund til. Hvorfor skal vi gå rundt og skamme os, som havde vi gjort alting forkert.

Men, hov, der stod “Jordens søn”…

Kan man skrive det på en hjemmeside med prætentioner? Ja, det kan man – hvis man er afrikaner.

Tendai er flyttet til Danmark, men virker rodfæstet, og det sidste slår mig nærmest omkuld, formentlig fordi jeg af et eftergivende samfund i årtier er blevet opdraget til at mene, at det er bedre med fødder end rødder. Flere ting indikerer, at det eventuelt kunne forholde sig lige omvendt. Især hvis alle omkring én vælger flugten eller varierende grader af indre asyl.

Uanset hvad: Forestil jer, at en hvid mand, f.eks. en kultiveret etnisk dansker, henviste til jordens grøde på sin hjemmeside: Han ville han blive korsfæstet af mediemaskinen og dømt ude for bestandig.

Dobbeltstandarden er i øvrigt fælleseuropæisk. Forestil jer en tysker, der foran en schæferhund gør reverens for Das Vaterland eller kalder sig Sohn des Bodens… Utænkeligt.

Blod og jord, væk med det. Javel, ja.

Men vi, der er efterslægten til det, der skete ved Nyborg i det Herrens år 1659, bør ikke smide alting væk, men huske lidt mere på, hvem vi var. Ikke for atter at blive dem i en baglæns utopi, men for at kunne være noget frem for at ville være alt og ingenting.

Les Jalvings artikkel i sin helhet hos Document.

 


To uker gammel gutt døde i Oslo

12.05.2012. En to uker gammel gutt døde av komplikasjoner to dager etter at han var blitt omskåret av en lege i Oslo. Omskjæringen skjedde på et legekontor på Oslos østkant, og både politiet og fylkeslegen i Oslo undersøker nå saken. Gutten ble omskåret forrige søndag og døde to dager senere. Fylkeslege Petter Schou bekrefter at barnet døde av komplikasjoner etter omskjæring. Det er VG Nett som melder dette. Se også Aftenposten.

 


Når konspirasjonsteoretikere får redigere et nettleksikon

11.05.2012. Nina Hjerpset-Østlie i Document har en aldri så liten høne å plukke med Wikipedia. Kanskje på tide med en opprydning der i gården?

 


Ny befolkningsprognose sprenger alle grenser

10.05.2012 (oppdatert 11.05.2012). Oslo kommune publiserte tidligere denne uken en ny befolkningsprognose for Oslo hvor fjorårets estimater for befolkningsvekst er kraftig oppjustert. I sitt eget midtalternativ forventer kommunen at befolkningen vil øke med 221.000 personer til 834.000 i tiden frem til 2030, i følge Christian Skaug, som hos Document kommenterer saken slik:

Men vel så interessant er det at kommunen omtaler høyalternativet som forutsetter en nettoinnvandring lik gjennomsnittet for de siste 5 årene, for “den nye normalen”, hvilket må betraktes som en indirekte kritikk av modellene og forutsetningene lagt til grunn av Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Denne fremskrivningen viser at Oslos befolkning forventes å vokse til hele 940.000 personer i 2030, en økning som sprenger alle grenser og vanskelig kan kalles annet enn vanvittig.

Kostnadene ville bli enorme for offentlig sektor ved en slik vekst, men økonomi til side: Hvem er det egentlig som tror at denne utviklingen er sosialt bærekraftig?

Se også Skaugs artikkel Oslo blir jevnt og trutt mindre norsk.

 


Ny rapport fra Antirasistisk Senter

09.05.2012 (oppdatert 10.05.2012 kl 2005). Antirasistisk Senter publiserer i dag en rapport om ekstremisme i Norge. Rapporten diskuterer blant annet teorigrunnlaget bak det nye islamhatet og gjenngår noen av de høyreekstreme miljøene. 22. juli tydeliggjorde på forferdelig vis behovet for en bevisst tilnærming til høyreekstreme miljøer og tenkesett. Det er nødvendig både å ha en presis vurdering av den faktiske tilstanden for norsk høyreekstremisme og adekvate tiltak som verken opphausser eller undervurderer risikoen slike miljøer og tenkesett utgjør. Rapporten kan lastes ned hos ARS.

Se også: Shoaib Sultan og antirasistisk senter mener det må legges nye politiske føringer for Politiets sikkerhetstjeneste. Nå ønsker de bedre overvåking av høyreekstreme nettsider, i følge Klassekampen. Sultans uttalelser i Kk av avstedkommet en kritisk Document-kommentar: Demokratiets spilleregler – integritet.

HonestThinking kommenterer: ARS avlegger forøvrig HT-redaktøren en liten visitt, og det henvises til min artikkel Rasisme og moralfilosofi (som i fjor ble slettet fra Nye Meninger, men som fortsatt er tilgjengelig fra Verdidebatt, siden man ikke mente den var rasistisk). Se f.eks. artikkel om saken hos journalisten.no.

 


Musikken deres dyrkes i Vennesla

08.05.2012. Hørt om amatørbandet Puls fra Vennesla? Ikke det? Den som er glad i musikken til Pink Floyd bør imidlertid merke seg navnet, for i nevnte sørlandsbygd er det et aldri så lite mirakel på gang. Puls holdt nylig fire 'avskjeds'-konserter i Kristiansands nye storstue Kilden. Jeg har skrevet en omtale av den storslagne opplevelsen en av disse konsertene ble, og håper det vil bli et folkekrav at Puls også må gjeste andre byer.

 


Interessant artikkel om William Lane Craig

07.05.2012. Dagens Vårt Land inneholder et dobbeltsidig intervju (side 22 - 23; v.g. send tips dersom artikkelen finnes på nett) om filosofen og teologen William Lane Craig (se også hans side Reasonable Faith) som presenterer sine fem hovedargumenter for at universets eksistens skyldes en skaper. Herved anbefalt.

 


Mimisbrunnr om mennesket som biologisk vesen

06.05.2012. Det påpekes i ulike sammenhenger at mennesket først og fremst er et kulturelt vesen. Greit nok, utsagnet inneholder sannhet, men med like stor rett kan man hevde at vi først og fremst er biologiske skapninger. Vi kan aldri bli så kulturelle at vi helt frigjør oss fra vårt biologiske utgangspunkt; da måtte vi i så fall løpe fortere enn vår egen skygge, for å låne en metafor fra Lucky Luke. Man må altså beholde begge perspektivene om ulykkelig skjevhet i menneskesynet skal unngås, for ikke å ramle i en lignende ”great divide” som salig C P Snow i sin tid mente skilte den naturvitenskapelige og den humanistiske verden. Mennesket er både-og (biologisk og kulturelt) snarere enn enten-eller, og bevisstheten om dette er ikke bare nyttig, men nødvendig når vi gjør oss tanker om hvordan vi opptrer i samfunn. Det er pseudonymet Mimisbrunnr som skriver dette i sin artikkel Selv og ikke-selv. Han skriver dessuten:

Noe av det mest fundamentale i all biologi er organismers evne til å skjelne mellom selv og ikke-selv. Vi har form og overflatebeskyttelse og vi befinner oss i ulike avsnitt av rommet, men i tillegg har vi også et immunsystem hvis hovedoppgave er nettopp dette. Et komplekst mangfold av molekylære mønstre på celleoverflater og i vevsvæsken ser til at hvert individ er unikt definert og adskilt fra andre. Alt som er merket ”selv” tillates, mens alt fremmed (enten materialet kommer fra artsfrender, bakterier eller virus) aktiverer avstøtningsreaksjoner og sykdom. Selvoppholdelsesdriften, som bokstavelig talt dreier seg om å bevare selvet intakt i den evige kampen for tilværelsen, er en Darwinistisk primærnøkkel til all biologisk forståelse.

Et av de vanskelige skjæringspunktene mellom biologi og kultur fremkommer i forsøk på å forklare uselvisk adferd, altså handlinger der hensynet til andre ser ut til å veie tyngre enn snever egennytte; det er dette man kaller altruisme. Er det mulig innen en evolusjonær tankeramme med ”survival of the fittest” som hovedprinsipp å forklare hvordan mennesker kan sette livet på spill for å redde andre? Viser ikke slike handlinger at biologien da trumfes av andre og mer høytstående, kanskje endog menneskespesifikke, overveielser og mekanismer?

Det er ikke gitt at dette må bli konklusjonen. Jeg skal ikke la spørsmålet bli en hovedsak her – det er dessuten for komplisert og interessant til å fares over med harelabb – men flere tenkende biologer har foreslått Darwinistisk funderte forklaringer som favner også altruistisk adferd. Oftest skjer dette ved å fremheve genetisk likhet mellom den som ofrer seg, og den som nyter godt av den andres uselviske (i direkte så vel som overført betydning) handling. Noen, ikke minst den ytterst begavete og velskrivende engelske biologen og ateisten Richard Dawkins, har tatt skrittet fullt ut ved å påstå at genene selv, ikke organismene, er seleksjonsenhetene (boken ”The selfish gene” ble en bestselger). Andre har bevart et mer klassisk evolusjonært grunnsyn på hva som er det relevante seleksjonsnivået i livskampen, med fokus på organismene eller endog på gruppen eller slekten (”kin selection”), men har likevel argumentert overbevisende for altruismens biologiske verdi selv blant arter fjernt fra mennesket.

En viktig røst i de faglige diskusjonene har tilhørt maurforskeren Edward O Wilson. Denne stillfarende vitenskapsmannen ble berømt og beryktet som sosiobiologiens far, hvilket for 20-30 år siden var tilstrekkelig til å bli uglesett i amerikanske medier og akademia. Det får være som det vil, det sentrale premisset er selvsagt og burde ikke være kontroversielt: Den som ikke tar med artens biologiske natur i tenkningen om menneskelig gruppeadferd, han handler erkjennelsesmessig uklokt på en måte som lett kan få konsekvenser. For leoparden endrer ikke sine flekker og menneskene forandrer ikke sine biologiske tendenser, uansett hvor lite man liker dem eller måtte ønske å lukke øynene for dem.

Hvis vi flytter fokus over til mennesket som kulturvesen – eller kanskje jeg heller skulle si samfunnsdeltager – gir det da fortsatt mening å insistere på skilnaden mellom selv og ikke-selv som fundamental og vesentlig for overlevelsesevnen? Grenseflaten mellom det biologiske og det samfunnsmessig/politiske rommer flere poenger som jeg ønsker å dvele ved.

[...]

Til sist vil jeg heller si noe om det kanskje aller viktigste, nemlig "integreringen" av etnisk norske barn i det norske. Dette er nemlig noe som dels er neglisjert, dels direkte motarbeidet de siste tiårene. Fra 70-tallet av opphørte gradvis skolen å spille en aktivt nasjonsbyggende rolle, selvsagt ikke som følge av skole-faglige vurderinger, men fordi tidens radikale vinder blåste som de gjorde. Mange la politisk rygg til for å erstatte det nasjonale med det globale. Sagt med karikaturstemme: Man lærte ikke lenger barna "Millom bakkar og berg" og ”Fagert er landet”, men derimot når FNs fødselsdag er og, om utenatlæring overhodet foregikk, så da av allmennhumanistiske snarere enn patriotiske tekster. Den politiske grunnstemningen var som den var, og skolen reflekterte dette: Internasjonal sosialisme ble det nye godhetsidealet.

La meg foreta en tidsmessig digresjon til det som fremheves som hovedgrunnen til denne generelle avstandstagen fra alt som smaker av nasjonalisme eller gruppetenkning, for ikke å snakke om alt som kan påklistres merkelappen rasisme: Erfaringene fra andre verdenskrig. Men seierherrene da førte slett ikke en krig mot generelle -ismer som nasjonalisme eller rasisme, det var ikke slik man opplevde det, og definitivt ikke for globalisme. Det dreide seg om – som man meget vel husket de første tiårene etter at krigen var over – en strid på liv og død mellom stater for ulike nasjonale mål, der noen vant og andre tapte. Og hadde du fortalt en feirende norsk gjennomsnittsfamilie i mai 1945 at stolthet og glede over eget land skulle anses som tvilsomt et par generasjoner fram i tiden, og at barna ikke lenger skulle innprentes slike verdier og tankesett som del av den offentlige oppdragelsen, så hadde de nok blitt både vantro og lei seg.

Et folks genotype er en treg materie som det tar tid å endre. Miljøforandringer, derimot, kan kortsiktig påvirke fellesskapsfølelsen mye mer, selv om totalen fortsatt forblir avhengig av begge. Vi har gjennomlevd en lang tidsperiode der hensynet til den enkeltes frihet har veiet tyngre og tyngre mens samtidig individenes ansvar for fellesskapet tillegges mindre vekt. Rettigheter og valgfrihet har vunnet fram i tautrekningen med fellesforpliktelser og hensynet til familien, til gruppen, til folket og nasjonen. På mange, kanskje på de fleste, måter er dette bra; i min foretrukne terminologi her er det eksempler på at "selvet" har triumfert over "ikke-selv", i samklang med det jeg fremholder som fundamentale biologiske prinsipper.

Men "det utvidete selvet" er også en både biologisk, sosial og politisk realitet. Avlegger vi igjen maurforsker Wilsons verden et besøk, så skjønner vi at også maurtuen, ikke bare den enkelte mauren, utgjør en meningsfull enhet, et "selv" med markerings- og avgrensningsbehov overfor omverdenen. Både maurcellen, maurindividet og maurtuen er biologisk meningsfulle entiteter med hvert sitt (overlappende!) domene i det evolusjonære perspektivet. På prinsipielt samme måte er gener, celler, individer og folk (nasjoner) "evolusjonære spillere" blant konkurrerende og samarbeidende grupper av mennesker i den humane biotopen. Å unnlate å inkludere dette biologiske perspektivet når man vurderer menneskelig adferd, både på individ- og gruppenivå, er uklokt for å si det meget forsiktig.

Vi har så uendelig mange muligheter til å øke samholdskraften i samfunnet for å bruke Quislings og Gahr Støres foretrukne ord (for å forebygge: At jeg nevner de to i samme setning, innebærer ingen insinuasjon), og i akkurat dette er jeg enig med dem begge. Visst er det mulig å ha både sterke og frie enkeltindivider, på den ene siden, og et folk med dyptgripende ansvarsfølelse overfor hverandre (kall det gjerne solidaritet eller nestekjærlighet om dét lyder bedre) på den andre. Men det blir lettere å komme dit om man ikke tenker og handler utopisk, om man ikke underslår viktige sider ved menneskenaturen i planleggingen.

Målmessig edruelighet fra politikernes side er alltid å foretrekke, og fremfor alt at de hele tiden har klart for seg hvilket folk de primært representerer og har ansvar for.

Les artikkelen i sin helhet her på HonestThinking. Den samme Mimisbrunnr har forøvrig akkurat publisert en lesverdig Document-artikkel med tittelen Rasjonalitetens kirke.

 


Hvordan kan det dog være?

06.05.2012. Nu har svenske forskere sandelig også fundet ud af det samme som Robert Putnam, der i sit banebrydende studie fra 2007 dokumenterede, at tilliden mellem mennesker nedbrydes i takt med, at det multietniske og multikulturelle øges. Tilliden til “other races”, “neighbors” og “own race” faldt systematisk, som områderne blev mindre homogene. Bemærk det skræmmende i, at det ikke “bare” er tilliden til “de andre”, der falder, men også tilliden til medlemmer af ens egen gruppe. Ødelæggelse af homogenitet er med andre ord ensbetydende med en erodering af den sociale kapital over hele linjen, en social kapital, der er afgørende for at holde et samfund velfungerende. Det er Morten Uhrskov Jensen som på denne måten innleder en artikkel i Jyllands-Posten.

 


Arkiv over tidligere norske forsider

 


Home page.

 


 

 
 



Søk i HonestThinking



Some material has been made available in English.

 


Stiftelsen Fritt Ord innvilget meg i 2008 forfatterstipend. Resultatet er det politiske essayet Selvmordsparadigmet, som ble lansert på Litteraturhuset i Oslo 6. mai 2010.

Min tese er at den vestlige sivilisasjon er i ferd med å begå selvmord, og at det som ødelegger sammenhengs- og bærekraften i våre samfunn, er en serie med forhold som har sine røtter i et intellektuelt paradigme som nekter å snakke sant om menneskets natur, og som derfor fører oss inn i skjønnmalende utopier på det ene området etter det andre. Satt på spissen kan man si at vi som samfunn primært er opptatt av hvilken politisk virkning ulike utsagn har, og i mindre grad opptatt av om utsagnene stemmer med virkeligheten. Vitenskapelig og faktisk korrekthet er altså byttet ut med politisk korrekthet. Noen viktige stikkord i så måte er rase/etnisitet, kjønn, islam, makt, autoritet, skolevesen, demokrati, innvandring og integrering.

Mer informasjon, inkludert forord, etterord og smakebiter fra essayets ulike kapitler og appendikser, finnes på Selvmordsparadigmet.no.

Selvmordsparadigmet skal finnes i bokhandlene, men kan alternativt bestilles direkte fra Kolofon/Koloritt Forlag.

 


 

Ervegullet som vart sanka
må du ikkje byte bort.
Lat oss halde høgt i ære
det som fedrane har gjordt.
Gløymer vi den gilde eie
skal vi nok ein gang bli var,
at vårt eige tun vi skjemde,
da det Norske ut vi bar.
Lat oss ikkje forfedrane gløyme
under alt som me vender og snur,
for dei gav oss ein arv til å gjøyma,
større enn nokon vil tru.

Veggdekorasjon, Værtshuset Bærums Verk (Norges eldste spisested), avlest 06.10.2011

 

Jeg tror det er uheldig for et demokratisk samfunn når det blir for stor avstand mellom hva folk tenker i sitt stille sinn og hva de våger å si offentlig.

Øyvind Brun Andersen, Å bygge et samfunn på kjærlighet, Verdidebatt, 25.05.2012

 

Det er ingen tvil om at norsk presse er venstrevridd, og det er slett ikke uproblematisk.

Åshild Mathisen, kommentator, Offerets makt, Vårt Land, 18.05.2012

 

Straffen har noe av den samme funksjonen som tilgivelsen. Dette sier den tyske filosofen Hannah Arendt med erfaringer fra rettsoppgjøret mot nazismen. Både straff og tilgivelse har som mål å sette en stopper for onde handlingers iboende og destruktive langtidsvirkninger.

Paul-Otto Brunstad, Terroristen - en av oss, Vårt Land, 27.04.2012

 

Jeg er kulturmarxist og stolt av det. Jeg ønsker innspill fra andre kulturer velkommen. Jeg ser at vår kultur er et resultat av mange, og at mangfoldet gjør oss sterkere. Andre kulturer vil aldri kunne overkjøre norsk kultur, for vår kultur er i konstant endring.

Bjørn Ihler, Jeg, en kulturmarxist, Aftenposten, 25.04.2012

 

Anfindsen påpeker at afrikanere ikke har oppnådd den vestlige sivilisasjons utviklingsnivå. Dette er selvfølgelig riktig. Men, det tok altså ca 100.000 år (eller noe slikt) før mennesket klarte å etablere slike sivilisasjoner (som vi kjenner dem). Å avslutte dette "kappløpet" i dag, i vår tid, og bruke "foto-finishen" for å definere enkelte folkegrupper som etternølere, og derfor, pr def, som intellektuellt inferiore, er selvfølgelig ikke holdbart. Om afrikanere skulle bruke to-fem-eller titusen ekstra år på denne utviklingen (eller en som ligner), ville det selvfølgelig ikke være signifikant ulikt.

Mort1 Bøhn, Verdidebatt, 07.03.2012

 

Og i det lange løp er vi alle døde. Det må jo også være noen grenser for hva vi i dag skal gjøre for å hindre at etniske nordmenn forsvinner fra jordens overflate. Det er ikke slik at vi eller noen annen «rase» eller etnisk gruppe kan ha noen garanti for at «vi» alltid vil eksistere. Det er faktisk en kjempeforskjell på å skulle hindre en etnisk gruppe i å bli assimilert/homogenisert inn i den større menneskeheten, og å skulle hindre klimaendringer – som vitterlig kan true hele menneskehetens livsgrunnlag. Jeg synes Anfindsen burde bekymre seg mer om klimaendringene enn om den «norske rases» overlevelse.

Lars Gule, Verdidebatt, 28.02.2012

 

[Jeg har] bevist at Gud ikke eksisterer. Det er enkelt, og jeg vet hva et bevis er.

Arve Meisingset, Verdidebatt, 26.02.2012

 

En trenger ikke brenne bøker for å ødelegge en kultur. Bare sørg for at mennesker slutter å lese dem.

Ray Bradbury (via radikal.net)

 

Konklusjonen rettspsykiaterne drar rammer alle høyreekstreme. Hvis Breivik er gal, er alle med samme politiske holdninger gale.

Tor Bach til Vårt Land, 03.12.2011

 

Endelig!

Manuela Ramin-Osmundsen (på Shoaib Sultans FaceBook-side, 01.12.2011) kommenterer Dagsavisens beslutning dagen før om å slette fra Nye Meninger mitt innlegg Rasisme og moralfilosofi, med den begrunnelse at det var rasistisk

 

[O]g er dei sakkyndige klar over at [ABBs] tankeunivers er eit han delar med fleire andre? Isåfall, har dei sakkyndige i dag erklært at kontrajihadistane og nettrolla som herjar rundt i inn- og utland, faktisk alle er paranoid schizophrene og dermed ikkje strafferettsleg ansvarlege for sine gjerninger? Høyrer dei alle heime på lukka avdeling? Og kvar går grensa? Kan dei gjere ei vurdering av Ole Jørgen Anfindsen, Bruce Bawer og Fjordfjolset i same slengen? Ver så snill!

Ïa! Ïa! Hastur Fthaghn!, Sakkyndige, 29.11.2011

 

For når du har hundre interesser, vil du ha noe felles med alle du møter, og ingen reduseres til rene fiender.

Thomas Hylland Eriksen, Dagbladet Magasinet, 08.10.2011

 

Jeg har inntrykk av at mainstream media, vår såkalte intelektuelle "elite", størsteparten av det politiske miljøet, sammen med våre politiserte kirker, [mangler kontakt med virkeligheten], og gjerne vil diktere oss andre til å tro at himmelen er blå, mens vi selv ved øyesyn kan konstatere at mørke skyer forlengst har trukket inn over land. Når de første dråpene så melder seg, fortoner det seg noe stakkarslig når man mener regnet skyldes mennesker som manet det frem ved at de bar paraply.

Thor Dag Halvorsen, kommentar på Verdidebatt, 14.10.2011

 

Fariseere er vi som legger ensidig vekt på Bibelens «formaninger om å vise omsorg for svake og lidende mens de glemmer formaninger om å bygge sitt land og forsvare sitt folk» (Ole Jørgen Anfindsen i «Selvmordsparadigmet»). Min forgjenger i redaktørstolen kaller det en ære å bære slike betegnelser (se midtsidene). Jeg kan ikke være mer enig.
Ordene som driver KIA kan ikke gjentas ofte nok: «Når en innflytter bor i landet hos dere, skal dere ikke undertrykke ham. Dere skal behandle ham som en landsmann. Du skal elske ham som deg selv» (3.Mos.19,33ff).

Ingunn Rui, redaktør, KIA Interkultura, nr 3, 2011

 

Hvem foretrækker ikke Europas undergang i barbari om 100 år frem for en fyreseddel i næste uge?

Ulla Nørtoft Thomsen, Galskabens nutidshistorie, Sappho, 26.09.2011

 

Outsiderposisjonen bunner ikke i at det demokratiske samfunnet har stengt dem ute. Den bunner i en forakt for demokratisk dialog. En demokratisk samtale innebærer ikke bare retten til å snakke, den innebærer en forventning om å lytte.

Simen Ekern, kommentator, Dagbladet, 27.07.2011

 

Vi er begge barn av en hvit og en svart forelder, men da hun som spedbarn ble adoptert bort, var det til en svart familie. Noe annet var utenkelig i 1950-tallets USA. Her lærte hun å være bevisst om og stolt av fargen sin. I dag har Sheila alltid Ebony Magazine liggende på sofabordet, og når hun skal krysse av i offisielle papirer om hun er 'mixed race' eller 'black', setter hun kryss ved det siste. Sheila er bevisst rasen sin og bevisst afrohåret sitt.

Nola Grace Gaardmand, Stygt, feil og medfødt - de er stole afroamerikanere, men skammer seg over afrofrisyren, Klassekampen, 18.06.2011

 

Hele tiden møter jeg mennesker som utlegger at vi er «så biologiske». Min venn Åsgeir mener at genetikken kan forklare nesten alt, som sivilisasjonsnivået i ulike deler av verden.

Thomas Hylland Eriksen, Dagbladet Magasinet, 07.05.2011

 

Når Fremskrittspartiet regner sånn så tar de altså med enhver som har besteforeldre som har innvandret til Norge innen 2060, og sånn kan vi ikke regne. Mennesker som er født og oppvokst i Norge er norske.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) kommenterer SSB-prognoser som tilsier at etniske nordmenn kan bli en minoritet i Norge i løpet av 50 år. Nrk Kveldsnytt, 15.06.2010 (dato ikke verifisert)

 

Det er noe jeg ikke forstår: at mange av de som ønsker sterkere kristen innflytelse i samfunnet, samtidig ønsker en sterk begrensing av asylsøkere og innvandring til vårt land. Hvordan henger dette sammen med Bibelens ord om å ta i mot de fremmede og vise gjestfrihet og omsorg mot dem som banker på vår dør? Skulle ikke nettopp et land tuftet på kristne verdier ha en mer åpen politikk overfor innvandrere?

Tidligere sogneprest Bent Reidar Eriksen, Spørsmål til Hanne Nabintu Herland, innlegg i Vårt Land, 02.04.2011

 

Hvem har sagt at vi eier dette landet, selv om vi har bodd her i tusener år? Vi kan ikke sitte høyt til hest og storslagent bestemme hvem som skal slippe inn og hvem som skal vises bort. Innvandrerne har lik rett til dette landet og våre ting.

Biskop Georg Hille i Dagbladet 21.05.1988, sitert av Lasse Moer

 

Slik jeg ser det finnes det mindre moralsk mot og uavhengig tenkning i politikk og media idag enn det gjorde i Weimarrepublikken eller i de første tiårene av Forbundsrepublikken.

Thilo Sarrazin gjør opp status, FAZ, januar/februar 2011 (norsk oversettelse, Document)

 

Ekstremister på begge sider i islamdebatten bruker nazismen til forsøksvis å parkere meningsmotstandere. Kan vi snart komme videre?

Ingunn Økland, Aftenposten, 31.01.2011

 

Og dette er svinsk (slett ikke svensk), på alle måter - politisk, moralsk, kulturelt. Og for personer som attpåtil kaller seg kristne, blir dette så langt fra nestekjærlighet man kan komme. (Til og med som ateist blir man fristet til å kalle denne ondskapen for djevelens verk). Når Anfindsen får dette til å handle om løgner, falskhet, hykleri og maktmisbruk, er det akkurat som å høre nazistenes rop "Deutschland Erwache". Det er ingen grunn til å pakke dette inn. Det er avskyelig.

Lars Gule refser både Julia Caesar og HT-redaktøren, Verdidebatt, 30.01.2011 (ifm kronikken Våldtagen av staten)

 

Denne mannen er rasist og representerer derfor et uanstendighetens lavmål.

Lars Gule refser dem som vil lytte til HT-redaktøren, Verdidebatt, 25.01.2011

 

Jeg mener det er betenkelig at man i norske medier gir ekstremt konfliktorienterte aktører som Storhaug, al-Kubaisi og andre fritt spillerom ut fra kommersielle så vel som ideologiske motiver.

Sindre Bangstad, 14.01.2011, i intervju med Morgenbladet

 

Den største fienden for Europa i dag er frykt. Frykt fører til egoisme, egoisme fører til nasjonalisme, og nasjonalisme fører til krig.

EU-president Herman van Rompuy i tale i Berlin på 21-årsdagen for murens fall. Sitert i Vårt Land 29.11.2010

 

De er regimet, men later som om de er kjettere. De er legemliggjørelsen av konformismens byrde, men poserer som dissidenter. De vifter med regelboken mot andre, men gir blaffen i reglene de selv burde følge. De preker toleranse, men tolererer intet kulturelt eller menneskelig mangfold.

Antonio Socci om venstreintellektuelle, sitert av Document, 27.11.2010

 

Når rasjonelle og anstendige aktører som HEF viker unna en høyst nødvendig konfrontasjon av frykt for å stemple en minoritet, overlates feltet til irrasjonelle og vulgære stemmer som babler om en demografisk katastrofe og forsøpler debatten.

Sara Azmeh Rasmussen, En sen beklagelse til HEF, Fri Tanke, 28.10.2010

 

Det starter med tankefrihet, det fortsetter med talefrihet, og det ender med trosfrihet.

TV-predikant Muhammad Al-Munajid, sitert av Knut Olav Åmås, Aftenposten, 27.09.2010

 

Jag vill gärna påpeka att de som lever på att driva upp ett vi- och dom-tänkande och ett i grunden hatfullt sätt att se på relationer mellan människor inte ska bli förvånade om sådant händer.

Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt (M), kommenterer en angivelig grov voldshandling mot en sverigedemokrat, Document, 14.09.2010

 

Islam er en gammel europeisk religion som har tilpasset seg vår verdensdel.

Jahn Otto Johansen, Økt innvandrerfrykt i Tyskland, ABC Nyheter, 11.09.2010

 

Det jeg har lest av [Anfindsen], om at noen raser har høyere IQ enn andre, mangler etter mitt syn vitenskapelig holdepunkt. Han er amatør på dette feltet.

Einar Steensnæs (KrF), til Vårt Land, 10.09.2010

 

Anfindsen synes ikke å ha noen basis for utsagnene sine. Man har ikke noe grunnlag for å påstå at det er intelligensforskjeller mellom forskjellige kulturer.

Simen Gaure, FaceBook, 14.04.2010

 

Alhamdulillah, jeg lovpriser Allah, som har gitt vår Nasjon slike vidunderlige barn. De skal, med Allah's [sic] hjelp, ta knekken på den vestlige, sataniske sivilisasjon, en gang for alle! [...] Jeg hater jøder! Måtte de brenne i helvette! [sic ...] Dere er bare satans slaver, dere har øyne, men blinde fordet. Ører, men døve fordet [sic]. Hjerner, men tomt mellom ørene deres. Dere vil rett og slett ikke forstå.. Deres tid er over, Islam skal herske hele jorden, veldig snart, insha'Allah! [...] Jeg ler av dere bastardunger. Alhamdulilla, som velsignet meg med Islam! [...] Jeg er Allah's [sic] slave. Jeg er Muslim. Hva er dere? Søppelmennesker! [...] Og dere er Satans representanter.

Mohyeldeen Mohammad, diverse innlegg på FaceBook, 10.06.2010

 

Det betyr at en stadig økende andel av israelerne og dermed Israels velgere, er innvandrere eller etterkommer av innvandrere fra land som har manglet demokratiske og humanistiske tradisjoner. Det er klart at dette i lengden vil påvirke politikken.

Olav Versto, kommentator i VG, drøfter konsekvensene av å hente innvandrere fra visse typer land, sitert av Document, 08.06.2010

 

Fortell meg hva dine skjellsord er, og jeg skal fortelle deg hvem du er.

Bent Sofus Tranøy, Klassekampen, 29.05.2010

 

- Finnes det menneskeraser?
- Nei, det finnes ikke menneskeraser. [...] Det er en myte.

Trond Thorbjørnsen, SOS Rasisme, intervjuet i Hjernevask, 12.04.2010

 

Flere sitater her >>>


HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>


SSB og juks med innvandringstall

 

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

 


 

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.



 

Flerkulturelle samfunn - respekt for muslimer og islam

 

Dagens innvandrings- og integrasjonspolitikk er dypest sett respektløs overfor både muslimer og islam, for den har som en stilltiende forutsetning at muslimene vil bli som oss. Man sier man har respekt for islam og muslimer, men man forventer at muslimene oppgir sine ortodokse trosoppfatninger når de kommer til oss. Man antar samtidig at islam vil reformeres og moderniseres så snart muslimene bare integreres og får smaken på vår egen kulturs fortreffelighet. Dette er kultursjåvinisme på sitt råeste! Den uuttalte forutsetingen for dette scenariet er at vår sivilisasjon er islam overlegen. Les mer her.


Trusler mot demokrati og menneskerettigheter

Menneskerettigheter og demokrati står under press. En vesentlig trussel mot disse kommer fra den vestlige verden selv, i form av uærlig eller manglende tenkning. Det finnes en særegen vestlig form for “toleranse” som er så “tolerant” at den også tolererer totalitære og antidemokratiske ideologier. En uutalt eller ugjennomtenkt antagelse som ligger til grunn for en slik holdning er at alle kulturer, livssyn og religioner egentlig er like gode. Som følge av denne antagelsen avskjærer man seg selv fra en våken og kritisk tilnærming til totalitære og antidemokratiske ideologier. Les hele artikkelen.


Send epost til postmaster at honestThinking.org (erstatt ' at ' med '@') dersom du har artikler du ønsker at vi skal lenke opp eller publisere. Vi er åpne for kvalitetsbidrag fra alle.