Dette dokumentet er et appendiks til en rapport om SSB.

 

Se også:

 

 

 

 

 

Appendiks D – Alternative scenarier

 

 

Av Dr. scient. Ole Jørgen Anfindsen, redaktør av HonestThinking

 

 

Vi skal nå se litt nærmere på hvordan innvandrerbefolkningen kan komme til å vokse i årene fremover, dersom SSBs ”øvre grense” for gjennomsnittlig nettoinnvandring på 24.000 skulle vise seg å bli sprengt. Dette skal vi gjøre ved å analysere den prosentvise veksten som fremkommer i SSBs egne fremskrivninger, og så se hva som skjer dersom disse prosenttallene endres.

 

I den offentlige demografidebatten i 2005 kunne man få inntrykk av at enkelte personer mener at det rett og slett er feil å snakke om prosentvis vekst. Men det er det ikke, noe som kommer klart og tydelig frem av de to SSB-forskerne Helge Brunborg og Lars Østby sin kronikk i Klassekampen i juni 2005 [43]:

 

Vi vil først si oss enige […] i at innvandrerbefolkningen har økt raskt i Norge de siste tiårene. Men veksten har variert betydelig fra år til år. Siden 1990 har den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen [i gjennomsnitt] vokst med rundt 6,5 prosent per år, varierende mellom 4,2 prosent i 1993 og 9,4 prosent i 2002. I 2004 vokste den med 5,6 prosent.

 

Her ser vi altså at SSB både opererer med prosentvis vekst for enkeltår, og dessuten med en gjennomsnittlig vekstrate for en lengre periode, i dette tilfellet 1990 – 2004 (merk verdien 6,5% for denne perioden). Det er imidlertid to begrensninger knyttet til slik bruk av vekstrater. Den ene ligger i at man da ikke får tatt med andre faktorer som for eksempel endring i alderssammensetningen i befolkningen, og den andre ligger i at man ikke kan bruke en gitt vekstrate over vilkårlig lang tid; før eller senere vil veksten selvsagt avta. Brunborg og Østby fortsetter derfor slik [43]:

 

Man kan imidlertid ikke framskrive innvandrerbefolkningen bare ved hjelp av vekstrater. Det er ikke en slik enkel metode som brukes når det lages befolkningsprognoser, verken i Norge eller andre land. Det må selvfølgelig tas hensyn til aldersfordelingen og dynamikken i befolkningsutviklingen. Innvandrere vil også få barn, og eller flytte ut igjen.

 

Dette er innlysende for enhver som har realfaglig basiskunnskap. Men når man bare har klart for seg hvordan slike vekstrater bør brukes og ikke, så kan de være meget nyttige. Og, som ovenstående viser, også SSB bruker vekstrater.

 

 

Situasjonen i andre Europeiske land

 

En svært nærliggende ting å kunne gjøre for å bedømme rimeligheten av SSBs fremskrivninger, er å se på situasjonen i andre europeiske land. Det har foreløpig ikke lykkes meg å få tall for ikke-vestlige eller muslimer fra de ulike lands nasjonale statistikkbyråer, men Times Online har laget en tabell som gir en omtrentlig oversikt over andelen muslimer i tolv europeiske land (tilsvarende tall for Norge er føyd til av meg for sammenligningens skyld):

 

Land

Vekstrate

Antall

Andel

Totalbefolkning

Spania

11 %

1 000

2 %

47 619

Italia

11 %

1 000

2 %

55 556

Sverige

8 %

400

4 %

9 091

Danmark

8 %

162

3 %

5 400

Sveits

7 %

311

4 %

7 233

Østerrike

7 %

339

4 %

8 071

Hellas

5 %

450

4 %

10 976

Norge

5 %

120

2 %

4 600

Nederland

4 %

886

6 %

16 109

Tyskland

4 %

4 000

5 %

81 633

Frankrike

3 %

5 000

8 %

60 241

UK

Se mrk 1

1 600

3 %

59 259

Belgia

Se mrk 2

364

4 %

10 400

Omtrentlig oversikt over muslimer i noen europeiske land (alle tall i 1000). Kilde: Times Online [53] (korrigert for noen trykkfeil og unøyaktigheter).

 

 

Merknad 1: Vekstraten for UK er oppgitt å være 1,2%. Jeg antar at dette enten skyldes en trykkfeil, eller at tilfeldige variasjoner har resultert i et ekstra lavt tall for den tidsperioden Times Online undersøkte. Fra tenketanken Migration Watch UK har jeg imidlertid fått tilsendt de offisielle tallene for antall pakistanere og bangladeshere i UK ved folketellingene i 1981, 1991 og 2001 (disse to gruppene utgjør tilsammen ca 60% av den muslimske befolkningen i UK). Vekstraten for pakistanere fra 1981 til 1991 var 3,62%, og fra 1991 til 2001 4,52% (merk at denne gruppen økte sin vekstrate fra første til andre tiårsperiode). Vekstraten for bangladeshere fra 1981 til 1991 var 6,9%, og fra 1991 til 2001 5,8%. Gitt disse opplysningene, samt en rekke artikler i media som forteller om en rask islamisering av UK, vil jeg tro at vekstratene i dette landet er minst 3% , kanskje over 5%.

 

Merknad 2: Vekstraten for Belgia er oppgitt å være 0,2%. Også her antar jeg at dette enten skyldes en trykkfeil, eller at tilfeldige variasjoner har resultert i et ekstra lavt tall for den tidsperioden Times Online undersøkte. Det har ikke lykkes meg å få verifisert hva faktisk vekstrate i Belgia er, men det sier seg selv at den må ha vært betydelig høyere enn 0,2% mesteparten av tiden de siste tiårene.

 

Oppsummering

 

På den ene siden gir ovenstående tabell en viss støtte til en antagelse som er sentral i SSBs analyser, nemlig at det er naturlig at ulike befolkningsgruppers vekstrater vil avta noe med tiden. De vokser raskt til å begynne med, men vokser ikke lenger fullt så fort når gruppen får etablert seg i et land. Samtidig ser vi altså at pakistanere økte sin vekstrate i UK etter 1991, til tross for at de allerede da utgjorde nærmere en halv million mennesker, og nå nærmer seg en million.

 

På den annen side ser tabellen ut til å antyde at det skal mye til om vekstratene kommer lavere ned enn til 3 - 4%. Faktorer som vil bidra til å opprettholde dette mønsteret i overskuelig fremtid er ikke minst den kraftige befolkningsveksten i sentrale innvandringsland, kombinert med økende muslimsk innflytelse i Europa og systematisk bruk av henteekteskap.

 

Økende problemer i Storbritannia

Som et apropos  kan nevnest at det høsten 2005 ble kjent at befolkningen i Storbritannia må forventes å vokse raskere enn noen offisielle prognoser tidligere har forutsagt, og at dette for en stor del skyldes innvandring og innvandrernes fødselstall. Britene ble i den forbindelse presentert for nye befolkningsfremskrivninger fra det som tilsvarer SSB der borte, nemlig Office for National Statistics (ONS). De nye tallene viser seg å overgå tidligere tall fra den uavhengige tenketanken Migrationwatch, som hittil er blitt avfeid som altfor høye. Men selv disse viste seg altså å være for lave. Innvandringen til Storbritannia ble av enkelte fagfolk betegnet som "ute av kontroll". Her er et sitat fra artikkelen Immigrants will raise population faster than forecast, The Telegraph, 21.10.2005 [69] (mine uthevelser).

 

Britain's population is projected to rise by more than seven million in the next 25 years - a far greater increase than official forecasts have previously predicted. More than half the extra population will be the direct result of immigration, according to figures published yesterday by the Office for National Statistics. [...]

 

The predictions are even greater than those made by the Migrationwatch UK think-tank, whose forecasts have been dismissed in the past as alarmist. Sir Andrew Green, the chairman of Migrationwatch, said the figures were ''staggering''. He added: ''They totally demolish the Government's claim that it has a 'managed migration' policy. In fact they show that immigration into the UK is out of control.'' [...]

 

''This enormous level of immigration is directly contrary to the wishes of the vast majority of the population and has been allowed to develop without any real discussion about the long term consequences in terms of community cohesion, quality of life and practical matters such as housing where we already have major problems of supply,'' Sir Andrew said.

 

Valerie Stevens, of the Optimum Population Trust, said: "The situation is getting much worse much faster. We are faced with a population explosion yet ministers present their plans for mass housing to accommodate it, as if the new homes and their occupants existed in a vacuum.''

 

I slutten av september i år måtte ONS krype til korset og nok en gang gi sine kritikere rett: antall innvandrere som allerede er kommet til landet viser seg å være betydelig større enn hittil antatt. ONS har altså ikke bare operert med for lave prognoser for fremtiden, man har ikke hatt korrekt statistikk for den nære fortid heller. På toppen av dette kommer den illegale innvandringen, som ingen har skikkelig oversikt over. Her er et sitat fra artikkelen Analysis: Labour has lost control of borders, The Telegraph, 28.09.2007 [70] (mine uthevelser).

 

A two-page report from the Office for National Statistics yesterday illustrated graphically how Labour lost control of immigration.

 

# Immigration estimates out by 45,000 a year

# Minorities fill 20pc of school places

 

It had the somewhat bland title "Long-term assumptions for UK population projections". What it showed was that Ministers have grossly underestimated the numbers coming to Britain to settle from abroad. [...]

 

But all this should have been apparent for several years. In 2002, the Migrationwatch think-tank predicted that net immigration would be two million over the next following decade. This was far higher than anything previously forecast and was denounced by the Home Office as "scaremongering".

 

But the ONS projections show they were absolutely right. They also mean that more than 80 per cent of the population increase of six million between 2003 and 2031 will be due to new immigrants and their descendants.

 

The Government argues that immigration is good for the economy because it brings in new workers and stimulates growth.

 

However, while immigrants may add to overall wealth, on a per capita basis the advantage to the country is negligible because they also add to the population. As many studies have shown, the principal beneficiaries are the immigrants themselves.

 

Situasjonen i UK er i ferd med å bli prekær, og det offentlige organet Commission for Racial Equality advarte kort tid før den siste ONS-avsløringen om at Storbritannia er i ferd med å brytes opp langs etniske skillelinjer, se f.eks. artikkelen UK: skolebarn som integreringsverktøy [71], med videre referanse til fire artikler i The Telegraph, der det blant annet heter:

 

Imidlertid tyder offisielle tall på at skolene deles langs etniske og religiøse skillelinjer selv i de områdene av Storbritannia som har bredest etnisk sammensetning. I følge CRE (Commission for Racial Equality) er segregerte skoler tikkende tidsbomber, [...]

 

I en pressemelding 23.10.2007 skriver Migrationwatch følgende, med henvisning til de nye tallene fra britiske myndigheter [72]:

 

These figures are hugely important. They imply that the nature of British society will irrevocably and permanently be changed for our children and grandchildren. These fundamental changes are taking place without the public having a voice.

 

This huge population increase - equivalent to twice the population of greater London by mid-century - is 90% due to immigration. This massive increase is avoidable if action is taken now to limit numbers. Otherwise the consequences for our society will be very serious indeed.

 

Det hender altså at nasjonale statistikkbyråer tar feil. Deres prognoser er ikke bedre enn de forutsetningene som legges til grunn for beregningene, og disse viser seg altså gang på gang ikke å holde. At SSB ikke er alene om dette, gjør ikke saken stort bedre.

 

Nye fremskrivninger for Østerrike

 

En forholdsvis fersk studie utført av Vienna Institute of Demography (VID), også kjent som Wiener Institut für Demografie der Österreichischen Akademie der Wissenschaften (ÖAW) konkluderer med at mellom 14 og 26% av Østerrikes befolkning vil være muslimer i 2051. Dette melder Die Presse [52].

 

Østerrike har i dag ca 8,1 millioner innbyggere, og av disse er omtrent 340.000 muslimer. Dersom man forutsetter at størelsen på den øvrige del av befolkningen holdes stabil, vil antall muslimer måtte vokse til mellom 1,2 og 2,8 millioner for at andelen skal komme opp i henholdsvis 14 og 26%. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig vekstrate i området 3,0 til 4,8% per år. Med alternative forutsetninger for den øvrige del av befolkningen, vil man kunne få noe lavere eller høyere vekstrater enn dette.

 

Det interessante med denne studien fra VID er at vi nå ikke bare har beregninger fra frittstående forskere, professorer, tenketanker, journalister og lignende, men også mer offisielle tall som bekrefter at man utmerket godt kan forvente en demografisk utvikling med vekstrater for ikke-vestlige befolkningsgrupper som holder seg over både 3 og 4%, kanskje til og med over 5%, per år i flere tiår fremover. Dette er en sentral observasjon.

 

Alternative vekstrater

 

Det er komplisert å gjøre detaljerte simuleringer der man tar hensyn til aldersfordeling, kjønnsfordeling, fødselstall, dødelighet for ulike alderstrinn og befolkningsgrupper, mønstre for inn- og utflytting, etc. I utgangspunktet bør man overlate slike ting til SSB. De er eksperter på området, og det er deres jobb å gjøre slike ting.

 

Likevel er det slik at når SSB gjør slike beregninger, så får man til slutt tabeller som den som er vist ovenfor. Og man trenger ikke selv å gjennomføre de bakenforliggende, kompliserte beregningene for å kunne ta stilling til følgende nøkkelspørsmål: Har SSB beskrevet hele utfallsrommet?

 

Og svaret på det spørsmålet er Nei; SSB har helt klart unnlatt å beskrive en viktig del av utfallsrommet. SSB har nemlig forutsatt at vekstratene vil falle dramatisk de neste tiårene. Og selv om det godt kan hende at de vil falle på denne måten, så er det slett ikke sikkert at de faktisk vil gjøre det.

 

For det første kan man gjøre den observasjon at vekstratene har holdt seg høye i mer enn 30 år, og det virker i hvert fall ikke innlysende at de skal begynne å falle akkurat nå. Det er lite eller ingen ting som tyder på at Norge har nådd noe metningspunkt ennå.

 

For det andre ser vi altså at flere europeiske land, med høyere andeler av innvandrere i befolkningen og med tildels mye høyere befolkningstetthet enn Norge, fremdeles har vekstrater som ligger langt over de SSB har brukt.

 

For det tredje har vi studien fra VID som viser at de synspunktene som det gis uttrykk for i denne rapporten, deles av profesjonelle demografer i Østerrike (og selvsagt også av fagfolk i andre land). Vi kan derfor trygt fastslå at Norge kan komme til å oppleve høyere vekstrater i tiårene fremover enn de SSB opererer med. La oss se hva det i så fall vil innebære. For sammenligningens skyld tar vi nok en gang med SSBs egne tall, som altså ser slik ut:

 

 

År

Innvandrerbefolkning

Vekstrate

Endring

Andel

2005

365,0

 

 

8 %

2010

480,9

5,67 %

 

10 %

2020

770,2

4,82 %

-0,85 %

15 %

2030

1 061,7

3,26 %

-1,56 %

19 %

2040

1 344,2

2,39 %

-0,87 %

22 %

2050

1 609,9

1,82 %

-0,57 %

25 %

2060

1 852,7

1,41 %

-0,41 %

27 %

SSBs fremskrivning i henhold til H-alternativet, innvandrerbefolkning angitt i 1000 (en nærmere forklaring til denne tabellen finnes i hoveddokumentet).

 

Legg merke til hvordan SSBs fremskrivning, selv det såkalte høyalternativet, forutsetter at vekstratene for innvandrerbefolkningen vil falle kraftig i hele perioden fra 2010 til 2060.

 

La oss nå se hva som skjer dersom vekstraten i gjennomsnitt blir henholdsvis 3, 4 eller 5% per år hele tiden frem mot 2060:

 

 

År

Innvandrerbefolkning

Vekstrate

2005

365,0

 

2010

423,1

3,00 %

2020

568,7

3,00 %

2030

764,2

3,00 %

2040

1 027,1

3,00 %

2050

1 380,3

3,00 %

2060

1 855,0

3,00 %

En gjennomsnittlig vekstrate på 3% gir et resultat som er nesten identisk med H-alternativet fra SSB.

 

 

År

Innvandrerbefolkning

Vekstrate

2005

365,0

 

2010

444,1

4,00 %

2020

657,3

4,00 %

2030

973,0

4,00 %

2040

1 440,3

4,00 %

2050

2 132,0

4,00 %

2060

3 155,9

4,00 %

En gjennomsnittlig vekstrate på 4% gir disse tallene.

 

 

År

Innvandrerbefolkning

Vekstrate

2005

365,0

 

2010

465,8

5,00 %

2020

758,8

5,00 %

2030

1 236,0

5,00 %

2040

2 013,3

5,00 %

2050

3 279,5

5,00 %

2060

5 342,0

5,00 %

En gjennomsnittlig vekstrate på 5% gir disse tallene (NB: en så dramatisk vekst virker lite sannsynlig ut fra det vi vet i dag, men kan nok ikke fullstendig utelukkes).

 

 

Her kan det være på sin plass å oppklare en misforståelse som gjorde seg gjeldende i demografidebatten i 2005. Noen feiltolker denne typen tabeller til å bety at vekstratene forutsettes å være konstante i hele den perioden man betrakter, men det er ikke det som menes. Poenget er at selv om vekstratene varierer hele veien, så vil man til slutt ende opp med en eller annen snittverdi, og slike tabeller viser hva resultatet blir for de ulike snittverdiene. Dette kommer tydelig frem når man sammenligner tabellen for SSBs H-alternativ og den for 3% gjennomsnittlig vekstrate; sluttresultatet blir omtrent likt i begge tilfeller.

 

Og jeg har altså argumentert for at vekstrater i området 3 – 5% de neste femti årene er godt innenfor det mulige. Noen vil da kanskje innvende at dette riktignok er vekstrater som vi har sett at gjelder for muslimske befolkningsgrupper i Europa akkurat nå, og som VID-studien opererer med for muslimer i Østerrike frem mot midten av århundret. Men fordi det er grunn til å forvente sterkere vekst hos muslimske befolkningsgrupper enn andre innvandrergrupper, blir det feil å ta utgangspunkt i hele dagens innvandrerbefolkning på 365.000 når man setter opp denne typen tabeller.

 

Ja, det er en relevant innvending, i hvert fall for den siste av ovenstående tabeller. Om vi konservativt estimerer at Norge i dag har 120.000 muslimer, så kunne vi, om vi legger det høyeste VID-alternativet til grunn, få en utvikling for denne befolkningsgruppen omtrent som følger:

 

År

Muslimer

Vekstrate

2005

120,0

 

2010

153,2

5,00 %

2020

249,5

5,00 %

2030

406,4

5,00 %

2040

661,9

5,00 %

2050

1 078,2

5,00 %

2060

1 756,3

5,00 %

Muslimer i Norge fremskrevet med høyeste vekstrate fra Vienna Institute of Demography (VID).

 

La oss til slutt i dette appendikset se hva resultatet blir for århundret som helhet, dersom en utvikling av den typen demografene i VID ser for seg for Østerrikes vedkommende, skulle bli virkelighet også i Norge. Nedenfor finnes en tabell som starter med SSBs H-alternativ-vekstrate (5,67%), og der det er forutsatt at denne vil falle hele tiden, og da på en slik måte at antall muslimer i 2060 er godt under det vi ville få med gjennomsnittlig 5% årlig vekst de neste 50 årene (se ovenstående tabell). Den viktigste forskjellen i forhold til SSBs H-alternativ, er altså at vekstratene faller langsommere enn hva SSB forutsetter.

 

År

Muslimer

Vekstrate

Endring i vekstrate

2005

120,0

 

 

2010

158,1

5,67 %

 

2020

261,7

5,17 %

-0,50 %

2030

415,1

4,72 %

-0,45 %

2040

633,3

4,32 %

-0,41 %

2050

933,0

3,95 %

-0,36 %

2060

1 331,8

3,62 %

-0,33 %

2070

1 847,5

3,33 %

-0,30 %

2080

2 497,7

3,06 %

-0,27 %

2090

3 299,2

2,82 %

-0,24 %

2100

4 267,6

2,61 %

-0,22 %

Muslimske befolkningsgrupper i Norge fremskrevet med fallende vekstrater gjennom hele århundret (NB: tallene i de to siste kolonnene er generert av matematiske formler, og noen av dem har avrundingsfeil i siste siffer).

 

Ingen kan si med sikkerhet hva som kommer til å skje i fremtiden, og om man ser nesten 100 år frem i tid, så blir usikkerheten selvsagt ekstra stor. Ovenstående tabell må derfor ikke tolkes som en påstand om at Norge nødvendigvis vil få muslimsk befolkningsflertall om ca 100 år.

 

Derimot viser denne tabellen at det er fullt mulig at det kan komme til å gå slik. Tabellen illustrerer altså at det slett ikke er utenkelig at Norge og Europa vil bli en del av den muslimske verden i dette eller neste århundre, med mindre man foretar en omlegging av innvandringspolitikken.

 

Og det er heller ikke vanskelig å tenke seg en utvikling som er mye mer dramatisk enn hva noen av ovenstående tabeller antyder, ikke minst fordi vi nå ser klare tegn på at etniske nederlendere, briter og tyskere er begynt å flykte fra landene sine [57, 58, 59], en utvikling som raskt kan bli selvforsterkende, og som dessuten kan spre seg til andre europeiske land.

 

Særlig er det grunn til å tro at det såkalte «Euro-Mediterranean Partnership» (EMP), et dyptgripende politisk, kulturelt og økonomisk samarbeid mellom dagens EU og landene i Nord-Afrika og Midt-Østen, vil ha potensial for enorme demografiske endringer i Europa, gitt at EUs fire friheter (fri flyt av varer, tjenester, mennesker og kapital) er ment å skulle utvides til hele EMP-området. Se nærmere drøftelse av dette helt sentrale momentet i Appendiks B.

 

Forørvig har immigrasjonspresset fra Afrika mot Spania økt de siste årene, og er i ferd med å bli meget sterkt [54]. Samtidig ser vi nå de første tegnene til at intellektuelle forsøker å komme denne typen problemer i forkjøpet ved å foreslå fri innvandring [55]. Jeg tolker dette som en indirekte innrømmelse av at dagens innvandringspolitiske regime er i ferd med å bryte sammen. Jfr en artikkel Jerusalem Post nylig publiserte med den megetsigende tittelen As Europe self-destructs [60].

 

Dersom denne utviklingen fortsetter, er det grunn til å tro at man før eller siden får en dramatisk økning i innvandringen til Europa, eller det som tidligere er blitt omtalt som en demografisk tsunami. En slik ukontrollert innvandring vil nødvendigvis få enorme, samfunnsmessige konsekvenser. Og selv om en slik tsunami-effekt skulle utebli, så vil selv en videreføring av dagens utvikling i løpet av noen tiår forandre Norge og Europa fundamentalt.

 

 

Tilbake til HonestThinking.org/ssb/