Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 12.01.2006.

 

<<< forrige innlegg

neste innlegg >>>

 

Uvitenhet og fremmedfrykt

 

 

Av Ole Jørgen Anfindsen og Jens Tomas Anfindsen, redaktører av HonestThinking

 

Under overskriften ”Un-honest Thinking” (mener han ”Dishonest”?), langer den erfarne forskeren og debattanten Arve Meisingset i Klassekampen 5. januar hardt ut mot undertegnede. Meisingset fremmer tre påstander som vi kort vil kommentere: (1) vi er visstnok rasister, (2) vi ikke har greie på det vi skriver om, og (3) vi burde lese visse forfattere som, formodentlig i motsetning til oss, har skjønt hvordan ting henger sammen.

 

Vi kjenner ingen annen person som så konsekvent som Meisingset forlanger rasjonalitet i enhver sammenheng. Han burde derfor ha avstått fra å operere med en definisjon av rasismebegrepet som er så vid at den kan brukes mot alle holdninger man ikke liker. Det blir ikke mye rasjonalitet av slikt.

 

Vi er verken rasister eller muslimforaktere. Tvert imot så har vi i en viss tid hatt givende og personlig kontakt med flere muslimer, tildels sentralt plasserte, og de tilbakemeldingene vi får fra dem, betyr mye mer for oss enn hva en person som omtaler Koranen som et ”intellektuelt og moralsk makkverk”, måtte mene.

 

Når det gjelder vår påståtte uvitenhet, er det litt pussig at Meisingset hevder at HonestThinking ensidig fokuserer på ekstrem og ikke-representativ praktisering av islam. Vi har riktignok omtalt personer fra både islams radikale og liberale ytterfløyer, men våre artikler har primært rettet kritisk søkelys på det man kan kalle en moderat islamsk hovedstrømning. Konkret så har vi skrevet om Basim Ghozlan og Det islamske forbundet, hva angår norske forhold, og Yussuf al-Qaradawi og Tariq Ramadan, hva angår internasjonale. Disse er alle representanter for en moderat salafi-islamisme, teologisk beslektet med Det muslimske brorskap. Blant praktiserende muslimer er dette den globalt sett mest utbredte utlegning av islam. AMs anklager  på dette punktet, røper dessverre bare hans egen inkompetanse.

 

Når det gjelder hans litteraturhenvisninger, så kjenner vi godt til Bromark, Herbjørnsrud og Kjeldstadlis bøker og generelle holdninger (men vi har ikke lest Rasch). Og siden det er superrasjonalisten Meisingset som fremhever disse som autoriteter, har vi en utfordring til ham:

 

Ta initiativ til at både disse og vi redegjør for minst følgende to vitenskapsteoretiske forhold: Hva skal til for at man innrømmer at man har tatt feil når det gjelder innvandringspolitikk? Hvilke forutsigelser er man villig til å komme med når det gjelder innvandringens konsekvenser for det norske samfunn sett i et tidsperspektiv på 5, 10 og 20 år fra nå? Dersom Meisingset også har andre kriterier han ønsker å bruke for å finne ut hvem av oss som er villige til å anvende vitenskapelig rasjonalitet på dette saksområdet, så hilser vi dette varmt velkommen. Vi ser frem til en etterprøving av disse tingene.

 

 

Tilbake til HonestThinking