Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 30.04.2007.
Av Ole Jørgen Anfindsen, redaktør, HonestThinking
Einar Rebni har helt rett når han 19. april påpeker at også jeg vektlegger moralske argumenter i denne debatten. Jeg mener imidlertid at vi primært må basere vår moral på konsekvensetikk i disse spørsmålene, og derfor er jeg skuffet og oppgitt over at jeg, uten stort annet enn sinnelagsetiske argumenter, blir stemplet som en tvilsom fyr hvis synspunkter befinner seg i en ”gråsone”.
Jeg gir likevel Rebni rett i at Vesten bør koste på seg litt selvsransakelse. Det har vi vært flinke til på noen områder, og ikke fullt så flinke til på andre. Jeg er dessuten enig med ham når han skriver at ”langt fra hele årsaksbildet til islamistenes oppslutning er å finne utelukkende i islam.” Jeg har da også flere ganger gitt uttrykk for at jeg tror dagens innvandringspolitikk, kombinert med vestlig dekadense, er blant de viktigste forklaringene på hvorfor islamisme fikk ny vind i seilene fra 1970-tallet og utover.
Og ikke minst så har jeg flere ganger sagt og skrevet at mye av den kritikken som rettes mot vestlige samfunn fra muslimsk hold, er berettiget. Spesielt er det slik at et folk, en kultur, et samfunn, som ikke lenger har vilje eller evne til å reprodusere seg selv, må være temmelig naive om de tror at andre vil omfavne deres verdier. Slike folk og samfunn kommer til å bli erstattet av noen som har den nevnte viljen og evnen. Dette bør være innlysende, og folk i Vesten har valget mellom selv å foreta smertefulle justeringer, eller få dem trædd ned over hodet. For dramatiske endringer vil, med logisk nødvendighet, måtte komme.
I sin lederartikkel 18. april nevner Bjørgulv Braanen meg som et eksempel på en som deltar i ”korstoget” mot islam. Denne lederen har blitt gjenstand for betydelig debatt på document.no, så jeg skal la hans tendensiøse ordbruk ligge her og nå. Braanen bør imidlertid vite at jeg ikke utelukkende fokuserer på islam, men at jeg er betenkt over at ulikhetene bare vokser på en rekke sentrale områder i samfunnet, ref min kronikk her i avisen 5. desember om Europas dype krise.
Den 13. april skrev Braanen om forfatterne Jespersen og Pittelkow, som, likhet med meg og mange andre (jfr omtalen av prof David Conways nye bok i UK), bekymrer seg for den demografiske utviklingen. Han stempler vårt verdensbilde som ”falskt”, intet mindre, og begrunner dette som følger: ”Uansett hvordan Statistisk sentralbyrå regner, vil ikke andelen muslimer overstige 12 prosent av den norske befolkningen i et femtiårsperspektiv.”
Dette er ynkelig, særlig i lys av at Braanen dagen etterpå, i sin jubileums-leder, fremhevet hvor sentral ”den intellektuelle, analytiske holdningen” er i Klassekampen. Begrensningen i SSB sine hva-hvis-analyser er jo at de kun forteller oss hva resultatet blir hvis ting utvikler seg slik SSB forutsetter at de vil gjøre. Men forutsetningene som legges til grunn, fortoner seg som mer og mer urealistiske for hver dag som går, og SSB må ha en solid porsjon flaks om de ikke snart skal bli tvunget til å komme med oppjusterte beregninger.
Min utfordring til Braanen er enkel og grei: Klarer du å finne en uhildet person med generell vitenskapsteoretisk og realfaglig kompetanse som er villig til å stå frem og hevde at SSB har gitt en fyldestgjørende beskrivelse av alle vesentlige deler av det demografiske utfallsrommet?
Dersom SSB har gjort jobben sin, burde det vrimle av slike fagfolk. Og dersom Klassekampen og dens redaktør lever opp til sin egen, intellektuelle standard, vil vi enten få presentert noen av disse fagfolkene og deres argumenter i løpet av noen uker, eller så vil Braanen måtte innrømme at han har tatt munnen for full.
Det finnes (små)borgerlige redaktører som bevisst går inn for å føre sine lesere bak lyset når det gjelder demografi. En som smykker seg med tittelen radikal, kan ikke holde på slik. Dette kan du bare ikke være bekjent av, Bjørgulv! Her må det et oppgjør til om du skal beholde din integritet. Et radikalt sådann.
Tilbake til HonestThinking