Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 29.03.2007.

 

 

Krig og kaos i Europa

 

 

Av Ole Jørgen Anfindsen, redaktør, HonestThinking

 

Einar Rebni mener at mitt forrige innlegg ikke berører ”kjernen i hva som egentlig er alternativet til den flerkulturelle virkeligheten vi lever i”. Ja vel. Men jeg snakker mer enn gjerne om akkurat det spørsmålet. La oss først se hvorfor spørsmålet er av den aller største interesse, illustrert med noen aktuelle referanser.

 

Professor Daniel Pipes var nylig i Danmark for å motta Trykkefrihedsselskabets frihetspris (stort sett forbigått av norske medier). I den forbindelse uttalte han at det europeiske kontinentet på nytt nærmer seg sin historiske normaltilstand; krig.

 

I et leserinnlegg i Klassekampen 20.02.2007 skrev Jan Hårstad at ”Den må være blind og døv som ikke ser at vi nå går inn i en epoke med kriger og revolusjoner”.

 

Klassekampens lederartikkel 02.09.2006 siterte fra tidsskriftet Demo der RV-eren Trond Andresen kritiserte deler av venstresida for moralisme i innvandringsspørsmål:

 

”Ta for eksempel venstresidas pop-parole 'åpne grenser!' Denne innebærer – slik tilstanden er i dagens verden – at hundretusener fra lutfattige land med minimal utdanning og språkkunnskap vil slå seg ned i Norge (...) Dette interesserer ikke slagord-roperne, eller de trekker på skuldrene og svarer 'hva så?' Det de burde innrømme, var følgende: 'Ja vi veit at dette etter hvert kommer til å skape kaos, sosial oppløsning og kriminalitet, men det er greit for det er så j… i de fleste land at det ikke er noen grunn til at vi i Norge ikke også skal få vår del av den j… virkeligheten.'”

 

Nå kan det selvsagt tenkes at både Pipes, Hårstad, Andresen, jeg selv og mange andre tar feil. Kanskje er det ikke slik at Europa er på vei mot krig og kaos. Mulig det. Men med mindre Rebni og hans meningsfeller er temmelig sikre på at den destruktive utviklingen snart vil snu og at alt går bra til slutt, så er det ufattelig kynisk å insistere på full fart forover. Det er rett og slett multikynisk.

 

Det er ellers vanskelig for meg å begripe at venstresiden på dette området ønsker at det hele skal overlates til – av alle ting – markedskreftene. Det betyr at jo mer overbefolket, korrupt og vanstyrt et land er, og jo dårligere skikket befolkningen er til å kunne fungere i våre samfunn, jo større er sannsynligheten for at nettopp de kommer hit.

 

Og hva kan så alternativet til denne fatalismen være, spør Rebni? Hva med et multietnisk samfunn regulert etter objektive kriterier for hva som er bærekraftig og hva som ikke er det? Det blir ikke noen picknick det heller, men det er min oppriktige overbevisning at det vil være et svært mye mindre onde enn de mest aktuelle alternativene, som er fordrivelse av innvandrerne; balkanisering av det meste av Europa; eller en kombinasjon av fordrivelse, utryddelse og undertrykkelse av den europeiske befolkningen.

 

Europas eskalerende problemer blir ikke borte for om vi unnlater å snakke om dem (ref Sverige), og jeg mener det er en moralsk forpliktelse å arbeide for å forhindre ovennevnte tre scenarier.

 

Rebni mener tilsynelatende at dette er et tåpelig standpunkt. Jeg ser bare to mulige forklaringer på det. Enten mener han at de scenariene jeg ønsker å forhindre, er utenkelige. Eller så er han en ekte multikyniker.

 

 

Tilbake til HonestThinking