Denne artikkelen publiseres direkte på HonestThinking 15.09.2007. Synspunktene står for forfatterens regning, og er ikke nødvendigvis sammenfallende med nettstedet sine.

 

 

Anti-rasismen, NS-barna og skyldfølelsen

 

Av Ørnulv Dahl

 

Like siden jeg leste et debattinnlegg av Henrik T.Lunde der han grunnga sitt ja til innvandring med alt det gale nordmenn hadde stått for i historien, har jeg lurt på hvor han hadde denne skyldfølelsen fra. Han nevnte bl.a. jødeparagrafen i grunnloven og norske eiere av slaveskip på 1800-tallet. Alt sammen historiske fakta fra lenge før Lundes levetid og før siste verdenskrig. Han kunne like gjerne nevnt norske væringers nedslakting av muslimer utenfor Konstantinopel på 1000-tallet. Men hvordan oppstår denne skyldfølelsen for den slags ?

 

Disse argumentene av skyld er gjentatt også av andre innvandringstilhengere. Dette er ellers argumenter som barn,barnebarn og andre slektninger av NS-medlemmer og statspoliti-ansatte fremfører. Skyldfølelsen over foreldrenes gale holdninger og manglende oppgjør med dem, har ført til at de vil overføre sin egen skyldfølelse til resten av samfunnet.  Mange NS-medlemmer endret syn radikalt etter krigen. Noen ble kommunister, andre katolikker osv. Dette kan ha ført til at barna deres ble forvirret og ledet dem ubevisst inn de rareste ”sekter”. Jeg tror man finner mange av disse barna innenfor ml-bevegelsen fra 70-tallet. Noen ble også teologer, andre konverterte til både islam og katolisismen, atter andre ble anti-kommunister eller arbeidet for Sovjetunionen. Felles for dem alle er  at ja til innvandring blir deres oppgjør med foreldrene og deres nazisme. Og uansett konsekvenser for samfunnet; ingen pris er for høy. Ikke en gang at innvandring kan være en trussel mot de verdier vi setter høyest.

 

De ivrigste innvandringstilhengerne er typisk nok i Krf og SV. De søker syndsforlatelse innen kristendommen (katolisismen) og anti-fascistiske holdninger på venstresiden. Selv innenfor NS-ideologiens motstykke Arbeiderpartiet finner man denne skyldfølelsen. Det er på grunn av at de ikke klarte å forsvare landet eller hindre deportasjonen av jøder under krigen.

 

Med denne bakgrunn vil disse menneskene bygge det nye demokratiske og rettferdige samfunn uten rasisme og nazisme. Kan det gå bra ? Jeg tror ikke det. Man bygger ikke fremtiden på skyldfølelse.

 

Og for å avslutte med ham jeg begynte med; hvem er Henrik T.Lunde ?

 

P.S Berlingske Tidende har 06.07.2007 en glimrende kronikk av filosofen Kai Sørlander; Den skæve arv fra nazismen. Kai Sørlander avslutter kronikken for tidlig. Han skriver ingenting om årsaken til innvandringstilhengernes ureflekterte avstandtagen til nazismen. Årsaken er nemlig skyldfølelsen for nazismen. Derfor finner man de mest velvillig innstilte til innvandring i Norge hos barn og slektninger av NS-medlemmer. Slike indre motiver er en sterk drivkraft for mange, også politikere. I Ibsens Vildanden og Gengangere kan man lese hvordan ens idealer ender som løgner. En liberal innvandringspolitikk er en slik løgn.

 

Tilbake til HonestThinking