Denne artikkelen publiseres direkte på HonestThinking 19.09.2006.

Paven må dø!

Av Jens Tomas Anfindsen, redaktør, HonestThinking

“Den som fornærmer islam må straffes med døden”, hevder Anjem Choudary, lederen for den islamske gruppen Al-Muhajiroun. Utsagnet kommer som respons på pavens kontroversielle uttalelser ved Regensburg-universitetet, tirsdag i forrige uke, der paven siterte et islamkritisk utsagn fra 1300-tallets bysantinske keiser Manuel Palaeologus II. Også Al-Qaida reagerer sterkt på pavens uttalelser: ”Vi skal knekke Korset og helle ut altervinen. Gud vil hjelpe muslimene til å erobre Roma. Måtte Allah sette oss i stand til å skjære over strupene deres, og gjøre pengene deres og barna deres til bytte for Mujahedin”, heter det i en uttalelse som gruppen har publisert på nettet.

HonestThinking har også uttalt seg om pavens tale, om enn i noe mer dempede ordelag, både til Dagbladet og Magazinet. (Vi ber om forståelse for at slike avis-intervjuer gjerne blir litt ”grovkornede”).

Selve talen er for øvrig tilgjengelig på nettet i tysk originalversjon, samt i engelsk og norsk oversettelse.

HonestThinking kommenterer: Dette er en sak som burde være en ikke-sak, men som har utviklet seg til en sørgelig farse. Med velvillig drahjelp fra pressen, har islamistiske ledere greid å hause opp falske forestillinger om hva paven har sagt og mener.

En rekke aviser, minst både Dagbladet, VG og Aftenposten, har flere ganger hevdet at det omstridte sitatet paven skal ha gjort bruk av er dette: ”Alt Muhammed sto for var ondt og umenneskelig”. Men paven har aldri sitert noe slikt, og det ville uansett være helt utenkelig at paven skulle stille seg bak et slikt utsagn. Paven er rimeligvis ikke dårligere skolert enn at han vet at islam langt på vei bygger på jødedommen og kristendommen, og at islam og kristendommen av den grunn har en hel del felles læregods, bl.a. innen sosialetikk. Hvorfor kunne ikke pressen ganske enkelt bare gjengi det korrekte sitatet? Som er dette: ”Vis meg hva Muhammed brakte som var nytt, og i dette vil du bare finne ting som er onde og umenneskelige, slik som hans befaling om å spre den troen han lærte med sverdet”. Det første utsagnet er bare idiotisk; det korrekte sitatet er derimot interessant.
Paven tar overhode ikke stilling til hvorvidt han slutter seg til det aktuelle sitatet eller ei. Likevel har pressen, sannsynligvis i ren sensasjonshunger, gått svært langt i å formidle et inntrykk av at sitatet gir uttrykk for pavens egen mening. Kanskje stemmer dette, men hvorfor ikke bare holde seg til det man har belegg for?

Det er mye som tyder på at verken journalistene eller islamistene som har uttalt seg om denne saken, har tatt seg bryet med å lese den aktuelle talen.

Så kan man diskutere hvorvidt det var klokt eller ikke å paven å gjøre bruk av et slikt sitat. Her finnes rom for legitime meningsforskjeller. Kanskje trenger vi en mer konfronterende linje overfor islam, en konfrontasjon som ikke skyr sannheten? Eller kanskje trenger vi mer mildhet og overbærenhet, og en tilnærming som glatter over motsetninger? Hvem kan med sikkerhet vite hva som her er best?

Det som uansett er helt sikkert er at både paven og alle andre er i sin fulle rett til å si både kloke og ukloke ting. Derfor, når islamistene skyter nonner, brenner ned kirker, truer med å bombe Vatikanet, myrde paven og å halshugge vesterlendinger, da er det revne likegyldig hvorvidt Fader Benedicts tale var tilstrekkelig fintfølende eller ei. Slik terror skal fordømmes utvetydig og ubetinget! Det skal ikke finnes noen som helst forståelse for denne type barbari! – Vi setter pris på at Klassekampen flagger klar forståelse for dette på lederplass. Men hvor blir det av lederne i Aftenposten og Dagbladet? Kanskje har de gamle festtalene satt seg på tverke i halsen ettersom virkeligheten er rykket nærmere?

La oss også ta med noen utfordringer til det muslimske miljøet i Norge. Hva kommer det av at ingen muslimer, ikke en eneste en, så langt vi har kunnet registrere, forsøker seg på en intellektuell imøtegåelse av pavens tale? Det hyles om at paven må be om unnskyldning og at kristenledere må ta avstand. Man beskylder paven for å være en uvitende sjåvinist. Men hvorfor ikke heller ta pavens oppfordring og utfordring på alvor? Hvorfor ikke heller gå inn i en dialog der tro og fornuft brynes mot hverandre? Og hvis det er så åpenbart falskt dette med at Muhammeds nye lærdommer var onde og inhumane, hvorfor ikke heller bare opplyse verden om hvilke gode nyheter Muhammed egentlig hadde å komme med? Ser dere ikke det tragiske i dette at når noen antyder at det finnes en forbindelse mellom islam og voldsutøvelse, da svarer deres trosbrødre på denne grusomme fornærmelsen med vold og trusler om vold?

Og la oss ta opp en utfordring til. Vi ser at dere er opptatt av respekt for religion og det som andre opplever som hellig. Fint! Men hvorfor er det greit at det i deres egne moskéer undervises at de kristnes Bibel er jukset med og at korset og Jesu guddommelighet er forfalskninger, at kristne er polyteister og at Talsmannen som Jesus lovet sine disipler er Muhammed, ikke Den Hellige Ånd? Dette er jo uhyrlig blasfemi for kristne. Hvorfor er det greit at dere kan si slike ting om kristendommen, mens det ikke er greit at andre setter spørsmålstegn ved om Muhammeds liv egentlig var et eksempel til etterfølgelse? Dere sier ofte at muslimer diskrimineres. Men hvorfor ser vi aldri at dere engasjerer dere for de titusenvis av kristne som trues, trakkasseres, forfølges, fengsles, piskes og myrdes for sin tros skyld i muslimske land – Pakistan, Marokko, Egypt, Algerie, Iran, Palestina, Saudi-Arabia og Indonesia for å nevne noen slike steder. Hvorfor er det slik at i riktig strenge islamske samfunn, der kan man bli kastet i fengsel bare for å eie en Bibel eller for å ha et kors om halsen? Islam har respekt for alle religioner, hører vi. Men hvorfor hører vi da også islamske ledere si at jøder er ”sønner av aper og griser”? Og hva med dette med at jøder og kristne skal være dhimmier i islamske samfunn – er dette en invitasjon til respekt og likeverd?

Hvis dere er interessert i en religionsdialog basert på gjensidig respekt, kunne dere ikke da ta opp noen av disse spørsmålene til drøftning og gjøre oss litt klokere på hva dere mener om dem? Vi blir gjerne med på en åpen og tillitssøkende dialog. Hvis noen skulle ha lyst til å svare på denne utfordringen, tilbyr HonestThinking herved fri spalteplass. Vi håper å høre fra dere!

Tilbake til HonestThinking