Dette innlegget sto på trykk i Klassekampen 29.09.2005, og publiseres elektronisk på HonestThinking.org etter avtale med forfatteren.
Se også relaterte innlegg.
Av Ragnar Næss, frilansforsker, rnpost@online.no.
Angående ditt innlegg i Klassekampen 27. september. For det første: det er positivt at du blir i en debatt som vi alle har noe å lære av. Hvordan skal innvandringsmotstandere argumentere for å unngå - hva da? Å unngå at andre er uenige? Å unngå at andre kaller standpunktene dine for rasistiske? Dette må du finne ut av selv, så skal folk som meg prøve å svare med argumenter og ikke med skittkasting. Hva som er skittkasting kan alltid diskuteres. Forsert ”saklighet” dekker over følelser i en alvorlig sak og ”saklighet” representerer av og til en egen type arroganse. Det å ”flagge” med at man føler seg som offer for hersketeknikker kan også i seg selv bli en slags hersketeknikk, noe ulike varianter av feminisme er et godt eksempel på.
Først hva jeg er enig i: ”Rasisme”-ordet brukt som en slags retorisk klubbe er forkastelig, ineffektivt og dårlig for anti-rasismen. Hvordan ville jeg argumentere? For å være konkret vil jeg peke på to argumentasjonsrekker du fremførte i dine innlegg i vår. For det første
postuleringen av en ”muslimsk” identitet som fremtrådte som uforanderlig. Jeg ville trenge mer plass for å vise at det faktisk var dette du gjorde. For det andre konklusjonen - her var det
knapt nok noen argumentasjon - at ”Islam er uforenelig” med vårt demokrati. Dette på basis av lesing av to muslimske verker som spesialister betegner som lite representative.
Som neste skritt ville jeg beskrive måter anti-semittismen fungerte på, særlig i mellomkrigstiden. ”En jøde er alltid en jøde” var en måte å si det på. Begrunnelsene var annerledes enn de som brukes overfor muslimer i dag, men konklusjonen var den samme. Videre ville jeg redegjøre for hvordan beskrivelsen av jødiske halliker og skrupelløse jødiske
forretningsmenn og spekulanter inngikk i en beskrivelse av ”det jødiske” som sådan. Man lot
ekstremtilfellet representere alle jøder.
Neste skritt bør være å spørre: ser du ikke parallellen til din egen måte å tenke om muslimer på? På dette punktet er det viktig å være klar på at vi alle må finne oss i å få pekt ut sider ved
våre standpunkter som vi liker dårlig. Vi bør tenke over det. Hva vil du gjøre for ikke å
fremtre som en rasist? Siste skritt vil være å peke på rettsikkerhet, fordomsfrihet, dialog og demokrati som umistelige verdier. Alle skal ha en sjanse. Vi skal se på enkeltmennesket, ikke kategorien. For fundamentalister av ulike slag inkludert ulike ”klikk-medlemmmer” og anti-rasister med gammel marxistisk bagasje kan dette være vanskelig. Gamle instinkter om at det er viktig å ”holde frontene tydelige”, ”føre kamp”, og ”peke ut hovedfienden” forkludrer analysen og budskapet. Herfra er der kort vei til skjellsord som ”brune oppgulp”.
For noen år siden gikk anti-rasister fysisk løs på folk man regnet for rasister. Carl. I. Hagen scoret mange poenger da Kristin Halvorsen måtte gripe inn mot kasting med råtne tomater og råtne egg i et åpent møte for noen år siden. På den annen side: for intellektuelle som liker å tenke at de befinner seg i en slags innovativ forsknings-debatt, kan det fortone seg lite sofistikert å fortsette med noe som kan fremtre som en slags mas: insistere på betydningen av demokrati og menneskerettigheter som en faktor som skaper samhold og solidaritet mellom mennesker med ulik bakgrunn.
Jeg håper dette er et slags svar. Henrik Lunde, som jeg deler standpunkt med i det vesentlige,
får svare for seg selv.
Tilbake til HonestThinking.org