Nedenfor finnes utdrag fra en lengre artikkel som sto på trykk i Klassekampen 25.06.2005, med overskriften ”Forskning i feminismens navn”. Denne artikkelen publiseres av HonestThinking.org uten noen nærmere avtale med forfatteren eller avisen; vi forholder oss i dette tilfellet bare til allmenne regler for sitatbruk.

 

 

Den aktuelle artikkelen er skrevet av førsteamanuensis Cathrine Holst, senter for vitenskapsteori, UiB. Hun har kort tid før publisering av artikkelen i Klassekampen levert sin doktoravhandling om feminisme, epistemologi og moral.

 

 

Forskning og feminisme

 

 

Holst innleder sin artikkel med noen generelle betraktninger om at forskning må være uavhengig av, eller i det minste ha en viss grad av uavhengighet i forhold til, ideologier. Mot slutten av innledningen illustrerer hun dette slik:

 

I Sovjetunionen kunne en bli internert om ens vitenskap ble for «borgerlig», om ens forskning ikke bidro adekvat til arbeiderklassens frigjøring eller om en bestred den vitenskapelige gehalt i de opplysninger myndighetene presenterte for befolkningen: Om myndighetene mente det var i folkets interesse å bli fortalt at produksjonen øker når den faktisk sank var det vitenskapsfolks oppgave å beskrive og forklare denne gledelige produksjonsøkningen, også om den fullt og helt tilhørte fiksjonens verden. Kort sagt, i Sovjet skjedde det stadig at forskere ble pålagt å bedrive ønsketenkning: Vitenskapelige teorier som i utilbørlig grad gikk på tvers av makthavernes ønsker, ble ikke betraktet som akseptable teorier om teoriene var aldri så velbegrunnede. [...] Forhåpentligvis er det også få feministiske forskere som støtter seg til ønsketenkningens idé om gyldighet. Det hender imidlertid at en del uttaler seg og skriver som om de skulle gjøre det.

 

Litt senere fortsetter hun:

 

Det finnes imidlertid feminister som forsvarer i beste fall unyanserte ideer om vitenskap i kvinnefrigjøringens tjeneste; en annen og bedre vitenskap der teorier som bidrar til kvinners frigjøring skal foretrekkes fremfor andre teorier. Hva dette kan bety, er at det for eksempel er bedre å slutte seg til en [feilaktig] teori om at halvparten av kvinnene i Norge har vært utsatt for voldtekt om dette kan bidra til at norsk kvinnebevegelse får vind i seilene [...]. Skulle dette være akseptabelt? Eller for å ta et annet eksempel: Dersom det skulle vise seg at det kunne lønne seg, fra et feministisk mobiliseringssynspunkt, å fastslå at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn øker, selv om det faktiske forhold var at de sank, skulle feministiske forskere da lyve? Pynte på sannheten? Omgå sannheten? Selvfølgelig skal de ikke det.

Det er bedrøvelig at ikke flere feministiske vitenskapskritikere ser viktigheten av å reservere seg mot slike fortolkninger av deres utsagn.

 

Lenger ut i artikkelen kommer Holst til det som, etter vår vurdering, er et kjernepunkt i hennes kritikk mot (i hvert fall deler av) kjønnsforskningen:

 

Feminister som bagatelliserer betydningen av vitenskapelig etterrettelighet, bidrar, etter mitt syn, i praksis til å undergrave autoriteten til kjønnsforskningen [...]

 

[...]

 

Den feministiske vitenskapskritikken går gjennomgående altfor langt i sin fornuftskritikk, og mye lenger enn forfatterne makter å godtgjøre, etter mitt syn.

 

Hennes artikkel avsluttes slik:

 

Patriarkalsk tenkning bedriver også de forskere som slutter fra teorier om at kjønnene er biologisk forskjellige til at de derfor ikke bør behandles som moralsk likeverdige; som like i moralsk forstand, selv om de er ulike biologisk sett. Man kan ikke slutte fra er til bør. Det står oss fritt å forsvare alles rett til frihet og selvutfoldelse. Og det står oss fritt å la det være. Biologien dikterer oss verken humanismen eller dens patriarkalske motsats. Det gjør vi selv.

 

 

 

--------------------------------------------------------

 

Merknad fra HonestThinking: Vi synes det er spesielt interessant at Cathrine Holst kommer med en kritikk av kjønnsforskning og feministisk forskning som inneholder i hvert fall noen av de samme argumentene som Bjørn Vassnes og Ole Jørgen Anfindsen tidligere har publisert i Dagbladet og forskning.no. Så langt vi kjenner til, er det første gang en feministisk forsker her i landet gir klart uttrykk for at denne typen kritikk må tas alvorlig. De aktuelle artiklene av Vassnes og Anfindsen er lenket opp fra vår nettside om kjønn.

 

 

 

 

Tilbake til HonestThinking.org