Denne kronikken sto på trykk i Klassekampen 17.06.2005, og publiseres elektronisk på HonestThinking.org etter avtale med forfatteren.
Se også relaterte innlegg.
Av Hanan Bakir, albakir8 <at> hotmail.com
Jeg er innvandrer og er redd for min
families framtid. Jeg ser den demografiske utviklingen der muslimske
innvandreres antall øker gradvis. Jeg føler mine norske venner og kolleger på
pulsen. Jeg blir skremt, fordi ingen av dem gir meg håp om framtiden. Jeg
forstår dem. Jeg, som innvandrer, deler også denne bekymringen. Fordi jeg
forstår at denne demografiske faren truer Norge hvis man ikke finner en utvei,
en løsning som gir nordmenn trygghet og gir meg og mine egne samme trygghet i
framtiden.
Hvorfor forstår jeg nordmenn? Fordi jeg opprinnelig er palestiner. Min bestefar
opplevde den jødiske innvandringen til Palestina. Da tok de imot dem. Hvorfor
ikke? «Vi, palestinere, må vise dem gjestfrihet og gi dem ly.»
Min far opplevde noe annet. De jødiske
innvandrere ble flere og flere. Da folk følte seg truet, og begynte å røre på
seg, laget de jødiske gjester og brødre små kolonier med militante holdninger.
Jødiske terrorgrupper begynte å kreve territorium. Engelske kolonister gav dem
våpen og forlot landet. Jøder fra Polen, USA, Tyskland, Etiopia,
Marokko og Norge begynte å strømme til vårt land. Palestinske byer og gater
skiftet til jødisk karakter. FN-resolusjoner og internasjonale «humanistiske
lover» gav dem rett til å etablere sin politiske makt i Palestina. Alt skjedde
sakte. Palestinere som protesterte ble stemplet som nazister og
Hitler-sympatisører, eller tilbakestående muslimer og arabiske fanatikere. De diskuterte
ikke grunnen til palestinernes protester.
I dag skjer noe liknende i Norge; alle som protesterer offentlig blir stemplet
som fascister og nazister, senest av Tor Bach i Klassekampen 28. mai. Dette
skjer uten intellektuell evne til å forstå sitt eget folk, forstå fenomenet,
eller å gi alternativ til innvandringsfiendtligheten. Nordmenn er ikke roboter.
De har evne til å se, legge merke til og oppfatte dette stigende demografiske
fenomenet. Og de har krav på forståelse. Derfor tar Tor Bach grunnleggende
feil, fordi hans overdrivelser og anklager vil ikke skremme folk fra slike
grupperinger. Tvert imot. Bach og antirasistene har i løpet av de siste årene
ikke maktet å produsere en troverdig profil, som man kan sette lit til. Han er
muligens klar over hvilken fare som møter Norge hvis folk ikke styrer
innvandringen og kontrollerer den, men han overser dette fenomenet istedenfor å
bidra til en debatt som gir ny innsikt. Det er debatt om saken som kan hindre
at norsk ungdom og folk flokker seg rundt ekstreme grupper på høyresiden.
Ekstremisme er også et produkt av omstendighetene. Men Bach nekter dette. Hva
er for eksempel grunnen til ekstremisme i Irak nå? Det er de militante
utlendingene. Når irakerne ser på disse fremmede fra Italia, USA, England, Danmark
og Norge, reagerer de også. At de ifølge FN-resulisjoner er «lovlige», og at de
kom under tittelen Koalisjonsstyrker for å opprette demokrati vil ikke hindre
irakerne fra å reagere, i form av motstand eller protest. Jeg er ikke så naiv
at jeg tror okkupasjon med makt er det samme som innvandring til Europa.
Likevel burde irakernes reaksjon på fremmede nevnes, for å forstå fenomenet
også i andre land. Det er naturlig at nordmenn reagerer. Men det palestinske
eksempel ligner mer når det gjelder innvandrere som overtar makten.
I Palestina utgjør palestinerne
majoriteten. Og i et demokrati vil de vinne tilbake makten. Derfor nekter
Israel å innlemme palestinerne i demokratiske valg. Det vil si at Israel nekter
demokratiet som løsning. Det er fordi et slikt demokrati vil berøve Israel det
jødiske trekk i Palestina. I Norge er situasjonen annerledes: Innfødt nordmenn
vil tape i et demokrati der muslimene utgjør en stor prosent. Og dette vil skje
gradvis. Tor Bach og venstresidens svermeri vil polarisere skyttergravene, med
å stemple meningsmotstandere som nynazister og fascister, istedenfor å
diskutere grunnen som får slike ekstremistiske grupper til å trekke til seg
flere nordmenn.
Vi i innvandrermiljøet snakker om disse problemene og diskuterer vår bekymring for vår framtid i Europa og i Norge. Det som dytter ungdommen til ytterpunktene er utrygghet for samfunnets framtid. Venstresiden bekrefter utryggheten med å kneble og true til taushet stemmer som stiller viktige og bekymringsfulle problemer. Tor Bach burde diskutere grunnen til denne bekymringen istedenfor, slik han har gjort i flere innlegg i Klassekampen, å angripe Walid al-Kubaisi personlig.
Ble ekstremistene født som nynazister og
fascister? Eller fins det grunner som driver dem dit? På nettet kan jeg lese
mange spørsmål, men ser mellom linjene en venstreside som nekter å svare.
Venstresiden gir meg derfor ikke trygghet, og gir ikke offentligheten et
tilnærmet svar eller kanskje nye spørsmål. Jeg forventer ingen svar fra det
ekstreme høyre.
Jeg frykter at unnfallenhet fra venstresiden i de vanskelige innvandrings- og integreringsdebattene gir næring til den økende motstanden mot islam og muslimene. Islamisme er ikke religionen islam, men en politisk bevegelse som ikke representerer islam og muslimene i det hele tatt. Ta i betraktning den islamistiske faren som har begynt å dominere moskeene; de verver medlemmer og er i ferd med å bli en uunngåelig politisk realitet. Dette gir også næring til at folk beveger seg stadig mer mot høyre.
Denne islamistiske delen av innvandrermiljøet
vil muligens påvirke og manipulere den demokratiske offentligheten. Når vi,
innvandrere selv, frykter denne utviklingen og frykter islamistene, kan vi
derfor ikke nekte etniske norske å reagere. Vi roper på våre antirasistiske
venner og andre på venstresiden om å finne en løsning. Dette er en utfordring
som vi, alle sammen, ikke burde rømme fra, men konfrontere.
Hanan Bakir er palestinsk romanforfatter og journalist
Tilbake til HonestThinking.org