Dette innlegget publiseres elektronisk på HonestThinking.org etter avtale med forfatteren.
Se også relaterte artikler.
Av Basim Ghozlan, forstander i Det Islamske Forbundet.
Er dette misforståelse eller ment som svartmaling?
HonestThinking.org har publisert en del artikler som retter skarp kritikk mot meg personlig og mot Det Islamske Forbundet som jeg er forstander i. Redaktør i HonestThinking.org, Jens Tomas Anfindsen, har kommet med grove beskyldninger som jeg lenge har valgt å overse. Den siste tiden har jeg kommet i dialog med både Jens og Ole Jørgen Anfindsen og har som følge av det bestemt meg for å svare på alle beskyldningene som har forekommet. Jeg vil starte med den siste artikkelen ”Taler Basim Ghozlan med spaltet tunge?” Der ble jeg utfordret til å svare på et ”spørsmål”:
”I programmet ”Ukeslutt”, NRK P1 (11.06.2005), stilte Basim Ghozlan i debatt med Hege Storhaug fra Human Rights Service. I diskusjonens gang betegnet Hege Storhaug Ghozlan med de følgende ordene: ”Ghozlan er en politisert imam som drømmer om en shariastat i Norge”; hvilket Ghozlan forarget avbryter og utbryter ”Dette er løgn!” Men hvordan kan Basim Ghozlan karakterisere dette som løgn?”
Før jeg svarer på dette vil jeg gjerne kommentere selve debatten med Storhaug og hennes måte å debattere på. Da jeg sa min mening om Storhaugs virksomhet, rettet hun seg til lytterne med en påstand som har til hensikt å si” Hør her folkens! Ikke hør på denne mannen, han er ikke troverdig, han er en politisert imam”. Det ser jeg på som å ta mannen i stedet for ballen. Litt senere i programmet rettet hun seg til meg og sa: ”Slutt med denne personforfølgelsen”! Jeg drev altså med personforfølgelse, mens hun som rettet kritikken mot min person i stedet for å kommentere saken drev ikke med personforfølgelse.
Under samme programmet fortalte hun at hun ”ikke er villig til å treffe noen av imamene i Norge”. Begrunnelsen er at ”imamene må først bli hundre prosent ærlige”!
En hjemmeside som heter HonestThinking ventes å være mer nyansert og mer nøytral i debatten. Siden de fulgte diskusjonen måtte de samtidig ha rettet en kritikk til Hege Storhaug for sin uetiske oppførsel, for generaliseringen og for polariseringen hun forsøker å skape.
En viktig ting til som jeg mener at HonestThinking måtte svare for, er at de først bedømte meg og mine synspunkter og deretter ba om svar fra min side. Strider ikke dette mot skikk og bruk i debatter? Utfordringen kom under tittelen: ”Ghozlan og dobbeltale”, hvor de også oppfordrer leserne til å rapportere evt. flere eksempler på uredelig opptreden. Dette er å først avsi dommen og så gi den tiltalte lov til å forsvare seg!
La oss allikevel se på denne utfordringen: Kan jeg bevise at jeg ikke drømmer om shariastat i Norge?
Egentlig er det han/hun som hevder noe som må komme med bevis. Her ser jeg at saken blir lagt fram annerledes. Man blir først beskyldt og så må man bevise at man er ”uskyldig”.
Hvordan vet Hege Storhaug eller Jens Anfindsen at jeg drømmer om shariastat i Norge hvis jeg ikke har sagt, skrevet eller antydet det selv? Spekulasjoner aksepteres ikke her.
Jeg utfordrer både Hege Storhaug og Jens Tomas Anfindsen til å dokumentere med et eneste ”bevis” at jeg noen gang har ønsket meg en shariastat i Norge. Jeg har skrevet et titalls artikler, svart på flere hundre spørsmål og vært ute i media både muntlig og skriftlig og jeg mener at jeg aldri har sagt noe slikt.
Jeg spør fra min side: hva hvis de ikke klarer dette? Da håper jeg at de kan innrømme at de begge har ledet leserne og lytterne bak lyset og ber om unnskyldning for dette!
Jens Tomas Anfindsen forsøkte å bevise at jeg drømmer om en shariastat i Norge med følgende påstand:
”Spørsmål: Men hvordan kan Basim Ghozlan karakterisere dette som løgn? Hvis man leser på nettsidene til islam.no, ser man jo tydelig at Basim Ghozlan og den øvrige staben der opptrer som representanter for en politisk og islamistisk utgave av islam. Hvorfor driver de ellers med fiqh-basert rådgivning?”
Svar: De som har den minste kunnskapen om islam vet at Fiqh tar opp om en ting er plikt, anbefalt, tillatt, mislikt eller forbudt i islam. Det er totalt uforståelig at fiqh-virksomhet betyr å være ”politisert imam”. Alle som ønsker å leve som muslimer får, en eller annen gang, behov for å lære noe fiqh. Denne rådgivningen Jens snakker om trengs derfor av alle. Også ikke-muslimer har spurt om en del ting og fått veiledning. Å hevde at dette er et bevis for beskyldningene mot meg ser jeg på som høyst urimelig.
Jens sier videre: ”Hvorfor forholder de seg ellers til Yussuf al-Qaradawi som en av nåtidens viktigste islamske rettslærde?”
Svar: Vi forholder oss ikketil noen, men vi har respekt for mange hvor Yussuf al-Qaradawi er en av dem. Vi respekterer ham fordi vi anser ham som en av nåtidens viktigste islamske rettslærde. Yussuf al-Qaradawi er kjent blant muslimer med sine moderate, balanserte og menneskelige tolkninger av islam. Han har fått masse kritikk av ekstremistiske muslimske grupper for sin moderate tankegang.
Jens Tomas Anfindsen måtte ha fått med seg at det å synes at en er stor lærd ikkebetyr at man følger vedkommende til punkt og prikke. Vi står kun for det vi har sagt og gjort og lar andre stå for det de har sagt og gjort. Har al-Qaradawi sagt eller gjort noe galt tar vi uten forbehold avstand fra det.
Jens sier også: ”Hvorfor ellers betegner Ghozlan Det europeiske fatwarådet, en organisasjon fra Det muslimske brorskapet, som ”spesielt viktig for europeiske muslimer”?
Svar: Jeg ser ikke noen sammenheng her! Det europeiske fatwarådet har hjulpet mange muslimer i Vesten med å finne løsninger til de utfordringene de møter i hverdagen. De har kommet med gode råd mot kvinneundertrykking, mot vold i familien og mot kriminalitet. De har oppfordret til fred, integrering, dialog, samarbeid, trosfrihet osv. Dette rådet er forresten åpent for alle muslimer. Det er langt fra lukket for muslimske brorskapet, slik forfatteren gir inntrykk for.
Vi har heller aldri hørt at dette rådet arbeider for å innføre sharia i Norge eller i Vesten! Hva er så galt med å mene at rådet er spesielt viktig for muslimer i Vesten?
Jens fortsetter: ”Hvem som helst kan gå inn på islam.no og til menyen ”spørsmål og svar”, hvorunder man finner en rekke artikler som omfavner idealet om sharialovgivning og den islamsk stat.”
Svar:
Ta gjerne utfordringen og les gjennom disse sidene og kom med tekster som”avslører” noe annet enn det jeg skriver i dette svaret.
Jens avslutter sin artikkel med å si: ”Spørsmålet man stiller seg på denne bakgrunn er, hvorfor (nok en gang, jf pkt 1 nedenfor), underkjenner Basim Ghozlan overfor offentligheten at han og Det islamske forbundet arbeider for islams sharialovgivning og idealet om islam som samfunnets organiserende, politiske prinsipp?”
Svar: Nå har jeg, så langt, bevist at Hege Storhaug ikke hadde grunnlag for å hevde at jeg drømmer om shariastat i Norge. Dermed vil beskyldningen til Jens Tomas Anfindsen om at jeg taler med spaltet tunge falle på sin egen urimelighet.
Hva mener jeg egentlig om sharia i det hele tatt?
Før jeg svarer på dette vil jeg understreke at ”sharia” er et begrep som tolkes svært forskjellig. Jeg mener derfor at vi kommer bare til å snakke forbi hverandre hvis vi diskuterer ”sharia” uten å definere hva man legger i dette begrepet.
For meg er ”sharia” et arabisk ord som betyr ”vannkilde”. Religiøst er dette ordet blitt brukt som betegnelse på ”islams kilder”: Koranen og sunna. Hva mener jeg så om denne sharia?
1. Sharia er ingen ferdig lovgivningsbok som er klar til bruk.
2. Sharia tolkes forskjellig fra sted til sted og fra tid til tid.
3. Sharia gjelder kun for dem som bekjenner seg til islam og som er overbevist om at Koranen og sunna er for menneskets beste.
4. Sharia omfatter hele islam og handler om mange forskjellige aspekter. Kravet for at et system basert på disse kildene skal fungere er at det tas i sin helhet og ikke i små deler eller biter. Det økonomiske systemet vil for eksempel aldri fungere uten at den ideologiske troen bak den er på plass. Straffene vil heller ikke fungere uten at det moralske- og velferdssystemet ligger til grunn.
På grunnlag av dette har jeg ingen drømmer om shariastat i Norge. Ja, jeg ønsker at alle mennesker i verden skal tro på islam og handle etter den, men dette er en ren utopisk tanke.
Å danne en shariastat i Norge er ikke noe mål verken for meg personlig eller for Det Islamske Forbundet (DIF). Hvis man leser målsetningene for DIF ser man at det viktigste for DIF er at ” islams nærvær i det norske samfunnet skal være en positiv faktor”.
Hvis vi ser på den islamske verden, finner vi ingen stat som begrenser sin lovgivning til å basere seg på islams kilder. Selv i de statene der muslimer utgjør 99% er det ingen sharia som råder. Dette viser hvor teoretisk Jens er når han hevder at det med en gang muslimer i Norge blir 50% vil de kreve shariastat!
Tilbake til HonestThinking.org