Dette er versjon 2.3.1.
I versjon 2.2.1 er det gjort visse korrigeringer i tallmaterialet nedenfor pga påstanden i kronikken Innvandrertallets vekst 14.06.2005 om at gjennomsnittlig vekst for ikke-vestlige innvandrere i perioden 1990 - 2004 har vært 6,5%. Jeg har bedt SSB om en klargjøring her, siden denne vekstraten ikke er konsistent med tall Lars Østby operererte med i 1992.
I versjon 2.2.2 har jeg, ved tabellene med ulike vekstrater, føyd til en merknad om utfallsrommet for fremtidig vekst.
I versjon 2.3.1 har jeg modifisert en av mine uttalelser i avsnittet Mulig vekst i fremtiden.
Av Ole Jørgen Anfindsen
dr. scient., redaktør av HonestThinking.org
I tilknytning til min VG-kronikk Juks med innvandringstall 15.05.2005 trengs det ekstra informasjon, og det er dessuten naturlig å drøfte enkelte forhold nærmere. Dette dokumentet består av to hoveddeler, og hver av disse har igjen en del A og B:
Her fokuserer jeg på såkalte harde fakta. Del 1A inneholder dokumentasjon på de påstandene jeg har fremmet om SSB og Østby. Del 1B presenterer tallmateriale som forhåpentlig vil gjøre det enklere for folk å bedømme den situasjonen vi er kommet i.
For å dokumentere at SSB, og ikke minst SSB-forsker Lars Østby, har forsøkt å skjønnmale virkeligheten, skal vi ta utgangspunkt i boken Felleskap til besvær – om nyere innvandring til Norge, utgitt på Universitetsforlaget i 1992, med støtte fra Utlendingsdirektoratet.
Et av kapitlene i nevnte bok er skrevet nettopp av forsker Lars Østby fra SSB. Der skriver han blant annet følgende på side 153 - 154:
”Vi registrerer av og til at motstanderene mot innvandring bygger på en antakelse om at dagens innvandring vil gi et farget flertall, eller til og med et muslimsk flertall, ’i våre barns levetid’, ’om en generasjon’ og liknende. [...]
Vi har ved hjelp av vanlige demografiske modeller regnet på hvor stort dette innslaget kan komme til å bli i framtida, under ulike antakelser for innvandringen framover og med en fruktbarhetsutvikling som den vi har registrert hos gruppen. Selv når vi regner med det mest ekstreme alternativet, vil vi i 2050 komme opp i et innslag på 20 prosent av befolkningen med opprinnelse fra den tredje verden, og da oftest en eller flere generasjoner tilbake i tid. De mer sannsynlige forløp gir betydelig lavere tall, se [referanser til SSB-rapporter].
Registrerte muslimer utgjør i dag en liten andel av innvandrerne fra den tredje verden i Norge. Ved inngangen til 1990 var det om lag 20 000 muslimer i landet. Dette er om lag 1/3 av alle bosatte innvandrere fra den tredje verden. Selv om denne andelen kan tenkes å øke, må forventningen om et muslimsk flertall i Norge bygge på en forutsetning om at så mange etniske nordmenn omvender seg til islam at de vil utgjøre et stort flertall blant muslimene.”
Østby hevder altså at kun i ekstreme tilfeller vil det være slik at 20% av befolkningen i Norge i 2050 (dvs ca 1 million mennesker) kommer til å ha sin opprinnelse i den tredje verden, mens det er adskillig mer sannsynlig at denne andelen vil bli ”betydelig lavere”. Men i 2004 kunne SSB fortelle at vi allerede på det tidspunktet hadde nesten 250.000 innvandrere fra ikke-vestlige land (og da er tredje og senere generasjons innvandrere ikke regnet med, se nedenfor).
Det er altså for lengst klart at prognosene for perioden 1990 – 2050 har vært for lave (noe Lars Østby også innrømmet i en telefonsamtale med meg høsten 2004). Vi trenger ikke mer enn drøye tre prosent årlig vekst fremover, så vil Norge ha mer enn en million ikke-vestlige innbyggere i 2050. Det SSB for litt over ti år siden fremstilte som et ekstremt maksimum, er ikke lenger ekstremt i det hele tatt. Og dersom veksten de neste 45 år blir like sterk som den har vært siden 1970-tallet, da vil Norge ha et ikke-vestlig flertall i 2050.
Hvordan kunne SSB ta så feil? Vel, det er bare å lese de forskningsrapportene som Østby viste til da han hevdet ovenstående, så ser man raskt hvorfor. Disse rapportene legger nemlig en helt bestemt, og fullstendig urealistisk, antagelse til grunn for sine prognoser. En forutsetning som går igjen i samtlige rapporter, er at netto innvandring vil forbli mer eller mindre konstant gjennom hele fremskrivningsperioden.
At denne forutsetningen virkelig er urealistisk, kan kort forklares ved å vise til at jo flere innvandrere man tar inn, jo flere søknader får man om familiegjenforening eller innreisetillatelse for ektefeller som hentes fra hjemlandet. Dette gir en selvforsterkende effekt, og resulterer gjerne i såkalt eksponensiell vekst.
At det virkelig forholder seg slik blir da også bekreftet av SSBs egne tall. De viser at innvandrerbefolkningen økte stadig sterkere i tiden frem til de aktuelle rapportene ble publisert rundt 1990, og at det har fortsatt på samme måte i alle år siden da (se f.eks. www.ssb.no/innvstat/).
Østby begrunner ikke sine ekstremt beskjedne fremskrivninger nærmere i ovennevnte bok, men nøyer seg med å henvise til noen forskningsrapporter fra SSB. I denne sammenheng er det denne rapporten som er mest interessant:
Rapporter fra Statistisk Sentralbyrå 91/10
Tallet på innvandrere og deres etterkommere fram mot år 2050
Her presenteres ganske riktig meget forsiktige prognoser for utviklingen i antall innvandrere frem mot 2050, men grunnen til at prognosene er så beskjedne, er at de bygger på den merkverdige og totalt urealistiske forutsetning at nettoinnvandringen skulle holdes konstant i hele perioden fra 1990 til 2050. Selvsagt helt umulig med den politikk vi hadde den gangen, og enda mer umulig nå.
Forfatteren av forskningsrapport nr 91/10 har ønsket å forsikre seg om at ingen skulle legge mer i hans beregninger enn hva det var grunnlag for, og kom derfor med følgende presisering på side 67 i sin rapport:
”Valget av forutsetninger om den årlige nettoinnvandring for de ulike gruppene er et kjernepunkt i disse beregningene. Bare hvis de politikkvalg de innebærer er interessante som praktiske eller hypotetiske muligheter, er beregningsresultatene av interesse. Vi har truffet våre valg ut fra overveielser om dette. Men vi har ingen garanti for at våre valg er vellykket. Andre kunne truffet andre valg. Den som gjør bruk av resultatene må derfor gjøre seg opp sin egen mening om hvorvidt våre alternativer er interessante.”
Det er nærliggende å tolke dette slik at den aktuelle forskeren er blitt pålagt å bygge sine fremskrivninger på forutsetninger han selv ikke er helt komfortabel med. Men for ytterligere å gardere seg mot misforståelser, føyer han så til følgende understatement på side 68:
”Vi regner med at innvandringen også i framtida vil kunne styres av myndighetene. [...] Mange forhold, blant annet regler om familiegjenforening, vil kunne gjøre det vanskelig å gjennomføre [en slik styring]”.
Her sies det nesten rett ut at dersom politikerne skulle komme til å videreføre den politikken de hadde holdt på med frem til ca 1990, da vil ville resultatet bli noe helt annet enn hva SSBs fremskrivninger tilsa.
Og det er da også slik det har gått. For å gi leseren en viss anelse om hvor fullstendig misvisende Østbys påstander er, skal vi ta for oss noen enkle tall fra SSB. Disse tallene er hentet fra Østby selv og fra www.ssb.no/innvstat/. NB: De fleste tallene er avrundet.
Østby skrev i ovennevnte bok: ”Ved inngangen til 1990 var det om lag 20 000 muslimer i landet. Dette er om lag 1/3 av alle bosatte innvandrere fra den tredje verden”. Altså hadde vi ca 60.000 bosatte innvandrere fra den tredje verden på den tiden. Oversiktskurvene på ovennevnte nettside hos SSB tyder imidlertid på at tallet nok var litt høyere enn 60.000. Når vi også tar med innvandrere fra øst-Europa, ser det ut til at Norge hadde ca 80.000 ikke-vestlige innvandrere i 1990.
I følge SSB hadde det tilsvarende tallet per 2004 vokst til 249.000. En vekst i antall ikke-vestlige innvandrere fra ca 80.000 i 1990 til 249.000 i 2004 betyr at gjennomsnittlig årlig vekst for denne gruppen her i landet har vært i overkant av 8% i perioden (se nedenfor). Merknad: SSB kom 14.06.2005 med en opplysning i Klassekampen som kan tyde på at det korrekte tallet for 1990 er høyere enn 80.000 - jeg har bedt SSB klargjøre dette.
Østby har derimot hevdet at det ville være helt ekstremt dersom så mye som 20% av landets befolkning skulle ha ikke-vestlig bakgrunn i 2050. Østby så altså for seg en økning i ikke-vestlige innvandrere fra ca 80.000 i 1990 til maks 1.000.000 i 2050. Når vi regner på dette, finner vi at Østby forventet at gjennomsnittlig årlig vekst i ikke-vestlige innvandrere i denne perioden maksimalt ville bli litt over 4%, men altså sannsynligvis ”betydelig lavere”, dvs omtrent 3% per år (noen lesere vil kanskje stusse over dette, men 3% er faktsik betydelig lavere enn 4% i denne sammenheng, på samme måte som 5, 6 eller 7% er betydelig høyere – se på tabellene nedenfor, så skjønner du hvorfor).
Hittil tyder altså alt på at Østby tok grundig feil, og situasjonen er nå snudd helt på hodet. Veksten har de siste 15 årene ligget over 8% per år i snitt, men må de neste 45 årene på en eller annen måte komme ned i ca 3,5% per år i snitt dersom vi ”bare” skal ha 1 million ikke-vestlige innvandrere her i 2050. Det Østby for et drøyt tiår siden fremstilte som et ekstremt scenario, fortoner seg ikke lenger som ekstremt i det hele tatt. Men Østby tok altså ikke feil fordi han er en dårlig fagmann, men fordi han, av grunner vi bare kan spekulere på, falt for fristelsen til å skjønnmale virkeligheten.
Om vi ser på islams vekst i Norge er tallene enda mer dramatiske. Østby opplyste i ovenstående sitat at Norge hadde ca 20.000 muslimer i 1990, mens tallet siden har steget til mer enn 80.000. Dette tilsier en firedobling av antall muslimer i Norge i løpet av en 14-årsperiode, eller en gjennomsnittlig årlig vekst i antall muslimer på mer enn 10%.
For ordens skyld: SSBs statistikk viser ganske enkelt hvor mange som er medlemmer av ulike islamske menigheter og trossamfunn, og fanger derfor ikke opp muslimer som ikke er medlemmer av slike organisasjoner.
Da SSB la frem de forskningsrapportene som Østby henviste til, forsøkte man å gi fremskrivninger for ”innvandrere og deres etterkommere”. Senere har man gått bort fra dette, og man har dessuten innført en ny definisjon av begrepet innvandrer (hentet fra www.ssb.no/innvstat/):
Innvandrerbefolkningen består av personer med to utenlandsfødte foreldre: førstegenerasjonsinnvandrere som har innvandret til Norge, og personer som er født i Norge med to foreldre som er født i utlandet.
Dette betyr f.eks. at dersom en person som er født i Norge av innvandrerforeldre, gifter seg med en fra sitt opprinnelsesland (hvilket svært mange andre- og senere-generasjons innvandrere gjør), da vil parets eventuelle barn ikke regnes som innvandrere i SSBs ulike statistikker.
Det er mulig at det kan argumenteres godt for en slik begrepsbruk, men jeg mener det er uheldig at man i så fall ikke innfører et nytt begrep som kan fange opp nettopp ”innvandrere og deres etterkommere”. Når man ikke gjør det, avskjærer man muligheten for å få tak i viktig demografisk informasjon.
Argumentet som fremføres til fordel for ovenstående, er gjerne et motspørsmål av typen ”Hvor lenge skal man egentlig regne folk som innvandrere?” Det er selvsagt et interessant spørsmål, og det gis nok ikke noe helt enkelt svar. Men det er i hvert fall rimelig å se dette i forhold til hvor raskt de ulike innvandrergruppene blir integrert i samfunnet, og jeg kan ikke se at det er godtgjort at integrasjonen av ikke-vestlige innvandrere går så raskt at det er naturlig at de så å si skal ”forsvinne ut av statistikken” etter kun to generasjoner.
Utviklingen de siste 20 – 30 årene tilsier at Norge vil bli et ikke-vestlig og/eller muslimsk land i løpet av 50 – 150 år fra nå. For det første er det påfallende hvordan dette underkommuniseres fra SSB sin side. For det andre fungerer SSBs nåværende definisjon av begrepet innvandrer slik at det tilslører realitetene.
På bakgrunn av ovenstående dokumentasjon, kan vi konkludere som følger:
Begge disse forholdene er svært alvorlige.
SSBs handling i denne saken er alvorlig, fordi man har latt politiske hensyn overstyre de faglige, noe som er ødeleggende for SSBs troverdighet.
Østbys handling i denne saken er etter min vurdering enda mer kritikkverdig. Han har bevisst villedet folk, og dermed misbrukt sin faglige autoritet på det groveste. Han har opptrådd på en måte som er i strid med enhver rimelig forskningsetikk. Østbys kronikk i Aftenposten 30.12.2004 viser at han stadig vekk fortsetter omtrent som før. Og det altså i en sak som har større betydning for Norges fremtid enn noe annet politisk spørsmål i etterkrigstiden.
Den 26.12.2004 kunne en del forskere i Thailand se på sine instrumenter at det skjedde ting ute i havet som kunne resultere i en tsunami. De valgte ikke å varsle om faren, av frykt for å skape unødig uro. Det ble en skandale og en tragedie.
Østby og SSB har i mange år kunnet studere i detalj hvordan en demografisk tsunami er i ferd med å bygge seg opp, men de mener det er viktigere å unngå uro og stigmatisering av innvandrere enn å gjøre folk oppmerksomme på situasjonen, så derfor har de i alle år valgt å skjønnmale virkeligheten. Det er en skandale.
Av erfaring vet jeg at man raskt kan bli avkrevd tall for den fremtidige innvandrerbefolkningen dersom man ønsker å kritisere SSB. Et slikt krav bygger imidlertid på minst én misforståelse, nemlig den at man forsøker å konkurrere med SSB og produsere bedre fremskrivninger enn det de gjør. Men det er selvsagt fullt mulig å finne feil og mangler i det SSB produserer selv om man ikke kommer med alternativt fremskrivninger. Slike fremskrivninger krever nemlig at man har tilgang til store mengder informasjon (fødselstall, aldersfordeling, forventet levealder, migrasjonsmønstre, m.m.).
Men selv om jeg altså ikke kommer med beregninger som kan konkurrere med SSB, så legger jeg likevel frem noen såkalte hva-hvis-analyser (what-if analyses). Men først et lite tilbakeblikk.
Antall registrerte muslimer i Norge (dvs medlemmer av islamske trossamfunn) har økt fra 20.000 i 1990 til drøyt 80.000 i 2004. Man kan ved matematiske beregninger, eller ved litt prøving og feiling i et regneark, finne ut at dette tilsvarer ca 10,5% vekst i snitt per år. Dette kan anskueliggjøres med følgende tabell (som altså er produsert vha et regneark).
|
Årlig vekst i prosent: |
10,5 % |
|
Her er det prosenttallet x vi har funnet |
|
|
Vekstfaktor per år: |
1,105 |
|
Vekstfaktoren, 1+x/100, brukes fra rad til rad. |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
År |
Antall |
|
|
|
|
1990 |
20 000 |
|
Dette tallet kommer fra SSB |
|
|
1991 |
22 100 |
|
Dette tallet er 10,5% større enn det for 1990 |
|
|
1992 |
24 421 |
|
Dette tallet er 10,5% større enn det for 1991 |
|
|
1993 |
26 985 |
|
Dette tallet er 10,5% større enn det for 1992 |
|
|
1994 |
29 818 |
|
Og så videre... |
|
|
1995 |
32 949 |
|
|
|
|
1996 |
36 409 |
|
|
|
|
1997 |
40 231 |
|
Merk at tallene fom 1991 tom 2004 er "kunstige", |
|
|
1998 |
44 456 |
|
dvs de er bare mellomregningsresultater. De |
|
|
1999 |
49 124 |
|
virkelige tallene for hvert år fordeler seg med noen |
|
|
2000 |
54 282 |
|
over og noen under de tallene som står her. |
|
|
2001 |
59 981 |
|
|
|
|
2002 |
66 279 |
|
|
|
|
2003 |
73 239 |
|
|
|
|
2004 |
80 929 |
|
Dette er omtrent likt med SSBs tall for 2004 |
Det høres kanskje ikke så mye ut med 10,5% årlig vekst, men, som man kan se av denne tabellen, så gir det en firedobling i løpet av 14 år. Og om veksten fortsetter like raskt, vil det gi en ny firedobling i løpet av de neste 14 år, og så videre. Dette er dramatisk.
Om vi i stedet ser på antall ikke-vestlige innvandrere i Norge, så har det antallet økt fra ca 80.000 i 1990 til 249.000 i 2004. Man kan sette opp en tilsvarende tabell som den over, og vil finne at gjennomsnittlig årlig vekst for denne gruppen har vært ca 8,4% i perioden (men se merknader om dette ovenfor).
Etter å ha vist hvordan veksten faktisk har vært, går vi videre til å spørre hva konsekvensene vil bli i fremtiden gitt ulike vekstrater. NB: det som står nedenfor kalles en hva-hvis-analyse (what-if analysis), og det er ikke det samme som prognose/fremskrivning. Det siste er komplisert, og krever at man tar hensyn til fødselsrater, forventet levealder, migrasjonsmønstre, m.m. En hva-hvis-analyse er slik sett en sterkt forenklet versjon av en fremskrivning, det er både dens styrke og svakhet.
Spesiell merknad for journalister, bloggere, leserbrevskribenter m.m.: Dersom du er usikker på forskjellen på en fremskrivning og en hva-hvis-analyse, da bør du ikke uttale deg om disse tingene. Overlat saken til andre.
Så kan man selvsagt spørre: Har hva-hvis-analyser noen verdi i det hele tatt? Ja, de er meget interessante, så sant man velger fornuftige forutsetninger. Mine forutsetninger er som følger:
Den som ønsker å argumentere mot min analyse, må altså godtgjøre at det er noe feil med minst én av ovenstående tre forutsetninger. La oss likel drøfte noen nærliggende innvendinger med en gang.
Innvending 1: Man kan ikke ekstrapolere inn i fremtiden på denne måten; det er ikke slik verden er. Svar: Denne innvendingen er vanlig å bruke, men bygger på en grunnleggende misforståelse. Når vi om 10, 25 eller 50 år ser tilbake på hva som har skjedd siden 2005, så vil vi konkludere at veksten i antall muslimer er angitt ved en viss faktor (som hypotetisk sett kan være negativ - hvilket i så fall innebærer at antall muslimer har sunket). Når vi kjenner den faktoren, kan vi regne ut den gjennomsnittlige årlige veksten. Det er slik verden er, og den veksten vi har, er av natur "prosentvis".
Innvending 2: Veksten vil etter hvert stoppe opp av seg selv. Svar: Ja, det er helt riktig, og derfor har jeg avsluttet hver tallkolonne når tallene når en viss størrelse.
Innvending 3: Veksten vil sannsynligvis bli lavere om noen år. Svar: Ja, det kan godt hende, f.eks. pga økomiske nedgangstider, boligmangel, m.m. Men det kan også godt hende at veksten vil bli styrket, så dette kan slå begge veier. Men nettopp fordi veksten kan komme til å synke, tar vi med beregninger som viser akkurat det. Og dersom veksten er på rundt 8 - 10% i en del år, for så å krype nedover mot f.eks. 4%, ja så kan jo snittet kanskje komme til å bli noe slikt som 5 til 7% for den aktuelle perioden, hvilket nettopp er blant de muligheter jeg tar for oss i min hva-hvis-analyse.
Mulig fremtidig vekst for antall muslimer i Norge
Denne tabellen viser hvordan økningen i antall muslimer kan komme til å bli, gitt noen alternative antagelser om gjennomsnittlig årlig vekst.
|
Alternativ: |
|
A |
B |
C |
D |
E |
|
Årlig vekst i prosent: |
9 % |
7 % |
5 % |
4 % |
3 % |
|
|
Vekstfaktor per år: |
1,090 |
1,070 |
1,050 |
1,040 |
1,030 |
|
|
Vekstfaktor per 5 år: |
1,539 |
1,403 |
1,276 |
1,217 |
1,159 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
År |
Antall |
Antall |
Antall |
Antall |
Antall |
|
|
2005 |
78 000 |
78 000 |
78 000 |
78 000 |
78 000 |
|
|
2010 |
120 013 |
109 399 |
99 550 |
94 899 |
90 423 |
|
|
2015 |
184 654 |
153 438 |
127 054 |
115 459 |
104 825 |
|
|
2020 |
284 114 |
215 204 |
162 156 |
140 474 |
121 521 |
|
|
2025 |
437 144 |
301 835 |
206 957 |
170 908 |
140 877 |
|
|
2030 |
672 600 |
423 340 |
264 136 |
207 935 |
163 315 |
|
|
2035 |
1 034 879 |
593 756 |
337 112 |
252 985 |
189 326 |
|
|
2040 |
1 592 289 |
832 773 |
430 249 |
307 795 |
219 481 |
|
|
2045 |
2 449 935 |
1 168 008 |
549 119 |
374 480 |
254 439 |
|
|
2050 |
3 769 528 |
1 638 191 |
700 831 |
455 612 |
294 964 |
|
|
2055 |
5 799 887 |
2 297 648 |
894 457 |
554 321 |
341 945 |
|
|
2060 |
|
3 222 570 |
1 141 579 |
674 417 |
396 408 |
|
|
2065 |
|
4 519 821 |
1 456 976 |
820 531 |
459 545 |
|
|
2070 |
|
6 339 283 |
1 859 512 |
998 301 |
532 739 |
|
|
2075 |
|
|
2 373 261 |
1 214 586 |
617 590 |
|
|
2080 |
|
|
3 028 950 |
1 477 730 |
715 956 |
|
|
2085 |
|
|
3 865 792 |
1 797 884 |
829 989 |
|
|
2090 |
|
|
4 933 840 |
2 187 401 |
962 185 |
|
|
2095 |
|
|
6 296 968 |
2 661 308 |
1 115 436 |
|
|
2100 |
|
|
|
3 237 888 |
1 293 097 |
Kommentarer til de alternative vekstratene i ovenstående tabell finnes nedenfor.
Mulig fremtidig vekst for antall mennesker med ikke-vestlig bakgrunn i Norge
Denne tabellen viser hvordan økningen i antall ikke-vestlige innbyggere kan komme til å bli, gitt noen alternative antagelser om gjennomsnittlig årlig vekst.
|
Alternativ: |
|
A |
B |
C |
D |
E |
|
Årlig vekst i prosent: |
9 % |
7 % |
5 % |
4 % |
3 % |
|
|
Vekstfaktor per år: |
1,090 |
1,070 |
1,050 |
1,040 |
1,030 |
|
|
Vekstfaktor per 5 år: |
1,539 |
1,403 |
1,276 |
1,217 |
1,159 |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
År |
Antall |
Antall |
Antall |
Antall |
Antall |
|
|
2005 |
250 000 |
250 000 |
250 000 |
250 000 |
250 000 |
|
|
2010 |
384 656 |
350 638 |
319 070 |
304 163 |
289 819 |
|
|
2015 |
591 841 |
491 788 |
407 224 |
370 061 |
335 979 |
|
|
2020 |
910 621 |
689 758 |
519 732 |
450 236 |
389 492 |
|
|
2025 |
1 401 103 |
967 421 |
663 324 |
547 781 |
451 528 |
|
|
2030 |
2 155 770 |
1 356 858 |
846 589 |
666 459 |
523 444 |