HonestThinking er viet til
kultur, politikk, vitenskap og filosofi:

Generelt manifest
Innvandringspolitisk manifest
Permalenker

Rotherham

Når antirasisme og multikulturalisme går amok

30.08.2014. VG følger saken om sex-misbruket av britiske barn og relevante myndigheters like ubegripelige som utilgivelige svikt. Men man har tilsynelatende ennå ikke fått gravd seg frem til sakens virkelige omfang, skriver Nina Hjerpset-Østlie i sin kronikk Sviket i Rotherham (lenker og kursiv i original):

For Rotherham er bare én by, og nær identiske saker gjenfinnes flere andre steder. Det finnes også flere rapporter om fenomenet, og de er tilnærmet entydige hva ofre og gjerningsmenn angår.

Mønsteret har vært tydelig i hvert fall siden 2003. At det har vært hele 14 rettssaker om akkurat denne typen forbrytelser bare mellom 2008-2011, burde kanskje gi en liten pekepinn om hvor stor og stygg denne saken egentlig er?

[...]

Ubehagelig etnisk aspekt

En rapport fra 2011 viser at 2379 menn ble mistenkt, fengslet eller domfelt bare mellom 2008 og 2011 for å systematisk lure (grooming) mindreårige og/eller utsatte britiske jenter, for senere å forgripe seg seksuelt på dem.

[...]

Scotland Yard anslår at minst 5000 barn i dag er sexslaver kontrollert av hovedsakelig britisk-pakistanske gjenger.

[...]

Rasistenes eget formål

Som Channel 4, som i 2003 laget dokumentaren Edge of the city om en 18 måneder lang etterforskning av problematikken, opplevde: kjensgjerningene er så ubekvemme at mange ikke har ønsket at saken kom på dagsorden. TV-stasjonen ble umiddelbart anklaget av antirasistiske grupper for å oppfordre til rasisme mot det britisk-pakistanske miljøet. Politiet mente at dokumentaren kunne fremprovosere raseopptøyer i byen og ville ha programmet utsatt. Channel 4 følte seg presset og trakk dokumentaren fra sendeplanen.

En utløsende faktor for bekymringen var at det rasistiske British National Party hadde fått snusen i saken og gjorde bruk av den til eget formål. Denne gangen er det en liten gruppe fra det utiltalende English Defence League (EDL) som har kastet seg på. VG skriver: «Med vakthunder, britiske flagg og rasende slagord fremførte de budskapet om at 'multikulturalisme' har skylden for at overgrepene kunne finne sted. Også de krevde politimester Shaun Wrights avgang.»

Skal tro hvor de kan ha fått den skrullete ideen om at «multikulturalisme» har skylden for at overgrepene kunne finne sted, da? Tanken har slått flere, som formannen i Det muslimske forum, Manzoor Moghal, som skriver rett ut at den «avskyelige historien i Rotherham var fullstendig forutsigbar, for den er en direkte konsekvens av multikulturalismen offentlig sektor og særlig sosialmyndighetene bekjenner seg til».

[...]

Til tross for at fenomenet er utbredt og velkjent og at det er skrevet flere offentlige rapporter om det i 2002, 2003 og 2006, alle spesielt om Rotherham og på hans ansvarsområde, hevder [politimester Shaun Wright] selv at han er forbauset over omfanget. De aktuelle rapportene? Nei, de har han ikke sett noe til. Partikollega MacShane har derimot visst nok til å forklare BBC at han som «en Guardianlesende, liberal venstreorientert sannsynligvis ikke gravde i saken så mye han kunne og burde ha gjort». Han la til: «Jeg tror det var en kultur for ikke å ville rugge på den multikulturelle samfunnsbåten».

Systematisk fortielse

Tusenvis av barn og unge har blitt seksuelt, fysisk og psykisk mishandlet, mens de institusjonene som skulle beskytte dem og den politiske ledelsen har lukket øynene og tiet, og det omgivende samfunn har latt dem gjøre det. Offisielle representanter og medier som bevisst har underspilt eller dekket over saken pga de ubehagelige kjensgjerningene har bidratt ytterligere til unnfallenheten og handlingslammelsen.

For det er selvfølgelig ingen demokratiske rettsstater som ville latt slikt som dette få pågå i stillhet hvis det var grupper av etniske briter som målrettet gikk etter mindreårige eller unge jenter med innvandrerbakgrunn for å utnytte dem seksuelt, voldta og mishandle dem og/eller tvinge dem inn i prostitusjon. De fleste kan vel også se for seg de høyst berettigede reaksjonene fra jentenes egne miljøer hvis noe så hårreisende hadde skjedd.

Så VG har såvisst et poeng: Saken har rasistiske undertoner. Men det er ikke, som VG antyder, debatten som er rasistisk. I dette tilfellet har gjerningsmennenes etnisitet åpenbart vært en sentral faktor for at de uforstyrret og i årevis har kunnet utføre sine grove forbrytelser.

Les kronikken i sin helhet på VG Nett. For ytterligere detaljer, se også Hjerpset-Østlies blogartikkel Når barn blir voldtatt fordi offentlige representanter er redde for å bli kalt rasister.

Se dessuten:

• Hvorfor stanset ingen overgrepene?. Frykten for å stigmatisere kan ha ført til ødelagte liv i den engelske byen Rotherham. Nå spør mange om feilslått frykt for rasisme førte til den katastrofale overgrepssaken. NRK-korrespondent i Storbritannia og Irland 2010-2013, programleder i Urix, Gry Blekastad Almås.

Kalifathat og kalifatofobi

Ny trend blant muslimer?

30.08.2014. Ekstreme islamister følger djevelen, mener Faten Mahdi al-Hussaini (19). Likevel ber hun for dem. For Gud tilgir, ikke sant? Les Vårt Lands intervju Faten mot kalifatet. Eller, som det står i overskriften på avisens forside i dag: Fingrene av Faten.

Antiekstremismedemonstrasjonen

Blir møtt med tildels urimelig kritikk

28.08.2014 (oppdatert 29.08.2014). Det er kommet en del kritikk av mandagens demonstrasjon mot ISIL og Djevelens Ummah, for eksempel fra Kjell Skartveit på Verdidebatt. Han har fått et oppfølgende svar fra Hallvard Jørgensen, som jeg tillater meg å gjengi mesteparten av (mine uthevelser):

Eg har sett fleire innlegg av denne typen dei siste dagane. Harde, konfronterande innlegg som gjev ramsalt kritikk av demonstrasjonen. Eg tykkjer det er mykje problematisk i desse innlegga. (Lat meg fyrst seie at du har gode poeng med "blindsona" mtp. problematisk feminisme etc. Så grunnpoenget ditt tykkjer eg er godt og viktig. Eg reagerer berre på den sterke kritikken av demonstrasjonen. Nokre tankar om dette:)

Det etterlysast endring i islam. Ja, det er på sin plass - både for islam og kristendom og human-etikk. Vi kan alle lære, vi kan alle reformerast, vi kan alle bli meir humane og fellesskapsbyggjande og rasjonelle. Den katolske kyrkja talar om at kyrkja, til dømes, alltid vil forbli i kontinuerleg reform, "Ecclesia semper reformanda est." (Sjå meir i Congars True and false reform in the church). Og ja, islam har også problematiske sider, som det påpeikast. Så er det også mange vakre og positive sider i islamsk tradisjon, ting som kristne og andre kan anerkjenne.

Det eg tykkjer er problematisk med innlegget her, er korleis initiativet og arrangementet vi såg på måndag, avskrivast som "uanstendig". Ja, det ironiserast over det, nesten latterleggjerast. (Jfr. siste setningar).

Eg undrast då: Kva ynskjer du eigentleg for norske muslimar? Er strategien å understreke at islam er ein grunnleggjande dårleg og negativ og "ureformerbar" religion, og at det einaste valet for dei eigentleg er å bli kristne? Eller meiner du at islam bør reformerast, berre at dette best vil skje med hard konfrontasjon, der vi finn dei verste sidene ved våre respektive religionar, og ikkje har gode og varme relasjonar? Tenker du at islam på den måten vil endrast innad? Er alle spede forsøk på å moderere problematiske islamske uttrykk illegitime, så lenge ein ikkje fullt og heilt tek tydeleg oppgjer med alle problematiske ting? No karikerer eg nok. Eg trur du er meir nyansert enn alt dette. Men kanskje du kan utdjupe problemstillingane.

Eg er samd i at vi må tale sanning. Og eg trur du har rett i at dette nok kunne gjerast oftare. Du har verkeleg viktige poeng her, som det er godt at du tek fram. Men like viktig som å vere kritisk og peike på dårlege ting, er det å ta steg saman - å vere saman, snakke saman, ha dialog, skape tryggleik. Den kristne trua har gått gjennom mange "reformasjonar" i si historie; det er på sett og vis noko som kontinuerleg har skjedd. Men det tek tid, steg for steg, og kyrkja er på veg.

[...]

Eg ser med andre ord demonstrasjonen på måndag som ein siger: Her kom vi saman, muslimar og kristne og human-etikarar. Vi hadde fellesskap, og kjente oss trygge på kvarandre. Vi snakka saman, på tvers av ulike livssyn. Muslimane viste ein vilje til å ta avstand frå vald og ekstremisme. Klart at ingen på talarstolen byrja med korankritikk eller liknande - det var heller ikkje noko ein kunne forvente. Men ein tok eit steg for å "opne" samtalen, for å gjere moderate røyster legitime i det offentlege rom. Ein tok steg for å skape eit betre islam her i Noreg. Og det var muslimar sjølv som initierte dette.

Skal vi som kristne avskrive dette, og kritisere det? Burde vi ikkje heller applaudere det, som eit godt steg i rett retning?

Les Jørgensens kommentar i sin helhet på Verdidebatt. Skartveit svarer slik:

Jeg finner det vanskelig å applaudere mennesker som gjør seg til moralske forbilder når det de gjør er å ta avstand fra noe av det mest brutale vi kan tenke oss. Det er for å si det forsiktig, ingen prestasjon å protestere mot slike hendelser. Det er derimot en vemmelig opplevelse av nedvurdering av muslimers evne til etisk tenkning, når alt vi forlanger er en demonstrasjon i Oslo.

Det jeg ønsker, er en reell religionskritikk, en kritikk som tar utgangspunkt i religionenes gudsbilde, eller mangel på sådanne. Hvor var foreksempel kritikken av buddismen da Dalai Lama var på besøk? Hva fører deres menneskesyn egentlig til? Hva med troen på en allmektig og relasjonsløs gud som Allah? Jeg har en kronikk liggende på Dagen.no hvor jeg drøfter nettopp disse spørsmålene.

Hva løsningen er, så jeg godt da jeg i sommer var en tur på Island. I Hallgrimskirken i Reykjavik var det en gjennomgang av landets historie, og det kom fram at i år 1000 stod landet på grensen til å bli delt i to, en kristen og en ikke-kristen. De ikke-kristne så at det ikke var mulig å forene de to gruppene i et felles lovverk. Resultatet ble at alle ikke-kristne omvendte seg, hvilket er en unik hendelse i verdenshistorien. At det ble til lykke for landet er åpenbart.

Var det naiviteten som førte Island til felles kristen tro, eller var det noe mer? Og enda viktigere: hvorfor var det klart for dem at de to gruppene ikke kunne leve sammen i en nasjon?

Den innsikten innbyggerne på Island var i besittelse av, ønsker jeg vi skal ta frem igjen og diskutere. Som Augustin sa; det kan bare bli en rettferdig stat med en sann gudsdyrkelse.

Forøvrig kjenner jeg meg godt igjen når jeg leser tekster fra middelalderen, jeg opplever at de er opptatt av de samme eksistensielle spørsmål som det jeg er, og deres løsning er den samme som min, nemlig troen på en Treenig Gud som skapte verden for å inngå en kjærlig relasjon med mennesket. Ingen reformer kan endre på det.

Hva angår muslimer, kan de aldri reformere seg bort fra troen på en allmektig og relasjonsløs gud. Jeg beklager, nei jeg beklager ikke, for det er med stor glede og frimodighet at jeg sier at er bare en sannhet, og den finner vi hos Sønnen, vår frelser.

Vår sivilisasjon, vår rasjonalitet har sitt utgangspunkt i en virkelighetsoppfatning som bryter med islams oppfatning av de samme temaene. Bør vi ikke snart diskutere det?

Til dette svarer Jørgensen slik:

Takk for klargjering, Kjell. Du talar sakleg og klart, og det er kjempebra. Eg har nokre responsar.

Eg tolkar deg slik: Islam og kristendom kan ikkje sameinast i eitt samfunn (jfr. det du skriv om lover). Det vi treng, er seriøs kritikk av islam som sådan. Dinest må vårt største (og einaste?) mål vere at muslimar vender om til "den eine sanninga", som finst i frelsaren Kristus. Korriger meg gjerne om du ikkje kjenner deg att i det eg seier. (Og eg ER samd i at det er grunnforskjellar mellom gudsbilete, menneskesyn etc. i islam og kristendom!)

Men resonnementet her er problematisk. Om eg skal vere litt skarp, kan eg seie at slike tankar er fruktene av lang tids neglisjering av seriøs forskning i konservative kristne miljø. For: Islams tradisjonar er langt breiare enn det du legg opp til. Det kan vere vanskeleg å reformere islam, ja. Men det er ingen monolittisk storleik. Det finst mange sunne og "opne" tradisjonar her også, om ein berre grev djupt nok. Kven av oss kan a priori seie at islam ikkje kan reformere seg i den retning?

Vidare: Om du les moderne katolsk religionsteologi, vil du finne plenty av langt meir "opne" og fleksible posisjonar, som vektlegg at islam og kristendom ikkje berre har motstridande element, men også mange felles element. Vi kan faktisk finne semje om mange ting. Trass alt kjem vi alle frå det same abrahamittiske jordsmonnet. Og vi har mange felles tekstar, narrativ, praksisar etc.

Høyr til dømes på kva den katolske katekisma seier, og legg merke til kor ulikt dette er, i høve til konservativ norsk islam-kritisk protestantisk kristendom:

"The Church's relationship with the Muslims. "The plan of salvation also includes those who acknowledge the Creator, in the first place amongst whom are the Muslims; these profess to hold the faith of Abraham, and together with us they adore the one, merciful God, mankind's judge on the last day."

The Catholic Church recognizes in other religions that search, among shadows and images, for the God who is unknown yet near since he gives life and breath and all things and wants all men to be saved. Thus, the Church considers all goodness and truth found in these religions as "a preparation for the Gospel and given by him who enlightens all men that they may at length have life."

Her er også kritiske utsegner i katekisma, om islam, men poenget er berre at ein er tydeleg på dei positive og sameinande elementa. Det gjev eit fundament for samarbeid, kompromiss, dialog, samliv.

Og til slutt: Å setje opp "den eine sanninga" imot islam som sådan, er veldig problematisk. Einkvar som set seg inn i moderne religionshistorisk GT-forskning, slik norsk konservativ kristendom diverre for tida ikkje gjer, vil sjå at kristendomen ikkje er nokon "isolert sanning", men er frå start til slutt innvevd i verdas kulturar, røyndomsforståingar, lovverk etc. etc.

Dessutan er det mange problematiske sider (historisk, moralske, rasjonelle etc.) ved både bibeltekstane og kristen tradisjon. Det er naturlegvis også i høg grad (eg vil seie: høgare grad) tilfelle i islam, slik moderne historieforskning viser (sjå Ibn Warraqs bøker for kortversjon). Likevel: Kristne har ikkje grunn til å innta ei imperialistisk haldning utan sjølvkritikk.

Jens Tomas Anfindsen (HT-redaktørens bror) har kommet med følgende kommentar:

Jeg er en av dem som er ganske ambivalente til mandagens demonstrasjon. På den ene siden synes jeg det er svært positivt og gledelig at en del norske muslimer, samt ikke minst islamske ledere, går ut og tar avstand fra Profetens Ummah og ISIL. På den annen side synes jeg det er endel som skurrer her.

For det første synes jeg det er sleivete at man snakker om å ta avstand fra «ekstremisme», sånn i seg selv – et begrep som, uten nærmere spesifisering, er helt innholdstomt – i stedet for «ekstrem islam» eller «radikal islam». Jeg savner altså at man tydeliggjør at det er ekstreme/radikale tolkninger av religionen islam man tar avstand fra.

For det andre mener jeg det er svært problematisk at man fremstiller ISIL (og lignende islamistiske grupperinger) som fenomener som «ikke har noenting med islam å gjøre», «misbruker religionen», «har kapret islam» eller lignende. ISIL representerer en bokstavtro og fundamentalistisk tolkning av islam som har dype røtter i islams tidligste historie og Muhammeds eget forbilde, og som har betydelig støtte fra islamske lærde den dag idag. Det grenser dermed til uærlighet å fremstille Ubaydullah Hussein & co som løgnere og skrullinger som simpelthen har misforstått og forvrenger det egentlige, fredelige og tolerante, islam.

I forlengelsen av dette trekker jeg, noe forbeholdent, den konklusjon at demonstrasjonen mot ekstremisme, på tross av at den i hovedsak er positiv og gledelig, medfører en risiko for at det norske folk fortsetter å lulle seg inn i en kollektiv livsløgn der man fornekter problematiske aspekter ved klassisk islam. Dermed forhindrer man seg selv og det norske samfunnet fra å kunne erkjenne de dypereliggende årsaker til det globale problemkompleks knyttet til «radikal islam» og fredelig sameksistens med muslimer. Dermed hemmer man også løsninger.

Karl Johan Hallaråker kommer med følgende i et separat innlegg på Verdidebatt (altså mer eller mindre uavhengig av Skartveit):

Vi har fått eineståande sjangse til å føra samtale med moderate muslimar i Noreg. Den dialogen må ikkje Hege Storhaug eller andre få øydeleggja. Dobbel kommunikasjon må alltid avslørast, men å ta folk på alvor er første bud for truverdig ssamtale.
Demonstrasjonen mot radikal islam i Oslo sist veke har engasjert mange også i ettertid. Meiningane er som vanleg delte og til dels motseiande. Vårt Land fortel 29 aug at moderate muslimar slit med å bli trudd, og dei blir mistenkte for dobbel kommunikasjon. Eg tillet meg å nemna at eg sa m.a. følgjande i eit foredrag i Bergen torsdag 28 aug. - kvelden før eg las oppslaget: Nå må vi gje muslimane tid. I lys av grunnlovsjubileet veit vi at også kristne gjorde grove feil i 1814 med jødeparagrafen som m.a. stengde jødar, munkeordnar og jesuittar ute. Den kristne historia opp gjennom århundra er heller ikkje berre ideal for oss. Idag kan vi seia at det er i det kristne Vesten at religionsfridom er reell. Reell religionsfridom er at samfunnet og staten verner dei som skifter tru og religion. Her har islam langt igjen. Vi kan ha mange utfordringar til muslimar i Noreg også framover. Men i dette korte innlegget vil eg adressera oppmodinga til både kristne og andre av god vilje i vårt land: Vis moderate muslimar tillit og ta dei på alvor med det dei verkeleg seier og gjer. Eg er samd med dei forskarane som åtvarar om konsekvensane om folkeopinionen handlar uklokt. Det norske folk må ikkje vera medskyldige i å driva usikre og skuffa muslimar over i dei radikale sine hender! Det kan bli katastrofalt for mange!

Les Skartveits opprinnelige innlegg med etterfølgende diskusjon på Verdidebatt.

HonestThinking kommenterer: Jeg sier meg i det store og hele enig med Jørgensen i det som er gjengitt ovenfor. Dels mener jeg det er helt på sin plass at kristne anerkjenner det positive i islam, og dels mener jeg det var bra at Faten et al fikk sagt så klart ifra at de tar avstand fra vold og terror i islams navn.

SSB

Hvor nøytrale er man egentlig der i gården?

28.08.2014 (oppdatert kl 1302). For første gang er (ulike varianter av) Mohammed det mest brukte navnet på gutter og menn i Oslo, melder NRK.no i dag. – Det er veldig spennende, sier navnestatistiker og seniorrådgiver Jørgen Ouren i Statistisk sentralbyrå til NRK (mine uthevelser).

HonestThinking kommenterer: SSB har mange ganger de siste tiårene blitt kritisert for å undervurdere den pågående, demografiske utviklingen, for å bagatellisere eller pynte på ubehagelige tall, eller for på andre måter å ha en tendensiøs tilnærming til sin lovpålagte oppgave om å fremskaffe statistikk over ulike områder av samfunnsmessig betydning.

Denne typen kritikk har - så vidt jeg har kunnet registrere - alltid blitt avvist som grunnløs eller urimelig. SSB rapporterer bare tall og fakta på en nøktern måte, hevdes det gjerne.

Javel, kanskje Ouren eller noen andre i SSB kunne fortelle oss hvorfor det er så spennende at de demografiske endringene nå er kommet så langt at Muhammed/Mohammed/Mohammad/Mohamad/o.l. ikke bare er det vanligste navnet for nyfødte guttebarn i Oslo (slik det har vært i noen år), men nå også det vanligste gutte- og mannsnavnet i hovedstadsbefolkningen som helhet?

PS, og for ordens skyld: At en utvikling betegnes som spennende, innebærer ikke nødvendigvis en positiv evaluering. Det kan slik sett tenkes at Ouren her implisitt innrømmer at utviklingen er nervepirrende eller på andre måter noe som gir grunn til (en viss) bekymring.

Se også:

• Jan, Per og Mohammed. For første gang er Mohammed det mest brukte mannsnavnet i Oslo. Det gir ingen grunn til bekymring. Jon Magne Lund, kommentarredaktør, Vårt Land.

Antirasisme

Når sannheten undertrykkes i det 'godes' tjeneste

27.08.2014 (oppdatert 29.08.2014). Minst 1400 barn ble seksuelt utnyttet og misbrukt i byen Rotherham i Storbritannia, fra 1997 og fram til i fjor, ifølge en ny rapport som ble kjent i dag. Myndighetspersoner var kjent med overgrepene, uten å gripe inn, melder NRK.no.

Se også:

• Politiet brukte mye tid på å prøve å motbevise misbruk. - Minst en femtedel av sakene ble feilaktig henlagt.
• Krever at politi-direktøren i byen trekker seg etter overgreps-skandalene som ryster England. - Var redd for å bli kalt rasister - dysset ned voldtekter.
• Varslet om massive overgrep i 2002 - i går kom den grufulle sannheten. Professor Alexis Jay, som står bak den siste rapporten, mener advarslene ble feid under teppet. - Innenfor helsevesenet ble omfanget og alvoret underspilt av lederne. Politiet prioriterte ikke den seksuelle utnyttelsen av barn. De så på mange av ofrene med avsky, og gjorde ingenting for å stoppe de kriminelle handlingene, skriver Jay. - Istedenfor å handle hevdet politisjefer og kommunale ledere at tallene i rapporten var 'fabrikkerte eller overdrevne'. Rapportens forfatter ble også utsatt for personlige angrep, skriver Jay. - Dersom denne rapporten var blitt tatt alvorlig i 2002 av politiet og bystyret, ville barna blitt bedre beskyttet og overgriperne ville blitt stilt til ansvar, mener Jay.
• Sjokkrapport: Minst 1400 barn utsatt for overgrep i en engelsk by. Rystende offerskildringer. Politi og lokale myndigheter legger seg flate.
• Rapport: Politi og politikere visste om misbruket - gjorde ingenting. Politiet og offentlige etater i Rotherham har ignorert tre rapporter som alle beskriver hvordan og i hvilket omfang barn i byen har blitt seksuelt utnyttet, mener rapportforfatter.

HonestThinking kommenterer: Såkalt grooming har vært et stort problem i UK i mange år, og vi har fremdeles bare sett toppen av isfjellet, er jeg redd. Men samme hvor mange tusen hvite jenter som blir utnyttet, ser britene fortsatt ut til å ha problemer med å ta noe skikkelig oppgjør med den ideologien som har gjort hele denne tragedien mulig, nemlig antirasismen. Her er noen tidligere HT-oppslag, med referanser videre til norsk eller britisk presse:

• Grooming - Antirasismens motbydelige konsekvenser. 28.06.2013 (oppdatert 10.07.2013). I sju år hadde de de sju mennene en overgrepsring i Oxford-området i Storbritannia. Etter å ha blitt funnet skyldige i mai, ble de i går dømt til livstid for organisering av prostitusjon, voldtekt og trafficking, skriver britiske Telegraph. - Dette er seksuelle forbrytelser av aller verste sort. Hvert offer ble groomet, tvunget og truet, sa dommer Peter Rook i retten. - Dere så dere ut de unge jentene fordi de var sårbare, mindreårige og ute av kontroll. Det er Dagbladet som melder dette.
• Grooming of white girls - Racist-crazed UK unable to see anti-white racism even when it appeared right «under their noses». 03.01.2014. An obsession with being “colour blind” left social workers and police in Rochdale unable to see glaring evidence of sexual grooming under their noses, official inquiry finds.
• Grooming - The bitter fruits of stupidity and political correctness. 10.07.2013. What a god-awful mess this country has got itself into over multiculturalism, and once again our fear of racism will lead to the betrayal of hundreds of young girls, writes Allison Pearson in The Telegraph.
• Grooming - Oxford sex grooming gang jailed for life. 28.06.2013. Members of an Oxford gang who groomed vulnerable young girls for sex, repeatedly raping them and threatening to kill them if they told anyone, have been jailed for life, according to The Telegraph.
• Grooming - Immigrants targetting British girls. 22.01.2013. Girls as young as 11 were groomed and raped by a child sex ring before being sold to abusers across Britain, a court heard [recently]. Nine men, mostly of Asian heritage, befriended vulnerable girls with gifts of perfume, alcohol and drugs before subjecting them to a 'living hell' for eight years. The six girls were subjected to 'extreme physical and sexual violence' while they were repeatedly raped by numerous abusers.
• Grooming white girls for sex - The multiculti legacy. 11.08.2007. A hidden world in which Asian men “groom” young white girls for sex has been exposed with the jailing yesterday of two men, Zulfqar Hussain (46), and Qaiser Naveed (32), for child-abuse offences.

Djevelens Ummah

VG møtes med urimelig kritikk etter å ha kledd dem nakne

26.08.2014 (oppdatert 27.08.2014). Det har haglet med kritikk mot VG etter at avisen publiserte et 42 minutter langt intervju med talsmann for Djevelens Ummah (som Faten så treffende kaller dem), Ubaydullah Hussain.

HonestThinking kommenterer: Denne kritikken er etter min mening fullstendig urimelig. Dersom det finnes rettferdighet i medieverdenen, bør VG-journalistene Brynjar Skjærli, Morten S. Hopperstad, Jonas Tjersland, Silje Ensrud, Nikolai Kleivan og Harald Henden være sterke kandidater til å få SKUP-prisen.

Det sies (f.eks. av Linda Alzaghari i Minotenk) at intervjueren ikke er tilstrekkelig kritisk til Ubaydullah Hussain. Slik jeg ser det, er dette en feilvurdering. For det første taler hans mimikk, tonefall og talemåte sitt tydelige språk; hans intense motvilje mot Hussains budskap er åpenbar for enhver som ikke i utgangspunktet er vrangvillig innstilt. For det andre lykkes han på en glimrende måte i å kle Hussain, i all sin latterlige ubehjelpelighet, naken foran hele Norge. I stedet for å være superkonfronterende når Hussain blamerer seg selv med idiotiske påstander om at det så å si er smertefritt å bli hals-'hugget' med kniv, eller at kristne og andre vil være garantert et trygt og greit liv under ISIL dersom de bare er villige til å betale jizya, lar han ham stort sett steke i sitt eget fett, i trygg forvisning om at enhver oppegående seer skjønner hva det er som utspiller seg for åpent kamera. I stedet for å kaste bort dyrebar tid på kverulering og motspørsmål, gir han Hussain mest mulig tid til å demonstrere for alle og enhver hvor dum det er mulig å bli når man først er tilstrekkelig grundig hjernevasket.

Det sies at media ikke bør gi taletid til voldsforherligende gærninger. Vel, her setter man fingeren på et ikke helt ubetydelig dilemma, den saken er klar. Jeg mener likevel at det nå ikke lenger kan være noen særlig tvil om at VG har gjort en klok avveining av kryssende hensyn. Allerede fra dag én har det vært klart at VG lyktes i å dokumentere for oss alle hva som i ytterste konsekvens blir resultatet når man baserer sitt livssyn og sin samfunnsforståelse på en wahhabistisk (eller puritansk, som Khaled M. Abou El Fadl foretrekker å kalle det) lesning av Koranen. Men etter gårsdagens demonstrasjon foran Stortinget bør det også være klart for de fleste at VG-intervjuet har fått positive ringvirkninger.

Min konklusjon: VGs elegante blottstilling av Djevelens Ummah er det viktigste noe norsk mediehus har gjort hittil i år - kanskje på flere år. Gratulerer!

Denne kommentaren er også lagt ut på Verdidebatt.

Faten

Faten Mahdi Al-Husseini (19) med sterk apell mot ISIL og deres støttespillere i Norge

26.08.2014 (oppdatert kl 1744). Faten sto frem som folketaler for tusenvis av mennesker foran stortinget, melder Dagbladet. Se også NRK eller Aftenposten, samt:

• Norsk-irakiske Faten Mehdi Al-Hussaini (19) raser mot ISIL og deres sympatisører. Fatens tale på VG-TV.
• Historisk norsk øyeblikk. Jeg trodde aldri det ville komme, vendepunktet i kampen mot ekstremisme. Der muslimer skulle strippe pøbelveldet for troverdighet. Mandag skjedde det umulige. Shazia Sarwa.

HonestThinking kommenterer: Faten har ikke bare vist at hun har talegaver, men også at hun er modig. Det kan nemlig koste vanlige muslimer dyrt å tale wahhabister, salafister, islamister, fundamentalister, fanatikere og puritanere midt imot; jeg er imponert. Slike muslimer det vil gamle Norge ha!

Elisabeth Norheim

Viser nok en gang at hun først og fremst har det i kjeften

26.08.2014. PR-rådgiver og blogger Elisabeth Norheim går til verbalt angrep mot NRKs Afrika-korrespondent Sverre Tom Radøy via sin Facebook-side. Bakgrunnen er Radøys korrespondentbrev publisert på NRK.no mandag forrige uke. Det er Dagbladet som melder dette. Reportasjen fortsetter slik:

«Kjære NRKs utenriksredaksjon, utenriksredaktør Knut Magnus Berge og Per Arne Kalbakk. Kødder dere med oss?», skriver Norheim innledningsvis.

«Gulper fordommer»
Videre skriver hun at de tre åra med Radøy som Afrika-korrespondent blir «pinefulle».

«Hva er urix-kriteriene på Marienlyst? Zero and aiming for nothing? Av alle som søkte på korrespondentstillingen så gikk dere for han fyren som tror Afrika er et land, gulper fordommer og lever i 1960-talls forestillinger av kontinentet. Really???? WTF - hjernen min smelter av dette brevet fra helvete.

Skjerp deg Sverre Tom Radøy. Bruk for guds skyld ikke Afrika/afrikaner/afrikansk 35 ganger i løpet av en artikkel og be ALLTID en "afrikaner" lese gjennom brevet ditt og sjekke alle reportasjer før du sender det hjem. Vi stoler nemlig ikke på deg etter dette brevet.»

Les mer hos Dagbladet.

HonestThinking kommenterer: Dette er syltynne saker (jf e.g. hennes tåpelige påstand om at Sverre Tom Radøy «tror Afrika er et land»). Korrespondentbrevet er helt ok, og verken NRK eller Radøy har noe som helst å beklage. Den eneste grunnen til at Norheim gang på gang slipper unna med utilslørt bruk av simple hersketeknikker, er at hun er afrikaner (eller 'afrikaner', som hun selv ville ha skrevet). Det burde mane til ettertanke. Ikke minst hos henne selv.

Global befolkningsvekst

Elefanten i rommet

23.08.2014 (oppdatert 24.08.2014). Den eminente forskningsskribenten Mimisbrunnr har nylig kommet med sin foreløpig tredje Document-artikkel om den globale befolkningsveksten (se utdrag nedenfor). Hans første artikkel har tittelen Hvor mange og hvor? (26.08.2011), og innledes slik:

Enten kompliserte strukturer og prosesser reguleres spontant nedenfra eller ovenfra, så skjer det i henhold til ett av to prinsipper: Man kan ha en stadig småendring av stimuli som modererer sluttresultatet og hindrer at fenomener skyter over målet (negativ feed-back eller tilbakekoblingskontroll eller, på riktig fint, homeostase), eller så har man i stedet positiv feed-back (pusting til flammene) fulgt av kontrolltap og katastrofe. Dette siste kan i sin tur enten følges av en fugl Føniks-hendelse der noe nytt oppstår av asken, eller alt kan være evig borte.

Homeostatisk kontroll kjenner vi et utall av eksempler på fra termostatregulering av kropps- og romtemperatur via styring av hormonnivåer innen fysiologien til daglig drift av et samfunn der ulike stimuli balanserer hverandre. Ting ”går seg til,” som det heter. Det er noe stødig og trygt ved dette, det er likevektig. Vi har sett det før og vil gjerne at alt skal være slik.

Men noen ganger – og faktisk ikke sjelden hverken innen fysikken, biologien eller samfunnsvitenskapene – skjer kontinuitetsbrudd i utviklingen og gjerne slike som ikke var forutsett; hendelsesforløp hemmes ikke når de får farten opp, de stimuleres ytterligere, og resultatet blir sammenbrudd, katastrofe.

På individplan ser vi at mennesker dør, mens nye fødes. På artsnivå illustrerer lemenår hvordan problemer med populasjonsmessig ubalanse i naturen løses ved massedød. Innen den menneskeskapte sfæren ser vi hvordan finanskriser kommer og massiv økonomisk ulykke blir resultatet før en ny likevekt, og kanskje vekst, igjen oppstår. Spenninger og konflikter driver folk ut i masseødeleggende krig før en ny fredsperiode kommer.

Men la oss ikke lure oss selv: Noen ganger inntrer ingen fugl Føniks-effekt. Det som forsvinner i katastrofen, blir borte for godt. Karthago ble ødelagt og aldri bygget opp igjen, og dermed var også punernes (fønikernes) makt for alltid knekket. Det finnes et utall av slike eksempler.

Er verdens befolkningsutvikling noe som ”går seg til” eller er vi på vei mot en demografisk katastrofe vi ikke kjenner utgangen av? Ingen vet, men la oss se på følgende tall hentet fra Wikipedia: [...]

Les artikkelen i sin helhet på Document.no. Mimisbrunnrs andre artikel har tittelen Elefanten i rommet (28.12.2012). Her er noen utdrag:

Det er likevel et annet aspekt ved saken jeg nå vil konsentrere meg om, altså ikke befolkningsvekstens betydning for Norge direkte i form av økt innvandringstrykk, men holdningen til den stigende totalbefolkningen per se. Den nye ”vrien” jeg ønsker skal definere referanserammen for diskusjonen er i hvilken grad man har lov til eller bør ”tukle med skaperverket.” Da er vi i skjæringspunktet mellom biologi, etikk og politikk, og få punkter er ømmere. Kanskje er dette grunnen til at man stort sett unnviker å si noe om saken, at man velger å overse det store elefantdyrets nærvær selv om det er ved å fylle rommet.

Hvordan reguleres populasjoner? En befolknings størrelse reflekterer balansen mellom antallet som dør per tidsenhet (dødsraten), dem som fødes per tidsenhet (fødselsraten) og levetiden fra fødsel til død. Er fødselsraten og dødsraten like store, holder befolkningsstørrelsen seg konstant.

I prinsippet kan arter som viderefører slekten ved hjelp av kjønnet forplantning, følge en av to hovedstrategier for å bevare og forøke antallet egne gener. Man kan satse på svært mange barn hvorav de aller fleste stryker med etter kort tid (la oss kalle det fiskestrategien), eller man kan satse på få barn som tas godt hånd om og vokser opp og forbi forplantningsdyktig alder (menneskestrategien). Selvsagt finnes interessante overgangsformer mellom disse ytterpunktene, og sannelig finnes det også betydelig variasjon innen vår egen art. Det er denne variasjonen vi skal beskjeftige oss med nå.

Mens man i størsteparten av menneskehetens historie har fått mange barn og samtidig har hatt en ekstremt lav (sammenlignet med hva vi er vant til) gjennomsnittlig levealder, altså stor dødelighet, er bildet nå endret på en kvantitativt betydelig måte. I de fleste andre områder enn Afrika og Sør-Asia får kvinnene få barn samtidig som disse lever opp og blir voksne og gamle; derved beholdes en omtrent uendret befolkningsbalanse antallsmessig, om enn med øket gjennomsnittsalder. I Afrika og Sør-Asia, derimot, fortsetter kvinnene å få mange barn samtidig som forventet livslengde er gått drastisk opp. Effekten er tydelig: Hvert 12-13 år adderes en ny milliard til jordens totale befolkning.

Er man fornøyd med utviklingen som pågår, eller skal noe gjøres med den? Hva skal i så fall gjøres? Selv er jeg dypt bekymret over den massive befolkningsøkningen som finner sted, og som jeg er overbevist om ikke er bærekraftig. Det er i dette perspektivet jeg ønsker å diskutere budordet ”du skal ikke klusse med skaperverket,” et etisk prinsipp som er langt vanskeligere å ta stilling til enn både kristne og andre umiddelbart er villige til å ta innover seg.

Ved første øyekast lyder det så tilforlatelig, det å la være å klusse. Men sannheten er jo at vi allerede griper inn i naturens gang på særdeles konsekvensbringende måter, vi fremmer tiltak som i vesentlig grad forskyver eldgamle balanser på kloden.

Først og fremst forlenger vi levetiden for menneskene verden over ved å skaffe dem alt fra hensiktsmessig samfunnsmessig organisasjon, god økonomi og rent vann til bedre svangerskapsvaner og hygieniske forhold til vaksiner og medisiner mot AIDS og andre infeksjonssykdommer. Følgen er at spedbarns- og annen dødelighet synker og levetiden stiger drastisk.

Er ikke dette bra da? Jovisst, det er aldeles utmerket, men dersom ikke befolkningen svarer på slike endrete leveforhold med å få færre barn, ja, da oppstår et problem eller, med nyspråkordet, en utfordring, for i de voksnes verden kan man ikke late som om konsekvensene av gitte adferdsmønstre ikke eksisterer. Skrur man igjen vannflødet ut av et kar, må man også skru igjen kranen med vann inn i karet, ellers flyter det fort over. Slik det nå er, øker den delen av jordens befolkning som hittil ikke har kunnet ta hånd om seg selv, med en milliard hvert 12-13 år. Det er realiteten. Hva gjør resten, altså vi som ikke bidrar til befolkningsøkningen, med dette?

[...]

Men så var det dette med de langsiktige og globale konsekvensene, da. Mer eller mindre eksplisitt har man gått ut fra at når de økonomiske og sosiale forholdene i Afrika og Sør-Asia blir mer like de vi nyter godt av, så vil fertiliteten der gå ned til vårt nivå. Litt er dette som en variant av Adam Smiths ”usynlige hånd” for markedsøkonomien, det hele vil ”gå seg til” av seg selv fordi menneskene vil oppfatte det som værende i deres egen interesse å få færre barn som de til gjengjeld tar bedre hånd om og sikrer en god oppvekst.

Er det sant at det fungerer slik? Er det en risiko forbundet med å formode en slik ”markedsregulering” på akkurat dette feltet (for øvrig en formodning eller forhåpning særlig målbåret av mennesker som i andre sammenhenger definitivt IKKE stoler på markedskreftene, men la også dét ligge)?

Jeg ser dessverre ingen tydelige tegn til ”at det går seg til,” til at det vi opplever nå bare er en protrahert lag-fase som av seg selv til sist vil normaliseres med stabilt befolkningsnivå som resultat. Hvor mange flere milliarder skal man se komme til før de som har makten, skjønner at tilveksten ikke er bærekraftig? For som situasjonen nå er, og altså har vært i noen tiår allerede, så er det utvilsomt at ikke bare vår egen relative posisjon i verden reduseres i takt med befolkningsøkningen, men at selve kloden overbelastes. Antallet ”boots on the ground” er avgjørende i mange både militære og sivile sammenhenger, i flere enn vi umiddelbart vil være ved. I demografiske spørsmål er dette bokstavelig talt kjerneproblemet.

Når man nå har oppnådd stabilt økte middellivslengder på alle kontinenter og i nesten alle land, så MÅ myndighetene der følge opp med å sørge for lavere nativitet, ellers havner man i en ubalanse som med nødvendighet vil lede til flere og større konflikter. Det sier seg selv at balansen må søkes oppnådd ved å bremse tilflødet av nye mennesker, ikke ved igjen å redusere levetiden; sistnevnte er ingen etisk akseptabel fremgangsmåte. Men klarer ikke befolkningene i de nevnte områdene selv å brødfø seg, i utvidet betydning av ordet, så vil naturen til sist sørge for regulering på ”gammelmåten;” akkurat så nådeløse er økosystemer når de får styre seg selv.

Fra land med stabile befolkninger må man stille strengere krav til den delen av verden som nå eser ut befolkningsmessig. Dette er et problem som de må se til å løse, de kan ikke forvente at andre skal ordne opp for dem, hverken ved å ta imot et kronisk fødselsoverskudd eller på andre måter. De må skape sine bærekraftige samfunn selv.

Det er ulystig, dette, og på mange måter forstår jeg at man helst ser bort og ikke vil erkjenne problemet. Men elefanten er snart så stor at det ikke nytter lenger å late som om den ikke er i rommet, man dytter bort i den ustanselig. Dersom man ikke vil overlate til naturens egen hjerteløshet å sørge for økologisk balanse, så MÅ vi fortsette med å ”tukle med skaperverket,” men nå med en ny bevissthet om at vi virkelig har og tar ansvaret. De som tenker og forstår, må vise ansvarlighet, de kan ikke lenger sjangle fremover i mental tåke og late som om selvpåførte problemer er uventede. Da er det ingen annen farbar vei enn å se til at prevensjon brukes globalt på et ganske annet kvantitativt nivå enn i dag.

De landene som ikke har klart denne overgangen selv, må stimuleres med både gulrot og pisk til å ta sitt ansvar. Dette kunne gi støtet til en ny form for økologisk begrunnet utviklingshjelp som bygger på demografisk-biologisk logikk mer enn omsorg for individer. Jeg innrømmer gjerne at det ikke lyder fristende, men ingen annen utvei er i sikte. Slik utviklingen nå er, beredes grunnen for katastrofer større enn noen forutgående. Å stikke hodet i sanden hjelper garantert ikke.

Les artikkelen i sin helhet på Document.no. Mimisbrunnrs tredje artikkel har tittelen Elefanten igjen (22.08.2014). Her er et utdrag (lenker i original):

I denne sammenheng var det av interesse at det nylig kom en fremskrivning – eller spådom, kall det hva du vil – av verdens kommende befolkningsstruktur som bar UNICEFs offisielle autoritetsstempel; NRKs artikkel om saken finner du her. Jeg vil knytte noen kommentarer til dette, og ganske spesielt til hvordan vi, altså Europa og Norge, forholder oss til det som er i ferd med å skje. At det blir litt Cato den eldre-takter over det jeg har å si («For øvrig er det min mening at Karthago bør ødelegges!»), får så være; spørsmålet er for viktig til å forties.

Mens de øvrige kontinentene forutses å ville gjennomgå en noenlunde stabil eller negativ befolkningsutvikling de nærmeste tiårene, alt i følge UNICEF, regner rapporten med at dagens 1,2 milliarder afrikanere vil vokse til 2,4 milliarder i løpet av de 35 årene som gjenstår til 2050. Barnedødeligheten vil forbli lav mens fertiliteten vil forbli høy. Resultatet er at Afrika vil bli verdens mest folkerike kontinent med en doblet befolkning i løpet av en dryg generasjon. En milliard av dem vil være under 18 år. Fremskrivningen fortjener å vurderes i flere perspektiver som rett nok griper over i hverandre, men som jeg likevel vil prøve å behandle hver for seg.

Først må man selvfølgelig spørre: Er ikke Afrika et stort og ufattelig fruktbart kontinent som meget vel kan klare en befolkning på to og en halv milliarder mennesker? Joda, isolert sett er det vel ingen tvil om den saken, god jord og mye sol og til og med vann finnes det nok av mange steder der. Men dersom man tillater seg å drive med fremskrivninger av befolkningstall, så er det vel ikke helt urimelig også å prøve å videreføre eksisterende sosiale, historiske og politiske utviklingslinjer inn i fremtiden, med andre ord forsøke å se det som komme skal med bakgrunn i hvordan afrikanerne hittil har tatt hånd om egen situasjon i egne land. Da er det umulig å overse at den ene afrikanske staten etter den andre er blitt grundig skakkjørt både i den arabiske (nord for Sahara) og i den svarte delen av kontinentet; unntakene er få om noen. Det frie Afrika har etter at selvstendighet ble oppnådd for et halvt århundre siden, så åpenbart ikke vært hverken en økonomisk eller en utviklingsmessig suksess til tross for at enorme ressurser har tilflytt de nye statene som hjelp fra Europa og Amerika. At man i samme tidsrom har sett en fantastisk forbedring av på forhånd like tilbakestående økonomier i Øst-Asia, burde stemme til ettertanke. Det er mulig å utvikle seg og det til og med fort, men afrikanerne har ikke klart det.

Den før nevnte NRK-artikkelen inneholder også et intervju med generalsekretæren i UNICEF Norge, Bernt Gudmund Apeland, som gjennomgående er kledelig optimistisk på Afrikas vegne. Likevel fremholder han at «verdenssamfunnet må løfte den kommende generasjonen opp på agendaen for å sikre en positiv utvikling for kontinentet.» Det kan så være, men er ikke det han da taler for egentlig en form for neokolonialisme der utviklede stater i Europa, Amerika og Asia, eventuelt via sine statsdrevne NGOer, mer og mer driver samfunnsutviklingen i de afrikanske landene siden disse tydeligvis ikke klarer jobben selv? Eller forutsetter Apeland at de nevnte utviklede landene skal fortsette å skvette ut hjelpemilliarder som før, eventuelt i enda større skala, og slik dekke over den afrikanske utviklingsmiseren mens han og andre i godhetsbransjen kronisk apellerer til den hvite manns dårlige samvittighet for påståtte tidligere misgjerninger? Ikke vet jeg, men svaret er fra min side uansett: Nei takk. Nok får være nok selv hva ineffektiv utviklingshjelp angår, og ganske spesielt når betydelige deler av den ender opp i korrupte statslederes lommer. Skal man være voksen og selvstendig, så får man faktisk være det, og dette innebærer blant meget annet også å ordne opp i egen elendighet. Afrikanerne må få kontroll med Afrikas problemer og det må skje «the hard way,» ikke ved andres «hjelp» som i lang tid nå har vist seg å være en kontraproduktiv sovepute. At de lettere skal kunne klare dette med 2,4 milliarder mennesker å brødfø enn med halvparten så mange, er meg helt uforståelig, men Apeland og andre gode mennesker og optimister er tydeligvis av en annen mening. Jeg tar det til etterretning, men rister på hodet.

Det er av interesse å merke seg at internasjonalister med et stort hjerte for Afrika og med betydelig giverglede på våre alles vegne også ofte er blant dem som tror sterkest på menneskeskapte klimaforandringer, og som med denne begrunnelsen argumenterer høylydt for nødvendigheten av å legge om vårt eksisterende forbruksmønster. Jeg skal ikke gå inn på en diskusjon om hva som skaper global oppvarming – om nå fenomenet overhodet finnes – men i sammenhengen og for argumentets skyld bare ta alarmistene på ordet og medgi at moderne menneskers adferd virkelig er den viktigste driveren bak temperaturøkningen. Hvis så er tilfellet, og global oppvarming til like er vår tids viktigste politiske utfordring som Lysbakken og mange med ham, til og med langt inn i den nåværende regjeringen, hevder, så burde man jo bestrebe seg på å unngå en utøylet global befolkningsvekst. Men nei, dette gjelder tydeligvis ikke når nettotilflødet av nye mennesker skjer via Afrika, der skal man åpenbart bare ta imot og takke som om reproduksjonsteknologien ennå befant seg på et førpreventivt stadium og barn bare melder sin ankomst uten at noen ser sammenhengen med de voksnes adferd. Kanskje er dette delvis en videreføring av tanken om at barn er samfunnets ansvar, ikke foreldrenes, et syn som jeg i så fall tar skarpt avstand fra. Voksne plikter å svare for sine handlinger enten de er i Afrika eller Norge, og aller mest gjelder dette vis-a-vis egne barn. Man kan ikke forvente at andre gjør jobben for en, hverken på privat nivå eller stater imellom.

Hvis vi senker blikket fra det globale perspektivet og ser på mulige konsekvenser for Norge av en fordobling av Afrikas befolkning, hva kan vi forvente oss? I følge Statistisk Sentralbyrå ikke noe særlig, som påpekt her av Skaug og andre. Nå skal det innrømmes at ingen, og slett ikke statistikere, fullt ut kan forutse fremtiden, men det er vel ikke spesielt intellektuelt spenstig å formode at en fordobling av befolkningstallet i løpet av de neste 35 år på et kontinent som alt i dag produserer svært mange velferdsflyktninger, vil lede til en økt flykningstrøm nettopp derfra? Selv det berømmelige «øvre alternativ» fra SSBs spåmenn kan meget vel vise seg å bli alt for for spedt anslått, noe som i så fall ikke ville være første gang i deres innvandringsprognostiske historie.

Les artikkelen i sin helhet på Document.no.

For et mer optimistisk perspektiv, se: Hans Rosling om befolkningseksplosjonen. Br. dokumentar. Den svenske statistikeren Hans Rosling formidler på sin egen måte hvordan jordens eksplosive befolkningsvekst ikke er noe å frykte. Til tross for matmangel og klimaproblemer kommer morgendagens verden til å bli et bedre sted enn før. (Don't Panic - The Truth About Population with Hans Rosling.

La de små barn komme til meg

ISIL' råskap kjenner ingen grenser

Et kristent barn er tatt til fange av ISIL, og venter på å møte sin skjebne (nedlastet fra Catholic Online).

22.08.2014. Islamic State terrorists have begun their promised killing of Christians in Mosul, and they have started with the children. According to a report via CNN, a Chaldean-American businessman has said that killings have started in Mosul and children's heads are being erected on poles in a city park. Det er Catholic Online som melder dette (advarsel: reportasjen inneholder enkelte ekstremt sterke bilder).

HonestThinking kommenterer: Og her hjemme i Norge har vi altså enkelte kjekke, unge, jihadistiske menn (se to av oppslagene rett nedenfor) som hyller ISIL og deres barbari. Hvorfor det?

Halshugging

Hylles av islamist bosatt i Norge

21.08.2014 (oppdatert 22.08.2014). «En amerikansk terrorist fanget av mujahideeen i Iraq. Se hva de gjør med ham. Se og NYT!» skriver Mohyeldeen Mohammad (også kjent som Abo Al-Hasan) i en melding på en lukket Facebook-gruppe med rundt 3.000 medlemmer, og med en lenke til en YouTube-video som skal vise halshuggingen av den amerikanske journalisten James Foley. Les mer hos NRK.

Se også:

• Hun ønsker å bli første kvinne til å halshugge vestlige fanger i Syria. Britiske Khadijah Dare flyttet til Syria i 2012, for å kjempe sammen med ISIL. Hun har vokst opp i London, og skal være gift med en svensk statsborger som er ISIL-kriger. Den kvinnelige jihadisten Khadijah Dare feiret det brutale drapet på James Foley på Twitter, og sier hun skal utføre lignende henrettelser.
• Norske muslimer: – Ikke sammenlign oss med ISIL og Profetens Ummah. Norske muslimer er lei av å bli assosiert med ISIL, Profetens Ummah og terror. Etter en mobilisering på grasrotnivå, varsles det nå demonstrasjon foran Stortinget.
• Ber muslimer i Norge ta til gatene mot ISIL. Varsler flere demonstrasjoner i ukene som kommer.
• Islamsk Råd blir medarrangør i demonstrasjon mot ISIL. Har fått kritikk for å opptre tvetydig i omtalen av de ekstreme islamistene.

ERTMS

Signalsystemet som kan få NSB ut av hengemyra

20.08.2014. Bort med alle de værutsatte mastene og lysene. Full oversikt over trafikkbildet på lokførerens «dashbord». Her er fremtidens jernbane. Les mer i Aftenposten.

HonestThinking kommenterer: Økt satsning på jernbane er formodentlig blandt de bedre miljø- og samferdelsestiltakene vi kan iverksette. Dette er fremtidsrettede investeringer. Det er godt at Norge snart skal begynne å innføre ERTMS, men det er trist at vi ligger så mange år bak Sverige, Danmark og andre europeiske land. Dersom det er politisk vilje, burde det også være teknisk og økonomisk mulig å få innført ERTMS i hele landet før 2030.

Profeten Støre

«Radikal islam er ikke et problem i Norge i dag»

16.08.2014 (oppdatert 26.08.2014). I sitt første store TV-intervju som stortingskandidat for Ap sier utenriksminister Jonas Gahr Støre at radikal islam ikke er noe problem i Norge. Det var VG Nett som meldte dette for nokså nøyaktig fem år siden.

HonestThinking kommenterer: Støre kan, dersom VG har sitert ham riktig, påpeke at han den gangen sa at «Radikal islam er ikke et problem i Norge i dag». Støre mente altså at man hadde kontroll på situasjonen i 2009, selv om han implisitt åpnet for muligheten for at radikal islam kunne komme til å bli et problem en eller annen gang i en (fjern) fremtid.

Dette viser likevel at Støre har problemer med å tenke klart om den verden vi lever i. Indikasjonene på at radikal islam ulmet under overflaten i Norge, og tegnene på at radikal islam for lengst hadde blitt en maktfaktor i de muslimske miljøene i en del andre vestlige land (f.eks. UK), var tydelige lenge før 2009. Det var derfor så mange hadde advart mot utviklingen i en årrekke.

Til og med hans partikollega Martin Kolberg hadde tidligere samme år advart mot radikal islam. Og det var altså akkurat det som var bakgrunnen for at Støre kom med sin famøse uttalelse. Støre ønsket å legge den debatten død. Støre visste så mye bedre enn Kolberg og alle andre at frykten for radikal islam savnet grunnlag i virkeligheten. I hvert fall i 2009. Og særlig i Norge.

Vi kan altså fastslå at Støre undervurderte de integreringsmessige utfordringene vi sto overfor den gangen. Og ettersom lite tyder på at han har tatt selvkritikk på dette området, må vi vel anta at han gjør det samme i dag.

Her er noen aktuelle saker (i tillegg til nedenstående oppslag om ISIL) som kunne hjelpe Støre til å realitetsorientere seg:

• ISIL representerer en terrorfare som truer alle verdens stater. Det som skjer i Irak kan sammenlignes med katastrofen i Rwanda, sier professor Janne Haaland Matlary.
• Norsk islamist hyller halshugging. Daglig leder Linda Alzaghari i tenketanken Minotenk reagerer med avsky på meldingen den norske islamisten Mohyeldeen Mohammad la ut på Facebook.
• ISIS er her allerede. Vi tror, det bare er noget på tv. Men vi styrer direkte mod konflikt og det, der er værre. Den islamiske bevægelse ISIS, som pt. fejrer store militære og propagandamæssige triumfer i Irak, og som inspirerer jihadister kloden over, er ikke blot en fjern trussel. Ifølge hollandsk presse har indvandrede tilhængere af denne bogstavelige udlægning af islam belejret en del af Haag. Netop i Haag, folkerettens internationale hovedsæde, har lokale ISIS-bøller fundet en ny slagmark. [...] Demonstrationen mod ISIS den 20. august er forbudt takket været byens borgmester, der burde forsvare demokratiets mod dets fjender. Men samme dag afholder Muslim Defence League en pro-islamisk demonstration i Malieveld-parken. For som MDL meddeler: ”Haag skal ikke længere huse nationalister og populister.” Fremtiden er kun lige begyndt. Mikael Jalving, Jyllands-Posten.
• Amerikansk journalist halshugget i Irak. Som da Wall Street Journals journalist Daniel Pearl led samme skjebne i Pakistan i 2002, og flere andre tilfeller, leste Foley opp en erklæring forfattet av sine slaktere innen de fullbyrdet ugjerningen: “I call on my friends, family and loved ones to rise up against my real killers, the U.S. government. For what will happen to me is only a result of their complacency and criminality,” Foley reads as he kneels beside an armed militant, masked and dressed all in black. “My message to my beloved parents: Save me some dignity, and don’t accept some minor compensation for my death from the same people who effectively hit the last nail in my coffin with their recent aerial campaign in Iraq. I call on my brother John, who is a member of the U.S. Air Force: Think about what you are doing. Think about the lives you destroy, including those of your own family … I wish I could have the hope of freedom and seeing my family once again, but that ship has sailed. I guess all in all, I wish I wasn’t American.”
• Hyller ISIL-terror - midt i Oslo. Massedrapene til terrorgruppen Islamsk Stat vekker avsky over hele verden. Men i Norge kjører organisasjonen Profetens Umma rundt i Oslo og roper slagord til støtte for terrorgruppa (kort nyhetsinnslag, TV2).
• Støtter ISIL' halshugging. Ubaydullah Hussain (28) i den norske ekstreme islamistiske gruppen Profetens Ummah er tilhenger av fremgangsmåten til den islamske stat (ISIL) i Syria og Irak. I et TV-intervju (42 minutters varighet) med VG sier talsmannen for Profetens Ummah at hans mål er å endre det norske samfunnet etter modell fra den såkalte islamske staten (ISIL) i Syria og Irak.
• Islamic extremist shakes Sweden with TV threat. An Islamic extremist who threatened Sweden on Arabic TV has police on alert. One terror expert says the threat should be taken seriously, and that Sweden is in desperate need of a counter-extremism programme.
• Slik sniker islamistene seg under radaren. De norske islamistene bruker flere verktøy for å kommunisere i skjul for politiet på nettet.
• Dette er Den islamske stat. Den militante terrorgruppen Den islamske stat (ISIL) har egne domstoler og eget moralpoliti.
• «Det er grusomt at vi har personer i Norge som støtter ISIL og deres groteske metoder». Stortingsrepresentant Mazyar Keshvari (Frp) er rystet over at talsmann for Profetens Ummah, Ubaydulla Hussein, støtter henrettelsene i Irak og Syria.
• Advarer briter mot trusselen fra ISIL. London (NRK.no) Storbritannias statsminister David Cameron advarer briter om at terrorgruppen ISIL kan vokse seg sterk nok til å angripe dem på åpen gate. Han sier det må tas grep mot det han kaller «en giftig del av islamsk ekstremisme».
• Lined up and executed, their severed heads put on display as a warning to others: Horrific new photographs of ISIS atrocities. Sunni tribesmen marched into desert, made to kneel and shot in the head. Tribe made deal with ISIL (a.k.a. ISIS) to be left alone but agreement collapsed. Shocking close-up photos of splattered brains and severed heads released. 'Punishment for those who fight Allah and his Messenger is to crucify or cut off hands and feet'.
• How Dissimulation about Islam is Fuelling Genocide in the Middle East (emphasis added): Parents are throwing their children to their deaths off the mountain rather than see them die of thirst or be taken into slavery by ISIL. The ISIL jihadis are killing the men they capture. In one recent incident 1500 men were executed in front of their wives and families. In another incident 13 Yazidi men who refused to convert to Islam had their eyes plucked out, were doused with gasoline and burned alive. When the men are killed, captured women and children are enslaved to be used for sex, deployed as human shields in battle zones, or sold to be used and abused as their new owners see fit. [...] These events ought to be sobering to the West, not least because thousands of the ISIL jihadis were raised and bred in the mosques of Europe, North America and Australia, not to mention the madrassas of nations such as Malaysia, Bangladesh and Indonesia. Having been formed by the theology of radical Islam in their home societies, would-be jihadis are flocking to Syria and Iraq where they seek victory or martyrdom, killing and raping as they go. Why is this so? How did the Arab Spring, hailed by so many armchair western commentators as the next best thing for the Middle East, blossom bright red into a torrent of blood? Part of the answer is that the West is in the grip of theological illiteracy. It has stubbornly refused to grasp the implications of a global Islamic revival which has been gaining steam for the best part of a century. The Islamic Movement looks back to the glory days of conquest as Islam's finest hour, and seeks to revive Islamic supremacy through jihad and sacrifice. It longs for a truly Islamic state – the caliphate reborn – and considers jihad to be the God-given means to usher it in. This worldview was promoted in compelling, visionary terms by Indian scholar Abul A'la Maududi, whose writings continue to be widely disseminated by Islamic bookshops and mosques across the West. By Mark Durie.

Leserbrev. HT har mottatt følgende kommentar fra en av sine lesere (datert 17.08.2014):

Apropos siste HT-oppslag om "Profeten Støre" har VG nå publisert et tankevekkende intervju med talsmannen for "Profetens Ummah":

Intervjuet varer i nesten tre kvarter, men er verd å bruke tid på. Samtidig er det også verd å få med seg et leserinnlegg som står ved siden av intervju-oppslaget. Det er skrevet av Linda Alzaghari og Yousef Bartho Assidiq (Minotenk - minoritetspolitisk tenketank) der de kritiserer VG for i det hele tatt publisere dette intervjuet. I sitt innlegg skriver de svært interessant om hvem som trekkes mot de ekstreme miljøene:

Mange av disse ungdommene har blitt sviktet i løpet av oppveksten, både fra egen familie og det offentlige systemet. Noen er ute etter hevn og andre er bare ute etter et sted å tilhøre. Andre igjen er ressurssterke, men sliter med å finne en mening i tilværelsen. De er spenningssøkende, fascinert av vold og noen også søker [sic] makt og berømmelse. De karismatiske lederne kan lett bli til en etterlengtet tydelig og omsorgsfull voksenperson, samtidig som de også tilbyr snarveier til frelse – mange ungdommer har et langt «synderegister» de bekymrer seg for. De tror jihad kan fungere som en direktebillett til evig liv. Det er et komplisert bilde, og psykiske faktorer som mangel på empati, narsissiske og antisosiale trekk er også viktige.

Sammenhold ovenstående med HT-oppslaget litt lenger nede om at en svært høy andel innvandrergutter mislykkes i det norske skolesystemet, så synes det åpenbart at det ekstreme miljøet vil vokse, ikke minske, i årene fremover. Dette kunne enhver ha forutsett og sagt også i 2009, men Støre valgte bevisst å uttale seg mot bedre vitende, trolig for å roe ned bekymrede nordmenn.

Er det da slik at når man ser og vet at ekstremistmiljøer ligger an til å vokse seg skummelt store på sikt, så kan man så lenge de er små og marginale freidig påstå at de ikke utgjør noe problem? Deretter kan man når de omsider har blitt store nok til å utgjøre en trussel mot norske samfunnsinteresser, snu 180 grader og si at nå er de et problem, men - selvfølgelig - når det er kommet så langt er det for sent å rykke ugresset opp med roten. Femtekolonnen har i stedet fått permanent tilstedeværelse og nyter beskyttelsen fra det samme lovverket de lengter etter å fjerne en vakker dag. Det blir interessant å se om Støre i løpet av de nærmeste dagene vil uttrykke seg annerledes enn han gjorde i 2009.

Tilføyelse 26.08.2014 (utdrag fra en VG-artikkel om Støres lansering av sin nye bok):

• Mener han tar radikal islamisme på alvor. Mandag stilte Støre til et demonstrasjonstog mot terrororganisasjonen ISIL i Irak og Syria, og deres norske støttespillere Profetens Ummah. I den anledning ble et VG-intervju fra 2009 trukket frem, der han svarer nei på spørsmålet om radikal islamisme var et problem i Norge.

  – Hva er svaret ditt i dag?

  – Jeg vil svare det samme som da, at dette er det PST som vurderer. Når de sier det er en trussel, tar jeg det på alvor og utfordrer ikke det. Utsagnet i 2009 var i anledning et spørsmål om integrering i Norge, og da mente jeg at det var ikke et stort problem. I alle mine år i politikken har jeg lagt til grunn at vi har politi og sikkerhetstjenester som følger med på dem som er i det ekstremistiske hjørnet, og som utgjør en trussel for folk og samfunnssikkerhet, svarer Støre.

ISIL

Norske eksperter mener ISIL' metoder er unike i verdenshistorien

16.08.2014 (oppdatert kl 1904). - Det som skjer i grenseområdene mellom ISIL- og kurdiskkontrollerte områder i Irak nærmer seg noe som juridisk kan karakteriseres som folkemord, sier Irak-forsker Cecilie Hellestveit ved International Law and Policy Institute (ILPI) i Oslo til Dagbladet. Hun har studert de grusomme videoene som lekker ut fra Irak. ISIL har selv offentliggjort omfattende videomateriale som viser det som skal være massedrap og henrettelser av shiamuslimer - både sivile irakere og irakiske soldater. Litt senere i artikkelen kan man lese:

Veldig troverdige
Et sentralt spørsmål er: Er videoene ekte?

Hellestveit anser det som overveiende sannsynlig.

- Jeg kan ikke bedømme hvor dette foregår eller om det faktisk er autentiske bilder, men jeg konstaterer at mengden av ulike scenarioer som kommer opp er rystende, nesten overveldende. Graden av falsifisering som vil være nødvendig for å få til så mange scener vil være umulig å gjennomføre i praksis, sier Hellestveit til Dagbladet.

- Det udramatiske i videoene gir det hele litt for høy grad av troverdighet, og dette framstår som veldig, veldig troverdige scener. Samtidig er jeg veldig opptatt av å understreke at man skal være ytterst kritisk til ting som ligger ute på Youtube og oppgis å vise «sannhetsvitner fra krigen».

Uhyggelig
Bernt Hagtvet, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, mener ISILs massehenrettelser går inn i en lang tradisjon med en streben etter renhet og avhumanisering av «de andre», der fienden reduseres til «ting» og målet er å skape et «rent» territorium.

- Forskjellen er at alle tidligere har forsøkt å holde grusomhetene skjult - mens ISIL bruker et velsmurt propagandamaskineri til å kringkaste videoene på nettet for å nå så mange som mulig og for å skape frykt og der igjen rense et territorium. ISIL står for en uhyggelig kombinasjon av antimoderne ideologi og moderne teknologiske hjelpemidler, sier Hagtvet til Dagbladet.

- Massehenrettelser er som sådan ikke sjelden i krig, eller i samfunn under innflytelse av lukkede politiske systemer og religiøse ideologier, sier Hagtvet - og trekker paralleller mellom ISILs herjinger og både Hitler og Stalins despotier, grusomhetene begått av Mao, Pol Pot, Milosevics soldater under krigen på Balkan, folkemordet i Rwanda og oppførselen til det britiske kolonistyret i Kenya og president al-Bashir i Sudan. Dette handler om etnisk rensing og «avhumanisering» av fienden, sier Hagtvet.

Han mener ISILs grusomheter mot annerledes troende inngår i en lang tradisjon.

- Minner om nazismen
- Det nye er at de avbilder grusomhetene og sender det ut på nettet for å skape frykt og bidra til å drive fiender ut av sine områder. Dette er nytt, og gjort mulig av ny teknologi. Det finnes mange fotos av nazistenes massedrap på Østfronten, men det var uoffisielle bilder, tatt av menige soldater og uønsket av hærledelsen. Kombinasjonen av antimoderne ideologi og omfavnelse av ny teknologi minner om nazismen. ISIL vil vende tilbake til en middelaldersk tilværelse og gammeldags, bokstavtro tolkning av islam, mens nazismen var et forsøk på å åndeliggjøre den sjelløse verden gjennom å dyrke en idyllisert tolkning av fortiden, sier Hagtvet.

Les artikkelen i sin helhet hos Dagbladet. Se også:

• - De ankom i biler i kveld og startet drapene. ISIL massakrerte 80 innbyggere i landsby i Irak. - De ankom i biler i kveld og startet drapene. Det skjedde trolig på grunn av deres tro. En annen kurdisk tjenesteperson skal ifølge NTB ha bekreftet det samme - at flere var drept, og at en rekke kvinner var blitt fanget og tatt med.
• ISIL samlet alle på skoleplassen og skilte menn fra kvinner. Så ble mennene skutt. Flere hundre yezidier i byen Kojo ville ikke konvertere. Ble massakrert av ISIL i dag.
• ISIL-støttespillere delte ut propaganda midt i Londons shoppingmekka. - Det er som de har sitt eget mediebyrå.
• 312 nye yezidier drept i ISIL-massakre i Irak. - Det lå lik overalt, sier øyenvitne.
• 400 drept i landsby på to dager. Ifølge lokale myndigheter i Irak er over 400 drept i en landsby utenfor byen Sinjar i Nord-Irak, melder Sky News. En rekke kvinner og menn skal også være bortført (NRK).

Sverige

Selvforherligende elite fortsetter å strupe debatten

14.08.2014. I morgen fredag kommer lederen av Sverigedemokratene til Norge, og antirasister ønsker å protestere. Men hvis avsky kunne bekjempe SD ville det ha hjulpet for lenge siden. Det er Bjørn Stærk som skriver dette i sin artikkel Ikke vend Åkesson ryggen. Han skriver også (lenker i original, min uthevelse):

I morgen fredag kl 13:30 står Åkesson foran Stortinget og snakker til svenske velgere i Norge. Nettstedet Vepsen oppfordrer til å møte opp og vende ham ryggen.

Dette er et dumt forslag. Å vende ryggen er å vise avsky til de som ikke vender ryggen. Og hvis det er én ting SD-velgere ikke trenger mer av, er det avsky.

I boken Oppdra folket!, som nå har kommet i en oppdatert 2014-utgave, skriver jeg at den svenske eliten ønsker å lede folket inn i fremtiden med en myndig hånd. De som går feil vei skal møtes med avsky og utfrysning, ikke argumenter. De skal oppdras.

[...]

Men hvis avsky kunne legge lokk på innvandringskritikken burde det ha hjulpet nå. Svenske innvandringskritikere har blitt møtt med lite annet i årevis.

Det har ikke hjulpet. Det har bare forgiftet. Det har skapt harde fronter uten plass til nyanser. Folk må velge mellom SD på den ene siden og alle partiene som har innført verdens mest liberale flyktningpolitikk på den andre siden. Islamhaterne i SD og på nettet har nesten fått monopol på å advare mot islamisme og å snakke om innvandringens ulemper.

Sverige går gjennom en radikal samfunnsendring. De trenger en offentlighet som kan betrakte seg selv på en voksen måte. I stedet har mange en maoistisk tro på at virkeligheten kan rette seg etter politiske føringer.

Flere kommentatorer ber nå om en bredere «meningskorridor». Men det kan være for sent. Det er vanskelig å stoppe en ordkrig. Mye lettere å fortsette å vende ryggen til hverandre.

Les Stærks artikkel i sin helhet hos Trolltekst.

Islam

Skaper denne religionen terrorister?

14.08.2014. Vi har flere terrororganisationer, der legitimerer deres brutale fremfærd ved ikke alene at kalde sig muslimer, men også ved at referere til islamiske tekster som deres drivkraft. Jeg vil ikke kendes ved dem, men er det så os, eller dem, der har misforstået noget. Det er ligestillings- og kvindesagsforkæmper Elmas Berke som stiller spørsmålet i sin kronikk Skaber islam terrorister?. Hun fortsetter (mine uthevelser):

Organisationen af Islamiske lande, OIC, som repræsenterer 56 muslimske lande, med en permanent delegation i FN, udtalte i forbindelse med Mumbai terrorsagen i 2008, at det er forkert at kæde terrorister sammen med islam.

Den fredelige muslim har intet at gøre med terrorister, sagde de, hvilket jeg kun kan tilslutte mig, men jeg må indrømme, at jeg ikke er helt så sikker mere, når det kommer til, hvorvidt islamistiske terrorister kan kædes sammen med islam. Dette er en erkendelse, der piner mig at skrive, da jeg selv er muslim.

Mange spørger, med rette, i denne tid, om islam skaber terrorister, og selv om jeg mener, at islam ikke er hele svaret, må jeg bedrøvet erkende, at det heller ikke kan udelukkes. Det er her, en del af svaret bør søges.

[...]

I disse minutter, disse timer og disse dage, begås der drab, forbrydelser og overgreb på shiamuslimer, kristne, tyrkmenere, yazidier, assyrer og selv sunnimuslimer, der ikke er enige med ISIL. Flere hundrede kvinder meldes savnet samtidig med, at de tyrkiske, arabiske, kurdiske og vestlige medier melder om slavemarkeder i år 2014. Kan vi tillade os at afslå samtlige meldinger som værende islamofobiske, inklusiv de muslimske af slagsen?

Hvad mere skal der til, før muslimer vågner af dvalen og fornægtelsessøvnen?

Det strider imod et humanistisk livssyn at forholde sig tavs til de overgreb, der begås mod børn og især kvinder. Hver eneste af ovennævnte terrororganisationer er først og fremmest menneskefjendsk, dernæst kvindefjendsk i en grad, der hverken er menneskeheden eller det 21. århundrede værdigt.

Problemet er, at almindelige muslimer er så mainstream, så klagende, så beklagende, så passive og i så evig (selv)fornægtelse ansigt til ansigt med terror, overgreb og uretfærdighed, begået i eller forsøgt legitimeret i islams navn, at det er svært at sætte ord på, endsige handling.

Hvilket forhold ønsker muslimer, at ikke-muslimer skal have til islam, når terrorister gang på gang vover at råbe »Allahu akbar«, før de skærer hovedet af eller med selvmordsbomber dræber uskyldige mennesker, uden at en mur af fredelige muslimer rejser sig og råber NEJ!?

Organisationen OIC understreger over for de vestlige medier, at de bør holde op med at kæde terrorister sammen med islam, da disse ikke repræsenterer islam. Hvor kunne jeg ønske, at de ville bruge kræfterne, hvor kræfterne kunne gøre en forskel i stedet for at diktere vestlige medier, hvad og hvordan de kan eller skal skrive, når det er egne trosfæller, der leverer materialet, som medierne skriver om.

Hvis medierne gengiver terroristerne som muslimer, så er det altså, fordi terroristerne selv præsenterer sig som muslimer, hvorfor det påhviler verdens fredelige muslimer aktivt at gøre krav på både titel og tro, ikke vestlige medier at afholde sig fra at omtale dem, som de præsenterer sig selv.

OIC mener, at de, som henviser til, at gerningsmændene handler på vegne af islam, hjælper dem ved at tilbyde dem begrundelse, anker og forudsætning. Noget de hverken har eller fortjener.

Det er her, at OIC efter min mening, er helt forkert på den. Medierne tilbyder dem ingenting. Det er den muslimske verden, der tilbyder dem alt ved ikke at slå ned på det én gang for alle og kræve deres religion tilbage.

For hvis de ikke er rigtige muslimer, hvem er så de rigtige muslimer? I så fald, træd frem sammen med mig og gør krav på din religion!

Les kronikken i sin helhet hos Berlingske Tidende.

NRK

Nå kan du si din mening

14.08.2014. Kulturministeren ønsker innspill til hvilket NRK vi skal ha i fremtiden. NRKbeta tar derfor ansvaret for å samle publikums innspill og spør: Hvilke endringer i NRKs rammebetingelser mener dere kreves i disse skiftende tider? Les mer om saken hos NRKbeta.

Mimisbrunnr

Ser nærmere på normer for samfunnsdebatt

07.08.2014. Hele uttrykket går som følger: «Det hjertet er fullt av, flyter/renner munnen over med,» skjønt mange andre oversettelsesvarianter finnes på dette som på andre ordtak med utspring i Bibel-sitater. Meningen er sånn mer eller mindre at man snakker om det man er glødende opptatt av. Og ikke sjelden er dét man da sier avslørende for både hva hjertet strever med og hvordan hjernen bearbeider tematikken, annerledes kan det ikke være. Ordvalget kan avsløre mer enn man selv kanskje innser i kampens hete. Ikke alltid er resultatene like flatterende. Det er pseudonymet Mimisbrunnr som skriver dette i sin artikkel Det munnen renner over med. Han fortsetter (lenker i original):

Vi har de siste ukene kunnet bevitne flere særdeles informative eksempler på slikt «sleivete språk og flammende retorikk» for å tjuvlåne terminologien fra et herværende nettsted, og jeg skal trekke frem bare to slike. Det dreier seg i begge tilfeller øyensynlig om såkalte Gode Mennesker som i vrede – de ville nok selv sagt hellig vrede om de hadde funnet det naturlig å omgås med slike begreper – har utgytt seg over det de oppfatter som den ekstreme høyresidens skamløse tanker, ord og gjerninger. Til den omtalte høyresiden regnes ofte document.no og i det ene av de to eksemplene tar da også Det Gode Mennesket et generaloppgjør med nettopp dette nettstedet. Siden jeg har skrevet her i en tre års tid nå – til like under pseudonym hvilket jeg forstår er spesielt ille – er jeg formodentlig en del av grumset det tas avstand fra, så det følgende kan kanskje sees på som et mildt tilsvar fra min side.

Det første eksemplet var ført i pennen på Facebook av leder for Norsk Bibliotekforening, Mariann Schjeide, og ble av Christian Skaug fortjenstfullt delgitt document.nos lesere her. «Ett axplock» – kudos til våre svenske venner – av formuleringene angir tonen: «Eg opnar ikkje eingong. Denne vanvittige sida [det er document.no som omtales] full av konspirasjonsteoriar skrive [sic] av folk med eit syn på tilværet og vår kvardag i Noreg som er hinsides det meste.» Videre: «Vemmeleg side, vemmeleg innhald, vemmelege folk.» Enda mer: «Sida er rape gal, dette er ei side folk flest ler av.» La oss også unne oss en avslutning: «Og eg kan diskutere mykje, men ikkje denne sida, via desse folka og det denne gjengen representerer. Lavmål.»

Sånn går no dagan. De fleste av dere har sett disse «utspillene» før og mange har også kommentert dem. Jeg vil gjerne gi mitt besyv med om enn fra en litt annen vinkel, men la oss først legge også det andre eksempelet på Gode Menneskers retorikk på bordet.

[...]

Det går en klar anstendighetsmessig sammenhengslinje mellom tidligere justisminister Anne Holts kakerlakk-retorikk fra to år tilbake (omtalt blant annet her og her), Elisabeth Norheims anklager mot MIFF for å være Satans barnemordere som skal plukkes ned (mens jeg skriver har Hans Rustad kommentert hennes koleriske og for alminnelig dannede mennesker totalt uakseptable ordvalg her) og Mariann Schjeies von-oben-herab avstandstagen fra de angivelig vemmelige og ansiktsløse på document.no, disse lavmålsmennesker hvis skrifter man ikke engang vil nedverdige seg til å åpne og lese. Hva er det som er skjedd i Norge når meninger og formuleringer som disse kan slenges ut i det offentlige rom av aktive samfunnsaktører, av mennesker som burde skjønne at slik oppførsel og slikt ordvalg egentlig er uhørt?

Folk merker fort hva som er akseptabelt eller endog bejaes i samfunnet rundt dem, og de fleste anpasser den egne adferden deretter, som regel automatisk for andre enn de mest notorisk opposisjonelle i blant oss. For dem som er opptatt av å klatre i de maktnettverkene som til enhver tid står til buds, så er selvfølgelig oppmerksomheten og bevisstheten rundt de egne meningene og ordvalget særdeles betydningsfullt; man skal si de riktige tingene og ha de riktige meningene for å høre til blant dem som regnes med. Når samfunnet raskt endrer seg, endres også rommet for det akseptable, i alle fall det som omfattes av konsensus innen Det Store Vi i det nye Norge.

Samfunnsdebattanter som Holt, Schjeide og Norheim VET at det i maktens Norge finnes en ganske annet aksept for skarp retorikk, inklusive bruk av de groveste skjellsord, når angrepet rettes mot høyre enn om det samme skulle skje mot venstre. Slik har det vært siden 68-erne i beste Gramsci-stil og i Edvard Bulls ånd fullførte den lange marsjen gjennom institusjonene. Om førstnevnte kan man lese i lenken. For dem uten fetisj-preget interesse for norsk mellomkrigshistorie skal det nevnes at sistnevnte, altså historieprofessor Bull, var utenriksminister i den aller første Arbeiderparti-regjeringen, Hornsruds fra 1928. Bull var en av partiets mest fremtredende ideologer og en som sa ting klarere enn det siden er gjort. Sitatet ”Hele skolen må gjennomsyres av den sosialistiske tankegang. Og den eneste måte vi kan nå dette på er, så vidt jeg kan se, at der bare ansettes sosialistiske lærere. Barna skal gjøres til sosialister, og det er lærerne som skal gjøre dem til det.” stammer fra ham.

[...]

Den norske aksepten for annerledes tenkning eksisterer mer i teorien enn i praksis med mindre du befinner deg innenfor en relativt smal sektor av allment godtatt uenighet. Denne er så trang at helt vanlige norske borgerlige oppfatninger og holdninger om alt fra naturgitte ekteskapsstrukturer til ønskelig utenrikspolitikk til, fremfor alt, hva som er en for nasjonen gavnlig innvandringspolitikk, ikke lenger rommes innen grensene. Staten Norges meninger har endret seg, ikke mine, og dette er meg en kilde til stadig sorg. Jeg vet at svært mange vanlige nordmenn deler denne følelsen.

At samfunnsaktører som de tre ovenfor nevnte kvinnene mer eller mindre eksplisitt skjeller ut meg og andre som tilhørende en annen tid og værende onde på det ene eller andre viset, tar jeg til etterretning. Det bekymrer meg ikke særlig, for jeg oppfatter ikke at de har synderlig etisk pondus og heller ikke ellers besitter injurierende kraft. De får si sitt, jeg svarer på min måte, og så får leserne finne ut hvem de anser som de mest troverdige.

Personlig hadde jeg mer tiltro til de direktetalende damenes vurderingsevne før enn etter at jeg leste det de skrev. Også slik representerer det en fare å sette ord på papir: man vurderes på grunnlag av dem.

Les artikkelen i sin helhet på Document.no. Se også Mimisbrunnrs juli-artikkel Natten, søvnen og døden.

Skoletrøbbel

Kun fire av ti ikke-vestlige innvandrergutter fullfører videregående

05.08.2014. En ny rapport viser at 32 prosent av innvandrerelevene ikke klarer å fullføre videregående skole i Norge. Blant ikke-vestlige innvandrergutter er det bare fire av ti som fullfører, noe som er betydelig mindre enn blant etnisk norske elever. Av guttene med ikke-vestlig bakgrunn i Asker og Drammen, sto syv av ti elever igjen uten studie- eller yrkeskompetanse. Les mer i Aftenposten. Se også Dagbladet.

Arkiv over tidligere norske forsider

Home page.

Some material has been made available in English.

Politisk essay

Stiftelsen Fritt Ord innvilget meg i 2008 forfatterstipend. Resultatet er det politiske essayet Selvmordsparadigmet, som ble lansert på Litteraturhuset i Oslo 6. mai 2010.

Min tese er at den vestlige sivilisasjon er i ferd med å begå selvmord, og at det som ødelegger sammenhengs- og bærekraften i våre samfunn, er en serie med forhold som har sine røtter i et intellektuelt paradigme som nekter å snakke sant om menneskets natur, og som derfor fører oss inn i skjønnmalende utopier på det ene området etter det andre. Satt på spissen kan man si at vi som samfunn primært er opptatt av hvilken politisk virkning ulike utsagn har, og i mindre grad opptatt av om utsagnene stemmer med virkeligheten. Vitenskapelig og faktisk korrekthet er altså byttet ut med politisk korrekthet. Noen viktige stikkord i så måte er rase/etnisitet, kjønn, islam, makt, autoritet, skolevesen, demokrati, innvandring og integrering.

Mer informasjon, inkludert forord, etterord og smakebiter fra essayets ulike kapitler og appendikser, finnes på Selvmordsparadigmet.no.

Selvmordsparadigmet skal finnes i bokhandlene, men kan alternativt bestilles direkte fra Kolofon/Koloritt Forlag.

Sitat

Det er veldig spennende!

Jørgen Ouren i Statistisk sentralbyrå kommenterer det faktum at ulike varianter av navnet Mohammed nå er blitt det vanligste mannsnavnet i hele Oslos befolkning, NRK.no, 28.08.2014

Jeg hadde nylig en lengre prat med en nederlender som har observert norsk samfunnsdebatt over tid. Han var skremt av tendensen til å bruke moral som pressmiddel overfor meningsmotstandere og det insisterende kravet til konformitet som preger debatten, dvs at alle helst bør mene det samme, og hvis man ikke gjør det, er man ikke "god". Dette er helt fremmed for debatten i Nederland, sier han, hvor debatten er mye skarpere, og kan så være, fordi angrep på sak ikke automatisk oppfattes som angrep på en meningsmotstanderes moralske integritet. At det forholder seg annerledes i Norge, mente han skyldes at vi i Norge er mye mer preget av protestantisk skyld-tankegang, dsv at det å ta feil ideologisk eller politisk fra motstanderens side på sett vis oppfattes som å være skyldig og anklageverdig.

Olav Rune Ekeland Bastrup, Verdidebatt, 23.08.2014

Forandrede paradigmer på begge sider er nødvendig, hvordan Vesten ser på islam og hvordan islam ser på Vesten.

Merknad fra Indonesias president Susilo Bambang Yudhoyono i tilknytning til ISIL-terror, sitert av Dagbladet, 23.08.2014

Vi er gruppedyr. Vi tenker og oppfører oss selektivt altruistisk. Vi tilgodeser dem vi oppfatter som vår egen gruppe, mens vi helst er skeptisk eller fiendtlig innstilt overfor dem som ikke tilhører vår gruppe. Vi vil sjelden innrømme det siste, fordi det ikke passer med tidens ideal om det tolerante og inkluderende mennesket.

Bjørn Vassnes, Det store «vi» (omtale av boken A natural history of human thinking av utviklingspsykologen Michael Tomasello), Klassekampen, 21.08.2014 (side 12 - 13)

Det er utrolig hvor mye man kommer unna med dersom man beholder en viss høflighet og respekt for intervjuobjektet.

NRK-journalist og programleder for 'Aktuelt', Ole Torp, intervjuet av Vårt Land, Et møtested for skarpe meninger, 21.08.2014 (siste side)

Sverige styrer lige lukt mod den økonomiske afgrund. Tallene viser det. Vi er vidner til en helt uhørt katastrofe, hvor et tidligere velfungerende samfund nu kører på pumperne. [...] Svenske politikere og medier er de mest ansvarsløse og løgnagtige på den vestlige halvkugle. [...] Fremtiden er et Sverige, der bryder mere og mere sammen år for år. Den svenske velfærdsstat går den vej, hønsene skraber, og landet med den smukke natur forvandles til et tredjeverdensland. Blandt mange vestlige skrupelløse politikere tager de svenske prisen.

Morten Uhrskov Jensen, Den svenske nedsmeltning, Jyllands-Posten, 16.08.2014

Når Vesten begynner å se hvor godt muslimene og andre minoriteter har det i de islamsk-kontrollerte områdene, så tror jeg at alle vil omfavne sharia og vil være under den islamske stat. [ …] Sharia er ikke bare halshugging og kutting av hender…

Ubaydullah Hussain, Profetens Ummah, intervjuet av VG-TV, 16.08.2014, Støtter ISILs halshugging

Radikal islam er ikke et problem i Norge i dag.

Jonas Gahr Støre, Radikal islam ikke noe problem i Norge, VG, 12.08.2009

Hele skolen må gjennomsyres av den sosialistiske tankegang. Og den eneste måte vi kan nå dette på er, så vidt jeg kan se, at der bare ansettes sosialistiske lærere. Barna skal gjøres til sosialister, og det er lærerne som skal gjøre dem til det.

Historieprofessor og Ap-politiker, Edvard Bull, sitert av Mimisbrunnr, Det munnen renner over med, Document.no, 25.07.2014

Eg opnar ikkje eingong. Denne vanvittige sida [det er document.no som omtales] full av konspirasjonsteoriar skrive [sic] av folk med eit syn på tilværet og vår kvardag i Noreg som er hinsides det meste. [...] Vemmeleg side, vemmeleg innhald, vemmelege folk. [...] Sida er rape gal, dette er ei side folk flest ler av. [...] Og eg kan diskutere mykje, men ikkje denne sida, via desse folka og det denne gjengen representerer. Lavmål.

Leder for Norsk Bibliotekforening, Mariann Schjeide, sitert av Mimisbrunnr, Det munnen renner over med, Document.no, 25.07.2014

FAN De svina i MIFF [Med Israel For Fred] rykker inn annonser i flere riksmedier for å sverte Gilbert – en lege som på frivillig basis redder liv dag og natt i Gaza. Hva feiler folk? Dere er virkelig Satans barn slik dere holder på og vi kan ikke gjøre stort med Israel, men dere kan vi gjøre noe med. Kom an venner – la oss plukke dem ned en etter en. Its on og de skal ALDRI slippe unna. Hver og en av dere er fra og med i dag personlig ansvarlig for hvert eneste barn dere dreper. For det er akkurat det dere er. Barnemordere.

Blogger Elisabeth Norheim, sitert i Dagbladet, 21.07.2014

Moralsk indignasjon uten dybdekunnskap og dypere begrunnelse holder ikke. Alle vet at om man derimot stiller seg konsekvensetiske spørsmål, så er det ikke alltid det som tilsynelatende er snillest som faktisk er snillest. Nå har det blitt et større rom for konsekvensetiske betraktinger.

Civita-leder Kristin Clemet, til Vårt Land, 03.07.2014, Venstresiden eier ikke lenger godheten

Kirken pusler med sitt, og den strever. Den strever med å bli kvitt sine følgere, de som faktisk går i kirken og som stiller opp i menighetene. En skal ikke se bort i fra at alt strevet vil gi resultater. Og så virker det som at de satser på at undrenes tid ikke er forbi. Når Audun Lysbakken, Marie Simonsen, Johan Galtung, Trond Ali Lindstad og Lars Gule vurderer å melde seg inn, vil det være et tegn på at de har gjort noe riktig, at de har lykkes med sine bestrebelser. [...] Det er åpenbart slik Kirken ønsker å bygge sin framtid.

Arne D. Danielsen, Sliten og lei, Verdidebatt, 08.07.2014

Tiggerne [fra Romania] er ikke dumme eller idioter, selv om de er annerledes enn ”oss”. De er like intelligente – eller lite intelligente – som vi andre er.

Hallvard Hagelia, Facebook, 21.06.2014

I likhet med de fleste feminister mener [professor i sosiologi, forfatter og feminist Gail Dines] at «kjønn», slik vi oppfatter det i dag, er en sosial konstruksjon.

Ane Stø, leder, Kvinnegruppa Ottar, Vi må ta et oppgjør med denne typen totalitær feminisme, Dagbladet, 22.06.2014

Selv om jeg er fra Pakistan, ser jeg med en gang, i likhet med nordmenn, at noe ikke er bra. Hovedstaden er ikke som den var for 15 år siden. Oslo ser ut som et åpent asylmottak. [...] Nordmenn er redde, og jeg er også redd.

Farrukh Iqbal, Oslo er ikke til å kjenne igjen, Aftenposten, 18.06.2014

Den som søker sannheten, søker Gud, enten han er klar over det eller ikke.

Edith Stein, sitert av Ragnhild Helena Aadland Høen, i antologien Troverdig tro, side 310

Dagens nordmenn trenger en kristendom som tar menneskets ånd og sjel på alvor. De trenger å møte Den Hellige Ånd: Åndsfylte kristne, en sterk åndelighet og en virkelig åndskraft, ikke en sekularisert, dvask, utvannet, politisk korrekt kristendom. Bare når vi taler sant om Gud, livet og mennesket, blir mennesker satt fri og skjønner at det faktisk er et evangelium vi kommer med, et godt budskap.

Ragnhild Helena Aadland Høen, Å leve med Kristus som Herre i en etterkristen tid, i antologien Troverdig tro, side 295

Skirbekk spør om innvandringen er «en ønskelig utvikling, i et demografisk, kulturelt eller økologisk perspektiv»? [...] La meg derfor heller stille et mer vesentlig spørsmål: Er det en ønskelig utvikling for menneskeheten at en liten minoritet forskanser seg i sitt verdenshjørne, fortærer hele verdens ressurser tilranet i et grunnleggende urettferdig økonomisk system, og har et forbruk som truer med å gjøre planeten ulevelig for kommende generasjoner?

Remi Nilsen, redaktør for Le Monde Diplomatique Norge, Replikk til Sigurd Skirbekk, Klassekampen, 28.05.2014 (side 22)

Vesten har fornektet sine kristne røtter [...] Det gjøres forsøk på å likestille familier med mange barn og partnerskap mellom samme kjønn, tro på Gud og tro på satan. Eksessene innen den politiske korrekthet fører til at man i fullt alvor taler om å registrere partier som har som mål å propagandere for pedofili.

Vladimir Putin, sitert av Peter Normann Waage, Kultur som maktbase, VG, 09.05.2014 (kronikk)

Ved å støtte statskuppet mot Viktor Janukovitsj har USA og EU frembrakt et fascistisk monster. Dette monsteret nekter vestlige ledere å se. [...] Dette er så hyklerisk og kvalmende at jeg mangler ord for å uttrykke det. Mitt håp er at Russland vil intervenere militært og dermed redde menneskene i Øst-Ukraina. Ingen andre ser ut til å bry seg om dem.

Bjørn Nistad, doktor i russisk historie, Hvem skal beskytte Ukrainas russere (leserinnlegg), Klassekampen, 06.05.2014

Vi debatterer daglig innvandring, integrasjon og rasisme. Det er ingen tendens til sensur. Men vi må ha et minimumskrav til standarden.

Henrik Arnstad, intervjuet av Vårt Land om situasjonen i Sverige; 'Dette er rasisme', 05.05.2014 (side 12 - 13)

Bare Russland representerer de sanne kristelige verdier. Alle vestlige nasjoner fører verden mot avgrunnen.

Patriark Kyril i Moskva, sitert av utenrikskommentator Bjarte Botnen i Putins farlige verden, Vårt Land, 02.05.2014 (side 15)

Men vi ser også en tendens til å la moralske og ideologiske argumenter overkjøre fakta og vitenskap. Dette vises i hvor lett man avviser fakta man ikke liker, og den moraliserende måten man argumenterer på.

Bjørn Vassnes, Den moralistiske feilslutningen (kommentarartikkel), Klassekampen, 24.04.2014 (side 11)

Kommunismens mest diabolske aspekt var at den forlangte medvirkning av alle borgere i myndigheters løgn og forræderi.

Nina Witoszek, intervjuet av Klassekampen, 16.04.2014 (side 48)

Følelsen av at vi er trygge og at ting i grunnen ikke kan forandre seg, er en illusjon. Ting kan forandre seg svært raskt.

Jo Nesbø, til The Guardian, sitert i Vårt Land, 12.04.2014 (side 3)

Frankrike står midt i en eksistensiell og identitetsmessig krise. Framtiden for fransk kultur og sivilisasjon ser mørk ut. Krisa springer ut av problemene knyttet til sameksistens mellom folkegrupper: de nye og de opprinnelige. [...] Den multikulturalistiske antirasismen har utviklet seg til vår tids «religion» og virker mot sin hensikt.

Alain Finkielkraut, Visjonær eller reaksjonær, intervju i Klassekampen, 08.04.2014 (side 28 - 29, oversatt fra Information)

For å være en motkraft burde Norge gå foran som et godt eksempel og bidra til å ta definisjonsmakten i verdispørsmålene. Menneskerettigheter, likestilling og retten til å bestemme over egen kropp er universelle verdier, som ikke kan vike for patriarkalske religiøse fortolkninger, politisk konservatisme og «family values». [...] Mens EU ofte er kneblet i debattene om seksuelle og reproduktive rettigheter i FN, grunnet konservative krefter internt i land som Malta, Polen, Irland og Spania, snakker Norge med en egen stemme. Norge må bruke denne stemmen til å snakke klart og tydelig om at kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter, og likestilling må stå øverst på agendaen, og prioriteres foran «familieverdier» og religiøse hensyn.

Malin Lenita Vik, Utenfor andedammen - Norge føyer seg inn i en global trend av kvinnefiendtlig politikk, Klassekampen, 24.03.2014 (side 3)

Muzhda husker vagt som lite barn krig og konflikt i Afghanistan. [...] Noen episoder har spikret seg fast. Som da Taliban kappet hånden av en jente som hadde pyntet seg med neglelakk, og hengte den avhogde hånden opp i et tre til skrekk og advarsel.

Vier livet til afghansk kvinnekamp, Muzhda Rezaee, omtalt og intervjuet i Vårt Land, 19.03.2014 (side 12 - 13)

Disse henvisninger til thomismen og marxismen innebærer en uheldig form for argumentasjon: det vi litt teknisk kan kalle genetiske argumenter. Det betyr å mene at et arguments opphav (her: nythomismen og marxismen) svekker dets gyldighet.

Bernt Hagtvet, på kronikkplass i Aftenposten, 09.03.2014

Uten frihet kan vi heller ikke finne frem til sannhet, demokratiets kjerne.

Bernt Hagtvet, på kronikkplass i Aftenposten, 09.03.2014

Jeg forakter alt som har med kvoter eller særbehandling å gjøre. Jeg er klar over at det er noe dere liker i Skandinavia. Jeg ser det imidlertid som repressivt, reduksjonistisk og som en fornærmelse. Dessuten er jeg kritisk til idéen om at samfunnet skal forhåndsbestemme sluttresultater; det er en utopisk tankegang som leder til totalitarisme.

Camille Paglia, Meg-meg-meg-feministene (intervju), Klassekampen, 26.02.2014, side 26 - 27

Man blir ikke lærer av å tvangsfôres med pedagogiske tåketeorier. Den norske PPU-ordningen er fullstendig uforståelig. [...] Pedagogikken, derimot, er et heksebrygg av den ene fabelaktige pedagogiske teorien etter den andre, og blir forbausende ofte presentert gjennom lettsidig bruk av teorier og på et så tynt empirisk grunnlag undertegnede aldri før har sett maken til ved et universitet.

Nina Hovland Moronski, Praktisk-pedagogisk ulykke, Klassekampen 22.02.2014, side 34 - 35

Viljan att uppfostra folket, strypa den fria debatten och placera obekväma debattörer i giftskåpet är Sveriges största politiska problem, och det allvarligaste hotet mot demokratin. Idag syns det kanske tydligast i debatten om migration och integration, men det visar sig också i ett ideologiserat utbildningsväsende, normkritiska paradigm, genuspanik och svartlistad barnkultur. Att staten försöker fostra medborgarna till rätt åsikter leder till ett förkrympt och räddhågset klimat där tankefriheten är villkorad, vilket i sin tur leder till mindre kreativitet, problemlösningsförmåga och verkligt nyskapande (till skillnad från den ”förnyelse” som politiker tror att de kan åstadkomma genom att maniskt upprepa ordet). [...] Jag är konservativ i den meningen att jag tror att samhällsförändringar bör växa fram organiskt. Liberala och socialistiska försök att skapa en ny människa – från Homo sovieticus till genuspedagogik – skrämmer mig. Det ligger något totalitärt i att försöka skapa nya människor, och att staten ska fostra folket till rätt åsikter. Men man behöver knappast vara konservativ för att vilja avskaffa den statliga normbildningen. Liberaler som älskar ekonomisk frihet borde också älska tankefrihet. Frihetliga socialister likaså. Och alla som kallar sig demokrater borde undra vad som hände med den ”fria åsiktsbildning” som demokratin sägs vila på. [...] Men jag känner personer som varken är politiker eller journalister och som har tappat kunder eller börjat få nej på jobbansökningar efter att de stuckit ut hakan i den offentliga debatten. Jag har själv kallats in till en chef och fått veta att jag har ”skrivförbud vad gäller integration, invandring, feminism, jämställdhet och familjefrågor”, eftersom jag inte ”ligger i den liberala mittfåran”. När åsikter som avviker från den statliga normbildningen leder till att ens försörjningsmöjligheter hotas har man två val: att anpassa sig eller protestera mot en kastrerad tankefrihet.

Marika Formgren, Sluta med propagandan, Axess, 31.01.2014

Når vi i samfunnet vårt i dag har fått et så stort individualistisk spillerom når det kommer til kultur, karriere, seksualitet og identitet, er det kanskje på tide å ta med oss denne respekten for individet inn i den offentlige debatten også. Alle individer har rett til et eget sett med meninger og bør slippe å måtte stille med en blå eller rød lagtrøye før de åpner kjeften.

Mina Ghabel Lunde, på egen blogg, Forbistret vind fra øst, 28.01.2014

Han er utlending og hans plass er ikke her i Kongo. Han bør få reise hjem.

Pascal Masela Laka Ngaliema Kahungu, senator i Kongo, om hvorfor Joshua French bør løslates fra kongolesisk fangenskap. Dagbladet, 09.01.2014

Det har vært interessant å se hvordan en hardbarket geriljakriger transformeres til humanistisk helgen, en mannlig Moder Theresa. Hykleriet ligger i vannskorpen.

Erling Gjelsvik, spaltist i Bergensavisen, sitert i Vårt Land, 28.12.2013, øverst på side 3

Et ekteskap der to partnere er likestilt, finnes knapt beskrevet i Bibelen eller kirkehistorie før i nyere tid. Selv dét er ikke selvsagt i hele den kristne verden. Vi har i vår kirke godtatt en radikal endring i ekteskapsforståelsen når vi i liturgien likestiller mann og kvinne. [De fire medlemmene av Kirkemøtet som i Aftenposten 17. desember uttrykker sin bekymring over Presteforeningens ønske om vigselsliturgi for homofile,] bruker begrepet «skaperordning». Det finnes ikke i Bibelen, og begrepet har en historie med slike mørkebrune islett at jeg vil råde dem til ikke å gjenta det.

Prost Trond Bakkevig redegjør for utviklingen i Den norske kirke i sitt innlegg Kampen mot de homofile, Aftenposten, 21.12.2013

Når «venstre» er den sunne normaltilstanden, er det mye som blir «ytterste høyre», gitt.

Knut Olav Åmås kommenterer debatten i etterkant av Bjørn Stærks Aftenposten-artikkel om Document. Sitert av Document, 12.12.2013

Europas toleranse utvikler seg gradvis til et moralsk diktatur.

Aleksej Pusjkov, leder av utenrikskomiteen i det russiske parlamentet, gjengitt i Aftenposten, 17.11.2013

Anfindsen er en sjarlatan, og svaret hans er selvfølgelig ikke troverdig.

Hogne Øian slår tilbake mot HT-redaktørens forsikring (se nedenfor) om at han ikke ønsker å bagatellisere europeisk slavehandel.

Enkelte spekulerer (uten at det påstås direkte) i om jeg ønsker å bagatellisere eller skjønnmale slavehandel (og evt andre overgrep) europeere har begått opp gjennom historien. Det ønsker jeg ikke.

HT-redaktøren kommenterer påstander om at hans artikkel Hvite slaver skulle være et forsøk på å bagatellisere europeisk slavehandel.

For min del kan Vesten gå til helvete.

Biskop Desmund Tutu, Årgangs-Tutu, Vårt Land, 31.07.2013 (side 11)

Kanskje skjedde det noe på et morgenmøte i en avisredaksjon i Oslo. Vi diskuterte en bølge av gruppevoldtekter i hovedstaden. En journalist hadde gravet frem tall som viste at det store flertallet av gjerningsmennene var asylsøkere fra Somalia. «Det går det ikke an å skrive om», var reaksjonen fra nyhetssjefen.

Lars Akerhaug, En tur til psykologen kanskje?, Minerva, 29.07.2013

Storbritannia tilhøyrer ikkje Cameron, Blair eller det britiske folket. Det høyrer til Allah, og hans lover må implementerast.

Anjem Choudary, sitert av TV2, 19.07.2013

Det er få som setter spørsmål ved den radikale humanismen som ble toneangivende innen kulturen i Vesten. Krarup og Tidehverv kaller det en løgnaktig humanisme: “En gjennomgripende løgnaktighet som går gjennom humanismen”.

Hans Rustad, Tidehverv, Document.no, 09.07.2013

Volden lå svanger i dette menneskesynet som ikke tålte noen andre oppfatninger. Da revolusjonen brøt ut startet terroren nokså umiddelbart. Giljotinen arbeidet, angiveri florerte og menneskene ble feige og så bort når venner og naboer ble ført bort. Dette er den revolusjonen vi feirer som begynnelsen på våre moderne opplyste samfunn. Slagordet Frihet, likhet, brorskap hadde derfor en bitter bismak. Er det ikke også mange av dagens honnørord som har det?

Hans Rustad, Tidehverv, Document.no, 09.07.2013

Så spørsmålet er: hvordan håndterer vi dette fenomenet med masseimmigrasjon, som er et relativt nytt fenomen? Den viktigste innsikten til ny, seriøs forskning er at manglende økonomisk og kulturell integrering skaper en ekstremt farlig sosial situasjon. Hvis du tviler på dette, ta en tur gjennom Londons østkant, banlieuene i Paris eller forstedene i Stockholm som nylig var i flammer. Du vil se kroniske integreringsfeil.

Niall Ferguson, intervjuet av Torbjørn Røe Isaksen, Minerva, 27.06.2013

Kritikere av Fritt Ords har hevdet at [Peder Are Nøstvold] Jensen ytrer seg fritt på nettet og i aviser, og at hans ytringsfrihet dermed er ivaretatt. Nei, sier jeg, ikke så lenge han nektes adgang til arenaer som er åpne for hans ideologiske motstandere.

Sara Azmeh Rasmussen, La Fjordman skrive bok, NRK Ytring, 17.06.2013

Og burde ikke den politiske debatten etter 22. juli ta sikte på å skape dialog mellom ulike politiske posisjoner, slik at vi unngår å låse oss i polariserte fronter?

Svein Østerud, Debatten som forstummet, Prosa, Nr 3 / 2013 (side 38)

Jeg tror ikke på lykke. Det er noe man kjenner streif av to ganger i året hvis man er heldig. Jeg søker ikke lykke, jeg søker tilfredshet, jeg søker tilhørighet. Det er mye, mye viktigere.

Anne Holt, til Natt & Dag, sitert i Vårt Land, 20.06.2013 (side 3)

Den här gången höll de på i fem dagar. Sedan blev de trötta och gick hem. Det var varken polis eller föräldrar som fick dem att sluta kasta sten och bränna bilar – de blev bara trötta. [...] Upploppen för en månad sen var bara en försmak av det som kommer att drabba Sverige. Ungdomar som känner utanförskap och radikaliserade unga är en tickande bomb.

Ali al-Djaber («själv troende muslim ... aktiv fritidsledare sedan fem år tillbaka»), Jag har förlorat många ungdomar, Expressen, 17.06.2013

De skriver bare om muslimer og «alle oss andre». Annen forskning på innvandrere i Vesten viser at det som har mest å si er etnisk tilhørighet.

Olav Elgvin (islamforsker, Fafo), kommenterer en undersøkelse (utført av Fafo, UiO og Civita) om ulike gruppers holdning til rettsstaten, Vårt Land, 15.06.2013 (side 25)

Man kan ikke si at vi ikke vil gi opphold til asylsøkere fra Somalia fordi de ikke integreres. Det blir for dumt.

Amal Aden, kommenterer uttalelser fra Morten Ørsal Johansen (innvandringspolitisk talsmann, Frp), - Somaliere har vanskeligere for å bli integrert enn andre, Dagbladet, 10.06.2013

Siden nazismen og kommunsimen har vi ikke set noget så hadskabende og racistisk som multikulturen. Som jeg gang på gang har påvist er dens implicitte præmis Verdenskommunisme. Uden denne præmis falder alle multikulturens rationaler sammen som et korthus og den viser sig at være et simpelt og råt overgreb, som sine ideologiske forfædre. Den er helt enkelt illegitim.

Søren Ferling, Verdidebatt, 03.06.2013

Frykten er ikke velbegrunnet. Den er overdreven. Det viser nettopp uttalelsene til den aktuelle politikeren.

Lars Gule, Ingen trussel mot demokratiet, Verdidebatt, 02.06.2013. Gule kommenterer den siste tids opptøyer i Sverige og et bekymret leserinnlegg i Borås Tidning av politikeren Olle Engström (Moderaterna)

Nei, Anfindsen er ikke en nyttig stemme. Han kaster bort sitt talent på å formidle ekstreme virkelighetsoppfatninger og normativt forkastelig posisjoner - nemlig rasisme. Joda, han formulerer seg sivilisert og forsøker å belegge sine påstander. Men gjør det dårligere, langt dårligere, enn mange klimaskeptikere som benekter den vitenskapelige konsensusen omkring menneskeskapte klimaendringer.

Lars Gule, Intet å lære av Anfindsen, Verdidebatt, 01.06.2013

Om det finnes [intelligensmessige] forskjeller mellom etniske grupper, er et godt utforsket felt. Men jeg akter ikke her å gjengi andres resultater, langt mindre gi uttrykk for min egen mening. Ellers måtte jeg leve med frykten for å bli bombardert med egg under forelesningene. Dessverre er det ikke mulig å diskutere dette på fornuftig vis.

Professor Detlef H. Rost, Der Spiegel, 06.05.2013 (oversatt av HT)

Racisme og fremmedfjendskhed skal kriminaliseres og jages. I et demokrati går det ikke an at finde på undskyldninger, f.eks. at der er noget galt med flygtninge- og indvandrerpolitikken.

Svensk rigsdagsmedlem, 1997, sitert av Morten Uhrskov Jensen, Jyllands-Posten, 22.04.2013

[...] og alle seriøse advokater bør jo vite at man ikke går ut offentlig med opplysninger fra klientmøter.

Geir Lippestad i sin bok om Anders Behring Breivik (side 138), sitert av Mona Høiness, Det vi ikke kan stå for, Aftenposten, 06.05.2013

Lippestads problem er at han snakker der han skulle tie, mens media tier der de skulle snakke.

Anders Ulstein, En kritisk offentlighet?, Document, 22.04.2013

Å svekke folk sine utsagn gjennom å mistenkeliggjøre eller bannlyse deres politiske ståsted er debattmessig grovt usaklig.

Ben Økland diskuterer Vårt Lands intervju med Tor Bach (se nedenfor), Verdidebatt, 20.04.2013

[Tor Bach, redaksjonssekretær i magasinet Vepsen,] mener ekstreme synspunkter normaliseres ved at ekstreme personer har fått større plass i avisdebatten.
- Redaktørene hyller sin egen ytringsfrihetsfundamentalisme. Man behandler ekstreme synspunkter som verdifulle, normale meninger. Redaktørene preges av en fullstendig udokumentert tankegang om at dersom man setter disse meningene på trykk, vil det hindre vold.
Bach peker ut Aftenposten som versting.
- De lar de villeste raseteoretikere og konspirasjonsteoretikere slippe til på kronikkplass. Kritikere stemples som motstandere av ytringsfriheten. Man har et tungt ansvar hvis man normaliserer ekstreme synspunkter fra mennesker som mener at afrikanere er mentalt tilbakestående, at europeere er genetisk mer høyverdige og at muslimer er her for å overta landet.

Aftenposten refses av ekstremistjeger, Vårt Land, 19.04.2013

Rasistisk er lettare; det kan definerast: meiner du at visse menneskegrupper står over andre, er du rasist. (Å påstå at menneske er forskjellige, har derimot ingen ting med rasisme å gjera.)

Professor Sylfest Lomheim, i sin faste språkspalte i Klassekampen, 17.04.2013

Uansett hvilken side av det ideologiske spekteret meningene måtte komme fra, er det takhøyde for dem i Aftenposten – enten skribentene heter Amal Aden, Magnus Marsdal, Bjørn Stærk eller Mohammad Usman Rana.

Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør, Aftenposten, 13.04.2013

Drep forestillingsevnen, lobotomér hjernen, kastrér og operér! Bare da kan kjønnene bli like. Inntil da må vi leve i naturens demoniske turbulens.

Camille Paglia, sitert av Klassekampen, Skjønnheten og udyret, 08.03.2013, side 16

Feminismen har overskredet sin egentlige misjon om å søke politisk likhet for kvinner, og har endt opp med å avvise omstendighetene, det vil her si den menneskelige begrensningen som ligger i naturen eller skjebnen.

Camille Paglia, intervjuet av Birgitte Hiutfeldt Midttun, Klassekampen, Skjønnheten og udyret, 08.03.2013, side 19

Det genetiske vrøvlet til Ole Jørgen Anfindsen og andre er i vår tid avvist som uvitenskapelig vissvass.

Ben Økland, Grenseløst sludder, Verdidebatt, 02.03.2013

Politisk ekstremisme er ikke et nøyaktig begrep. Ofte brukes det nokså fritt som merkelapp på avvikende meninger. Noen mener radikale meninger i seg selv er en form for ekstremisme, men dette er et sidespor. Så lenge de politiske ideene respekterer menneskerettighetene, de demokratiske spillereglene og rettsstatens prinsipper, faller de utenfor enhver rimelig definisjon av ekstremisme.

John Olav Egeland, Det ekstreme venstre, Dagbladet, 11.02.2013

Hvis Anfindsen er det klareste lyset på den ekstreme [sic] høyresida, står det dårlig til. Han har en effekt på ca. 15 watt.

John Olav Egeland, En ekstrem konkurs, Dagbladet, 06.06.2012

De har ekstreme meninger, men de er ikke syke av den grunn.

Annemarte Moland, introduserer fire av vitnene i Breivik-saken for seerne, NRK, 05.06.2012

Nordmenn er ikke så fordomsfulle som du, Strømmen og Gule later til å tro: nordmenn aksepterer de fleste, men vi aksepterer ikke tilbakestående verdisystemer og verdensanskuelser og spesielt ikke anskuelser som institusjonaliserer jødehat, homohat, kvinneforakt og forakt for annerledes tenkende.

Kommentar av innsenderen Filosofen, på Olav Elgvins blogg Muslimprosjektet

Därför är det alldeles utmärkt om kvinnohatare/rasister skräms till tystnad. Det är en helt nödvändig försvarskamp.

Twittermelding fra Simon Fors (vänsterpartistisk lokalpolitiker), sitert av Avpixlat

Michel Foucaults tilnærming reduserer kulturen til et maktspill, og lærdommene til en slags overdommeri i den endeløse “kampen” mellom undertrykte og undertrykkende grupper. Når hovedvekten forskyves fra innholdet av en ytring til makten som taler gjennom den, resulterer det i en ny type lærdommer som i sin helhet omgår spørsmål om sannhet og rasjonalitet, og til og med kan avvise disse spørsmålene som ideologiske i seg selv. Pragmatismen hos den avdøde amerikanske filosofen Richard Rorty har en lignende virkning. Den setter seg uttrykkelig opp mot ideen om objektiv sannhet, hvilket gir en rekke holdepunkter for å mene at sannheten er noe man kan forhandle om, og at det som til syvende og sist teller er hvilken side du står på. Hvis en læresetning er nyttig i kampen for å frigjøre gruppen din, så har du rett til å forkaste alternativene.

Roger Scruton, Den store bløffen, Document.no, 04.01.2013 (opprinnelig publisert i Aeon Magazine)

- Ser du noen autoritære trekk å reagere mot i Norge i dag?
- Det er for mange i majoriteten som mener de har et mandat fra det gode, særlig på den liberale venstresiden og blant sosialdemokrater.

Anne Grete Preus, intervjuet av Knut Olav Åmås, Aftenposten, 23.12.2012

Facebook-høyre, som riktignok selv benekter at de eksisterer, er spesielt. Man får ofte en opplevelse av at en del av det nettverket møter annerledestenkende som fiender og ikke med åpenhet og nysgjerrighet.

Thomas Hylland Eriksen, til Minerva, 29.11.2012

Jeg ville blitt glad dersom en del av disse folkene kunne bytte ut utropstegnet med et spørsmålstegn av og til.

Thomas Hylland Eriksen, til Minerva, 29.11.2012

Folk som fusker med fakta er det verste jeg vet.

Inga Bejer Engh, til Vårt Land (side 28), 01.12.2012

Kristendommen er en viktig del av det å være norsk. Den skal selvsagt ha særfordeler. Hvis innvandrere ikke tåler å se en kirke, har de bosatt seg i feil land.

Asle Toje, til Vårt Land (side 30), 24.11.2012

Det moderne liv og det å være kristen er en meget god kombinasjon. Vi trenger alle et ankerfeste.

Asle Toje, til Vårt Land (side 30), 24.11.2012

Guds hjerte vet vi ikke,
men vi vet
noe som overstrømmer oss
som et regn over hendene.

Guds hjerte, Rolf Jacobsen, fra diktsamlingen Sommeren i gresset,1956

Flere sitater her >>>

Etiske retningslinjer fra SMED

HonestThinking ønsker å spille en konstruktiv rolle i norsk samfunnsdebatt, og opptre med respekt overfor både innvandrere og norske meningsmotstandere. Vi anmodet på forsommeren 2005 Senter Mot Etnisk Diskriminering (SMED) om å se nærmere på våre nettsider, for å få en vurdering av disse i forhold til SMEDs etiske retningslinjer. Les mer >>>

SSB og juks med innvandringstall

HonestThinking påviser at SSB har presentert misvisende fremskrivninger for den demografiske utviklingen i Norge. Bakgrunnsinformasjon, tallmateriale og sitater som dokumenterer disse påstandene, er lagt ut her.

Vårt manifest

HonestThinking er viet til og forpliktet på ærlig tenkning. Ærlig tenkning er ikke det samme som sann tenkning, for det er mulig å tenke ærlig, men ta feil. Derfor er ærlig tenkning ikke det samme som objektiv tenkning heller. Det å tenke ærlig er en streven etter å forstå virkeligheten på en korrekt måte. Dette innebærer dels en forpliktelse til å være ærlig med hensyn til alt man publiserer. Men vel så viktig er at ærlig tenkning involverer en kompromissløs forpliktelse til aldri, aldri å undertrykke eller fortrenge relevante data, selv når disse kolliderer med egne overbevisninger. En slik tilnærming til data kan i visse tilfeller medføre smertefulle revisjoner i ens oppfatninger. Det er dette HonestThinking dreier seg om! Les manifestet i sin helhet.